I serien «Martin tester nye bank- og betalingstjenester» har vi i dag kommet til Curve.
Curve er en overlay-tjeneste, det vil si en tjeneste som legger seg oppå dine eksisterende banktjenester. Konseptet er enkelt: hvorfor dra med deg en bunke med betalingskort når du bare trenger ett?
Du laster ned en app, selvfølgelig, og bestiller et nytt, gratis MasterCard fra Curve. I appen registrerer du alle de eksisterende betalingskortene dine, enten det er debetkort for brukskontoen din, felleskortet i husstanden, kredittkortet og så videre.
Deretter får du et nytt kort av Curve.
Når du så benytter kortet fra Curve bestemmer du i appen hvilket underliggende kort som skal belastes for neste transaksjon. Du bytter enkelt hvilket kort som skal belastes.
La oss for eksempel si at du har et kredittkort fra American Express, men AmEx er ikke støttet der du skal handle. Da bruker du i stedet Curve, som altså benytter MasterCard.
I tillegg følger det noen bonusordninger med, som er praktisk for dem som er opptatt av slikt. Ellers har Curve mange fellesnevnere med Revolut, som jeg skrev om for litt siden, ved at de ikke tar påslag på valutatransaksjoner. Men sjekk prislisten, bruken er ikke ubegrenset.
Takk til min tidligere kollega Helen for å ha vist meg rundt i Curve.
Nylig bestemte vi oss for å bytte strømleverandør. Det er ingenting oppsiktsvekkende over dette, men den nye leverandøren har en forretningsidé jeg synes fortjener omtale.
Å konkurrere på pris er en selvfølgelighet. Skal man være leverandør i dette markedet må man ha konkurransedyktige priser. Men her stopper også kreativiteten hos de fleste leverandørene. Har man en allerede billig leverandør, er det lite å hente økonomisk, derfor er det andre årsaker til at vi har byttet leverandør.
Vi byttet til Tibber, et lite norsk selskap fra Førde. Konseptet fungerer omtrent som følger.
Du betaler et fast beløp på 39,- kroner i måneden, noe som er vanlig hos de fleste leverandører. Deretter fungerer Tibber som en slags forhandler for deg, og de handler strøm for deg der den til enhver tid er billigst, uten påslag i prisen. Prisen ser du i Tibbers egen app og den varierer fra time til time. Alt dette skjer uten at du trenger å forholde deg til det.
Du ser også hvor du kjøper strøm fra akkurat nå.
Fakturaen får du fra Tibber, så slipper du å forholde deg til forskjellige leverandører.
Videre kjenner Tibber også prisen hos Nord Pool de neste 12-48 timene, noe som gjør det mulig å si når det er billigst å bruke strøm.
Tibber selger en måler som de kaller Tibber Pulse, som du kan plugge i måleren i sikringskapet ditt. Den måler strømforbruket i sanntid. Dermed kan Tibber, basert på din forbrukshistorikk, vite når du kommer til å bruke mye strøm, og de vet når strømmen er billigst. Dermed kan du få hjelp til å flytte forbruk og dermed spare penger.
Du må ikke ha en Tibber Pulse for å være Tibber-kunde, men den hjelper deg med å forstå forbruket ditt og spesifisere helt nøyaktig når du har høyt forbruk.
Bruker du mer eller mindre strøm enn andre? Du får også en indikator på om du har noen strømtyver som bruker mer strøm enn hva sammenliknbare husstander gjør.
Så kommer vi til den delen hvis det blir virkelig interessant. Å flytte forbruk er ikke bare enkelt. Du kan ikke dusje klokken tre om natten bare fordi det er billigst. Andre ting, derimot, som for eksempel lading av elbil, lar seg enkelt flytte, og Tibber hjelper deg med jobben.
Ved hjelp av det Tibber kaller «Power-ups» vil de automatisere fordeling av strømforbruket for deg. De har integrert appen med en rekke smarthuskomponenter og elbilprodusenter. På listen finner man blant annet Futurehome, Home Assistant, Homey, Mill, SmartThings, Tesla, Audi, VW, BMW, Volvo og mange andre.
I dette eksempelet kobler du bilen direkte til Tibber. Du forteller Tibber når du skal ha bilen ferdigladet og Tibber forteller bilen når den skal lade. Tilsvarende finnes for en lang rekke andre bilprodusenter og hjemmeladere.
Hvis du har lyst til å prøve Tibber, så kan du registrere deg her, så får vi begge 500,- kroner å handle smarte dingser for i nettbutikken deres.
For en drøy måned siden skaffet vi oss en HomePod. Les om hvorfor og hva vi synes om den.
Det kan kanskje fremstå som merkelig å kjøpe en HomePod med tanke på at den ikke er offisielt tilgjengelig i Norge, mens konkurrentene Google og Amazon allerede har sine høyttalere i det norske markedet. Spesielt med tanke på at man kan snakke norsk til Google.
Jeg har skrevet om det før. For oss handler det om personvern. Å gi en mikrofon inn i stua til selskaper som lever av personopplysninger er uaktuelt. Apple har en personvernpolitikk som skiller seg fundamentalt fra for eksempel Google sin, og som igjen springer ut av forskjellene i forretningsmodellene. Hos Apple betaler du penger for produktene og tjenestene, hos Google betaler du med dine personopplysninger.
Det som fanges opp av mikrofonene blir anonymisert før forespørsler oversendes Apple.
Installasjon og oppsett av en HomePod er forbilledlig enkelt, på typisk Apple-vis. Har du satt opp en Apple TV så vil du kjenne igjen oppsettet av en HomePod. Du plugger den i kontakten, holder telefonen nær og følger veiledningen på telefonen.
Et vesentlig ankepunkt mot HomePod er at man må snakke engelsk med den, men under installasjonen får man hint om at alt som skal til er en programvareoppdatering før man kan snakke norsk. Det skjer tilsynelatende ikke med det første, men det er ingenting som tyder på at man trenger å kjøpe en ny HomePod for å kunne snakke norsk.
Under installasjonen kobler man den til sin personlige Apple-konto. Dersom du ønsker at dine meldinger, kalenderoppføringer og andre personlige opplysninger skal være tilgjengelige på HomePod, så må du aktivere dette. Det er praktisk å ha dem av i en husholdning hvor flere bruker HomePod-en. Samtidig kan man innvende at god talegjenkjenning bør kunne skille personer fra hverandre og tilby personlig innhold til den som spør.
Toppen av HomePod har en liten berøringsskjerm som lyser opp når du snakker til den og som har tre «knapper». To for volum og en hvor du kan trykke én gang for pause, to ganger for neste og tre ganger for forrige. Alt dette kan også styres med stemmen.
Når du snakker til den lyser den opp.
Det er altså stemmen som er hele brukergrensesnittet. En del innstillinger finnes i telefonen og mange operasjoner kan også utføres derfra, men det er altså stemmen som er det primære brukergrensesnittet. For en som alltid har hatt skjerm som sitt primære brukergrensesnitt, er det en tilvendingssak å skulle interagere med stemmen. Det stiller, på godt og vondt, større krav til fantasien når man må tenke seg til hva man skal be om i stedet for å velge fra en skjerm.
Under installasjonen får man tilbud om tre måneder gratis Apple Music. Jeg har brukt Spotify i nær ti år, men føler ingen lock-in til Spotify, så jeg takket ja og tester nå ut Apple Music. Jeg har for øvrig lurt på å bytte helt siden Spotify i sommer annonserte prisøkning og nå koster 20,- kroner mer per måned enn Apple Music for familieabonnement. Vi får se hvordan det går etter prøveperioden.
Det er liten tvil om hva som har vært Apples prioritet med HomePod: musikk. HomePod er først og fremst laget for å spille musikk og være en utmerket høyttaler. Derfor er store deler av brukeropplevelsen til HomePod sentrert rundt det å spille og administrere musikk.
«Hey, Siri! Play the top songs of The Undertones!»
«Hey, Siri! Who is this?»
«Hey, Siri! Add this to my January 2019 playlist!»
Å styre og administrere musikk på denne måten, og få informasjon om det som spilles, er forbeholdt Apple Music og støttes ikke av Spotify.
HomePod støtter AirPlay 2, så du kan streame ekstern lyd fra for eksempel Spotify til HomePod, slik du kan med enhver høyttaler som støtter AirPlay 2. Mer om det senere.
I omtrent samtlige anmeldelser jeg har lest av en HomePod, så er det lydkvaliteten som trekkes frem. Den er rett og slett imponerende med tanke på størrelsen.
Inni sitter en basshøyttaler, syv diskanter og seks mikrofoner som skal fange opp alt du ber om selv når du spiller høy musikk. Til sammen sørger de for et fyldig lydbilde, selv på lavt volum. Man skal spille høyere enn hva vi normalt gjør for at lyden forvrenges.
Hvis man sammenlikner den med Bang & Olufsen Beoplay M5, så tør jeg påstå at HomePod låter marginalt bedre. Med tanke på at Beoplay M5 har en veiledende pris på 6000,- kroner, så er valget enkelt.
Jeg har rett og slett ingenting å kritisere HomePod for hva gjelder lydkvalitet.
Siri er Apple sin taleassistent. Man sier «Hey, Siri!» og så det man vil be om, og Siri svarer eller utfører. På iPhone, Apple Watch og Apple TV snakker vi norsk, «Hei, Siri!», mens vi til HomePod snakker engelsk, «Hey, Siri!». Jeg tror at årsaken til at det tar tid å få Siri på norsk på HomePod, er den tette integrasjonen med Apple Music som naturligvis vil kreve en del nasjonal kunnskap. «Hei, Siri! Kan du spille «Ole og Ali» av Raga Rockers?» Men når husets tre og et halvtåring på dårlig engelsk klarer å be Siri om å spille musikk, så skal vel vi andre takle engelsk, vi også.
Samtidig må det sies at Siri for tiden er Apples tristeste kapittel, enten det er på norsk eller engelsk. Funksjonaliteten er begrenset og man må være presis og svært tydelig i formuleringene for å bli oppfattet. Det er nesten flaut hvor dårlig det er, og jeg håper for Apples egen skyld at de har en gjeng dyktige mennesker arbeidende på det (noe de også har). Google har forspranget, og det er så vidt jeg kan bedømme ganske stort. Men Apple forhaster seg sjelden, så jeg har tro på at Siri tar igjen forspranget. Hvis ikke ville jeg aldri kjøpt en HomePod og bygget et smarthus med Siri for styring.
Det skal også sies at det er forskjell på Siri. Den virker smartere på engelsk enn norsk, og på norsk virker den smartere på kraftigere enheter. iPhone og Mac fungerer bedre enn Apple Watch.
En annen vesentlig ulempe er manglende tilgang til lokal radio og lokale nyheter. Du kan be om begge deler, men får beskjed om at det ikke er tilgjengelig i Norge.
Jeg tror at den dagen HomePod eventuelt blir tilgjengelig i Norge, vil det også være åpnet for lokale nyheter, lokal radio og på sikt også lokale førstehåndsintegrasjoner. En førstehåndsintegrasjon vil si kommandoer du kan utføre uten å utføre en annen kommando først. For eksempel vil du med en førstehåndsintegrasjon kunne si «Hei Siri! Legg en liter melk i handlekurven!» i stedet for «Hei, Siri! Gå til Kolonial! Hei, Siri! Legg en liter melk i handlekurven!».
Den dagen vi får velfungerende Siri med lokale førstehåndsintegrasjoner kan vi med rette kalle HomePod for en smarthøyttaler. Inntil videre er den ikke spesielt smart, bare bittelitt.
Apples tjenesteunivers er tett integrert. HomeKit, som er Apples plattform for smarthus, kan styres med Siri. Jeg kan stå i stua og si «Hei, Siri! Skru på vifta på kjøkkenet!», noe jeg har skrevet om tidligere. På engelsk, til HomePod, blir tilsvarende eksempel langt vanskeligere: «Hey, Siri! Turn off the fan in kjøkkenet!» fungerer dårlig, men «Hey, Siri! Turn off the lights in stua!» fungerer fint.
Så lenge det vi ber om lar seg forstå både på norsk og engelsk, så kan vi be Siri på HomePod om ymse kommandoer for smarthuset, for eksempel starte robotstøvsugeren.
Vi har vår HomePod mellom stua og kjøkkenet. Perfekt når man står med grytekluter på begge henda og trenger en nedtelling eller en alarm.
«Hey, Siri! How many liters is one cup?»
Kjekt når man skal konvertere fra fjollete måleenheter til de mer rasjonelle når man leser amerikanske oppskrifter.
Siri slår opp i Wikipedia for deg. Tar livet av enhver diskusjon.
Flerromslyd er en av funksjonene i AirPlay 2, og med HomePod kan du koble to stykker sammen for å få stereo, for eksempel til TV-en. Man kan også koble HomePod som en del av et større nettverk av AirPlay-høyttalere for å få flerromslyd. Det er smart hvis man vil mikse høyttalere fra forskjellige produsenter.
Som med alt annet utstyr fra Apple, integrerer HomePod sømløst med de andre enhetene man har, enten det er en Mac, en iPhone eller Apple Watch, og man kan enkelt veksle mellom styring på forskjellige enheter. Du kan for eksempel starte avspilling med stemmen og ta over på en Mac, en iPhone eller en Apple Watch. Eller omvendt.
Vi kjøpte vår HomePod mest som et eksperiment. Ideelt sett ventet vi til den kom i salg i Norge, men når anledningen bød seg så skaffet vi oss en.
Hvis du lever med Siri på engelsk, at Siri er ganske dårlig, at det er en del funksjonalitet som radio og nyheter som mangler, så er HomePod et godt kjøp. Lydkvaliteten er fantastisk og musikkintegrasjonen fungerer bra. Prisen er 349 USD i det amerikanske markedet og hinter om en pris på 3490,- kroner i Norge.
Etter at vi fikk vår HomePod i hus har vi snakket om at vi burde kjøpe flere. Flerromslyd og muligheten for å kunne snakke til hver høyttaler er argumentene.
Allikevel vil jeg anbefale å vente til HomePod kommer på norsk, så får man fullt utbytte av funksjonaliteten. Jeg venter i hvert fall på en programvareoppdatering som vil gi Siri på norsk og lokal radio og lokale nyheter. Inntil da snakker vi engelsk og streamer radio.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt