Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Deg til salgs

11.03.22

Vi trenger å snakke om et tema jeg har snakket om før. Om personvern og innsamling og salg av dine personopplysninger.

Hva er problemet?

Når du ferdes på internett, legger du igjen små spor uansett hvor du går. Noen av disse sporene forblir bare på nettstedet du besøker, mens andre samles inn av selskaper som har som sin forretningsmodell å samle inn opplysninger og selge dem videre.

Hva så?

Det er for meg to problemer med slik innsamling:

Det ene er det grunnleggende i at jeg ikke liker at opplysninger om meg samles og selges, uten at jeg har god forståelse for hva som samles inn, av hvem og hvem som kjøper dem. Det heter at man skal innhente samtykker til slik innsamling, men i praksis er de færreste samtykker så forståelige at folk flest forstår hva de samtykker til. Det er derfor vi bare trykker «Accept all» når vi blir konfrontert med et samtykke når vi besøker et nytt nettsted.

Det andre er at jeg ikke forstår hvilke opplysninger som samles inn, hvor de lagres, hvem som har tilgang til dem, hvem som kjøper dem, hvordan de videreselges og herunder også behandles videre.

Hvorfor aksepterer vi det?

Jeg tror at årsaken til at vi — som i «de fleste» — aksepterer denne praksisen, er at slik innsamling er fullstendig usynlig for oss. Når du sitter hjemme i stua og tråler nettet føler vi oss hjemme, vi er alene og ingen ser på oss. Derfor lar vi det passere, kombinert med at forståelsen for hvordan overvåkingen fungerer er lav. Men at vi er alene og ingen fysisk ser på oss betyr ikke at ingen ser på handlingene våre på internett.

La meg ta et eksempel.

Jeg jobber på Youngstorget i Oslo sentrum. Etter jobb går jeg ut av kontoret. Der står det en person og venter på meg. Jeg går først til Clas Ohlson. Personen følger etter. Noterer at jeg går til Clas Ohlson. Jeg kjøper oppladbare batterier. Personen noterer at jeg kjøper oppladbare batterier. Jeg går så til Cutters for å klippe meg. Personen noterer at jeg klipper meg hos Cutters. Etterpå drar jeg hjem med T-banen. Personen følger etter. Noterer at jeg tar T-banen. Hvor jeg går på. Hvor jeg går av. Hvor jeg bor.

Du tenker kanskje at eksempelet er søkt. Overdrevet. Ingen overvåker folk slik i virkeligheten. Det ville vært fullstendig uakseptabelt.

Hvorfor er det da greit at nøyaktig samme overvåking finner sted digitalt?

Hva kan du gjøre?

Problemet med overvåking og innsamling av opplysninger om deg på internett er at når man ikke vet hva som samles inn, hvordan det skjer og hvor det skjer, så er det også vanskelig å beskytte seg mot det. Men det er noen tiltak som er enkle, andre krever litt tilvenning.

Ta kontroll på nettverkstrafikken

Blokker nettverkstrafikk med Little Snitch. Lurer du på hvilken trafikk som går inn og ut av datamaskinen din? Med Little Snitch blir plutselig all trafikk synlig, og du kan velge hva du vil gjøre med den. Du vil bli overrasket over hvor mye sporing som er bygget inn i kjent programvare, der sporingen ikke er vesentlig for å få programvaren til å fungere eller for videreutvikling av programvaren.

Blokkering av trafikk er noe du bør være forsiktig med, slik at du ikke blokkerer legitim trafikk. Jeg anbefaler en konservativ tilnærming der du søker opp tjenester og domenenavn før du blokkerer det du ikke kjenner.

Bruk en uavhengig nettleser

Bruk en nettleser fra et selskap som ikke også har interesser i deg og dine personopplysninger. Bruker du Chrome fra Google gir du Google fri passasje både til hva du gjør på internett og hva som skjer på maskinen din.

Selv benytter jeg Firefox.

Innholdsblokkering

Når du tråler internett bør du ha installert tillegg i nettleseren som blokkerer innhold på nettsider du besøker. Dette har først og fremst blitt populært fordi folk er drittlei annonser, men det har en langt viktigere funksjon enn å bare skjule annonser. Annonser inngår ofte i annonsenettverk som sporer deg på tvers av nettsteder, og det finnes også usynlig innhold på nettsteder som du aldri ser, men som du allikevel vil blokkere.

Jeg benytter et tillegg til Firefox som heter uBlock Origin. Det er populært og anbefales av utviklerne av Firefox.

Velg leverandører med omhu

Bruk leverandører som har som uttalt politikk at de ikke overvåker deg. Hvem har produsert datamaskinen din? Telefonen? Hvilken søkemotor bruker du? Hvor har du e-posten din? Hvilken karttjeneste bruker du? Du trenger ikke bli paranoid, men hver gang du installerer en ny app eller bruker en ny tjeneste bør du forstå hvilke incentiver leverandøren har med å tilby deg tjenesten eller produktet.

Jeg bruker Mac og iPhone. Apple har en uttalt politikk om å beskytte ditt personvern og har laget produkter og tjenester som aktivt motarbeider sporing. Jeg bruker DuckDuckGo til søk, jeg har byttet Gmail til fordel for min egen mailtjeneste, jeg har kastet ut Google Analytics fra nettsidene og jeg har systematisk kuttet bruk av Googles tjenester.

Hvem kan se nettverkstrafikken din?

Dette er litt teknisk, men når du tråler internett går all trafikk via deg og internett via en DNS som ruter trafikken til riktig sted. Det første du skal gjøre er å benytte en DNS fra en uavhengig leverandør. Selv bruker jeg Cloudflare.

Det neste du trenger å gjøre er å sørge for at selve trafikken til og fra DNS er kryptert, så ser heller ikke internettilbyderen din hva du driver med. Jeg bruker brannmuren Firewalla til DNS over HTTPS.

Bruk tid på personverninnstillinger

Har du en Mac eller en iPhone bør du aktivere personverninnstillinger på disse. I innstillinger, gå til «Personvern» og ta deg tid til å gjennomgå samtlige innstillinger. Under «Sporing» bør du la innstillingen «La apper be om å spore» være av, så reduserer du muligheten til å la apper spore deg.

Under «Mail» velger du «Personvernbeskyttelse» og sørger for at «Beskytt Mail-aktivitet» er på. Dette forhindrer avsendere av mail, for eksempel nyhetsbrev, å spore deg.

Under «Safari» kan du endre standard søkemotor til DuckDuckGo. Dette bør du for øvrig gjøre også i nettleseren på datamaskinen din. Videre bør du skru på «Ikke spor mellom nettsteder» og for «Skjul IP-adresse» bør du velge «Sporere og nettsteder».

Gjør det kjent

Er du som meg at du synes sporing og overvåking på internett er ugreit? Snakk med dem du omgir deg med om temaet. Skaff deg kunnskap. Forklar hvorfor det er et problem. Enten det er i lunsjen på kontoret eller i private selskap. Del gjerne denne artikkelen med dem du kjenner.

Har du tips til flere tiltak? Send meg gjerne en mail.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Tesla åpner sitt ladernettverk for alle. Hvorfor gjør de det?

I høst skrev jeg en artikkel om at Tesla jobbet med å åpne sitt ladernettverk kalt «Superchargers» for alle. Før jul åpnet Tesla 10 stasjoner i Nederland og 31. januar åpnet de 15 stasjoner i Norge og 16 i Frankrike. Spørsmålet mange har stilt seg er hvorfor Tesla gjør dette, siden det lukkede ladernettverket har vært et sterkt argument for å velge Tesla. Kjøp en Tesla og du har tilgang til et ladernettverk forbeholdt Tesla-eiere og dermed redusert sannsynlighet for kø.

Lad din ikke-Tesla

Jeg tror det er tre årsaker til at Tesla åpner ladernettverket for alle.

Mer penger

Først og fremst handler det om penger. En lader som ikke er i bruk er en kostnad, mens en lader som er i bruk genererer inntekter. Hvis utnyttelsesgraden er lav er ladernettverket kostbart i drift. Ved å åpne for alle øker man utnyttelsesgraden og kan tjene mer penger per lader. Jeg tror det hele koker ned til at Tesla ser mulighet for å tjene penger. De har selvfølgelig regnet på det. Det er bra for Tesla og det er bra for Tesla-eiere, siden eierne slipper å bære hele driftskostnaden alene. Tesla Superchargers er ingen gratis lunsj for Tesla-eiere. Noen må betale. Og når flere betaler blir det billigere for den enkelte.

Ødelegge konkurransen

Dernest handler det om konkurransen. De siste årene har markedet for elbiler eksplodert og nye produsenter har inngått allianser for å etablere konkurrerende nettverk. Det mest kjente er IONITY som begynner å få en betydelig andel bilprodusenter med i alliansen, og som på kort tid har bygget et ladernettverk som kan konkurrere med Teslas Supercharger-nettverk. Denne konkurransen merker Tesla seg. Dersom de klarer å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk kan det potensielt ødelegge for lønnsomheten i konkurrerende nettverk, og dermed også drive opp kostnadene oppover i verdikjeden. For å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk må Tesla tilby noe konkurransedyktig.

Jeg eier selv en bil som kan få tilgang til IONITY-nettverket. For det må jeg enten betale 180,- kroner måneden med 12 måneders bindingstid og så betale 1,85 kr per kilowattime, eller betale 8,40 kroner per kilowattime for drop-in. Med abonnement er det en meget god pris per kilowattime, men 180,- kroner i 12 måneder ødelegger attraktiviteten i det å ha et abonnement. Jeg betaler altså 2160,- kroner før jeg har ladet en eneste kilowattime. Og drop-in til 8,40 kroner er i overkant mye. Dette ser Tesla ut til å utnytte. Du kan også hos Tesla betale drop-in, men da til en lavere pris, fra 4,- til 6,- kroner, eller tegne abonnement til 129,- kroner måneden, men da uten bindingstid. På bilferie i sommer? Betal 129,- kroner for juli og få tilgang til Teslas nettverk. Jeg tror mange finner Tesla sin modell mer attraktiv enn konkurrentens. På toppen av dette har Tesla vesentlig flere ladepunkter per ladestasjon. På de stasjonene som er mest aktuelle for meg, har de 24 punkter per stasjon. Ionity har 6. Det skal bli spennende å se hva bilprodusentene bak IONITY gjør med abonnementsmodellen. Jeg kommer selv til å velge Tesla foran IONITY nettopp på grunn av dette.

På toppen av dette kommer de andre, frittstående ladernettverkene, slik som Kople, Mer, Recharge, Circle K, Eviny, Clever, med flere. Interessant nok er drop-in-pris hos Tesla konkurransedyktig også med disse aktørene. Hvorfor velge en av disse når drop-in hos Tesla er billigere? Konkurransen fungerer og den er til kundenes fordel.

Regulatorisk press

Til sist kan det også handle om noe så subtilt som regulatoriske krav. Når Tesla etablerer en ladestasjon må de leie eiendommen der stasjonen skal stå. Langs hovedveier er det typisk stat eller kommune som eier grunnen, og det er krevende for en kommune å leie ut grunn for en ladestasjon som ikke blir tilgjengelig for allmenheten. I en tid der samferdselspolitikken legger opp til et grønt skifte og overgang til elektrisk drift, må politikere og administrasjon sikre åpne og fritt tilgjengelige ladere i så stor grad som mulig. Jeg kan godt tenke meg at Tesla kjenner litt på et press om å utnytte begrensede samfunnsressurser på best mulig måte.

Slik kommer du i gang

For å lade hos Tesla gjør du som følger:

  1. Last ned Tesla-appen (iOS, Android) og registrer en profil.
  2. Legg inn betalingskort i appen.
  3. Trykk «Lad en bil som ikke er en Tesla» og følg anvisningene i appen.

I skrivende stund er omtrent en fjerdedel av ladernettverket til Tesla som er åpnet for allmenheten i Norge. Gitt at åpningen blir vellykket tipper jeg de åpner resten når de ser at alt fungerer og at det ikke kommer et skred av henvendelser til kundeservice. Det er bra for alle involverte parter.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Jeg har skrevet om dem før. Kontakter du setter i stikkontakten for å fjernstyre strømmen til utstyret som er tilkoblet. Denne gangen deler jeg mine erfaringer med TRÅDFRI Adapter fra IKEA.

Jeg liker IKEA. Av mange årsaker. De har lett tilgjengelige varehus, stort utvalg og fine, billige, ujålete og hackbare produkter. Med det siste mener jeg møbler og ting du kan sage, skru og tilpasse ditt behov. IKEA selger også smarthusprodukter, og de passer fint inn i IKEAs øvrige produktportefølje med sin enkelhet og lave priser. Ser man vekk fra SYMFONISK-høyttalerne, har jeg ikke hatt et eneste smarthusprodukt fra IKEA før nå.

Jeg har skrevet om såkalte smartkontakter tidligere, så jeg skal ikke gjenta hva det er og hva som er formålet med dem her.

Hjemme hos oss har vi to gulvstående varmeovner som vi kan flytte rundt der vi har behov for dem. Felles for disse er at de begge har potensial til å trekke stor effekt over lengre tid. Den ene trekker 1400 watt, den andre 2000. I teorien — og sikkert også i praksisk — skal begge disse la seg koble til en smartkontakt med bare 10 A, altså 2300 watt, som maks. Imidlertid ønsket jeg meg en smartkontakt som ikke begrenset effekten ut av veggen, dermed så jeg etter noen som tålte 16 A og 3680 watt. Da ligger man ikke og vaker så tett opptil 100 % av kontaktens maksimale belastning over lengre tid.

IKEA TRÅDFRI Adapter

Det var min gode kollega Nicolay som tipset meg om IKEA TRÅDFRI Adapter, og etter å ha lest spesifikasjonen kjøpte jeg to stykker.

TRÅDFRI Adapter har etter mitt behov tre styrker:

  • Til 179,- kroner stykket er den billig.
  • Den tåler høy last, opptil 3840 watt og 16 A.
  • I en dobbel stikkontakt tar den ikke opp naboplassen.

Prisen er det altså ingenting å si på. Til sammenlikning koster Develco Smart Plug Mini 499,- kroner og Fibaro Wall Plug 300,- kroner. IKEA mangler strømmåler, men det er ikke et behov hos meg. Den har heller ikke bryter direkte på kontakten for manuell betjening. Til gjengjeld har TRÅDFRI Adapter høyere maksimal kontinuerlig last, altså 3840 watt, selv om jeg ikke vil råde til å belaste verken kontakt, strømnett eller sikring med så høy last over tid.

TRÅDFRI Adapter fremstår som litt klumpete ved første øyekast, og det er den også. Den er ganske diger. Men ved nærmere iakttakelse ser man at den er utformet slik at man får to stykker i en dobbelkontakt, slik det fremgår av bildet under. Gjennomtenkt av IKEA.

IKEA TRÅDFRI Adapter

IKEA TRÅDFRI Adapter

IKEA TRÅDFRI Adapter

IKEA har valgt Zigbee som kommunikasjonsprotokoll for sine smarthusprodukter, en av en håndfull relevante protokoller og er således et godt valg. Zigbee støttes av de mest relevante smarthushubbene på markedet.

IKEA TRÅDFRI Adapter

TRÅDFRI Adapter og Homey

En forutsetning for å kjøpe et smarthusprodukt er for meg muligheten til å koble dem direkte til Homey, uten å måtte gå veien om en tredjepartshub. IKEA har også sin egen hub, og bruker du Homey kan du velge å integrere både via hubben og direkte mot kontakten.

Oppkobling av nye produkter i smarthuset er alltid en prøvelse. Funker det? Er det noe som lugger? Hvilke overraskelser venter? Hvilke guder må tilbes? Hvilken finger må ofres i dag? Er avdøde Steve Jobs påkalt? Står stjernene i riktig konstellasjon? Har de flyvende grisene passert?

IKEA TRÅDFRI Adapter byr ikke på nevneverdige overraskelser. Man legger til ny enhet i Homey, velger riktig produkt og følger anvisningen. Det står at man skal holde knappen til den begynner å blinke, men det skjer aldri. Bare hold i mer enn 10 sekunder, så legger den seg til noen sekunder senere.

I stedet for å huske å skru av varmeovnene hver kveld, har jeg nå knyttet dem til en nattbryter vi trykker på hver kveld når vi legger oss. Denne starter en flow (automatisering) i Homey som utfører en rekke handlinger, blant annet å skru av disse ovnene. Neste morgen skrur de seg på automatisk, slik at vi har toppet varmen ved frokostbordet.

Konklusjon

Første møte med TRÅDFRI ble et positivt møte. Jeg kommer til å kjøpe flere TRÅDFRI Adapter hvis jeg trenger slike kontakter, og neste gang tenker jeg å teste bevegelsessensoren deres. Abonner gjerne på nyhetsbrevet, det er gratis, så holder du deg oppdatert.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er SVP Business Development, International Growth hos Documaster. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler