Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Jeg har i flere artikler redegjort for hvorfor og hvordan vi byttet bank vekk fra Sbanken, etter at DNB kjøpte Sbanken for to år siden. Denne artikkelen, derimot, handler om hvordan man bytter bedriftsbank.

Firmaet mitt har vært fornøyd kunde i Sbanken i flere år. Her har jeg hatt driftskonto, sparekonto og gjort investeringer. Alt dette er nå borte. Sbanken bedrift er lagt ned i sin helhet. Kundene har fått etablert et nytt kundeforhold hos DNB bedrift. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er forbannet. Det kunne vært mulig å svelge kamelen dersom de hadde beholdt Sbanken bedrift under merkevaren DNB, og holdt prisene akseptable. Sbanken bedrift var utrolig bra, brukervennlig og funksjonsrik som den var. Men når banken legges ned i sin helhet, starter man uansett på nytt, og da kan jeg like gjerne velge noe bedre.

Er det nyttig lese om hvordan du bytter bedriftsbank? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Kriterier for valg av ny bank

Jeg er pragmatisk av meg. Det handler om funksjonalitet, det handler om pris og det handler om brukervennlighet. I den rekkefølgen. Er ikke funksjonaliteten til stede kan jeg ikke velge den aktuelle banken. Dernest må prisen være overkommelig. Og så må den være så brukervennlig at jeg ikke banner litt inni meg når jeg bruker den.

Basert på dette tok jeg DuckDuckGo fatt. Har det vært gjort tester og omtaler? Hva mener andre? Hvilke erfaringer kan jeg lære av? Etter å ha lest flere av søkeresultatene dannet det seg til slutt en liste over aktuelle banker.

Til slutt konkluderte jeg med at jeg ikke fikk alt på ett sted. Men dem jeg til gjengjeld valgte, oppfylte til sammen kriteriene mine.

BN Bank for dagligbank og Nordnet for investeringer.

Dermed var det bare å registrere seg som kunde. Som bedriftskunde har banken andre krav til kontroll av hvitvasking, politisk eksponerte personer og andre forhold, så ingen av disse prosessene ble gjennomført på stedet. Det tok noen arbeidsdager.

Hvordan flytte dagligbanken?

Å bytte dagligbank er nesten like enkelt som å gjøre det samme som privatperson. Men i tillegg må du i regnskapssystemet ditt opprette de nye kontoene og du må bokføre transaksjonene når du overfører pengene fra gammel til ny bank.

Hvordan flytte investeringene?

Investeringene, derimot, var en nøtt. Som privatperson kan man flytte en aksjesparekonto fra én bank til en annen, uten at man trenger å selge seg ut og realisere gevinst eller tap. Dette er ikke mulig for bedrifter. Skal man bytte forvalter så må man selge seg ut uansett.

I en samtale med en kunderådgiver hos Nordnet, ble jeg gjort oppmerksom på at dersom du har fond eller aksjer innenfor fritaksmetoden, så trenger du ikke realisere gevinst eller tap. Da slipper man unna med at man må selge seg ut, men man slipper å realisere gevinst eller tap. All den tid alle mine investeringer er innenfor fritaksmetoden, så løste i hvert fall dette problemet med realisering av gevinst eller tap.

Selge seg ut. Overføre. Kjøpe seg opp.

Det kommer en egen artikkel senere om hvordan jeg gjør investeringer gjennom firmaet, samt hvilke investeringer jeg har gjort. Det er ingenting saftig, tvert i mot. Det er trygt og det er langsiktig. Det er min pensjon.

De første erfaringene

Jeg har sett en del nettbanker i mitt liv. Jeg har det. Også bedriftsbanker. Og selv om det blir bedre, er det fortsatt enkelte som ser ut som et ERP-system fra 1990-tallet. Sånn sett var jeg spent på hvordan BN Bank ville se ut. Nordnet kjenner jeg fra før, ettersom jeg har privat konto der og synes det er helt fint.

Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor bra BN Bank egentlig var. Ta en titt på dette:

BN Bank

Minimalistisk. Oversiktlig. Pent. Brukervennlig.

Å bytte bank er ikke forbeholdt privatpersoner. Det er like enkelt å bytte bedriftsbank, men du må bokføre det i regnskapssystemet og så er du i gang.

Var det nyttig lese om hvordan du bytter bedriftsbank? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Jeg har noe gammelt utstyr i bruk, jeg skal innrømme det. Utstyr som ikke støtter SFTP for overføring av filer, kun ukryptert FTP. Men å slippe slikt utstyr ut på internett er uaktuelt, derfor har jeg flere interne FTP-servere kjørende på Raspberry Pi. Siden jeg har gjort dette oppsettet noen ganger, tenkte jeg det kunne være nyttig å dele kunnskapen om hvordan man installerer og setter opp en FTP-server på Raspberry Pi OS som er basert på Debian.

Det finnes selvfølgelig en lang rekke programvare som du kan bruke, spørsmålet er hvilken man skal velge for dette formålet. Av alternativene jeg vurderte tittet jeg på Pure-FTPd, vsftpd og ProFTPD. Av disse har jeg brukt Pure-FTPd gjentatte ganger. Den er enkel å sette opp og fungerer fint når bruksområdet er begrenset. Ellers er vsftpd et godt valg hvis ytelse og skalering er viktig, eller ProFTPD hvis mange funksjoner og fleksibilitet er viktig.

Installasjon

Åpne et terminalvindu, et shell, og start ved å skrive:

sudo apt-get install pure-ftpd

Konfigurasjon

Først oppretter vi en gruppe som én eller flere FTP-brukere skal tilhøre.

sudo groupadd ftpgroup

Så legger vi til en bruker i gruppen, der -g ftpgroup angir gruppen, -s /sbin/nologin angir hvilket shell brukeren får tilgang til, som i dette tilfellet sier at bruker ikke skal ha shell-tilgang, og -d /dev/null som angir at brukeren ikke skal ha opprettet en personlig mappe. Ønsker du å forstå mulighetene i kommandoen useradd kan du lese manualen.

sudo useradd ftpuser -g ftpgroup -s /sbin/nologin -d /dev/null

Så skal vi ha en mappe der man kan lese og skrive filer via FTP. Kommandoen under forutsetter at din bruker på Raspberry Pi heter pi.

sudo mkdir /home/pi/FTP

Dernest skal brukeren ftpbruker i gruppen ftpgroup ha tilgang til mappen /home/pi/FTP.

sudo chown -R ftpuser:ftpgroup /home/pi/FTP

Nå skal vi opprette en virtuell bruker kalt upload og koble denne til ftpuser og ftpgroup, sette standardmappen til /home/pi/FTP og lagre passordet i brukerdatabasen.

sudo pure-pw useradd upload -u ftpuser -g ftpgroup -d /home/pi/FTP -m

Du blir nå bedt om å opprette et passord til brukeren upload.

Så skal brukerdatabasen opprettes.

sudo pure-pw mkdb

Så skal vi angi at autentiseringsmetoden skal være internt for FTP fremfor den innebygde i Linux.

sudo ln -s /etc/pure-ftpd/conf/PureDB /etc/pure-ftpd/auth/60puredb

Når oppsett er ferdig restarter vi FTP-serveren.

sudo service pure-ftpd restart

Så kan du angi at FTP-serveren alltid skal kjøre etter omstart.

sudo systemctl enable pure-ftpd

Nå kan du teste tilkobling med en FTP-klient med brukernavnet upload og passordet du oppga. Tilkoblingen skal være FTP på port 21 og ikke SFTP.

Hva nå?

Herfra og videre finnes det en lang rekke innstillinger som kan gjøres basert på dine behov. Kanskje skal (og bør) du sikre serveren til SFTP. Les manualen og gjør nødvendig oppsett.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Utgangspunktet for denne artikkelen startet ganske enkelt: Jeg har en Homey hjemme og jeg har en Homey på hytta. Er det mulig å få dem til å snakke med hverandre? Svaret er selvfølgelig ja, og webhooks er løsningen. I denne artikkelen viser jeg hva som er mulig og hvordan du går frem.

Hva er Homey?

Som fast leser har du fått med deg mine artikler om Homey. Selvfølgelig har du det. Homey er en smarthussentral, altså en spesialisert datamaskin du kan bruke til å styre alt fra lys og varme i hjemmet, til sikkerhet og automatisering av kjedelige oppgaver. Homey har vært en av de mer populære smarthussentralene de siste årene. Jeg skrev en lengre artikkel om Homey i 2019. Siden artikkelen ble skrevet har det kommet en oppdatert utgave av Homey som støtter flere standarder, har mer minne og kraftigere prosessor.

Hva er webhooks?

Webhooks er, litt forenklet, en mulighet for å dytte en automatisert melding fra et sted til et annet i sanntid. Det vil si at når noe skjer på Homey hjemme, så kan jeg sende en automatisert melding til Homey på hytta, eller omvendt.

Uten å gjøre dette alt for teknisk, kan vi litt upresist si at en slik melding kan være en hendelse alene, en såkalt «event», eller den kan også ha med et innhold, en såkalt «payload».

Hva kan vi bruke webhooks til?

Hvis vi går tilbake til eksempelet med å kunne kommunisere mellom Homey hjemme og Homey på hytta, kan vi tenke oss at når vi reiser hjemmefra og setter huset i sparemodus, kan vi samtidig sende en hendelse til Homey på hytta, som så skrur hytta på.

La meg ta et eksempel med en payload. På hytta har jeg en flow som hver time regner ut strømprisen inkludert nettleie. Den ble opprinnelig laget da strømprisene var ekstremt mye høyere enn de er nå, men som et eksempel fungerer det bra. Hver time oversender jeg bruttoprisen fra hytta og hjem med en webhook. Deretter lagrer jeg prisen i en database, slik at jeg har historikk og kan gjøre artige spørringer og sammenstille innsikt over tid.

Slik setter du opp webhooks i Homey

For å få webhooks til å fungere trenger du først en flow med en navngitt webhook på den Homey som skal motta en hendelse. La oss kalle denne webhook-en for test-for-mottak-av-webhook. Du oppretter en ny flow i Homey som skal motta hendelsen og velger Når og dernest Logikk og så Hendelse har blitt mottatt. Her skriver du inn test-for-mottak-av-webhook. Nå trykker du og velger hva du ønsker skal skje når en hendelse mottas. Hva med en push-melding til deg selv?

Eksempel på mottak av webhook

Så langt, så fint. Nå trenger avsender-Homey å vite adressen til mottaker-Homey. Hver Homey har en unik adresse, en URL, som du skal bruke for å sende meldingen. Adressen vil se ut som https://webhook.homey.app/01234567890abc/.

For å finne denne adressen må du logge inn i Homey Developer Tools, hvor du finner alle detaljer om dine Homeys. Husk å velge riktig Homey, både når du lager flows og i Homey Developer Tools, slik at du får alt riktig.

Trykk på System og se etter cloudId. Denne skal du kopiere og erstatte 01234567890abc i adressen over. Hvis adressen til mottaker-Homey er https://webhook.homey.app/01234567890abc/ så er den fulle adressen til eksempelet https://webhook.homey.app/01234567890abc/test-for-mottak-av-webhook.

Nå trenger du en flow på den Homey som skal sende hendelsen, og denne flow-en skal kalle test-for-mottak-av-webhook hos mottaker. Husk å bytte Homey, og så lager du en ny flow. Velg hva som skal starte denne flow-en, for eksempel bare manuell start med Start. Trykk , velg Logikk og Gjør en HTTP Metode-forespørsel til URL med overskrifter Overskrift og brødtekst Brødtekst. I dette kortet velger du først metode Get og dernest limer du inn https://webhook.homey.app/01234567890abc/test-for-mottak-av-webhook i URL.

Eksempel for å sende webhook

Hvis alt er gjort riktig, så skal du kunne starte flow-en manuelt, og som ved trolldom vil du motta et push-varsel på telefonen fra mottaker-Homey.

Så var det dette med payload da. I flow-en som sender en hendelse putter du inn ?tag= bak URL-en, og dernest kan du trykke på den lille etiketten og velge hvilken tag du vil sende med hendelsen.

Eksempel på å sende webhook med payload

I flow-en som mottar hendelsen vil du nå få tilgjengelig Tag som kan inneholde en verdi som du kan benytte videre, enten du vil dytte det inn i en variabel eller, som meg, rett i en database.

Eksempel på mottak av webhook med payload

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler