Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Håndbrekkets hemmeligheter

29.11.05

Ford Focus

Denne posten er blottet for enhver form for fornuft og tenderer ekstremt barnslig oppførsel. Hvis du anser deg selv som voksen og snusfornuftig, uten humor og barnslige kvaliteter anbefaler jeg at du trykker «tilbake» i din nettleser og leser noe annet!

Midt i mellom forsetene i de fleste biler finnes det to kjepper (som Tommy Rustad kaller det); en vertikal og en tilnærmet horisontal. Jeg skal i denne artikkelen ta for meg den horisontale, på fagspråket kalt parkeringsbremsen, håndbremsen eller håndbrekket. Blant kjennere går den helst under navnet «brekket».

Brekkets hovedoppgave er å få bilen til å stå stille når vi har parkert, slik at den ikke triller sin vei i nedoverbakker. Brekket aktiverer utelukkende bremsene på bakhjulene, i motsetning til fotbremsen (som bremser mest foran og litt bak). Dette gir oss uante muligheter for ufornuftig og hemninsløs moro på glatt føre, mens man er i fart.

Før du går i gang

Dersom du ikke er kjent med brekket fra før foreslår jeg at du leser denne artikkelen nøye, for så å finne deg en stor (og da mener jeg virkelig stor), åpen plass, for eksempel en tom parkeringsplass, en glattkjøringsbane, et islagt vann eller liknende. Pass på at du har nødvendige tillatelser til utøvelse av «brekking» før du setter i gang.

Dersom din bil er utstyrt med ESP, antispinn og andre elektroniske duppeditter, kan det være en ide å skru av dette før du starter. De fleste nyere biler har en egen knapp for å deaktivere disse funksjonene, da uønsket kvelning av motoren samt unødvendig slitasje på bilen kan bli følgene.

Øvelsene er beskrevet for forhjulsdreven bil. Du kan ikke utføre følgende øvelser på bakhjulsdrevne eller firehjulsdrevne biler, uten meget god kjennskap til bilens virkemåte og oppførsel.

For nybegynneren

For å kunne oppleve brekkets virkemåte bør du minimum ha en hastighet på 30 km/t. Start med å kjøre rett frem, trykk inn clutchen, dra i brekket og se hva som skjer. Veldig lite.

Gjenta opplevelsen, men denne gangen svinger du lett på rattet i det du drar i brekket. Baken på bilen sklir kjapt ut til siden. Resultatet er oppsiktsvekkende og helt annerledes enn ved bruk av fotbremsen. Som du nå sikkert har merket deg kan brekking få fatale følger hvis det blir utført på feil tid og sted.

Den siste øvelsen gjentar du helt til du føler deg komfortabel og vet hvordan bilen oppfører seg. Gjenta øvelsen både til høyre og venstre.

For den viderekommende

Når du er sikker på at du mestrer den enkle øvelsen kan du vurdere å gå videre i brekkingens magiske verden.

Med utgangspunkt i den enkle øvelsen skal du denne gangen la være å clutche, men i stedet gasse i det du drar i brekket. Sørg for at du gir godt med gass, og pass på at du ikke ratter for mye. Det som nå skjer er at baken på bilen kommer skliende, akkurat som for den enkle øvelsen, men at bilen i tillegg sklir lett med forhjulene. Dette kalles «å legge’n brei» på fagspråket, en vanlig øvelse i undergrunnsmiljøer der oppfinnerne av laksetrapp, terninger og Wunderbaum er store forbilder.

Som tidligere gjentar du denne øvelsen både til høyre og venstre, helt til du er sikker på at du mestrer den og vet hvordan bilen oppfører seg. Du vil som utrent merke at denne øvelsen kan kreve stor plass og en del trening før den sitter som den skal.

For den avanserte

Den avanserte øvelsen er en kombinasjon av de to første øvelsene. Ved å kombinere clutchbruken i den enkle øvelsen med gassbruken i den viderekommende øvelsen, skal vi i denne øvelsen se hvordan disse to pedalene går sammen som hånd i hanske, i kombinasjon med brekket.

Du starter opp som i den viderekommende øvelsen, og etter at du har fått breisiden godt ut trykker du lett på clutchen (ikke helt inn), letter gassen litt og ratter raskt, men forsiktig motsatt vei. Samtidig slipper du brekket sakte og forsiktig. Slipper du det for raskt vil du få en såkalt «kontra» og bilen går i spinn og stopper. Det vil du unngå, for slike pinlige feiltrinn liker ikke eventuelle fjortisjenter du måtte ha i baksetet.

I det du har rattet ferdig slipper du clutchen, gir gass og brekker på nytt. Dette resulterer i en kontrollert kontra og du nyter stor respekt blant både fjortiser og kompiser på stripa. Slik kan du holde på så lenge du gidder, eventuelt til du slipper opp for plass.

Tanker til slutt

Du tenker nå at dette kanskje er det mest unyttige du har lest noen gang, og at du aldri i livet vil bli observert av naboer, venner eller familie i utøvelse av øvelsene over. Min fulle og hele forståelse for det. Du tenker kanskje også at du aldri vil ha noe som helst utbytte av disse øvelsene, og at du forurenser miljøet. I så fall er jeg enig med deg i det.

Derimot skal du ta med deg en eneste ting videre i trafikken. Ved å beherske disse øvelsene kan jeg love deg at du vil kjenne dine egne kjøreferdigheter og bilens kjøreegenskaper mye bedre enn om du lar være. Du skal ikke bruke øvelsene i trafikken, men til å identifisere dine egne og bilens begrensninger, slik at du kan kjøre trygt og sikkert, og ikke så det går galt.

Jeg tar på ingen måte ansvar for feil, skader, tap av liv eller andre fatale følger som måtte oppstå som følger av informasjonen du har tilegnet deg i denne artikkelen. Kjør fornuftig!

Hvor nyttig er denne artikkelen for deg?

Hva kan bli bedre?

Jeg blir veldig glad hvis du legger igjen noen stikkord om hva du tenker!

Generelt

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Nyeste artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn YouTube Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler