31.05.06 • 9 kommentarer

Grådigheten har igjen seiret. For denne gang. Jeg sikter til trangsynte, grådige sosialisters behov for innsanking av skattekroner på en måte som føles dypt urettferdig for alle skatten berører på en feilaktig måte, noe som faktisk gjelder alt for mange. Min forståelse for beskatning av private fordeler, men skal det gjøres skal det gjøres riktig, selv om jeg i utgangspunktet syntes at akkurat denne beskatningen ikke er noe annet enn smålig misunnelse.
Problemet i denne saken er at myndighetene ønsker betalt for muligheten man som arbeidstaker har for å benytte elektroniske kommunikasjonsmedier i privat sammenheng, uavhengig av hvorvidt man faktisk benytter seg av denne muligheten eller ei. Det vil si at hvis jeg tar med meg telefonen hjem, slår den av, putter den i en skuff og ikke bruker den, fortsatt skal betale 4000,- kroner i året bare for å ha muligheten til å benytte den. Hvis jeg kan dokumentere at jeg legger igjen telefonen på kontoret slipper jeg unna beskatningen.
Denne skatten er håpløst gammeldags med tanke på hvordan man arbeider i dagens samfunn. For meg kan det gå uker mellom hver gang jeg ser kontorpulten min, så hvis dette er måten de rød-grønne ønsker å bygge et kunnskapssamfunn på kan jeg si med sikkerhet at de feiler. Et annet spørsmål som også reises er hvorvidt inntekten som kommer inn går like fort opp i røyk med tanke på de utgifter den samtidig medfører.
For meg rammes jeg både med bredbånd og mobiltelefon. Årsaken til at jeg føler meg urettferdig behandlet er nettopp fordi jeg har en privat mobiltelefon i tillegg til arbeidstelefonen, samt at sjablongmodellen er alt for unøyaktig til at den kan kalles rettferdig. Dette har også NetCom og Telenor påpekt i et brev til myndighetene.
I et brev fra lønnsansvarlig hos min arbeidsgiver leser jeg blant annet følgende:
Det man skatter av er muligheten til å benytte arbeidsgivers mobil, eller annen elektronisk kommunikasjon, i privat sammenheng. Det har ingen betydning overhodet om arbeidsgivers mobil benyttes privat eller ei. Mange ansatte ville, dersom de ikke hadde trådløs bedrift via arbeidsgiver, hatt eget mobilabonnement.
[...]
Etter vår mening finnes det totalt ingen forståelse hos myndighetene for at trådløs bedrift er en ordning som bør vurderes spesielt i.f.m innberetning. Vi håper imidlertid på at myndighetene etterhvert forstår hva trådløs bedrift er, bl.a. gjennom informasjon og påvirkning fra NHO og IKT-Norge (som har gått klart ut mot denne sjablonbeskatningen).
Den eneste måten å unngå beskatning på vil være at man legger igjen sin mobiltelefon ved arbeidsdagens slutt, og henter den igjen dagen etter. For de aller fleste er dette en umulig løsning, ettersom man er ute hos kunder på morgen eller ettermiddag, eller har andre typer vaktordninger.
[...]
Vi er de første til å beklage denne ordningen som vi mener er helt urimelig. Vi har gjennom årene sett at ekstra skattebelastninger har blitt innført, og deretter reversert – så det er bare å håpe på at noen etterhvert tar til fornuft.
Når vi tenker på hvem som sitter ved roret her i landet blir det neppe det siste vi ser til idiotiske, grådige krumspring, uten kontakt med virkeligheten.
Beløpet er i denne sammenhengen uinteressant, i hvertfall i mine øyne og for min konto. Her er det mer prinsippet at en skal være nødt til å betale skatt av noe en kan bli pålagt av arbeidsgiver og som dermed ikke er annet enn en nødvendighet for å i det hele tatt kunne motta lønn og være arbeidstaker. Blir en syk skal arbeidsforholdene legges tilrette for slikt – jeg tviler på at noen arbeidsgiver blir å gjøre det samme hvis en nekter å bruke bedriftens mobiltelefon etter arbeidstid fordi en må betale noen skattekroner.
Personlig synes jeg det er synd vår finansminister er rød-grønn. Lurer på hva det neste blir…
Lasse: I din post om “Stakkars fattige nordmenn” kommer du med en rekke konklusjoner om både meg og Terje. Sistnevnte har også påpekt dette overfor deg.
Jeg har gjentatte ganger stilt deg et spørsmål som du unngår å svare på: Hvordan skal arbeidsgiver eller arbeidstaker unngå å bli ilagt ekstrakostnader når [1] arbeidstaker er på oppdrag utenfor kontoret i lengre perioder, samt [2] har sin egen, private mobiltelefon, slik som jeg har? Eller hva med eksemplene Håvard viser til?
I tillegg viser jeg til flere organisasjoner som syntes denne skatten er hårreisende, samt Telenor og NetComs beregninger av hva som faktisk er riktig skatt.
Jeg kan fortsatt ikke se annet enn at dine konklusjoner er feilaktige.
Jeg har innsett det, Thorstein. Det har fortsatt ikke lykkes meg å få svar på to svært banale spørsmål i denne saken, selv om det vedgås at dette ikke er rettferdig. I stedet har jeg fått tilsvar om at jeg syter og klager, er ufin, usolidarisk og fellesskapshatende, bare fordi jeg setter spørsmålstegn ved metoden, påpeker feil i modellen og påpeker at svarene er upresise.
Jeg ønsker bare svar på to helt enkle spørsmål:
De åpenbare svarene på begge spørsmålene er selvfølgelig nei, og begrunnelsen er som følger:
Hadde det vært litt spenst i regjeringen hadde de som et aller minste tiltak enten korrigert modellen, eller gått tilbake til beregningsmetoden den forrige regjeringen lanserte, men det er nok som du sier, de er nok ikke store nok til det.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Meningspolitiet
31. mai 2006 19.00
Ja, vi grådige sosialister. Vi har alle skattepengene dine, vi samler inn skatter og tar dem sjøl. (siden du hadde denne mildt sagt dumme innledningen til posten din gadd jeg ikke lese resten. men lykke til.)