Martin Koksrud Bekkelund

Nylig har regjeringen bestemt seg for å stramme inn på publiseringen av skattelistene hvert år. Det har jeg etterlyst lenge. Men er løsningen optimal?

Fra å være fullstendig fri, skal listene nå være tilgjengelige Skatteetatens nettsider. For å få tilgang må man identifisere seg ved å logge på med MinID. Pressen vil fortsatt få tilgang til listene, men de gis ikke mulighet til å publisere heler eller deler av dem, slik de gjør i dag.

Endringen er et langt skritt i riktig retning. Slik publiseringen har fungert til nå, har listene kun fungert som ren sosialpornografi.

Selv om endringen er et skritt i riktig retning, medfører endringen også visse forhold som fortjener debatt.

Alle webtjenere på internett gir detaljert logging av hvem som besøker hva. I tillegg bygger man ofte avanserte analyseverktøy på toppen av dette. Hva skjer når du besøker mine likningstall? Hva logges og hvem får tilgang til loggene?

Fra å være distribuert over nettaviser landet over, sentraliseres nå skattelistene. Folk vil kanskje være mer restriktive når de søker i skattelistene med en slik løsning. Men løsningen lagrer nå informasjon om hvem som leser hva. Det ble ikke gjort tidligere. Dermed kan de som har tilgang til loggene hos Skatteetaten få et komplett bilde over hvem som leser hva. Hvem som leser dine og mine tall er kanskje uviktig, men det finnes mennesker her i landet med større behov for personvern enn du og jeg.

Argumentet for å frigi skattelistene har vært etterprøvbarhet av skattesystemet, ved å kunne kontrollere hverandres tall. Det er verdens tynneste argument, ettersom de som leser tallene ikke kan lese noe som helst fornuftig ut av dem. Skulle tallene gitt fornuftig informasjon måtte man blant annet visst

• Er tallene riktige i forhold til skatteprosenten?
• Er skatteprosenten riktig?
• Hvilken skatteklasse tilhører man?
• Er skatteklassen riktig?

Når denne informasjonen er fraværende er det umulig å si noe om likningen er riktig, og argumentet om publisering er fortsatt like dårlig.

Å flytte skattelistene inn til Skatteetatens nettsider er som nevnt et skritt i riktig retning, men det går ingen automatikk i at det blir en optimal løsning av den grunn.

Publisering av skattelistene er et særnorsk fenomen som ikke appellerer til annet enn jantelovens sosialpornografiske gener. I stedet for å svi av millioner på å publisere dem hvert år, bør vi heller la det være.

Frustrasjoner Politikk