I kjølvannet av artikkelen om at DNB kjøper Sbanken passer det fint med en artikkel om hvordan du gjennomfører et bankbytte. Her er det mye penger å spare!
Det er enkelt å bytte bank! Allikevel er det overraskende mange som er trofast mot banken de allerede har, til tross for at banken deres ikke er konkurransedyktig på noen områder.
Jeg ser på det slik: For hver tjeneste min hvor bank ikke er konkurransedyktig så gir jeg vekk penger til banken. Jeg gir vekk penger jeg ikke hadde trengt å gi vekk. Penger jeg trenger mer enn banken.
I vår husstand har vi ikke alle banktjenester i én bank. Vi har brukskonto i én bank, sparekonto i en annen, boliglån i en tredje, kredittkort i en fjerde og fondshandel i en femte. I tillegg har vi også flere av disse tjenestene i de samme bankene, altså litt dobbelt opp.
Årsaken er enkel. Ingen bank er best på alle tjenestene de tilbyr. Ingen bank har de beste prisene på brukskonto, høyest rente på sparekonto, lavest rente på boliglån, de beste prisene på kredittkort eller de laveste gebyrene for fondshandel.
Hvilke tjenester du trenger i en bank må du finne ut av selv. Du vet det sikkert allerede, men her får du en liste over vanlige tjenester og hva jeg ser som viktig for hver tjeneste.
Du trenger en brukskonto. En såkalt dagligbank der du får innbetalt lønn, mottar og betaler fakturaer og gjør ymse forbruk.
Det er viktig at du har en brukskonto uten transaksjonsgebyrer, uten årsgebyr og med lavt eller intet årsgebyr for kortene du måtte ha tilknyttet kontoen. Det er ingen grunn til å betale banken 3,- kroner hver gang du betaler en faktura i nettbanken. Eller 1,- krone hver gang du betaler med kort i butikk.
For meg er det viktig med en brukskonto som tilbyr betalingskort som støtter Apple Pay. Jeg har ikke brukt lommebok på to år takket være Apple Pay. Det vil si at mobiltelefonen er lommeboken. Kontanter kan jeg ikke huske når jeg brukte sist.
Jeg vil også anbefale å bruke tjenester som Curve og Revolut. De har delvis overlappende bruksområder, men ikke fullstendig. Revolut minner mest om din tradisjonelle bank, men har gode transaksjonspriser på internasjonale transaksjoner, mens Curve er en overlay-tjeneste over din eksisterende bank, også med gode vilkår. Veldig spennende og praktisk. Registrer deg enkelt via Curve her eller Revolut her.
Det er også viktig med en god mobilapp, slik at jeg kan utføre banktjenester og få enkel oversikt fra telefonen i stedet for å måtte sette meg foran skjermen.
Du trenger mest sannsynlig også en sparekonto. Et sted hvor du plasserer penger med kort tidshorisont, det vil si penger du forventer å flytte rundt relativt hyppig. Å ha en sparekonto er viktig fordi den har bedre rente enn brukskontoen. Er du heldig har du i skrivende stund 0,1 % rente på brukskonto, kanskje har du 0 %. Alt bedre enn dette er penger spart, derfor bør du ha en konto hvor du kan skuffe penger inn og ut ved behov.
En sparekonto må akkurat som brukskonto være uten gebyrer. Ingen gebyrer for bruk. Ingen gebyrer for uttak.
En sparekonto må også være uten begrensninger for antall uttak og hvor lang tid det tar å gjøre et uttak. Noen opererer med maks 12 uttak i året eller det tar fem virkedager å få ut pengene. Det kan være verdt det hvis renten og øvrige vilkår er spesielt bra, det må du nesten vurdere selv.
Boliglånet er det viktigste å bruke tid på, for det er her det er desidert mest penger å spare. Penger du kan bruke på deg selv og din familie i stedet for å gi dem vekk til en bank som ikke er konkurransedyktig. La meg ta et eksempel.
Du har et boliglån på 1 million kroner. På dette boliglånet har du en rente på 1,5 % og betaler dermed 15 000,- kroner i året. Reduserer du renten til 1,4 % sparer du en tusenlapp i året. En tusenlapp du ikke trenger å gi vekk. Og sannsynligvis har du et større boliglån enn 1 million. Har du 2 millioner er det to tusenlapper. 3 millioner tre tusenlapper. Og så videre. Reduserer du renten til 1,3 % har du spart to tusenlapper per million du har i lån.
Det aller viktigste tiltaket du gjør for privatøkonomien er, som du ser, å ha et konkurransedyktig boliglån. Det er derfor jeg synes TV-programmer hvor forbrukerøkonomer skal hjelpe folk med forbruket bare er fjas. Forbrukerøkonomene representerer banken og de snakker aldri om bankens viktigste inntektskilde, nemlig boliglånet. Å hjelpe folk med å prute på boliglånet hadde vært det aller beste enkelttiltaket de kunne foretatt. Men det gjør de naturlig nok ikke.
Start med å sjekke om noen banker har bedre boliglånsrente enn banken du har i dag. Det er det høyst sannsynlig. Hvis ikke kan du kontakte noen og be om et tilbud. Ring så banken du har i dag. Fortell dem at renten ikke er konkurransedyktig og vis frem det konkurrerende tilbudet. Gi dem anledning til å bli best, så sparer du deg selv for jobben og kostnadene med å flytte, og banken får anledning til å beholde deg som kunde.
Utover dette er det også her viktig å se på gebyrene. Tinglysning, etablering, endring, terminering. Se på prislisten. Også her kan du prute med banken.
Det aller meste av forbruket i vår husstand gjør vi med kredittkort. Årsaken er at vi har 1 % cash-back på forbruket, og vi bruker Curve til formålet. En del tilbydere av kredittkort gir deg penger tilbake når du bruker kredittkortet deres. Bruker vi 10 000,- kroner en måned så får vi 100,- kroner tilbake. Så lurer du sikkert på hvorfor de gjør det? Hvordan kan de gi deg penger? Er det ikke omvendt, at du betaler banken for tjenestene? Kredittkort er i en litt annen kategori, og det er egentlig litt trist. Som du sikkert er kjent med er det dyrt å ikke betale tilbake kreditten du har benyttet deg av. Når måneden er omme kommer det en regning, og den skal du betale samme pokker hva. For renten du betaler på å ikke betale er så hinsides alt annet at her renner pengene fort unna og veien til en TV-episode med tidligere nevnte forbrukerøkonom er kort. At noen ikke betaler kredittkortregningene sine er årsaken til at banken kan gi deg penger for forbruket. Jo mer du bruker kortet jo mer penger får du også tilbake, men jo mer du bruker det jo mer antar banken at det er sannsynlig at du ikke klarer å betale kredittkortregningen. Skaff deg et kredittkort, men vær helt sikker på at du har stålkontroll.
Utover dette titter du på prislisten for kredittkortet. Er det transaksjonsgebyrer? Overtrekksgebyrer hvis du bruker mer enn kredittrammen?
Det er også her vesentlig med et kredittkort som støtter Apple Pay, som nevnt tidligere.
Hvis banken også har en brukervennlig app som hjelper deg med oversikten, er det en bonus man ikke skal undervurdere.
Jeg har skrevet om sparekonto som brukes for korttidsplassering av penger. For alt med en litt lengre horisont kjøper du fond eller aksjer. Jeg skal ikke gjøre dette til en artikkel om hvordan du fordeler risiko over tidsperioden du sparer over, men jeg tenker at skal du plassere penger i et år eller mer bør du vurdere dette alternativet. Jeg sparer til pensjonen i fond og vi har all sparing med et års horisont i fond.
For meg er det to ting som er viktig når man velger en bank for å handle fond og aksjer. Det må være konkurransedyktige gebyrer for handler du gjennomfører og utvalget fond og aksjer må være bra.
Bedriftsbank skiller seg strengt tatt ikke nevneverdig fra privatbank. Jeg har begge deler og det å bytte bank er en relativt triviell oppgave.
Så til selve byttet. Hvordan gjør man det, egentlig?
Start med å skrive ned en liste over tjenester du trenger, for eksempel dem jeg lister opp over. Skriv ned hva som er renter og gebyrer for hver tjeneste du har i dag, slik at du har dette klart for deg når du orienterer deg om alternativene.
Det viktigste du gjør er å orientere deg om hvilke banker som tilbyr tjenestene du har behov for, for eksempel de jeg omtaler over. Finansportalen er en tjeneste fra Forbrukerrådet som hjelper deg med å navigere i bankmarkedet. Bruk god tid og prøv forskjellige parametre for å se hvordan gebyrer og vilkår kan endre seg i tråd med dine endrede behov over tid.
Det koster deg ingenting å prøve ut en bank, gitt at du ikke benytter deg av noen av deres betalbare tjenester. Det er lov å åpne en konto for så å terminere den igjen hvis du for eksempel ser at nettbanken er håpløst lite brukervennlig. Et kundeforhold åpner du enkelt på bankens nettsider, og er ikke det mulig er det et sterkt signal om at du bør velge en annen bank.
Straks du har funnet en bank du vil bruke, er det noen åpenbare handlinger du må gjennomføre. Du må først og fremst informere arbeidsgiver om ny lønnskonto. Har du ny sparekonto eller automatisk fondshandel må du endre kontonummer for dette, og kanskje må du endre konto boliglånet trekkes fra. Utover dette skal eFaktura automatisk dukke opp i ny bank.
Et tips til slutt er å ikke avslutte kundeforholdet til eksisterende bank for bruks- og sparekonto, men heller la kontoene ligge ubrukt. Da har du historikk.
Sett av en time en kveld og spar deg selv mange penger!
Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det er snart storingsvalg og i den forbindelse tenker jeg å komme med betraktninger om hva jeg legger vekt på ved årets valg, hvis man ser vekk fra de politiske programmene.
Partiene må være i stand til å snakke om sin egen politikk. Den kritikken et politisk parti måtte ha om et annet partis politikk klarer jeg utmerket å gjøre meg opp en mening om selv. Å unnlate å snakke om egen politikk etterlater hos meg kun et inntrykk av at man ikke selv har politiske løsninger. Det er lett å være kjapp i kjeften når man kritiserer andre, men det er langt vanskeligere å selv foreslå løsninger og stå argumentere godt for dem i debatter. Jeg stemmer på et parti som snakker om hvordan fremtidens Norge bygges, og ikke ønsker seg tilbake til samfunnsstrukturer og tider som hører fortiden til. Det har vi ikke tid til og det er bortkastet bruk av skattebetalernes penger.
Vår tids største utfordring er klimaendringene. Det har dessverre blitt et politisk spørsmål, men er egentlig alt for alvorlig til å bli løst politisk. Resultatet er at partiene risikerer å være uenige med hverandre også i klimasaken, fordi de er politisk uenige med hverandre også i andre saker, eller fordi de hører til forskjellige fløyer eller blokker i politikken. Dette avstedkommer derfor også den faktafornektelsen vi har i dag fordi man er uenig med politiske partier som fronter klimasaken. Derfor blir det også vanskelig å få løst problemene. Klimaendringene er reelle, så kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt forskjellige løsninger på dem også er politiske løsninger. Uansett er klimaendringene den største utfordringen i vår tid, og dens ringvirkninger vil påvirke mer enn bare klima, miljø og vær, men også flyktningestrømmer, økonomien og stabiliteten i verdenssamfunnet. Jeg stemmer på et parti som anerkjenner klimaendringene, at de er menneskeskapt og som har konkrete løsninger både nasjonalt og internasjonalt for hvordan vi skal løse dem. Partiet må sette klimasaken først, med konkrete løsninger for lokal omstilling av det grønne skiftet, og anerkjenner at vi må løse problemer også her hjemme og ikke bare forvente at alle nasjoner som er større enn oss løser sine problemer først. Tidlig omstilling her hjemme kan gi konkurransefortrinn i grønn teknologi dersom vi er først. Klimaendringene krever også godt internasjonalt samarbeid.
Ingen partier i den norske politikken får rent flertall alene. Man må samarbeide med andre partier, enten man tilhører et parti på borgerlig side, på sosialistisk side, eller kaller seg selv et blokkuavhengig parti. På nåværende tidspunkt må partiet jeg stemmer på ha en plan for regjeringssamarbeid med andre partier etter valget, og partiene dette partiet ønsker å samarbeide med må ha en gjensidig inkluderende plan. Hvis ikke blir de neste fire årene preget av interne konflikter i regjeringspartiene, hvor man får lite gjort og løsningene blir dårlige.
Det heter at det viktigste er å stemme, men ikke alle politiske løsninger er gode løsninger. Valgdagen er 13. september. Husk at du kan forhåndsstemme fra 10. august til 10. september, så slipper du kø på valgdagen.
Godt valg!
Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
VPN står for Virtual Private Network og er, som navnet tilsier, en teknologi som utvider et privat nettverk over et åpent nettverk. Tilkoblingen er sikker og avlyttsfri, og gjort riktig kan du også bruke VPN til å ferdes anonymt på internett.
Eksempelvis kan du være tilkoblet internett på et åpent nettverk på en flyplass, for så å bruke VPN til å koble deg til nettverket som du har hjemme. Eller du kan sitte hjemme og bruke VPN for å koble deg til nettverket på hytta. Eller du kan sitte på hytta og bruke VPN for å koble deg til nettverket hjemme. Du kan også bruke VPN for å koble et helt nettverk til et annet nettverk, for eksempel kan du koble hele nettverket på hytta med nettverket du har hjemme. Det er også mulig å bruke VPN på telefonen. VPN er også utbredt i jobbsammenheng, hvor man typisk etablerer en VPN-tilkobling til jobben for å få tilgang til maskiner og tjenester der.
VPN har mange bruksområder, og det er skrevet mange artikler om temaet. Jeg tenker ikke å gå i detalj for alle bruksområdene, men skrive om mine bruksområder og hvordan jeg har satt det opp.
Koble meg til hytta når jeg er hjemme. På hytta har jeg diverse teknisk utstyr som fra tid til annen krever vedlikehold eller endringer av oppsett. Det er alt fra lader til elbil til webkamera for overvåking og Raspberry Pi som server på hytta. Ved å etablere en VPN-tilkobling til hytta, opptrer datamaskinen min som en maskin som er tilkoblet nettverket på hytta og jeg får tilgang til alle enhetene som står der. Veldig praktisk når det er 200 kilometer til hytta og jeg kanskje ikke skal dit før om en uke eller to.
Koble meg til hjemme når jeg er på farten. Mitt mest brukte bruksområde er når jeg sitter på trådløse nettverk der jeg ikke stoler på de andre klientene på nettverket. Normalt unngår jeg å koble til slike nettverk, og heller bruke mobilnettet, men det er ikke alltid mulig, praktisk eller billig. For eksempel i utlandet kan det være dyrt, da er det billigere å bruke hotellets nettverk. Ved å etablere en VPN-tilkobling hjem vil all trafikk gå via hjemmet, og jeg skaffer meg en sikker tilkobling til internett uten at de andre klientene på nettverket kan overvåke trafikken. En bieffekt av dette er at du kan få tilgang til tjenester hjemme i Norge som er stengt fra utlandet.
Det finnes to alternativer for å etablere en VPN-forbindelse.
Det finnes et stort antall leverandører som tilbyr VPN som en tjeneste, hvor du kan betale for å slippe å sette opp en slik tjeneste selv. Dette er en fordel dersom du vil slippe å gjøre det selv, men det er også en fordel dersom du har særskilte krav til anonymisering og sikkerhet. Hadde jeg vært en dissident i et diktatur, ville jeg typisk benyttet en slik tjeneste. Tilsvarende hvis jeg var journalist med behov for både å oppre anonymt og sikre min kommunikasjon. Det finnes mange gode leverandører av slike tjenester, for eksempel ProtonVPN som er det samme selskapet som står bak ProtonMail.
Det andre alternativet er å sette opp din egen VPN-tjeneste. Det vil si at du må ha en datamaskin hjemme eller på hytta som tar i mot VPN-tilkoblinger, slik at du kan koble deg til hytta eller hjemmet. Det er flere alternative måter å gjøre dette på. Mange rutere har VPN-funksjonalitet bygget inn, du kan sette opp din egen datamaskin som for eksempel en Raspberry Pi med PiVPN, eller du kan gjøre som meg og benytte en spesialisert boks som Firewalla til formålet. Jeg har skrevet om Firewalla før, og det er enkelt forklart en bitteliten boks på størrelse med en fyrstikkeske som er en brannmur for å sikre nettverket ditt. Jeg har to slike bokser: En hjemme og en på hytta.
Det er ingen spesiell grunn til at jeg valgte akkurat Firewalla til VPN. Funksjonaliteten er lett tilgjengelig og settes raskt og enkelt opp i Firewalla-appen. Dersom du ikke har en Firewalla, men har en Raspberry Pi eller en ruter som støtter VPN, kan du like gjerne bruke en av disse.
Jeg har ikke tenkt å beskrive steg for steg hvordan du setter opp VPN på Firewalla, da Firewalla har en utmerket beskrivelse på sine hjelpesider. Du kjøper en Firewalla rett fra produsenten og setter opp VPN i henhold til beskrivelsen. Dernest trenger du en VPN-klient, det vil si programvaren du bruker for å koble deg til Firewalla med VPN. Selv benytter jeg Tunnelblick.
Som fast leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...
© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Bli bidragsyter