Martin Koksrud Bekkelund

I lys av Altinn-skandalen har jeg lyst til å sette fokus på to momenter som har blitt debattert:

1. Hva koster en IT-løsning?
2. Hvordan drifte en IT-løsning?

For å illustrere spørsmålene vil jeg benytte to historier.

Hva koster en IT-løsning?

Da jeg jobbet som senior løsningsarkitekt innen ERP ble vi invitert med i en anbudskonkurranse om å levere et system for å håndtere såkalt tredjepartslogistikk. Ettersom ERP-systemet vi leverte ikke støttet tredjepartslogistikk måtte dette utvikles fra bunnen av.

I den samme anbudskonkurransen deltok også en konkurrerende leverandør med et ERP-systemm som støttet tredjepartslogistikk rett ut av boksen.

Hvis du som beslutningstaker på dette tidspunkt skal gjøre en vurdering, er det åpenbart at du vil velge en standardisert løsning som leverer det du trenger ut av boksen. Å utvikle noe fra bunnen av regnes som mer risikabelt enn å bruke noe som eksisterer fra før, ettersom nyutviklede løsninger ikke er like grundig testet for feil. Dermed øker også kostnadene.

Men med i enhver vurdering følger også en økonomisk vurdering. Den skreddersydde løsningen vi tilbød kostet bare en tredjedel av konkurrentens standardiserte løsning. Kunden valgte oss til å skreddersy løsningen, som ble levert etter tid og budsjett og uten graverende feil.

Poenget med denne anekdoten er å belyse at standardisert hyllevare ikke er en garanti for verken lavere pris eller ditto risiko. Altinn er et eksempel på hvordan bruk av standardkomponenter ikke er en garanti for et godt resultat. Altinn II har kostet over en milliard å utvikle, og er for tiden slått av på grunn av feil.

Hvordan drifte en IT-løsning?

I en senere jobb arbeidet jeg som prosjektleder for en kunde hvor flere leverandører var involvert. Vi leverte prosjektledelse, arkitektur og utvikling, andre leverte drift og utvikling. Prosjektet var nettsidene til supporterklubben til en engelsk fotballklubb.

Problemstillingen høres triviell ut, men bruksmønsteret er ikke helt ulikt Altinn. Hver gang det var kamp ble nettsidene invadert av store mengder supportere som blant annet ville diskutere i forumene, chatte og følge kampen på nett. Resultatet var at nettsidene gikk ned.

Da jeg kom inn som prosjektleder var situasjonen betent. Kunden var forbannet og fortvilelse preget prosjektdeltakerne. Ved en tilfeldighet snakket jeg en dag med driftsleverandøren vi vanligvis benyttet, men som ikke driftet denne kunden. I et øyeblikk av overmot og koffeinrus påstod de at de kunne holde nettsidene oppe med halvparten av serverparken.

Jeg ga dem ett forsøk. Kunne de holde nettsidene oppe gjennom en hel kamp, med halvparten av ressursene, skulle jeg overtale kunden til å bytte driftsleverandør.

Selv om ytelsen tidvis var redusert var sidene oppe hele kampen.

Poenget med denne anekdoten er å belyse at det er forskjell også på hvem som drifter løsningene for deg. Driftsproblemer løses ikke alene ved å bruke mer penger eller kjøpe flere servere. Hvis arkitekturen i løsningene er god, kan man ofte klare seg med få ressurser. Er arkitekturen derimot dårlig, vil selv de beste drifterne slite med å holde løsningen oppe.

Virkeligheten er kompleks, løsningene enkle

IT-suksess kan ikke vedtas, skriver Digi.no. Jeg er helt enig. IT-suksess handler gjerne om teknologivalg, men langt mer om teknologikompetanse. En suksess blir ikke til uten kompetente mennesker både hos dem som skal anskaffe og hos dem som skal levere løsningene.

Verden er et komplisert sted, men det betyr ikke at vi trenger å gjøre løsningene like kompliserte. Tvert imot, at et problem er komplisert fordrer en desto enklere løsning for at problemet eller løsningen skal bli forstått.

Når jeg snakker om IT-løsninger snakker jeg ofte om supertankere og robåter. Når en komplisert virkelighet gjenspeiles i komplekse løsninger, blir løsningene som supertankere — store, dyre og lite manøvrerbare. Når løsningene derimot blir enkle og transparente, blir de som robåter — små, enkle å forstå, billige og enkle å manøvrere.

Jeg foreslår at offentlig sektor for fremtiden fokuserer på robåtene.

Frustrasjoner