Stadig får jeg spørsmål om hvorfor jeg, som ansatt i Friprog, ikke benytter et operativsystem som er fri programvare, eller hvorfor jeg benytter proprietære programvarepakker. Det passer jo ikke med misjonen, får jeg høre.
Det er flere årsaker som jeg redegjør for i denne artikkelen.
Håndverkere snakker om å velge riktig verktøy til jobben. Man benytter ikke hammer for å banke inn skruer, eller motorsag til til å kappe planker. Selv om både hammeren får inn skruen og motorsagen får kappet planker, vil sannsynligvis alle være enige med meg i at det ikke er riktige verktøy for jobben.
På samme måte må man også velge riktig programvare. Imidlertid er det ikke like enkelt å velge riktig programvare som det er å velge riktig verktøy til å sage planker.
Programvare må, uavhengig av om den er fri eller proprietær, løse de behovene man har, og ikke være tuftet på ideologiske overbevisninger om at fri programvare er det riktige valget uansett. Programvare som ikke løser behovet vil aldri være det riktige valget, uavhengig av om programvaren er fri eller proprietær.
Det er selvfølgelig et poeng i seg selv å benytte et fritt operativsystem. Det er allikevel ikke operativsystemet i seg selv som gir maksimal verdi av løsningene man benytter, men programmene som kjører oppå operativsystemet. Disse programmene genererer som regel data. Billedbehandlingsprogrammet lagrer billedfiler, kontorpakken lagrer tekstdokumenter, regneark og presentasjoner, nettleseren lagrer bokmerker, e-postklienten din lagrer e-post og medieavspilleren din spiller av film og musikk du har lagret på maskinen din.
Det virkelige problemet oppstår når du gjør deg avhengig av programvare som ikke lar deg migrere data på tvers av plattformer eller utveksle data med andre applikasjoner. Da er du plutselig avhengig av både program og operativsystem. Du har med andre ord skapt din egen digitale akilleshæl. Som et godt eksempel har StatoilHydro mer enn 20 millioner regneark lagret i binærformatet Microsoft Excel. For optimal tilgang til denne enorme mengden regneark er StatoilHydro fullstendig prisgitt Microsoft og vilkårene de setter i sin programvare.
La meg ta noen eksempler på hvordan programvare og tilhørende data kan flyte på tvers av plattformer.
For meg handler det altså ikke først og fremst om operativsystemet, men opp programmene jeg kjører oppå og data som lagres av disse. I skrivende stund er Adobe Photoshop og Lightroom hovedårsaken til at jeg benytter Mac OS X fremfor Linux, ettersom verken Photoshop eller Lightroom er tilgjengelig på denne plattformen. Jeg er smertelig klar over hva dette innebærer, men det bunner igjen ut i valg av riktig verktøy til jobben.
For enkelte er endringer forbundet med noe negativt. Det medfører enten endrede oppgaver eller endring i vaner. Alt for ofte hører jeg ubegrunnede utsagn om at Mac eller Linux er dårlig, fordi disse plattformene er ukjente for den som ytrer utsagnet. Ukjent blir altså dårlig. Andre igjen prøver for eksempel Linux i et halvhjertet forsøk, bare for å konstantere det de ønsket å få ut av forsøket, nemlig en konklusjon om at Linux er dårlig og at Windows er det eneste saliggjørende.
Bjørn Venn er også inne på dette i sin siste artikkel. Jeg siterer Bjørn:
IT-folk derimot har mer meninger om fri programvare. Noen jubler og sier «endelig, dette har vi ventet på!», andre rynker på nesen og er svært skeptiske til fri programvare. Skepsisen munner vanligvis ut i mangel på kunnskap. Det er synd. Det er synd å se IT-folk som er oppvokst i en Microsoft Windows-verden, og som tror at det er det eneste som duger. Informasjonsteknologien er i kontinuerlig utvikling, og å tro at noe varer evig er i beste fall et selvbedrag.
For halvannet år siden fikk jeg nok av Windows. Jeg var lei av dårlig sikkerhet, ditto ytelse, plunder og heft. Dette har selvfølgelig ingenting med produsenten av operativsystemet å gjøre, men om et personlig ønske om å prøve ut et alternativ fordi Windows ikke var optimalt for meg.
Selv startet jeg med å se på hvilke programmer jeg hadde installert, og så at jeg hadde behov for følgende:
I tillegg måtte jeg forvisse meg om at maskinvaren jeg benytter er kompatibel med operativsystemet jeg valgte. På hjemmekontoret har jeg en god del maskinvare som kvalte Windows. Ville den gjøre det samme på Linux eller Mac?
Gjennom denne prosessen ble det klart at jeg ikke fikk dekket alle mine behov på Linux, dessverre. Programmene fantes, men det manglet fortsatt funksjonalitet jeg var avhengig av. Valget falt derfor på en Mac. Hadde funksjonaliteten vært tilgjengelig i programmene på Linux, ville valget vært enkelt.
Samtidig er det viktig for meg å påpeke at valg av plattform ikke bunner ut i udefinerbare argumenter som er vanskelige å etterprøve. Greit nok, jeg er av en personlig oppfatning av at Mac OS X er mer brukervennlig enn både Windows og en gjennomsnittlig Linux-distribusjon, men samtidig tror jeg også at Linux er sikrere enn både Windows og Mac OS X. Dette har imidlertid ikke vært avgjørende for valg av plattform, og slik bør det også være. Alle plattformer har sine styrker, svakheter og feil.
For meg ble det viktig å sette et eksempel for meg selv. Å gjøre en analyse for så å erkjenne at valget var feil etter tre måneder ville ikke være akseptabelt. Å benytte Mac OS X er en annerledes opplevelse, som i stor grad innebar endringer i inngrodde vaner. Ikke minst var tastaturlayouten en utfordring det tok tre måneder å komme over. I dag banner jeg hver gang jeg låner et PC-tastatur.
Poenget er altså at annerledes ikke betyr dårligere. Bytter du operativsystem eller programvare må du være mentalt forberedt på at dette er din nye hverdag, og at du har valgt den av en grunn. Etter kort tid vil man oppleve at det kanskje ikke er så annerledes likevel, og at det kanskje til og med gir noen gevinster i form av ny funksjonalitet, bedre sikkerhet, bedre ytelse, bedre stabilitet eller liknende.
Hva med deg? Har du reflektert over den digitale hverdagen du befinner deg i? Det er så mange ting vi tar for gitt at vi ikke finner det naturlig å sette kritiske spørsmålstegn ved de. Virus er et godt eksempel, og jeg er overrasket over at virus etter over 20 år fortsatt er et problem. Er alt som det bør være i din digitale hverdag?
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler