Her om dagen dro jeg en tur ned til byen, men glemte lommeboka hjemme. Hvor langt kommer man egentlig med mobiltelefonen som eneste betalingsmiddel?
Lommeboken har blitt stadig slankere med årene. Fra å være en plass hvor jeg tidligere hadde alt fra medlemskort og betalingskort til kontanter, har jeg nå kun med meg to debetkort, et kredittkort og førerkort.
Målet er selvfølgelig å kunne kvitte seg fullstendig med lommeboken. Forutsetningene og teknologien er tilstede, men viljen hos flere aktører man er avhengige av er fraværende.
Statens vegvesen har et prosjekt på trappene for digitalisering av førerkortet. Jeg forventer at de har et raskere og smidigere prosjekt enn det forfeilede nasjonal e-ID. De er forhåpentligvis i gang, men inntil videre må kortet med hver gang jeg setter meg bak rattet.
Betalingskort, derimot, er et kompleks så omfattende at selv et kråkereir er mer oversiktlig. Men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare aktørene, deres interesser og incentiver for hvorfor kortløs betaling forblir et ønske i hvert fall en liten stund til.
Aktørene
Brukerstedene er butikken du handler i, enten det er på nett eller i fysisk butikk. I en fysisk butikkk har butikken en betalingsterminal. For at denne skal støtte kortløs betaling er det noen kriterier som må være oppfylt. Først og fremst må den være utstyrt med NFC, altså den trådløse teknologien som også benyttes for kontaktløs kortbetaling. Man holder telefonen over terminalen og betalingen gjennomføres. I tillegg må butikken støtte et betalingsskjema som også tilbyr kortløs betaling. Et betalingsskjema er bedre kjent som selskaper som Vipps (tidligere BankAxept), Visa og Mastercard. Disse aktørene trenger å tilby sitt betalingsskjema til en mobilprodusent som styrer tilgangen til NFC-brikken i telefonen, typisk Apple, Google, Samsung, med flere. Hvis vi for eksempel ser på Apple Pay, vil du kunne benytte Visa og Mastercard. Men det forutsetter igjen at du har en bank som støtter det. Visa og Mastercard har stilt som krav at alle betalingsterminaler må støtte kontaktløs betaling i 2020, så det er et fremskritt på én front.
Skjematilbyderne har varierende incentiver for hvorvidt de ønsker å tilby sine betalingsskjema til kortløse betalingstjenester som Apple Pay eller Google Pay. Her i Norge er Vipps med sitt BankAxept det mest utbredte betalingsskjemaet, fordi det er billig for brukerstedene. Visa og Mastercard er langt dyrere for brukerstedene, derfor har de fleste dagligvarebutikker kun BankAxept og tar ikke imot betaling med Visa eller Mastercard. Det er derfor uvisst om det blir kontaktløs betaling i dagligvare også i 2020. Jeg tviler. Årsaken til at Vipps ikke tilbyr sitt betalingsskjema inn i Apple Pay og Google Pay, er at bankene, som eier Vipps, ikke ønsker å bli ansett som infrastrukturleverandører for Apple og Google. De forsøker å holde konkurransen på en armlengdes avstand med Vipps som sitt verktøy. Apple og Google, derimot, vil ikke gi Vipps tilgang til å bruke NFC-brikken i telefonen, så Vipps vil ikke kunne fungere som kortløs betaling i butikker. Apple og Google ønsker å beholde kontroll over brukeropplevelsen og ikke minst betalingsstrømmen som de tjener godt på. Det er derfor Vipps for tiden roter med QR-koder og andre midlertidige løsninger for betaling i butikk, noe som for meg fremstår som et lite brukervennlig blindspor.
Bankene eier Vipps og som kontrollerer både BankAxept og hvilke aktører som skal få tilgang til den norske betalingsinfrastrukturen. Riktignok er det EVRY som leverer banktjenestene til bankene, men de gir ingen tilgang uten at det er gjennom en bank. Det er for eksempel slik Apple Pay har fått tilgang gjennom blant annet Sbanken, hvor jeg er kunde. Det er også bankene som styrer prisene for BankAxept, som igjen benyttes som et disincentiv for brukerstedene til å tilby Visa og Mastercard. Dagligvarebutikkene, som skviser marginer overalt, ser ingen grunn til å tilby Visa og Mastercard fordi transaksjonsprisen til de to sistnevnte typisk ligger omkring 2,4 % av betalingsbeløpet, mens BankAxept gjerne har en lav fastpris.
Mobilprodusentene styrer som nevnt tilgangen til NFC-brikken i telefonen. NFC for betaling er typisk noe mobilprodusentene vil ha for seg selv, av tidligere nevnte årsaker. På den annen side er de avhengig av flere andre aktører som betalingsskjemaene, hvor de har med seg Visa og Mastercard. Men de trenger også bankene. Det er sannsynligvis derfor aktører som Apple vurderer muligheten for å bli sin egen bank, i første omgang med Mastercard og Goldman på laget.
Summen av dette kråkereiret er at det er kundene som blir skadelidende, i den grad man kan si at det er noen skade skjedd. Det er nok helst et I-landsproblem, men likefullt et problem når man som meg glemmer lommeboken hjemme. Teknologien er der, men den totale viljen er fraværende.
Resultatet av min bytur var for øvrig ganske bra. Med unntak av dagligvarebutikker tar alle butikker Visa og Mastercard, og de har terminaler med kontaktløs betaling. Jeg fikk alt jeg skulle. Også dagligvarer, takket være en serviceinnstilt fyr i kassen på Meny som betalte for meg etter at jeg hadde sendt ham penger via Vipps.
Jeg skrev nylig om at jeg bytter ut Home Assistant med Homey for å styre smarthuset. Nå er Homey på plass og smarthuset har vært oppe og kjøre igjen et par måneder. Da passer det med en oppsummering.
Jeg skrev nylig om hvorfor jeg går fra Home Assistant til Homey. Jeg valgte Homey fordi den har støtte for de teknologiene som er viktigst for meg, først og fremst Z-Wave og Zigbee, men også BTLE og Wi-Fi. I tillegg har Homey støtte for alle enhetene jeg bruker i smarthuset. Videre har Homey støtte for svært mange andre enheter, noe som ivaretas av apps, altså tredjepartsapplikasjoner akkurat som vi kjenner fra telefonen. Homey har også et svært aktivt community. Apps og community kan si noe om modenheten på et produkt, utbredelsen og anvendelsesområdet. Homey er også integrert med HomeKit, noe jeg kommer tilbake til i et eget avsnitt.
Homey skal, i teorien, kunne styre eller forholde seg til alle tenkelige enheter i et smarthus, innenfor de støttede teknologiene, selvfølgelig. Dørlås, lys, ventilasjon, varme, elbil, alarm og mye, mye mer.
For å få til dette er Homey utstyr med flere forskjellige teknologier. Jeg har tidligere skrevet en egen artikkel om noen av disse teknologiene, så jeg lister dem kun kort her.
Ved å dekke de mest utbredte teknologiene for smarthus, skal Homey kunne kontrollere mer enn 50 000 forskjellige enheter.
Homey er på mange måter et produkt av samtiden. Pen innpakning, ingen brukermanual og kun en Athom Homey Pro og tilhørende strømforsyning i esken.
Inn med strømmen, last ned appen og følg instruksjonene. Forbilledlig enkelt. Selv om den første installasjonen var enkel, så var ikke oppsettet av enheten uten feilmeldinger og alt var ikke like intuitivt.
Selve enheten er en kule med en LED-ring rundt. Pen nok til å ha stående fremme, men heller ikke noe designsmykke. LED-ringen lyser opp med de merkeligste animerte farger, så jeg har skrudd den av. Ellers er selve kula av ganske billig plast og står på noen ustødige ben.
Homey har en høyttaler som snakker til deg litt etter at du starter opp. Denne kan du også bruke til ymse formål senere. Lyden i høyttaleren er like kjip som plastkula.
Dersom alt går som det skal, og det gjør det sjelden, så skal appen på telefonen være alt du trenger å forholde deg til. Alt du trenger for å betjene og administrere smarthuset er tilgjengelig fra appen, men det er noen tjenester på nett som Athom har laget som jeg synes er verdifulle. Den ene er administrasjon av flows, mer om dem senere, og det andre er et utviklerverktøy for feilsøking, noe jeg var helt avhengig av.
Heldigvis er det ikke selve kula man skal bruke til daglig. Athom har gjort en meget god jobb med brukervennligheten. Brukergrensesnittet er pent å se på, intuitivt og lett og forstå, og konsistent i det grafiske uttrykket. Jeg liker spesielt godt ikonografien i appene som styrer de enkelte enhetene man har i huset. Det er så enkelt at det innbyr til bruk, men det forutsetter at du setter deg inn i hva de forskjellige begrepene til Homey betyr, for eksempel «Logic» og «Flows». Bruk litt tid på å sette deg inn i konsepter og begreper først, så sparer du deg for litt frustrasjon senere.
Når installasjon og oppsett er ferdig, kommer man til det som er gøy: å legge til enhetene man har. Jeg har i skrivende stund omkring 50 forskjellige enheter som jeg kommer tilbake til.
Et viktig moment å ha i bakhodet når man vurderer kvaliteten på tilkobling og bruk av enheter med Homey, er at kvaliteten er avhengig både av kvaliteten på Homey, kvaliteten på tredjepartsapplikasjonen til enheten og kvaliteten på selve enheten. For eksempel har vi 14 dimmere fra ELKO som vi er svært fornøyd med. Men ELKO har ikke vært spesielt villige til å dele informasjon om hvordan de benytter Zigbee, som dimmerne kommuniserer over, så tredjepartutvikleren har slik jeg forstår det vært nødt til å gjette seg frem, noe som skaper litt bugs.
Å legge til enheter gjøres på samme måte, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Om det er Z-Wave, Zigbee, BTLE eller 433 MHz er det samme.
Å legge til Zigbee-enheter har gått ganske greit. Man bruker appen til å legge til en enhet, setter enheten i koblingsmodus og den dukker deretter opp i appen. Noen unntak har forekommet for billige batteridrevne enheter fra Xiaomi, men jevnt over har det vært uproblematisk.
Selv om det for meg har vært helt uproblematisk med Zigbee, forstår jeg at det er andre brukere av Homey som opplever problemer av typen jeg selv opplever med Z-Wave, som beskrevet i påfølgende avsnitt.
Å legge til Z-Wave-enheter, derimot, har vært svært trøblete. Mitt problem er at jeg har elleve Z-Wave-enheter av samme type, så jeg vet ikke om det er Homey eller tredjepartsapplikasjonen som lager problemer. De samme enhetene fungerte fint på Home Assistant, så det er neppe enhetene som er problemet, men det kan ikke utelukkes. Jeg forstår det også slik at det er mange som sliter med forskjellige Z-Wave-enheter på Homey, så det virker som om det er Homey som er problemet.
Hvis Z-Wave-enheten man forsøker å legge til er lenger unna enn et par meter fra Homey, er det nær sagt umulig å legge den til. Homey leverer et stort utvalg forskjellige feilmeldinger og det er lite konsistent hvorfor det feiler. Dette er oppskriften på hvordan man gjør folk frustrert og forbannet.
Både Zigbee og Z-Wave lager såkalte mesh-nettverk, det vil si at kommunikasjon mellom Homey og enheten kan hoppe mellom mange forskjellige enheter, før den når den endelige enheten. Siden det var så problematisk å få Z-Wave til å fungere stabilt fra Homey, måtte jeg bygge et robust mesh-nettverk slik at kommunikasjonen til enhetene langt fra Homey kunne gå via andre enheter.
En regnversdag i april gikk jeg systematisk til verks. Jeg fant frem en skjøteledning som jeg dro tett inntil Homey. Deretter fant jeg frem alle Z-Wave-enhetene mine og ga dem en tape-bit med et nummer. Deretter startet jeg med en lampe som står ved Homey. Jeg fikk lagt til enhet nummer 1 via skjøteledningen. Deretter koblet jeg den i en stikkontakt en halvmeter fra Homey. Node 1 er på plass. Deretter la jeg til enhet nummer 2 via skjøteledningen og flyttet den så til en annen stikkontakt ca. tre meter fra Homey. Slik fortsatte jeg til jeg hadde dekket hele etasjen og alle enhetene og gradvis utvidet nettverket. Slitsomt og tidkrevende, men det fungerte.
Vi har også en Z-Wave-kompatibel dørlås. Mer om den i en senere artikkel. Den kan av naturlige årsaker ikke plasseres ved Homey for inkludering, dermed flyttet jeg Homey til døren. Erfaringen er at Homey må være helt inntil. Ikke bare nær, men så nær som 10-15 centimeter. Jeg fikk inkludert dørlåsen på første forsøk, men av ukjent årsak fungerte den ikke. Dermed ble den ekskludert og lagt til på nytt, denne gangen med Homey altså 10-15 centimeter unna, så fungerte det.
Inntrykket mitt er at det tar tid å etablere et velfungerende Z-Wave-mesh. Hvis strømmen har vært borte, tar det gjerne 15-20 minutter før alt fungerer som det skal, og det inkluderer Zigbee. I skrivende stund har jeg et ganske stabilt Z-Wave-nettverk som jeg tror og håper det er mulig å bygge videre på.
Uansett er det under enhver kritikk å levere fra seg en så sentral funksjon med så elendig kvalitet. Det er rett og slett pinlig dårlig, og det påvirker også konklusjonen og terningkastet.
Så til den morsomme delen. Hva er det jeg har koblet til Homey? Her er en liste.
Jeg har handlet en hel bunke kontaktsensorer fra Xiaomi. Dette er sensorer som registrerer om en dør eller vindu er åpent eller stengt. De er ikke like lekre som de usynlige sensorene til Sensative, men de er små nok til å være helt akseptable å se på, dessuten kostet de kun 70,- kroner stykket inkludert frakt og batterier.
Jeg har også en hel bunke temperatur- og fuktsensorer fra Xiaomi. De er plassert i hvert rom i huset og kan benyttes blant annet til varmestyring, for eksempel ved å skru på en stikkontakt med en varmeovn hvis temperaturen synker under et gitt nivå. Også disse var billige, omlag 80,- kroner stykket inkludert frakt og batterier.
Jeg har en værstasjon fra Netatmo som jeg har skrevet om tidligere. For eksempel er det fint å få en påminnelse om å lukke takvinduene dersom det begynner å regne. Claser’n har denne regelmessig på tilbud. Nå får du for eksempel med regnmåleren gratis hvis du kjøper hovedenheten.
Jeg har en regel om at utstyr jeg kjøper fra Kina skal være batteridrevet for ikke å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Unntaket fra denne regelen er stikkontakter fra NEO CoolCam, siden dette er et rimelig anerkjent merke og en kamerat av meg som er elektriker har de samme. Kostet ca. 180,- kroner stykket inkludert frakt.
Jeg har fire stykk Mill WiFi Socket [sic]. I stedet for å bytte alle ovnene, benyttet vi i stedet de vi allerede har, men koblet en stikkontakt som også har temperaturmåler i seg, altså Mill WiFi Socket. I appen som brukes i Homey står de ikke listet opp som støttet, men de fungerer på samme måte som de ovnene som er støttet. Fordelen er at det, ironisk nok, er langt enklere å betjene disse via Homey enn via Mill sin egen app.
Jeg skrev for en tid siden om robotstøvsugeren Xiaomi RoboRock S50 som vi har blitt svært glade i. R2-D2 kaller vi den. Det er noe drit å få tak i tokenet som man trenger for å få den lagt til i Homey og andre smarthusløsninger, men det fungerer som beskrevet på denne nettsiden.
Jeg har en nattbryter fra Xiaomi. Et trykk på den og alt lys skrus av, ytterdøren låses og det sjekkes at kun «godkjente» vinduer står åpne.
Rosinen i smarthuspølsa er produktene fra ELKO. Dette er, i motsetning til en del av de andre enhetene, premium-enheter som er kostbare og av høy kvalitet. I hvert fall hva gjelder det fysiske produktet. Vi har 14 dimmere og fire termostater for varmegulv. Etter hva jeg forstår på utvikleren av appen for Homey, har det vært litt utfordrende, spesielt med dimmeren, siden ELKO ikke har vært særlig imøtekommende for tredjepartsutviklere. Det synes jeg er sært av ELKO når de først velger en såpass åpen standard som Zigbee, som nettopp er laget for interoperabilitet. Uansett, utvikleren av Homey-appen har gjort en upåklagelig innsats. Termostaten for varmegulvene ble alle lagt inn i Homey på første forsøk fungerer helt stabilt. Dimmerne blir også lagt inn i Homey på første forsøk, og lager skikkelig disco-lys idet det skjer, ved å skru seg av og på noen ganger. Erfaringen fra bruk av dimmerne er at de kan skrus av og på med Homey, men dimming fungerer dårlig og bør gjøres på den fysiske dimmeren.
Vi har en norskprodusert dørlås, ID Lock 150. Denne har en Z-Wave-modul som kan kjøpes som ekstrautstyr og kobles til Homey. Det kommer en egen artikkel om denne låsen og noen erfaringer for å få den til å fungere i Homey, hvilket den selvfølgelig ikke gjorde på første forsøk.
Låsen kan styres med Siri, ved å si «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» til klokka, ved å bruke Hjem-appen på iPhone eller ved å taste PIN-kode på låsen.
For moro skyld kjøpte jeg en Xiaomi Mi Flora Monitor, en sensor man stikker ned i plantejorda på stueplantene. Jeg hadde en del trøbbel med å legge den til, før den plutselig ble lagt til kanskje på femte forsøk. Deretter dukker det opp informasjon om hvor mye lys planten får, hvor fuktig jorda er, temperatur og ikke minst næringsinnhold i jorden. Hva vi tenker å bruke informasjonen til? Aner ikke, vi får se over tid.
Jeg har også en bevegelsessensor fra NEO CoolCam, samme produsent som stikkontaktene. Aner ikke hva jeg skal med den, kanskje overvåking når vi er bortreist.
Det er mulig å handle enheter som en full sjømann i smarthusmarkedet, men dersom det er noe du er spesielt fornøyd med, må du gjerne tipse meg med en e-post.
Jeg tenkte opprinnelig å vie et eget kapittel til noe som er helt sentralt i enhver smarthusløsning: automatisering av oppgaver, men jeg innså at det ble så omfattende at det blir en helt egen artikkel som kommer senere.
Automatisering hos Homey kalles dette flows, eller flyt på norsk. En flow startes med en hendelse som utløser en handling. Man kan også legge til betingelser. Hvis noe inntreffer, og følgende er (u)sant, så utfør dette.
For eksempel, hvis det begynner å regne, og et av takvinduene står åpent, send et varsel.
Automatisering ligger nær opptil trolldom. Det er en gammel floskel som heter at det kun er fantasien som setter grenser, og det stemmer ganske bra med tanke på hva som lar seg automatisere. Foreløpig føler jeg at vi kun har skrapt i overflaten av hva som er mulig og hva som vil være praktisk å automatisere. Detaljene kommer altså i en påfølgende artikkel, så er du interessert bør du abonnere på nyhetsbrevet.
Athom skal ha skryt for å ha gjort flows til en meget fleksibel løsning for automatisering. Det er brukervennlig og relativt lett å forstå, men krever at du er kreativ nok til å se mulighetene.
I hverdagen er det ikke mye man skal merke til, eller trenge å forholde seg til, i et smarthus. Det skal bare fungere, og du skal ikke måtte mekke og skru.
Løsningen fungerer greit nok, men heller ikke mer. Inntrykket jeg sitter igjen med er at det å blande produkter fra forskjellige produsenter og forskjellige teknologier, fortsatt ikke er modent. Jeg stoler på den for enkel bruk som lys- og varmestyring, men for varsling av for eksempel brann så velger jeg tradisjonelle, seriekoblede røykvarslere. Jeg har aldri opplevd problemer med termostatene, men jeg opplever ofte at lysene ikke skrur seg av eller på som de skal. Det er mildt sagt frustrerende når teknologi fusker.
Ellers fungerer automatisk varmestyring akkurat som den skal. Helt umerkelig, slik at vi ikke trenger å forholde oss til den og ikke tenker over den. Feriemodus, som jeg har automatisert selv, fungerte også slik det skulle. Mer om dette i en senere artikkel.
Homey er integrert med Apple sin løsning for smarthus, HomeKit, noe som gir native-støtte på iOS for blant annet stemmestyring med Siri. Dette var et krav som var høyt prioritert, ettersom vi i husstanden har Mac-er, iPhones, iPad, HomePod og Apple TV. Eksempelvis kan vi si «Hei, Siri! Skru av alt lyset!» når vi legger oss, eller «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» når vi kommer hjem med hendene fulle fra barnehagen. Eller hva med «Hei, Siri! Start R2-D2!» for å støvsuge.
En forutsetning for å kunne styre enheter med Siri, er selvfølgelig at de dukker opp i Hjem-appen til Apple. Denne finnes både på iOS og macOS, så du kan administrere og bruke enhetene fra både iPhone, iPad og Mac. Man legger til en enhet i Homey, og den dukker umiddelbart opp i Hjem-appen. Ulempen er selvfølgelig at du må vedlikeholde enhetene både i Homey og Hjem, men det gjør native-støtten til smarthuset langt bedre, ettersom man som nevnt kan si «Hei, Siri! Skru på lyset på kjøkkenet!» og deretter skrus alle de forskjellige enhetene som styrer lys på lyset på kjøkkenet.
Jeg har i første omgang valgt å benytte Homey sin egen HomeKit-integrasjon, til tross for at Homey selv advarer mot at den er eksperimentell. Jeg har valgt dette for å redusere antall tredjepartsintegrasjoner, i tillegg til at standardfunksjonalitet forhåpentligvis blir vedlikeholdt av produsenten over tid.
Konklusjonen så langt er at det fungerer greit nok, men at noen av problemene vi opplever i smarthuset nok kan skyldes at Homey sin HomeKit-integrasjon er på det eksperimentelle stadiet. Til sammenlikning opplevde jeg Home Assistant sin HomeKit-integrasjon som velfungerende, så jeg håper det blir bedre over tid.
Et smarthus er ikke et soloprosjekt. Resten av familien skal også bruke det. For barna sin del holder det å kunne trykke på lysbrytere og låse døra manuelt. Det samme også for barnevakter og besteforeldre. Da skal det fungere hver gang, uten apps og stemmestyring. Trykk på knappen og forventet handling skal skje. Slik er også smarthuset bygget.
Homey har en funksjon de kaller «Family Sharing», slik at min bedre halvdel kan få tilgang og bygge flows og administrere smarthuset. Interessant nok fikk vi ikke Family Sharing til å fungere til å begynne med, noe som er ganske symptomatisk for Homey. Det fungerte til slutt ved å registrere seg på web og ikke i appen.
La oss oppsummere fordeler og ulemper.
Pluss
Minus
Jeg opplever Homey som enkelt og brukervennlig, men at kvaliteten til produktet belastes av apps med varierende kvalitet. Hvis man er avhengig av at andre lager god kvalitet, så har man en svakhet som ødelegger for eget produkt. Operativsystemet til Homey foreligger i skrivende stund i versjon 2, som vitner om at det fortsatt er et ganske nytt produkt. Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden, men det forutsetter at produsenten videreutvikler løsningen.
Syretesten er følgende spørsmål: ville jeg kjøpt en Athom Homey Pro igjen? Ja, det ville jeg. Terningkast fire.
Etter at vi bestilte vår første elbil, har jeg blitt medlem av flere elbilfora på nettet. Dette er alt fra modellspesifikke grupper for bilen vi skal ha, til generelle fora som omhandler alt fra eierskap og politikk til ruteplanlegging og lading. Jeg tenker det er lurt å ta del i andres kunnskap for å lære.
Etter å ha frekventert i disse foraene i noen måneder, er det et sært fenomen jeg har lagt merke til. De frekventeres ikke bare av folk som eier elbil, men også av folk som absolutt ikke skal ha elbil. Vi snakker om mennesker som bruker hver eneste anledning til å dele med verden hvorfor de selv mener elbil er idiotisk.
Elbiler har, som med all annen teknologi, fordeler og ulemper. Når vi nå går fra en fossil dieselbil til en elbil, så er ikke det fordi vi forventer at absolutt alt skal bli bedre med en elbil.
Men for elbilhaterne er det annerledes: ingenting er bra med elbil. Alt er perfekt med fossilbil. Og de bruker enhver anledning til å fortelle hva de synes. I et elbilfora. De kunne solgt sand i Sahara med større suksess, for folk i et elbilfora har enten allerede en elbil eller de er åpne for å vurdere en. Da virker trollingen fra elbilhaterne mot sin hensikt.
Interessant nok peker mange av elbilhaterne på tiden det tar å lade en elbil, mens de selv bruker vesentlig mer tid på å spre elbilhatet sitt på internett enn hva det tar å lade en elbil. At en elbil for øvrig står ferdig fulladet i garasjen hver morgen overser de lett, fordi det ikke passer med virkelighetsbildet deres. Tilsvarende ignoranse gjelder også for andre argumenter.
Fellesnevneren for elbilhaterne er, så vidt jeg har observert, at de mangler kunnskap, men selv mener å være eksperter på området, kjent som Dunning-Kruger-effekten. Modus operandi er gjerne latterliggjøring og nedsettende kommentarer, som igjen kan forklares med at de trenger å avlede oppmerksomheten vekk fra egen inkompetanse eller hva de selv faktisk mener. Ofte, men ikke alltid, anonymt, som om de ikke tør å stå for egne meninger. Dårlig språk er også en gjenganger.
Det er sikkert mange årsaker til at noen mennesker hater elbiler. Det kan være politiske, sosiale, kulturelle eller økonomiske årsaker. Men jeg finner det meget spesielt at elbilhaterne går så intenst mot noe de selv ikke skal ha, og som berører dem i svært liten grad.
Alle teknologiskifter er omstridt, så jeg tar også dette teknologiskiftet med knusende ro. Da bilen kom var ikke den heller nevneverdig populær hos hestehandlerne. Internett har ikke vært populært for musikk- og filmbransjen. Eller nettavisene.
Det finnes alltid noen som lengter etter gamle dager og som synes alt var bedre før, eller er bedre slik det er. Kan hende tanker elbilhaterne diesel, har kassettspiller i bilen og VHS-spiller i stua som blinker «12:00» i displayet, men fremtiden tar dem før eller siden igjen, som beskrevet i Technology adoption life cycle.
Man kan stritte imot eller være førstemann til å utforske nye ting og se nye muligheter. Om ikke jeg var førstemann til å skaffe meg en elbil, så er jeg i hvert fall ikke i tvil om hvilken gruppe jeg ønsker å tilhøre. Fortiden kommer aldri tilbake.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt