Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Robotskatt

05.04.17

Det har fra flere hold kommet forslag om å skattlegge roboter. Argumentet er enkelt: når en robot tar over en persons arbeid, og personens skatteinntekt til staten forsvinner, er det naturlig at roboten skatter det samme.

Det er flere problematiske sider ved en slik beskatning.

For det første tar ikke forslaget inn over seg at automatisering og forenkling ikke er noe nytt. Mennesket har alltid funnet måter å forenkle sine egne oppgaver på. Motorsagen i skogbruket, traktoren i landbruket. Hjulet, bilen, flyet. Alle er enkle eksempler på noe som har forenklet arbeid og som har frigjort arbeidskraft til andre formål. Hvilket bringer oss inn på neste punkt.

For det andre er det ikke slik at folk som gjøres overflødige går ut i permanent arbeidsledighet. Menneskene har alltid vært tilpasningsdyktige og flinke til å underholde seg selv. Selv om arbeidskraft frigjøres er jeg optimistisk nok til å tro at folk klarer å finne nye jobber. Det kan selvfølgelig være problematisk for en generasjon eller to, men i et større perspektiv er problemet forbigående. Det som har aktualisert debatten i den senere tiden har vært hvorvidt nye jobber kan skapes i samme tempo som gamle automatiseres.

For det tredje er det vanskelig å definere hva som er en robot. Hvor går grensen mellom roboten som sorterer pakker på et lager og den automatiske gressklipperen din? Enn programvare? Er ikke all programvare bare en forenkling av gamle analoge prosesser?

Spesielt det tredje punktet vil være problematisk når det kommer til definisjonen av selve skatten. Hva skal skattlegges, hva skal unntas? Hvem skal betale? Når er det rimelig å fjerne skatten igjen, når vi ikke lenger er like redde for automatisering av arbeidsplasser? Det har for øvrig også vært argumentert for at det ikke er roboten i seg selv som skal skattlegges, men bedriften som benytter den i stedet for et menneske.

Jeg er ikke redd for at en robot skal ta arbeidsplassen min. Ikke fordi det ikke kan skje, men fordi jeg ikke gidder å engste meg unødvendig før det faktisk blir reelt. Og da skal jeg nok klare å finne på noe nytt.

Skattlegging av roboter fremstår for meg som et blindspor i debatten. I stedet bør vi heller konsentrere oss om å bruke de mulighetene teknologien tilbyr, spesielt i et land med så mye teknologikompetanse som Norge.

Illustrasjon: Machinarium

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Denne uken

  1. John Deere holder traktorer som gisler Frustrasjoner
  2. Google Maps hjelper deg med å finne igjen bilen Programvare
  3. Surfehistorikk til salgs? Politikk
  4. Teknologitrender for 2017 Teknologiledelse
  5. Et voksent forhold til sikkerhet Sikkerhet

1. John Deere holder traktorer som gisler

En trend jeg frykter vi ser mer av i tiden som kommer, er at bilprodusentene vil nekte eierne å behandle bilen slik de selv ønsker. F.eks. bruke uoriginale deler, ta service utenom merkeverksted. Slike ting. John Deere viser et stygt eksempel på hvordan man ikke behandler kunder, ved å ta traktorer som gisler.

Les hos Boing Boing

2. Google Maps hjelper deg med å finne igjen bilen

Husker du ikke hvor du parkerte bilen? Eller når parkeringsautomaten utløper? Google Maps lanserer ny funksjon som hjelper deg med begge deler.

Les hos Ars Technica

3. Surfehistorikk til salgs?

I USA kan det gå mot en lovendring som lar ISP-er selge historikk over din atferd på nettet til tredjeparter. VPN, Tor og HTTPS blir stadig viktigere.

Les hos Ars Technica

4. Teknologitrender for 2017

Som trofast leser har du selvfølgelig fått med deg ThoughtWorks’ teknologiradar i tidligere utgaver av «Endelig helg». Nå er radaren oppdatert og ute i en ny utgave for 2017, med hva som er hot or not innen teknikker, verktøy, plattformer, språk og rammeverk.

Les hos ThoughtWorks

5. Et voksent forhold til sikkerhet

Engadget har en artig artikkelserie om hvordan voksne mennesker skal forholde seg til ymse tema. Sist ut er gode tips om sikkerhet.

Les hos Engadget

Hva er «endelig helg»?

«Endelig helg» er en artikkelserie hvor Martin deler artikler han har lest den siste uken, slik at du har noe å kose deg med gjennom helgen. Artiklene handler for det vesentligste om teknologi og teknologiledelse, men unntak forekommer. Legg igjen din e-postadresse under, så får du «endelig helg» rett i innboksen.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Den trofaste leser vet at jeg tar mange bilder. Selv om de aller fleste forblir privat, finner tidvis noen veien på nett. Men nett er langt i fra det eneste stedet man vi ha dem. Vel så ofte finner vi glede i å printe dem ut, henge dem opp eller gi dem vekk.

Tidligere hadde vi brukt Oslo Foto og Scandinavian Photo til å printe store bilder til å henge på veggen. Hjemme har vi blant annet to på 50 x 150 cm og på hytta har vi to litt mindre.

Men vi kan ikke løpe til proffene hver gang vi ønsker et nytt bilde på veggen eller et kort til jul eller bursdag. Til det ble det for mye prosess.

Da den gamle printeren tok kvelden for et års tid siden, var egentlig ikke savnet spesielt stort. Men vi savnet det å kunne printe bilder langt enklere enn tidligere. Dermed startet jakten på noe som kunne produsere rimelig store bilder, uten at det ble alt for dyrt.

Til slutt falt valget på en Epson SureColor P400.

Valget er et fint kompromiss mellom størrelse, pris og kvalitet. Den printer helt opp til det mindre kjente formatet A3+ og tar i tillegg ark på rull. Prisen var overkommelig, til drøye 5000,- kroner. Dessuten koster ikke blekkpatronene skjorta. Jeg har hatt Epson tidligere, så kvaliteten tok jeg for gitt.

Problemet med å printe selv har ingenting med printeren å gjøre. Det har med prosessen å gjøre. Alle som har skrapt litt i overflaten hva angår print, vet at det skjuler seg et gigantisk isfjell under overflaten hva gjelder fargerom, kalibrering, papirtyper og hva vet jeg.

Kortversjonen er at det ikke finnes en enkel sjekkliste man kan følge for å få det som kommer ut av printeren til å se likt ut som det man ser på skjermen.

Dette kan man grave seg ned i. Jeg leste artikler opp og artikler ned. Om konvertering mellom fargerom og kalibrering av skjerm og hvilke papirtyper som egnet seg best for printeren. Etter en del kvelder kom jeg til den konklusjonen at et sted er godt nok godt nok. Så jeg faktisk forskjell på det som kom ut av printeren og det jeg så på skjermen?

Straks jeg overkom denne angsten ble printeren og jeg ganske gode venner. Jeg skriver ganske, fordi printerdriveren har så uendelig mange valg at jeg fortsatt ikke er trygg på at jeg har de optimale innstillingene når jeg printer et bilde.

Når jeg nå ser på bildene som henger på veggen og som blir delt ut til både jul og bursdag, må jeg si at det har vært et vellykket kjøp. Det eneste den kan kritiseres for er den fysiske størrelsen, men det er prisen man betaler for store bilder.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2017 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt