Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Deg og ditt

13.10.20

Jeg skal ta opp et tema jeg har vært innom ved flere anledninger tidligere, men aldri viet en hel artikkel om det før nå: Hvorfor du som blogger bør drive ditt eget nettsted.

Det har aldri noen sinne vært enklere å komme ut med din historie og dine meninger. Plattformene er mange og løsningene gratis og enkle å ta i bruk. Alt fra det å ytre seg på Facebook eller Twitter eller LinkedIn, til mer dedikerte plattformer som Medium og WordPress.com. Du registrerer deg, og så er du i gang.

Der og da er det besnærende å ta i bruk en nettjeneste og slippe jobben med å sette opp en løsning på egenhånd. Men før du gir deg i kast med eksisterende løsninger, som virker lettvindte der og da, bør du tenke igjennom hvor viktig følgende poeng er for deg.

Hvem eier innholdet?

Når du publiserer noe på Facebook, hvem gir du da hvilke rettigheter til innholdet? La oss se på betingelsene for bruk av Facebook:

Når du deler, publiserer eller laster opp innhold som er beskyttet av immaterielle rettigheter, på eller i forbindelse med produktene våre, gir du oss en ikke-eksklusiv, overførbar, viderelisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til å drifte, bruke, distribuere, modifisere, kjøre, kopiere, fremføre eller vise offentlig, oversette og lage avledende arbeid fra innholdet (i samsvar med innstillingene dine for personvern og applikasjoner).

Og for LinkedIn:

En verdensomspennende, overførbar og underlisensierbar rett til å bruke, kopiere, endre, distribuere, publisere, og behandle informasjon og innhold som du gir gjennom våre tjenester og tjenestene til andre, uten ytterligere samtykke, oppsigelse og/eller kompensasjon til deg eller andre.

Og for Medium:

By posting content to Medium, you give us a nonexclusive license to publish it on Medium Services, including anything reasonably related to publishing it (like storing, displaying, reformatting, and distributing it). In consideration for Medium granting you access to and use of the Services, you agree that Medium may enable advertising on the Services, including in connection with the display of your content or other information. We may also use your content to promote Medium, including its products and content.

Og for WordPress.com:

By submitting Content to Automattic for inclusion on your website, you grant Automattic a world-wide, royalty-free, and non-exclusive license to reproduce, modify, adapt, and publish the Content solely for the purpose of displaying, distributing, and promoting your website. This license also allows Automattic to make any publicly-posted Content available to third parties selected by Automattic (through Firehose, for example) so that these third parties can analyze and distribute (but not publicly display) the Content through their services.

For det aller meste av disse vilkårene dreier det seg om å drifte selve tjenesten. De trenger din tillatelse for å lagre ditt opphavsrettsbeskyttede innhold hos seg og vise det på sine nettsider. Men vilkårene er ikke tilstrekkelig avgrenset til at du kan være sikker på at innholdet ikke kan benyttes til andre formål i fremtiden. Leverandørene tar seg alle nødvendige tillatelser for å kunne ha stor fleksibilitet i sin forretningsutvikling i fremtiden.

Når du eier din egen blogg på ditt eget nettsted, gir du ingen slike tillatelser. Innholdet er ditt og bare ditt og brukes ikke på måter du ikke kan forestille deg. Det er et begrep som heter POSSE (Publish (on your) Own Site, Syndicate Elsewhere) som handler om å publisere innhold på eget nettsted og dele det på relevante plattformer.

Hvem kontrollerer pengestrømmen?

Hvis du i tillegg lever av det du lager, enten det er blogging, podcasting, grafisk designer, utvikler eller annet kreativt arbeid, finnes det flere plattformer som tar hånd om å koble ditt håndverk med kunder. To eksempler er Patreon og Fiverr. På den positive siden er det ukomplisert og krever ingen vedlikehold å formidle jobb via disse tjenestene.

Problemet, derimot, ligger i innlåsingen til plattformen. Jo mer jobb du formidler gjennom slike tjenester, jo mer avhengig blir du av plattformen. Kundeomtaler, rangering og hele profilen du bygger opp bidrar til slik innlåsing og byttekostnaden for å velge en annen plattform blir høyere. Leverandøren av plattformen kan utnytte dette gjennom å ta en større andel av transaksjosprisen.

Hvem eier programvaren?

Når du tar i bruk en nettjeneste er det leverandøren som står for programvaren som benyttes og som du er avhengig av for å publisere ditt innhold. Muligheten til å migrere til en annen tjeneste eller ditt eget nettsted blir langt vanskeligere når du ikke selv har tilgang til programvaren.

Setter du opp din egen blogg på ditt eget nettsted, bør du velge programvare som har en åpen lisens, altså open source, hvor du eier ditt eget eksemplar av programvaren og kan bruke den slik du selv vil, og ikke bare slik leverandøren vil. Programvaren og tilhørende kan du ta med deg hvis du skulle bytte driftsleverandør.

Hvem eier leserne?

Hvis du driver ditt eget firma har du kanskje en egen side på Facebook, hvor kundene dine kan like ditt firma og lese det du publiserer. Men det du trodde var dine kunder er ikke dine kunder. Det er Facebook sine. Du ser det best når du publiserer en artikkel og kan betale for å nå ut til en større del av det du trodde var dine kunder. Facebook er en portvokter mellom deg og dine kunder.

Tilsvarende med Medium. Hvis du driver en blogg på Medium kan dine lesere abonnere på det du publiserer med for eksempel RSS. En RSS-kanal er formatert som følger https://medium.com/feed/din-blogg. Den dagen du ønsker å flytte fra Medium, er du avhengig av at alle dine lesere oppdaterer RSS-kanalen manuelt, fremfor at du tar dem med deg videre.

Hvordan gjør du det?

Alle disse poengene leder frem til et spørsmål: Hva er alternativet?

Alternativet er å velge din egen driftsleverandør der leverandøren kun tilbyr drift og du selv står for programvaren og innholdet. Det går altså et skarpt skille mellom driften av løsningen og innholdet du putter på toppen. Det krever mer teknisk kompetanse av deg, men hvis det er viktig for deg kan det være verdt innsatsen.

Til tross for at det finnes mer moderne løsninger, benytter jeg selv noe så tradisjonelt som et webhotell fra Nordhost. Et webhotell er en driftsform der driftsleverandøren stiller til rådighet et sett verktøy hvor du selv kan installere og administrere den programvaren du selv måtte ønske. Slike verktøy er typisk kalt LAMP for Linux, Apache, MySQL og PHP, og det er dette du trenger for å drifte for eksempel din egen installasjon av WordPress, som ikke må forveksles med WordPress.com. Mye kan sies om WordPress, men det driver noe slikt som hvert tredje nettsted på internett og har stor utbredelse og er således et trygt valg.

Mer moderne alterantiver er å stå for hele driften selv hos leverandører som DigitalOcean som jeg selv benytter til andre formål, og installere alt fra WordPress til Jekyll.

Med webhotellet kjøper du også ditt eget domene, som du eier selv og kan ta med deg videre dersom du bytter leverandør. For eksempel slik jeg eier bekkelund.net.

Sluttpoenget er ikke å fremholde dette som det beste alternativet, men å gjøre deg bevisst på forholdene over før du velger publiseringsløsning. Et opplyst valg kan spare deg for mye frustrasjon senere.

Det er ditt innhold, dine lesere, dine kunder! Ikke gi det vekk ubevisst!

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2020 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt