Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Før du kjøper en eneste lyspære, dørlås, termostat eller stikkontakt, er det en del ting du må ha tenkt igjennom og noen prinsipielle spørsmål du bør ha tatt stilling til.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Det er en gigantisk skog av teknologier og produkter og tjenester i markedet for smarthus. Det er tidkrevende å få oversikt og det er liten grad av standardisering, noe jeg kommer tilbake til i en senere artikkel.

Men før man gir seg inn i denne skogen, er det viktig å vite hva man vil. Hva skal et smarthus løse for deg? Er det så enkelt som litt avansert lysstyring, eller vil du ha nytraktet kaffe hver morgen, mens radioen skrur seg på og gardinene glir til side?

Og enda før det igjen er det viktig å se hvordan hverdagen er i hjemmet.

Vårt bruksmønster

Når man skal sette opp et smarthus, virker det for meg naturlig å ta utgangspunkt i hvordan vi lever livene våre, og hvordan vi gjør det i tilknytning til huset. Når er vi hjemme? Når er vi borte? Når sover vi? Hva når vi drar på hytta i helgen? Eller på ferie?

Etter å ha tenkt litt igjennom akkurat dette, har jeg endt opp med en liste over forskjellige tilstander huset må kunne befinne seg i. Illustrasjonene under er kun for å vise hvordan dagene kan deles inn. Hva som skjer når de forskjellige dagene kan selvfølgelig tilpasses.

Smarthus hjemmehelg

Smarthus bortehelg

Smarthus ferie

Skal man omsette dette til en liste som kan la seg programmere til tilstander i et system, kan en liste se slik ut.

  • Hverdag høy: Hverdager hvor vi er hjemme og befinner oss i oppholdsrom. Typisk om morgenen og etter jobb. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Hverdag lav: Hverdager hvor vi enten er borte eller sover. Typisk på jobb eller om natten. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Helg høy: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg lav: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg borte: Fravær over helgen. Tilstanden aktiveres manuelt.
  • Hjemme: Generisk tilstand hvor det ikke differensieres mellom høy og lav, tilstedeværelse eller ikke. Typisk supplement til andre tilstander.
  • Ferie: Fravær over lengre tid, med lavere temperatur enn «helg borte». Tilstanden aktiveres manuelt.

Noen av tilstandene samtidig, andre kun alene. Navnene er foreløpige og kun ment som forklaring.

Hva bør automatiseres?

Det viktige, slik jeg ser det, er at det ikke må bli for detaljert og for mye som skal automatiseres. En tilstand bør ikke omfatte mer enn varme og kanskje lys. Blir det for detaljert med gardiner og musikk og kaffetrakting og bevegelse og what not ender man opp med å miste følelsen av kontroll. Teknologien skal være usynlig og brukerne skal oppleve å ha kontroll, ikke at man skal måtte trenge å stå opp til et gitt tidspunkt fordi «det er da huset skrur seg på».

En smarthusløsning må altså kunne støtte flere samtidige tilstander og da dem som er beskrevet over.

Videre bør huset i liten grad være avhengig av konstant tilstedeværelse — eller fravær, for den saks skyld — av en telefon, for eksempel for geo-fencing.

Hva kan et smarthus hjelpe oss med?

Etter å ha sett igjennom lister på lister på lister med forskjellige typer utstyr og løsninger, slår det meg at det finnes mye utstyr som ikke er aktuelt i det norske markedet. Klimaanlegg, vifter, svømmebassengsensorer, luftfuktere og luftrensere er utstyr vi sjelden ser i norske husstander.

Jeg har endt opp med en liste over potensielle ting et smarthus kan hjelpe oss med. Jeg skriver kan, ikke skal.

  • Lys og lysbrytere: av og på, dimming, farger og temperatur.
  • Varme: termostater i varmegulv og panelovner.
  • Underholdning: musikk, belysning, bilder, film.
  • Adgangskontroll: dørlås, sensorer for åpne dører og vinduer, overvåking, ringeklokke, garasjedør.
  • Stikkontakter: innebygget i vegg eller løse.
  • Stemmestyring: f.eks. via Siri på HomePod eller Apple Watch.
  • Forbruksmåling: hvor mye trekker varmtvannsbeholderen, varmegulvene eller panelovnene?
  • Sikkerhet: overvåking, brann, innbrudd, vannlekkasjer, etc.
  • Infotavle: hva er utetemperaturen? Når går banen? Blir det regn i dag?

Jeg har foreløpig ikke kartlagt alle enhetene som potensielt kan benyttes i hvert enkelt rom, slik som for eksempel to stykk lamper på loftstue eller tre stykk termostater for varmegulv i første etasje. Jeg tenker å forstå teknologien bedre først, slik at jeg ser om det i det hele tatt er noen behov for alt utstyret, så kommer jeg tilbake til hvordan jeg tenker å kartlegge huset senere.

Av det jeg har listet opp over, tenker jeg varme og lys er de mest nærliggende å starte med.

Er det penger å spare?

Svaret er åpenbart ja. Senker du temperaturen når du ikke er hjemme, eller når du sover, bruker du naturligvis mindre strøm. Samtidig har utstyret som skal til for å gjøre dette en kostnad som må tas med i regnestykket.

I juleferien testet vi manuell senking av varmegulv og panelovner da vi reiste vekk. Resultatet var, ikke overraskende, at strømforbruket ble mer enn halvvert. Samtidig var lyset av og vi brukte heller ikke andre apparater eller varmtvann.

Men strøm er ikke dyrt i Norge. Selv en periodevis halvvering av strømprisen gjør ikke en investering i smarte termostater eller panelovner lønnsom på kort sikt. Nå som AMS har kommet kan du jo gjøre som oss og teste selv og sette opp ditt eget regnestykke.

Krav til brukervennlighet

Dette punktet er kanskje det viktigste. Hvis ikke dette løses godt, jobber løsningen bare mot oss som bor i huset og vi ender opp med å bruke mer tid på å supportere hverandre, fikle med løsningen og i verste fall ikke bruke den.

God design er usynlig, sies det. Teknologien skal så langt det er mulig være usynlig og automatisert og hjelpe oss med enklere bruk av huset og spare oss for penger.

Det viktigste er den fysiske brukervennligheten når man er hjemme. Den primære interaksjonen skal fortsatt være via fysiske brytere og dette må være latterlig enkelt så både barn og gjester forstår hvordan det fungerer. Sekundært kommer betjening via apps og nett og stemmestyring. Det er fullstendig uaktuelt å dra opp en app for å gå på do, eller for å dimme lyset. Men alternativene utelukker selvfølgelig ikke hverandre. Begge deler skal være mulig.

Det er også helt uaktuelt å ha mange apps for forskjellige formål. En for lys og en for varme og en for hva vet jeg? Ideelt sett bør alt, for min del, samles i Apple Home, slik at det kan betjenes med Siri som både er innebygget i klokka og i den kommende HomePod.

Hva mener du om personvern?

Før du begir deg ut på smarthuskjøret bør du gjøre det tydelig for deg selv hvilket forhold du har til personvern. Er det viktig for deg at leverandørene av løsningene du gjør deg avhengig av vet minst mulig om deg og dine kjæres liv? Eller er det mindre viktig så lenge du får det smarthuset du ønsker deg?

Grunnen til at jeg tar opp akkurat dette er nemlig at det er forskjell på leverandørene, og dette gjenspeiles også i utstyret de leverer og hvilken informasjon som sendes fra utstyret og blir tilgjengelig for leverandørene. Noen lever av kunnskap om deg, mens andre hevder å selge deg personvern. Det er alltid kjipt å lese avtaler med liten skrift, men se hva du finner av personvernerklæringer og kontrakter på forhånd.

Med fare for å starte en helt egen diskusjon på siden av temaet, tør jeg påstå at Google og Amazon leverer utstyr som gir dem mer innsikt om deg. Deres forretningsmodeller er sentrert omkring kunnskap om deg, og slikt utstyr blir deres forlengede arm inn i ditt liv dersom du skulle velge for eksempel Google Home eller Amazon Echo. De har begått den genistreken å først få kundene til å betale for produktet, før kundene deretter blir produktet med data de samler inn. Apple befinner seg i en annen kategori. De selger deg utstyret, men markedsfører personvern i motsetning til de andre aktørene. Det er selvfølgelig mange nyanser i begge kategoriene, men poenget bør være klart.

Dernest følger personvernerklæringene til alle løsningene eller utstyret du videre anskaffer. Leser du det med liten skrift? Det er en grunn til at løsninger som Home Assistant eksisterer. Mer mikk selv, men full kontroll over dine data.

Hva hvis du flytter?

Og så bør vi finne ut på forhånd hva vi gjør hvis vi skulle komme til å flytte. Kan løsningen overdras i sin helhet til nye eiere? Kan og bør den avvikles i sin helhet? Skal noe bli med på flyttelasset? Det er enklere å ha tenkt igjennom dette før man annonserer huset for salg.

I senere innlegg kommer jeg tilbake til hva du trenger å vite om forskjellige teknologier, slik at du er i stand til å ta et kvalifisert valg og kan bygge en skalerbar og robust løsning som du kan endre over tid. Sørg for at du abonnerer på innlegg jeg skriver, så får du med deg fortsettelsen.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Time to market

25.01.18

I følge Wikipedia heter det at time to market er

the length of time it takes from a product being conceived until its being available for sale

Hvor lang tid trenger du for å få ideen din ut i markedet? For oss som arbeider med teknologi, oppleves det som at time to market stadig krymper. Programvare, plattformer og elektronikk blir stadig billigere og mer tilgjengelig, noe som i sin tur gjør det enklere, billigere og raskere å få nye tjenester ut i markedet.

For etablerte virksomheter kan dette by på en utfordring. For dem som er vant med tradisjonelle produktutviklingsløp og at dette tar den tiden det tar, risikerer man å bli forbigått innen man har produktet lansert i markedet.

La meg ta et eksempel.

Tesla har i flere år fått regjere elbilmarkedet for premiumbiler nærmest alene, senest med Model X som kom for et par år siden og som i dag har en 100 kWh-pakke. Konkurrentene jobber med å få sine alternativer på veien i løpet av dette året, blant annet Audi med sin 95 kWh-pakke. I mellomtiden lanserer Tesla sin Roadster i versjon 2, med 200 kWh. Hadde jeg vært produktsjef i Audi ville jeg vært livredd for at Tesla hadde puttet en 200 kWh-pakke i Model X før Audi i det hele tatt hadde fått sin 95 kWh-pakke på veien. Tradisjonelle produsenter med lang time to market har åpenbart ingen fordel av å ha lang erfaring, når de ikke får bilene på veien raskt nok.

Poenget er at ingen bransjer skånes for de teknologiske endringene som kommer. Hvis man som etablert virksomhet ikke klarer å få ned time to market, må man forberede seg på å bli forbigått. Og blir man først forbigått og konkurrentene får fotfeste i markedet, tar det lang tid å hente forspranget igjen.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Google, Apple og Amazon har alle lansert eller presentert smarthøyttalere. Det er ikke tilfeldig at det skjer omtrent samtidig.

Du har kanskje ikke tenkt veldig over det, men det pågår for tiden et kappløp mellom teknologigigantene om å få tilgang til hva du sier. Kappløpet er interessant, for den har potensial til å kunne endre selv de mest grunnleggende forretningsmodellene til disse gigantene.

Gjennom de siste par årene har du sikkert lagt merke til Amazon Echo, Google Home og Apple HomePod, smarthøyttalere som du kan snakke til. Du kan styre musikken og be den om å utføre andre oppgaver, for eksempel styre lys og varme og andre ting i smarthuset ditt.

Isolert sett er det ingenting spesielt ved en høyttaler du kan snakke til, annet enn at det selvfølgelig er kult at du kan styre ting med stemmen. Men ser man nærmere på hvorfor de store teknologiselskapene gjør dette nærmest samtidig, er det fordi det er en god grunn til det.

Den kanskje viktigste årsaken er at man beveger interaksjonen mellom deg og datamaskinen vekk fra tastaturet og skjerme, og over til å benytte stemmen og ørene. For Google, som har bygget hele sin forretningsmodell omkring det å vise deg relevante annonser, har de en utfordring når det ikke lenger finnes en skjerm å vise dem på.

«OK, Google, hvor er nærmeste sushi-sjappe?»

«Det skal du straks få vite, men la meg først fortelle deg om tilbudet på Salma-laks de har nede på butikken…»

Det er lett å se det absurde. Annonser har ingen plass på denne måten, og det slår beina under kjernen i Google sin forretningsmodell.

Tilsvarende med Amazon. De er i praksis handelsplattformen i USA og de vil selvfølgelig foretrekke å tilby deg svar med produkter fra egen butikk. Videre kan de også, akkurat slik de gjør i dag, bestemme hvilke produkter du skal bli tilbudt.

Apple har en helt annen forretningsmodell, men de er definitivt tjent med å tilby sine produkter for film og musikk og andre apps på tvers av de enhetene du benytter deg av. De vil i mindre grad være utsatt på samme måte som Google og Amazon, men de har anledning til å flytte funksjonalitet disse leverandørene tidligere har vært dominerende på over til sin plattform, slik som søk og handel.

Videre handler det om flere smarte enheter du kan koble til huset ditt, og som disse leverandørene kan få tilgang på. Google er i ferd med å bygge seg opp en produktportefølje innenfor et segment hvor Apple frem til nå har fått holde på i konkurranse med helt andre aktører. Google har også produkter i Nest-serien.

Både Google og Amazon har forretningsmodeller som går ut på å vite mest mulig om deg. Interessant nok betaler du dem først for utstyret, så gir du dem opplysningene, alt uten å få noe i retur.

Nå gjenstår det å se om stemmestyring blir det helt store, og i så fall hvordan Google og Amazon tenker å løse utfordringen de respektive forretningsmodellene i så fall får.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt