Martin Koksrud Bekkelund

Utgangspunktet for denne artikkelen startet ganske enkelt: Jeg har en Homey hjemme og jeg har en Homey på hytta. Er det mulig å få dem til å snakke med hverandre? Svaret er selvfølgelig ja, og webhooks er løsningen. I denne artikkelen viser jeg hva som er mulig og hvordan du går frem.

Hva er Homey?

Som fast leser har du fått med deg mine artikler om Homey. Selvfølgelig har du det. Homey er en smarthussentral, altså en spesialisert datamaskin du kan bruke til å styre alt fra lys og varme i hjemmet, til sikkerhet og automatisering av kjedelige oppgaver. Homey har vært en av de mer populære smarthussentralene de siste årene. Jeg skrev en lengre artikkel om Homey i 2019. Siden artikkelen ble skrevet har det kommet en oppdatert utgave av Homey som støtter flere standarder, har mer minne og kraftigere prosessor.

Hva er webhooks?

Webhooks er, litt forenklet, en mulighet for å dytte en automatisert melding fra et sted til et annet i sanntid. Det vil si at når noe skjer på Homey hjemme, så kan jeg sende en automatisert melding til Homey på hytta, eller omvendt.

Uten å gjøre dette alt for teknisk, kan vi litt upresist si at en slik melding kan være en hendelse alene, en såkalt «event», eller den kan også ha med et innhold, en såkalt «payload».

Hva kan vi bruke webhooks til?

Hvis vi går tilbake til eksempelet med å kunne kommunisere mellom Homey hjemme og Homey på hytta, kan vi tenke oss at når vi reiser hjemmefra og setter huset i sparemodus, kan vi samtidig sende en hendelse til Homey på hytta, som så skrur hytta på.

La meg ta et eksempel med en payload. På hytta har jeg en flow som hver time regner ut strømprisen inkludert nettleie. Den ble opprinnelig laget da strømprisene var ekstremt mye høyere enn de er nå, men som et eksempel fungerer det bra. Hver time oversender jeg bruttoprisen fra hytta og hjem med en webhook. Deretter lagrer jeg prisen i en database, slik at jeg har historikk og kan gjøre artige spørringer og sammenstille innsikt over tid.

Slik setter du opp webhooks i Homey

For å få webhooks til å fungere trenger du først en flow med en navngitt webhook på den Homey som skal motta en hendelse. La oss kalle denne webhook-en for test-for-mottak-av-webhook. Du oppretter en ny flow i Homey som skal motta hendelsen og velger Når og dernest Logikk og så Hendelse har blitt mottatt. Her skriver du inn test-for-mottak-av-webhook. Nå trykker du Så og velger hva du ønsker skal skje når en hendelse mottas. Hva med en push-melding til deg selv?

Så langt, så fint. Nå trenger avsender-Homey å vite adressen til mottaker-Homey. Hver Homey har en unik adresse, en URL, som du skal bruke for å sende meldingen. Adressen vil se ut som https://webhook.homey.app/01234567890abc/.

For å finne denne adressen må du logge inn i Homey Developer Tools, hvor du finner alle detaljer om dine Homeys. Husk å velge riktig Homey, både når du lager flows og i Homey Developer Tools, slik at du får alt riktig.

Trykk på System og se etter cloudId. Denne skal du kopiere og erstatte 01234567890abc i adressen over. Hvis adressen til mottaker-Homey er https://webhook.homey.app/01234567890abc/ så er den fulle adressen til eksempelet https://webhook.homey.app/01234567890abc/test-for-mottak-av-webhook.

Nå trenger du en flow på den Homey som skal sende hendelsen, og denne flow-en skal kalle test-for-mottak-av-webhook hos mottaker. Husk å bytte Homey, og så lager du en ny flow. Velg hva som skal starte denne flow-en, for eksempel bare manuell start med Start. Trykk Så, velg Logikk og Gjør en HTTP Metode-forespørsel til URL med overskrifter Overskrift og brødtekst Brødtekst. I dette kortet velger du først metode Get og dernest limer du inn https://webhook.homey.app/01234567890abc/test-for-mottak-av-webhook i URL.

Hvis alt er gjort riktig, så skal du kunne starte flow-en manuelt, og som ved trolldom vil du motta et push-varsel på telefonen fra mottaker-Homey.

Så var det dette med payload da. I flow-en som sender en hendelse putter du inn ?tag= bak URL-en, og dernest kan du trykke på den lille etiketten og velge hvilken tag du vil sende med hendelsen.

I flow-en som mottar hendelsen vil du nå få tilgjengelig Tag som kan inneholde en verdi som du kan benytte videre, enten du vil dytte det inn i en variabel eller, som meg, rett i en database.

For snart et år siden startet jeg å logge strømpriser eks. strømstøtte til en database. Mer enn 8000 oppføringer senere kan jeg se at gjennomsnittlig strømpris siste år har vært 1,56 kr/kWt, laveste har vært -0,0054 kr/kWt den 21. mai i år, høyeste har vært 8,84 kr/kWt 13. desember i fjor.

Nå som strømstøtten endres til å beregnes time for time, og ikke bare etter gjennomsnittet når måneden er omme, blir det langt enklere å beregne reell strømpris og gjøre mer treffende tiltak i smarthuset. Det blir heldigvis ikke lenger mulig med de bisarre utslagene med negativ strømpris, med mindre strømpris pluss nettleie og avgifter faktisk blir mindre enn 0,- kroner. Jeg tror ikke det skjer. Jeg tror videre at den såkalte strømkrisen kan avblåses, ettersom strømstøtten vil ta hånd om toppene. Usikkerheten ligger hos dem med hytte.

Prisene henter jeg time for time fra Tibber. Nå som strømstøtten endres har jeg forsøkt å få klarhet i om Tibber vil tilby en ferdig utregnet pris etter strømstøtte, ettersom det nå er mulig å beregne time for time, men jeg har ikke fått et tydelig svar på dette. Dersom det ikke skulle skje, så ser logikken for utregning ut som følger:

Vi sjekker først om strømprisen er over 0,70 kr/kWt + mva, som er innslagspunktet for strømstøtten, altså 0,875 kr/kWt. Er den under så tar vi kun nettleie pluss strømpris. Er den over regner vi ut hva som er overskytende over 0,875 kr/kWt, beregner 10 % av dette som er egenandelen, og legger til slutt til nettleien.

Er det noe tidspunkt vi skal snakke om menneskeskapte klimaendringer på, så er det nå. Mens ekstremværet «Hans» er friskt i minnet. Folk har vært evakuert fra sine hjem. Hus har blitt oversvømt. Hus har blitt tatt av ras. Veier vasket vekk. Demninger ødelagt. Mobilnettet ute av drift. Trygghetsalarmer utilgjengelig.

Skadene er enorme, og i tillegg til den største tragedien at folk mister sine hjem, kommer den økonomiske kostnaden. Til syvende og sist er det du og jeg som må betale. Gjennom økte forsikringspremier og økt skatt.

Ekstremværet «Hans» er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Den globale oppvarmingen ga ekstremvarme sør i Europa denne sommeren, som igjen har fordampet masse vann som på et eller annet tidspunkt må ned igjen. Og ned igjen ble her i Norge, med det resultatet vi nå ser. Bildet over er tatt av Thomas Mørch i Nesbyen.

Det finnes fortsatt et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker som mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. At det vi ser er naturlige variasjoner. At det har regnet og flommet også før i tiden. Dessverre er det lett å trekke enkle konklusjoner basert på hva man ser ut vinduet, eller i nyhetene. Vær og klima er to forskjellige ting. Klimaet, som vi har ødelagt, lager været. Frekvensen på ekstremværet og mengden det fører med seg er ikke lenger slik det var før. Nå kommer det mer og oftere.

Jeg velger å tro på vitenskapen av én enkelt årsak: Vitenskapen bryr seg ikke om hva jeg tror. God forskning med vitenskapelige metoder er transparent og etterprøvbar. God forskning legger ikke bare frem resultatene og sine funn, den legger også frem metodene slik at andre kan etterprøve dem. De som fornekter menneskeskapte klimaendringer legger ikke frem noe slikt. De støtter seg ikke på forskning, de baserer seg på noe de tror, i stedet for noe som kan etterprøves. Klimaendringer er ikke politikk. Det er vitenskap.

Jeg tror noe av årsaken til at et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker her i Norge fornekter forskningen er todelt.

For det første har vi det stort sett fint akkurat nå. Vi driver med de samme tingene vi alltid har gjort, og plages i det store og hele lite. Inntil nå. Inntil «Hans» kom. Hvorfor trenger vi å fly mindre eller å spise mindre kjøtt? Vi har det jo helt fint. Hvorfor skal noen forskere fortelle meg hva vi bør gjøre og spise og hvordan vi skal leve livet vårt? Folk liker ikke å bli prakket på det de selv opplever som bedrevitende som skal ha dem til å ta andre valg enn hva de selv har lyst til. Dette preger også deres tankesett og det påvirker hvilke grupper de henger i på Facebook og hvilke nyheter de oppsøker og hvilke kilder de støtter seg på. Mennesker elsker bekreftelser på det vi selv tror og mener, kalt confirmation bias.

For det andre har vi en gigantisk olje- og gassnæring i Norge. Produkter som bidrar til klimaendringene er levebrødet til svært mange mennesker. I det offentlige ordskiftet er det nok mange som føler at de er skitne på hendene. Hva annet skal de leve av? Vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige, så jeg er ikke bekymret for omstillingsevnen. Men samtidig er vi late av natur. Vi omstiller oss ikke før vi må. Dette påvirker også hva mange mener.

Klimaendringene vi nå opplever er menneskeskapt. Ekstremværet «Hans» har vi skapt selv. Intet enkeltindivid er ansvarlig, men kollektivt har vi skapt været vi nå opplever. Det er forskningsmessig konsensus om at klimaendringene er menneskeskapte, og de som refererer til annen «forskning» har ingen vitenskapelig dekning for å hevde noe annet. Etter en uke med regn og flom og ras og evakuerte hjem er det skammelig og respektløst å fortsette inn dette blindsporet. Vi er forbi det punktet hvor vi trenger å diskutere om klimaendringene er menneskeskapte eller ei. Vi trenger reell forandring. Og vi trenger det må mange nivå. Vi trenger det på globalt nivå, nasjonalt nivå og vi trenger det helt ned til det enkelte individ. Vi kan ikke lenger lene oss på andre og håpe at «noen» skal gjøre de endringene vi trenger. Vi må gjøre dem selv.

Det er ikke vanskelig å lære seg å kjøre et nullutslippskjøretøy.

Det er ingen frihetsfrarøvelse å droppe en utenlandstur med fly.

Det er ikke vondt å lære seg å lage litt ny mat.

Det er ikke flaut å engasjere seg i klima, miljø og naturvern.

Det er ikke innmari vanskelig å bytte jobb.

Alt det krever er at du er åpen for å gjøre noe nytt og annerledes.

Er du det?