Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Hva skjer i betalingsmarkedet?

13.11.17

Bankene står overfor flere store utfordringer som vil treffe dem innen de neste to årene. Her kan du lese om hva som møter dem.

Bankene står nå overfor sin andre runde med disrupsjon, det vil si noe som endrer den eksisterende måten å drive bank på.

Den første runden skapte bankene i stor grad selv. Bankene har alltid vært flinke på digitalisering. De var tidlig ute med nettbank, systemene har blitt fulldigitalisert og filialene er borte. Det var bra for bankene og det var bra for kundene, som fikk banktjenestene hjem i stua.

Denne runden, derimot, har bankene liten kontroll over. I likhet med mange andre bransjer før dem, kommer nye aktører på banen og løser kundenes behov på en enklere og mer tilgjengelig måte.

Bankene har lenge kunne lene seg på at de ikke har møtt annen konkurranse enn den de møter fra andre banker. Innovasjonen stanset litt opp. Vennebetaling og enkel innlogging for kundene er to eksempler som har plaget kundene i mange år, før det gjennom årsaker jeg skriver om litt lenger nede, endelig skjedde noe. Selv i 2017 tar det fortsatt en dag eller to før du har en betaling inne på din konto.

Incentivene for enklere tjenester og bedre brukeropplevelser har vært få.

Hva kommer nå?

Umiddelbart møter bankene i disse dager to flodbølger som om kort tid antas å skylle innover det norske betalingsmarkedet: Apple Pay fra Apple og Messenger Payments i Facebook. Legg inn et kort for å betale og et kontonummer for å motta, så er du i gang.

Ved første øyekast ser ikke noen av disse løsningene ut til å medføre ny funksjonalitet for brukerne. Den store forskjellen, derimot, er at de lar brukerne gjennomføre betalinger der brukerne er. Brukerne henger allerede i chatter og grupper på Facebook hvor de planlegger hytteturer og gjør opp regninger. Bankene har lenge vært svært restriktive for hvem de har sluppet inn i betalingsinfrastrukturen de selv har kontrollert med jernhånd. Nå får de smake sin egen medisin.

PSD2

Som om ikke det er nok, er det et nytt EU-direktiv på trappene, kalt PSD2. Enkelt forklart pålegger direktivet bankene å åpne sin infrastruktur for tredjeparter. Det skal være mulig å lage tredjepartsapplikasjoner som for eksempel kan hente ut kontoinformasjon eller legge regninger til betaling. Alt med kundenes samtykke, selvfølgelig.

Og det stopper ikke der. PSD2 pålegger bankene å ikke diskriminere tredjeparter. Det skal være gratis å få tilgang til infrastrukturen og tjenestenivået (SLA) skal være likt det bankene tilbyr seg selv.

Dette er dramatisk for bankene. Én ting er at de har store aktører som banker på døra, men de møter også en regulering gjennom PSD2 som trer i kraft neste år. Det er oppsiktsvekkende at man regulerer et marked så kraftig. Jeg er normalt ikke tilhenger av for store markedsreguleringer, da det tenderer å ødelegge markedet, noe vi eksempelvis ser med barnehage her hjemme. Men for bank har situasjonen vært spesiell: det er kundenes penger og kundenes økonomiske forhold, og de har vært vanskelig tilgjengelig for kundene. Ingen snakket om åpne API-er for banker før PSD2 kom.

Bankenes tilsvar

Bankenes tilsvar på alt dette kjenner vi i dag som Vipps. Jeg kjenner ikke hele historien, men det fremstår som ganske åpenbart at kombinasjonen av nye, store aktører og reguleringer gjennom direktiver ga toppledelsen i DNB hodebry. Jeg kjenner ikke DNB som en smidig bank med lettbente beslutningsprosesser, men i tilfellet Vipps er jeg imponert. De så hva som vil komme og de gjorde noe med det. Resultatet er at de har skapt en nettverkseffekt med Vipps, noe som har ført at konkurrerende løsninger har lagt inn årene én etter én. Vipps står i dag igjen alene i vennebetalingsmarkedet og de har fått de fleste bankene med seg på laget.

Nå gjenstår det bare å se om demningen holder i mot flodbølgen fra de nye, store aktørene. Jeg tviler, og jeg er ikke alene. For en viss mengde mennesker vil nok Vipps brukes i lang tid fremover, men jeg tror langt flere vil foretrekke at betalingsfunksjonaliteten er bygget inn de stedene transaksjonene avtales. Det er også derfor Vipps forsøker seg på flere tjenester, med blandet hell.

Disrupsjon fra mange kanter

Vipps er derimot ikke en demning mot PSD2. Der Vipps i en viss grad kan beskytte bankene mot konkurransen fra Apple Pay og Messenger Payments, vil det i kjølvannet av PSD2 oppstå en underskog av aktører som med loven i hånd kan kreve tilgang til bankenes infrastruktur for å bygge nye tjenester på toppen. På lang sikt kan man forestille seg at bankene skal levere et svært godt totaltilbud og brukeropplevelse for at folk faktisk gidder å logge inn i banken. Trenden kjenner vi fra Apple og Facebook: banktjenester trenger ikke å foregå hos banken. Det er vanskelig å spå konsekvensene av PSD2, men det er også litt av poenget. Det må være mulig å bedrive innovasjon som resulterer i tjenester ingen har tenkt på tidligere.

Compliance vs. open banking

De neste to til tre årene vil bli vise hvilke banker som evner å selv utnytte mulighetene i PSD2 og hvilke som bare vil oppfylle direktivets minimumskrav. Bankene i den sistnevnte gruppen kan være utsatt for å gå overende, dersom de ikke holder seg aktuelle. Samtidig er det viktig å huske at bankenes inntekter kommer fra andre kilder, som lån og finansielle tjenester. I den førstnevnte gruppen finner man banker som allerede nå jobber med mulighetene. Bankene selv kaller det for «open banking», men det skal sies at alt jeg har sett av open banking har vært mye prat og ingen API-er. Vi kommer nok også til å se en viss grad av kanibalisering bankene seg i mellom. Hvilken bank klarer å bygge tjenester på tvers av forskjellige banker på best mulig måte?

Hva betyr det for deg?

Det er ikke lett å gi et entydig svar på hva som er bra og dårlig av det som kommer. PSD2 regulerer som nevnt bankene på en dramatisk måte. Samtidig ønsker jeg PSD2 velkommen. Bankene har selv bygget murer rundt sine tjenester. Nå blir de tvunget til å åpne opp. For tjenester som Apple Pay og Messenger Payments er jeg mer usikker. Riktignok vil de sannsynligvis oppleves som befriende brukervennlige og tilgjengelige, men det er problematisk at enda mer funksjonalitet samles hos «The Four Horsemen of Tech» (Alphabet, Apple, Facebook, Google) som allerede er alt for dominerende, noe som i sin tur kan ødelegge nettet slik vi kjenner det. Det har sågar vært spådd at kapitalismen ikke vil overleve summen av konsekvenser som vil komme fra disse fire aktørene. Som om det ikke er nok finnes det en kinesisk joker i kortstokken: Alipay fra Alibaba, kjent for blant annet AliExpress. Alipay har en vanvittig brukermasse og er allerede i Norge, men ikke for nordmenn. Ennå.

Det sies at det er vanskelig å spå, især om fremtiden. Det jeg har skrevet om her, derimot, virker å være uunngåelig. Apple Pay er rullet ut i andre nordiske land. Messenger Payments har kommet til Frankrike og Storbritania. Det er bare et spørsmål om tid før de også kommer til Norge. Det samme gjelder PSD2. Hva som skjer deretter blir bare ren gjetting. Men jeg kjøper ikke aksjer i noen bank med det første.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2017 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt