Dette er ikke en kjempestor nyhet. Ikke ennå. Men i et smarthus utgjør den lille nyheten om at HomePod nå støtter norsk en stor forskjell.
Det var nærmest bare en tilfeldighet at nyheten om at HomePod støtter norsk fikk min oppmerksomhet i sommer. Allikevel utgjør det en relativt stor forskjell i vår husholdning.
Selv om barna hadde lært seg grunnleggende funksjoner på engelsk, er den største forskjellen åpenbart at alle hjemme hos oss nå kan snakke norsk til HomePod, enten det er å spille musikk eller å skru på lys.
Både i Homey-appen og Hjem-appen har jeg operert med norsk navngivning av alle rom og enheter. «Kjøkkenet», «Stua», «Loftet». Dette skapte utfordringer da HomePod kun støttet engelsk siden «Hey Siri! Turn on the lights in kjøkkenet!» ikke gir mening på noen som helst måte. Dermed byttet jeg til engelske navn på de mest brukte enhetene og rommene i Hjem-appen, som er den Siri på HomePod kommuniserer med.
Nå, derimot, har jeg byttet tilbake til norsk og det hele gir mer mening når jeg kan si «Hei, Siri! Skru på lyset på kjøkkenet!».
Det er mange funksjoner på HomePod som ikke har vært tilgjengelig i Norge. Nyhetene og været har vært de mest etterlengtede. Nå får man begge deler sammen med resten av tjenestespekteret som HomePod-eiere har hatt for de land HomePod har vært tilgjengelig i. «Hei, Siri! Hvordan blir været i dag?» «Hei, Siri! Hva er hovedsakene i nyhetene?»
HomePod er offisielt ikke lansert i Norge ennå. Og det med god grunn. Jeg synes ikke kvaliteten er produksjonsklar ennå, og skal jeg gjette på hvorfor HomePod fortsatt ikke selges offisielt i Norge ennå, er det fordi presisjonsnivået på stemmegjenkjenningen ikke er så god som den bør være. Der den på engelsk var ganske bra, får man på norsk ofte feil respons på en kommando.
Det er det kun Apple som vet. Det har vært kjent at Apple har testet HomePod i Norge siden begynnelsen av året, men status på arbeidet og tilgjengeligheten her i Norge vet vi nok neppe før den plutselig er til salgs. Kan hende må vi vente til en lansering, men jeg tviler på at vi må vente så lenge. Jeg vil tippe en gang i løpet av det neste halvåret, og da må vi i første omgang forvente å se HomePod mini. Apple har sluttet å produsere den opprinnelige HomePod, som avbildet over, og det er strengt tatt en skam siden det er en svært god høyttaler.
Har du en HomePod, men fortsatt ikke aktivert norsk, åpner du Hjem-appen på din iPhone eller Mac. På iPhone presser og holder HomePod-symbolet nede og velger «Informasjon om tilbehør». Deretter ruller du helt nederst og trykker på tannhjulet nede til høyre. På Mac høyreklikker du på HomePod. Her blar du ned til du finner «Språk» og endrer dette til «Norsk bokmål».
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det sies at datadrevne beslutninger er de beste. Men hvordan henter og bruker man egentlig data fra et smarthus til å ta bedre beslutninger?
Ethvert smarthus produserer en stor mengde data i løpet av en dag. Når skrur varmtvannsberederen seg på? Når skrur den seg av? Hva kostet strømmen da den var på? Hvor lenge ladet bilen og hva kostet det? Hvor mange kilowattimer brukte huset i går? Eller i forrige måned? Hva var gårsdagens strømforbrukstopp, altså peak? Står det på lys og varme i rom vi ikke oppholder oss?
Og ikke minst, hvordan kan vi bruke disse dataene til å utføre automatiserte handlinger som hjelper oss med å spare — eller i beste fall tjene — penger?
I denne artikkelen skriver jeg om hvordan jeg samler og strukturerer ønskede data. I en senere artikkel skriver jeg om hvordan jeg analyserer dem, hvordan jeg viser dem frem for bedre å forstå dem, for så å ta både manuelle og automatiserte beslutninger basert på innsikten.
Da jeg startet med dette arbeidet, tok jeg utgangspunkt i hva jeg ville vite. Samtidig innså jeg at det er vanskelig å vite hva man vil vite, før man faktisk vet det. Dermed tok jeg utgangspunkt i at jeg ønsket en fleksibel løsning som kunne lagre mange forskjellige typer data, og at de lot seg presentere og visualisere på ulikt vis.
Det finnes mange separate løsninger som gjør en del av det jeg ønsket meg. Strømleverandøren leverer en app med oversikt over forbruk. Det samme gjør nettselskapet. Homey har en egen Insights-modul for visualisering. Problemet er at ingen av disse er mine. Data ligger et annet sted, og skulle jeg bytte dem ut forsvinner også historikken. Dessuten er det vanskelig å krysskoble data eller å lage presentasjoner slik jeg selv vil ha dem.
I begynnelsen testet jeg alt fra enkel logging til en Slack-kanal, til et regneark i Google Sheets. Jeg innså imidlertid at over tid er det lite som overgår en godt strukturert relasjonsdatabase, og at denne må være en frittstående komponent uavhengig av andre løsninger jeg har hjemme.
Det vil si en egen databaseserver.
Jeg har god erfaring med Raspberry Pi og har allerede mange i drift både hjemme og på hytta. Dens svakhet er imidlertid minnekortet som før eller siden ender opp med å bli korrupt, med mindre man kjøper en industriell type. Enten før dersom det er intensiv skriving til og lesing fra minnekortet, eller siden kun som et resultat av lang tids drift. I første omgang kommer jeg til å starte med en database rett på minnekortet. Det er ikke en varig løsning når antall transaksjoner øker, men som en start er det raskt å komme i gang. Backup blir et stikkord jeg kommer tilbake til.
Til sammenlikning vurderte jeg å sette opp en MySQL-database hos DigitalOcean for formålet. Problemet er bare at prisen starter på 15 dollar i måneden, så det får jeg vurdere hvis jeg vokser ut av en Raspberry Pi. Kan hende flytter jeg gamle data til DigitalOcean over tid, men foreløpig skalerer denne løsningen helt fint.
Å få opp en Raspberry Pi med Raspberry Pi OS er en triviell oppgave. Man kjøper maskinvaren — det vil si en Raspberry Pi, et minnekort, strømforsyning og et kabinett — setter den sammen og kobler til skjerm, tastatur og mus. Minnekortet flasher man med Raspberry Pi Imager og deretter går resten av seg selv.
Jeg har noen standardting jeg setter opp på enhver Raspberry Pi. Jeg gir dem et navn fra den norrøne mytologien og har allerede servere som Bifrost, Utgard, Midgard og nå også Mimes brønn. Navnene er ikke tilfeldig valgt, de reflekterer bruksområdet. Og for en databaseserver er altså Mimes brønn et passende navn. Videre setter jeg opp VNC- og SSH-tilgang, slik at jeg kan pakke vekk tastatur, mus og skjerm straks jeg er ferdig med det innledende oppsettet. Deretter plasseres den på teknisk rom og kobles til nettverket med kabel.
MySQL ville vært et kjent valg for mange, men jeg gikk for den nyere og litt mindre kjente tvillingen MariaDB som er kompatibel med MySQL. For en som ikke jobber med databaser og drift til daglig, er installasjon av MariaDB ganske enkelt, men oppsettet er noe herk. I hvert fall fra kommandolinjen, hvor man må redigere konfigurasjonsfiler og kjøre ymse SQL-kommandoer for å få en kjørende instans på beina.
For mitt behov trenger jeg både å kunne få tilgang til MariaDB fra andre maskiner i nettverket, samt via SSH. Det gikk en del timer for å få alt til å fungere. Noen stikkord på veien er som følger.
Konfigurasjonsfilen for MariaDB ligger på /etc/mysql/mariadb.conf.d/50-server.cnf. I denne må man åpne for tilgang fra andre maskiner enn den som MariaDB kjører på. Se etter linjen bind-address = 127.0.0.1. Du må nesten søke deg frem til hva du bør ha satt denne til for ditt oppsett.
Brukere som skal ha tilgang til databasen oppretter du med SQL i MariaDB-kommandolinjen med brukeren root. Her er brukernavn åpenbart brukernavnet, maskinnavn er maskinen den aktuelle brukeren kobler seg til fra og passord passordet.
Gi et bidragCREATE USER 'brukernavn'@'maskinnavn' IDENTIFIED BY 'passord';La oss si at du har en bruker som du kaller homey og din Homey har maskinnavnet homey.lan. Da ser det slik ut:
CREATE USER 'homey'@'homey.lan' IDENTIFIED BY 'passord';Videre må du gi denne brukeren tilgang til MariaDB og de databasene og tabellene du ønsker.
GRANT ALL PRIVILEGES ON *.* TO 'homey'@'homey.lan' IDENTIFIED BY 'passord';Jeg har knapt skrevet en eneste linje SQL siden jeg studerte, og jeg hadde rent glemt hvor tilfredsstillende SQL faktisk er. For den uinnvidde er SQL et språk for å opprette, lese, oppdatere og slette (CRUD) innhold i relasjonsdatabaser. Det er tilfredsstillende fordi datamodellen og språket til sammen gir lite rom for feil utover feil i de data du måtte putte inn, eller feil i modelleringen av databasen. Databaser og datamodellering var, sammen med prosessmodellering, de fagene jeg gjorde det best i da jeg studerte.
Man bruker SQL til alt fra å opprette databaser og tabellene inni databasene, til å fylle tabeller med data, lese data, oppdatere data og slette data. En annen tilfredsstillende egenskap ved SQL er at det er enkelt. Det er enkelt å lese selv for det utrente øye.
Kommandoen
CREATE DATABASE martins_database;oppretter en database med navnet martins_database. Enkelt og greit.
CREATE TABLE martins_tabell (PersonID int, Etternavn varchar(255), Fornavn varchar(255), Adresse varchar(255), Sted varchar(255));oppretter en tabell med de kolonner du leser i tabellen, etterfulgt av datatyper.
SELECT * FROM martins_tabell;viser tabellen. Og så videre.
En fin egenskap ved MariaDB er at man kan kjøre SQL direkte fra kommandolinjen, altså via SSH, etter formatet
mysql --user=brukernavn --password=passord -e "SQL-kommando her;"SQL er relativt lett å lære seg og det finnes plenty av veiledninger på nett.
Det er mange måter å få data inn i en database på. En av dem er via en egen app for Homey. På denne måten kan man utføre CRUD-operasjoner mot databasen rett fra Homey. Slik kan vi sende data til databasen for å bearbeide dem og deretter sende dem tilbake til Homey for å utføre handlinger basert på bearbeidede data.
Et eksempel er hvordan jeg håndterer strømstyring i huset. Jeg sender strømpriser til databasen hver time og returnerer et aggregert gjennomsnitt til Homey. På denne måten vet Homey hva gjennomsnittlig strømpris inneværende måned har vært, slik at jeg kan styre strømforbruket til tider der prisen er under snittet og jeg dermed vil få mer enn 90 % strømstøtte og i beste fall også tjene penger på strømforbruket. Denne metoden er ikke helt presis ettersom den baserer seg på historiske data, men det fungerer som en start, og vi jobber nå hjemme med å lage mer presise prediksjonsmodeller blant annet basert på sesong og kanskje også noe om antatt markedssituasjon i kraftmarkedet.
Det kommer en egen artikkel om akkurat dette, og den vil ha denne artikkelen som en forutsetning. Vær sikker på at du abonnerer på nyhetsbrevet, så får du den rett i innboksen.
Jeg nevnte backup. Før eller siden går minnekortet i dass. Da skal jeg opp med en ny og mer robust databaseserver og lese inn data fra backup.
Backup kan helautomatiseres. Jeg gjør det for alle mine databaser omtrent på følgende måte:
#!/bin/bash
# Sett mappe for backups
cd /home/brukernavn/Backup/Databasebackup/
# Ta backup
# --user Brukernavn til databasen
# --password Passord for angitt bruker
# database Database det tas backup av
# xz Komprimering
mysqldump --user=brukernavn --password=passord database | xz -9e > $(date +%Y-%m-%d)database.sql.xz
Dette returnerer en komprimert fil på formatet ÅÅÅÅ-MM-DD-database.sql.xz.
Dette skriptet kjører hver natt og deretter sendes filen til et NAS for permanent lagring.
Med dette er grunnlaget lagt for å kunne samle data fra ulike kilder, enten det er fra Homey eller andre enheter som støtter SSH, som vist over.
Mitt første bruksområde er å samle innsikt om strømforbruk og timespriser, for så å ta beslutninger og handle basert på innsikten. Utover dette har jeg ingen konkrete planer ennå, men det kommer.
Akkurat nå leser jeg data fra databasen via SSH og kommandolinjen til MariaDB, og jeg skriver og leser data fra nevnte Homey-app. Jeg tenker å skrive en oppfølger om hvordan jeg tilgjengeliggjør data på en visuell og lettlest måte. Så langt har jeg ikke kommet ennå, men jeg tenker i skrivende stund en lokal webapp som leser og presenterer data direkte fra databasen. Enten det, eller så laster jeg data til en eller annen skyløsning for visualisering. Det kommer jeg tilbake til.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Denne sommeren kjørte vi 2000 kilometer på bilferie i Norge. Hvordan er det egentlig å ta elbil på ferie i Norge i 2022?
Jeg kan starte med svaret: jeg har aldri brukt så lite tid på å tilføre bilen energi, både når vi ser på tanking av bensin eller diesel og på lading av elbil. Hver gang vi stoppet, enten det var for overnatting, for å spise, for å gå på do eller bare for å leke og strekke bena, så plugget vi bilen til en lader.
Under disse tre ukene og 2000 kilometerne brukte vi ikke et eneste minutt i ladekø og vi brukte ikke et eneste minutt på å vente på at bilen skulle lade. I stedet for å stoppe for å lade, så snudde vi det på hodet og gjorde det vi ellers ville gjort og ladet bilen samtidig.
Det nærmeste vi så til kø var i Lom. I det vi ankom ladestasjonen var en bil i ferd med å koble i fra og vi fikk plassen. Og i Fjærland vurderte jeg en 22 kW lader da en 50 kW plutselig ble ledig. Utover dette stod vi ikke i kø, og vi så heller ingen køer underveis. At vi ikke opplevde kø i sommer betyr ikke at det ikke var kø andre steder, men for alle våre formål var det en uproblematisk sommer med elbil.
Hvis du spør meg hvor jeg ladet i sommer, så vet jeg faktisk ikke. Jeg koblet til bilen, sveipet brikken og ladet, uten å se så nøye på hvilken ladeoperatør det var. Det fungerte befriende enkelt. Skal vi sammenlikne med fossilbiler, så krever det litt mer innsats å sette opp apper med kort og brikker, men i bruk er det like enkelt eller enklere, siden man kanskje har Plug & Charge og man slipper å stå og holde på et grisete håndtak under tankingen.
Ennå har vi ikke snakket om prisen. En del steder ladet vi gratis der vi overnattet, eller betalte kun en symbolsk sum. Til sammen i sommer betalte vi kun omlag 750,- kroner da vi var på farten i ferien. Det er knapt en halv tank diesel, det.
En interessant observasjon er at vår elbil elsker norgesferie! Når vi kjører opp og ned fjord og fjell er bilen interssant nok på sitt mest effektive, siden den regenererer godt med strøm tilbake til batteriet når det går utfor. Resultatet var rekkevidderekord på 446 kilometer på 100 % av batteriet. Definitivt verken best på markedet eller i klassen, men til å være en stor SUV på 2,75 tonn så er det bra.
Hvis jeg skal forsøke meg på en slags oppsummering eller vurdering av tilstanden i markedet for ladeoperatører, så er vårt behov først og fremst tilstrekkelig med destinasjonsladere. Å stå og vente på at en bil skal lade på en hurtiglader er bortkastet tid, så vi etterstreber som nevnt å heller lade når vi allikevel gjør andre ting. Ja, jeg tror det er viktig med et godt utbygd nettverk av hurtligladere med effekt over 150 kW, men vel så viktig tror jeg det er med mange ladere ved butikker, restauranter, overnattingsplasser og andre steder folk allikevel skal noe annet. Og da holder det ikke med to ladere på baksiden der containeren står, men en lader til hver eneste parkeringsplass på plassen. Ingen kø. Ingen krangling om valg av lader. Effekten trenger ikke engang være høy. Ideelt sett 50 kW, men det fungerer et stykke på vei med 11 kW også.
Lading fra campinghytte i Sæbø i Hjørundfjorden på Sunnmøre. Tidenes laveste effekt på 1,2 kW, men vi fikk 20 % fra vi kom til vi dro.
8 % eller ca. 7 kWt ned fra Dalsnibba til Geiranger, fra 1476 til 0 meter over havet. Passende nok med en bil i fargen «glacier white».
Lading på 50 kW hos Eviny i Lom mens vi spiste og hoppet trampoline. Jeg legger for øvrig alltid en laminert lapp i ruta når jeg parkerer, med navn og telefonnummer som gjør det enkelt å komme i kontakt med oss.
Lading på 50 kW hos Mer i Fjærland, mens vi besøkte Norsk bremuseum. Håpløst kort kabel. Fikk ladet til 100 % som holdt til å kjøre helt hjem uten å lade. Da slapp vi å lade flere steder enn nødvendig. Noe å tenke på for dem som kategorisk mener at 80 % holder. Det får bli en annen diskusjon.
Lading på 6 kW under besøk på Finnøy Bryggehotell. Jeg spurte i resepsjonen hva de skulle ha for lading, og damen bak disken flakket litt med blikket og svarte «Øøøh, nei, vel, det er da gratis, det da.» Jeg hadde jo ikke tenkt så mye på at de bare betalte 1 øre i strøm for kilowattimen, altså under 1,- krone for å fullade en bil.
Lading på 6 kW under besøk på Finnøy Bryggehotell. Svoger og svigerinne ved siden av.
Elsket. Hatet. Men grønn er den. Beklagelig nok kan man ikke lade direkte fra vindmøllen.
Besøker veiløse samfunn med ferge inn Hjørundfjorden.
En fordel med å kjøre elbil er at du i motsetning til en fossilbil kan la den stå på under fergeoverfarten. Klimaanlegg om sommeren, varme om vinteren.
Lading på 50 kW mens vi kjøper kaffe på Grotli.
Lading på 3 kW mens vi overnattet på Sota Sæter. Laderen bak traktoren er i ustand.
Ikke bare kjører vi elbil. Nå også elbil på elferge.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er SVP Business Development, International Growth hos Documaster. Les mer...
© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler