Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Denne uken

  1. Slik handler du briller på nett Duppeditter
  2. Flyreiser i vår moralske blindsone Miljø
  3. UiO med nytt studium for digital økonomi og ledelse Teknologiledelse
  4. Trump endrer personvernregler Politikk
  5. Trygg uten antivirus Programvare

1. Slik handler du briller på nett

De av oss som bruker briller vet at briller kan være en dyr affære. Det trenger det ikke være. Så lenge du har kjenneskap til dine egne øyne kan du handle briller på nett. Her får du tips om hvordan du går frem.

Les hos Lifehacker

2. Flyreiser i vår moralske blindsone

Av alle ting vi som enkeltpersoner gjør mot klimaet, er flyreisene verst. Likevel flyr vi som nyforelskede og liker andres flyturer på Facebook. Hvorfor?

Les hos Harvest

3. UiO med nytt studium for digital økonomi og ledelse

Verden har for få folk som forstår teknologi og ledelse. Det vil UiO gjøre noe med, og lanserer «DigØk», en lettvektsversjon av NTNUs indøk.

Les hos Espen Andersen

4. Trump endrer personvernregler

Trump har ikke ligget på latsiden etter innsettelsen. Endringene har imidlertid ikke vært til det bedre, noe en nylig regelendring tydelig viser. Personer uten amerikansk statsborgerskap blir fratatt personvernrettigheter. De endelige konsekvensene er uvisst, men har du data lagret hos amerikanske selskaper bør du allerede nå ta forholdsregler.

Les hos DN

5. Trygg uten antivirus

2. februar er det ti år siden jeg sluttet å bruke et antivirusprogram, primært fordi det var da jeg fikk min første Mac. Siden den gang har jeg klart meg fint, og det er stadig flere som tar til orde for å kvitte seg fullstendig med antivirus.

Les hos Ars Technica

Hva er «endelig helg»?

«Endelig helg» er en artikkelserie hvor Martin deler artikler han har lest den siste uken, slik at du har noe å kose deg med gjennom helgen. Artiklene handler for det vesentligste om teknologi og teknologiledelse, men unntak forekommer. Legg igjen din e-postadresse under, så får du «endelig helg» rett i innboksen.

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Musikk. Film. Bok. Avis. TV. Fellesnevneren for disse er at de alle har et godt produkt og at de gjennom alle tider har tjent gode penger på sine produkter.

Men så skjedde det noe rart. Internett kom. Produktene ble digitale. Og da produsentene ikke lenger kunne ta og føle på produktene, ble det tydeligvis vanskelig for dem å forstå hvordan de kunne fortsette å selge dem. Kundene ville ha produktene digitalt, men ingen ville levere. Dermed sluttet kundene å være kunder og tok saken i egne hender. CD-er ble rippet og lagt ut på nett. Det samme med DVD-er. Piratkopiering foregikk over en lav sko. Istedet for å forsøke å utnytte situasjonen, motarbeidet bransjen den med søksmål og trusler.

Avis- og bokbransjen er enda merkeligere. Disse produktene er vanskeligere å digitalisere. Det er ikke bare å ta en bok eller en avis, putte den i skanneren og få et digitalt produkt ut i den andre enden. Disse bransjene har selv gått inn i digitaliseringen av egen fri vilje.

Fellesnevneren er at alle har hatt sine utfordringer med overgangen til digitale produkter. Og når omstilling er vanskelig, er det lett å rope om hjelp. Omtrent samtlige bransjer som sliter med overgangen til digitale produkter har krevet en eller annen form for subsidiering av produktene sine. For eksempel filmbransjen, en bransje som ikke akkurat lider økonomisk, forventer en bredbåndsavgift som kompensasjon for nedgangen i salg av fysiske produkter.

Enten du er pensjonist eller student eller småbarnsfamilie; disse bransjene vil at du skal betale for deres produkter, uavhengig av om du vil ha dem eller ei. De bør kunne selge sine produkter uten subsidier, slik som de fleste andre.

Forretningsmodellen er ikke kundenes ansvar. Den skal ikke hvile på deres samvittighet.

Klarer man ikke å redde seg selv fra digitaliseringen, kan man ikke forvente at andre skal gjøre det. Man må digitalisere seg selv, levere det produktet kundene vil ha og sikre en fornuftig betaling. Hvis ikke gjør noen andre jobben.

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

DAB

01.02.17

I disse dager slukkes det gamle FM-nettet for radio til fordel for DAB. Tilhengere og motstandere av DAB står fortsatt steilt mot hverandre. Selv klarer jeg ikke hisse meg opp i debatten, men har noen betraktninger.

Bakgrunnen for overgangen fra FM til DAB er at man ønsker å bevege seg vekk fra analog radio og over til digital. Det vil si at du som lytter vil oppleve krystallklar lyd, så lenge du har dekning.

Så langt bør alle kunne være enige: en digitalisering av radio er like naturlig som alt annet, enten det er musikk, bok, film eller avis.

Hva er problemet?

Problemet, derimot, er teknologien DAB bygger på. Den er gammel og lite utviklet over tid, i hvert fall hvis man sammenlikner med den teknologiske utviklingen ellers. Du husker kanskje tiden da man lastet ned musikk som MP3? Vel, DAB er MP2 og DAB+ er HE-AAC. Mer om forskjellene senere.

Lydkvaliteten og brukervennligheten til DAB er det lite å si på, men å i 2017 rulle ut en teknologi som fra et brukerperspektiv ikke har utviklet seg nevneverdig siden 1980-tallet fremstår som lite forståelsesfullt for hva som ville vært et bedre alternativ.

Hva er alternativet?

Å benytte det eksisterende IP-nettet ville vært et bedre alternativ. Dette nettet bærer all internettrafikk, enten det er trådløst via mobilnettet eller kablet via internettforbindelsen hjemme.

Det er dette nettet du bruker enten du leser nettaviser, sjekker mail eller streamer musikk og TV. Eller radio. Det er altså dette man kaller internettradio.

I stedet for å bygge et dedikert nett dedikert for radio, burde man heller utnytte en generisk infrastruktur som uansett vil bli videreutviklet i fremtiden. Dette ville også gjort det enklere og rimeligere for radiostasjoner å kringkaste på nett. Hvem som helst kan gjøre det.

Der man i et IP-nett separerer selve nettet og innholdet på nettet, er disse uløselig knyttet til hverandre i et DAB-nett. Det vil si at IP-nettet kan benyttes til alt du bruker internett til i dag, også radio, mens DAB-nettet ikke kan benyttes til annet enn nettopp DAB.

På den tiden DAB ble utviklet, var trådløst IP-nett slik vi kjenner det med for eksempel mobilnettet fortsatt ukjent. På daværende tidspunkt var det kanskje naturlig å utarbeide teknologi for digital radio over et eget dedikert nett. I dag har vi et IP-nett over mobilnettet som er i konstant utvikling og utbygging.

DAB fremstår i så måte som et blindspor.

DAB og DAB+

For å komplisere det hele finnes det som tidligere nevnt både DAB og DAB+. Sistnevnte er, åpenbart, etterfølgeren til førstnevnte og de er ikke kompatible. DAB bygger på MP2, mens DAB+ er HE-AAC.

Det vil si at du må bytte mottaker hvis du bare har en DAB-radio. Den dagen DAB+ trenger oppgradering, må du bytte mottaker igjen, selv om det finnes enheter som skal la seg oppgradere også over DAB-nettet. Det er uansett ikke utenkelig at DAB+ vil trenge en oppgradering snart, all den tid også DAB+ begynner å dra på årene, da den er fra 2006.

Hadde man i stedet benyttet IP-nettet ville man kunne oppgradert radioen på samme måte som du gjør med datamaskinen, den dagen teknologien videreutviklet seg. Bilprodusenten Tesla er et eksempel på dette. De oppgraderer programvaren (firmware) i bilen, herunder også radioen, over IP-nettet.

Nå står min gamle DAB-radio fra Tivoli taus på kjøkkenbenken som et sørgelig minne om et forfeilet teknologivalg.

Dimensjonering av IP-nettet

Tilhengere av DAB sier at radio vil kreve mer av IP-nettet enn hva det er dimensjonert for i dag, og at en utbygging måtte til for å takle datamengden radio medfører. I en tid hvor «alle» har Netflix og ser nett-TV virker det som et gammelt argument. Utbyggingen tvinger seg frem uavhengig av den lille datamengden radio medfører.

Hvor mange regninger skal forbrukerne ta?

Kritikerne av DAB sier at regningen med overgangen til DAB vil koste radiolytterne flerfoldige kroner, fordi man må bytte ut den gamle analoge mottakeren med en ny digital.

Det er en delvis legitim kritikk.

Uansett hvilken teknologi man hadde byttet til, ville man måtte skaffe seg en ny mottaker, også dersom den hadde vært IP-basert. Skal kritikken ha noe for seg må det i så fall være at man må bytte to ganger, den dagen DAB avvikles.

Svelg kamelen

Når alt dette er sagt så klarer jeg ikke hisse meg opp. Ikke nå lenger. Det var et bedre tidspunkt å debattere dette da beslutningen skulle tas, men i dag hvor slukkingen av FM-nettet allerede er i gang får man bare anerkjenne beslutningen.

Da får man heller arbeide for å få radiostasjonene over på skikkelig internettradio. De mindre radiostasjonene er allerede i gang.

Har du DAB?

I dag trenger du faktisk ikke en dedikert mottaker for å lytte til radio. Det finnes apps både for mobil og desktop som tar inn internettradio for deg.

Jeg leser om mennesker som nekter å kjøpe DAB-radio av argumentene nevnt over. Selv har jeg et mer pragmatisk syn på saken. Jeg eier en ny bil med DAB-radio og har en enkel DAB-radio på hytta. Hjemme bruker jeg internettradio. Jeg gidder ikke å la være å lytte til radio, bare fordi jeg misliker teknologien. Det blir for dumt.

DAB løser mitt og mange andre sitt radiobehov på en enkel måte. Det skal man ikke glemme oppi alle detaljene. Det er bare synd at jeg tror teknologivalget blir et dyrt blindspor.

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2017 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt