Martin Koksrud Bekkelund

Rett som det er lurer jeg på hvilken farge en fysisk gjenstand har. Det kan være fargen på huset, inngangsdøra, og vinduskarmer, eller forskjellige gjenstander som for eksempel fargen på et teppe fordi vi skulle ha noen liknende puter.

Datacolor er et firma kjent for alle som har et snev av seriøsitet over bildebehandling. De leverer verktøy for skjermkalibrering og printerprofiler. Jeg har selv en Spyder5Express.

Nå har Datacolor kommet med ColorReader, et lite verktøy som hjelper deg med å finne fargen på en fysisk gjenstand. Color Reader ser ut som en kort, feit sigar. Du tar av dekselet, setter den på det du vil finne fargen på og bruker en app på telefonen. Latterlig enkelt.

Men hvordan vet man egentlig at den måler riktig? Hvordan kan jeg kontrollere resultatet? I sommer kjøpte vi ny inngangsdør og den ble levert med fargekoden NCS S 7020-B70G. Jeg puttet ColorReader på døra og den målte fargekoden var nøyaktig den samme.

Appen hjelper deg med å finne riktig farge på tvers av forskjellige fargesystemer. Har du CMYK så finner du HEX, og så videre, noe som er veldig greit hvis du har behov for å konvertere mellom fysiske og digitale systemer.

Jeg har fått mitt eksemplar av ColorReader av produsenten, uten betaling eller forpliktelser. Denne omtalen er min egen, subjektive vurdering.

Til tross for at bransjen selv liker å tro noe annet, er bank en bransje som skriker etter forandring. Og det kommer flere utfordrere. Revolut er en av dem.

Når en så banal funksjon som vennebetaling får folk til å gå av hengslene, og selskapet bak så seg best tjent med å skille ut vennebetaling som en egen app, sier det alt om hvor sementert bransjen er og hvor sulteforet kundene er på radikalt nye tjenester.

Det er akkurat dette to briter har sett seg lei på. Dermed startet de Revolut. For oss nordmenn, som allerede lever i et ganske digitalisert bankmarked, vil det være en overdrivelse å si at de har revolusjonert tjenestene innen bank, men de har løst noe av det de tradisjonelle bankene løser dårlig for sine kunder i dag.

Tradisjonelle banker lever i nasjonale siloer. Du kan riktignok bruke kortet ditt utenlands, og det er mulig å overføre penger til og fra banker i utlandet, men det er verken enkelt eller billig. Slik jeg ser det er Revoluts viktigste verdiforslag å fjerne de nasjonale grensene og være en ekte nettbank og ikke bare en nasjonal bank som også er tilgjengelig på internett.

Her er noen av det Revolut tilbyr som jeg synes er bra.

• Fysiske og virtuelle kort. Du kan både bestille et fysisk Visa-kort og du kan opprette virtuelle kort. Det sistnevnte fungerer akkurat som et fysisk kort, men hvor du da ikke får selve kortet. Jeg bruker dette til netthandel. Det finnes også virtuelle engangskort som bare kan brukes én gang.
• Valutatransaksjoner uten påslag. Når du bruker Visa-kortet i utlandet, veksler Revolut mellom den lokale valutaen i landet og din valuta uten påslag. Eller når du bruker det virtuelle kortet og handler i utenlandske nettbutikker.
• Budsjettere. Noe vi i vår husstand ellers bruker YNAB til.
• Vennebetaling. Også mellom personer som ikke bruker Revolut, og det fungerer på tvers av banker og landegrenser.
• Sikkerhet ved kortbetaling. Du kan bestemme at det ikke skal være mulig å bruke Visa-kortet uten at du selv er i nærheten. Hvis kortet forsøkes brukt i Asia og du selv er i Norge, gjennomføres ikke transaksjonen. Tilsvarende kan du skru av muligheten for å bruke kortets magnetstripe, slik at det ikke er mulig å belaste kontoen hvis kortet er kopiert. Du kan stenge for uttak i minibank eller bruk på internett.
• Kryptovaluta. Har du slike preferanser kan du kjøpe og selge kryptovaluta med Revolut.
• Revolut er beskyttet av Financial Conduct Authority (FCA), omtrent det samme som Bankenes sikringsfond.
• Overføring av penger til Revolut er latterlig enkelt, selv bruker jeg Apple Pay på telefonen.

Hos Shifter kan du lese litt om historien bak Revolut og det er også en podcast.

Hvorfor driver jeg i 2018 fortsatt en blogg på mitt eget nettsted, når det finnes så mange plattformer og publiseringsløsninger der ute?

I 2018 finnes det uendelig mange måter å spre ideer på. Facebook, Medium, Tumblr og andre plattformer tar hånd om alt fra programvare for publisering til varsling for distribusjon. Allikevel har jeg valgt å være tro mot konseptet om å drive min egen blogg på mitt eget nettsted.

Årsaken er enkel.

På mitt eget nettsted eier jeg selv kontakten med deg som leser. Det er ingen forutsetninger som kan endre seg i forholdet mellom deg som leser dette og jeg som skriver. Hva skjer hvis Facebook plutselig ønsker å ta betalt for at vi skal holde kontakten? Eller prioriterer vår kontakt ned til fordel for andre som betaler? Eller blir et sted folk slutter å være og jeg må bygge opp kontakten med deg på nytt et annet sted?

Plattformer kommer og plattformer går, og forutsetninger og priser og vilkår endrer seg over tid. Her, derimot, bestemmer jeg alle forutsetningene selv.

Strategien er enkel: publisering gjør jeg her på bekkelund.net, så benytter jeg sosiale medier og e-post for distribusjon og spredning. Kan hende høres det gammeldags ut, men jeg deler strategien med Seth Godin, en av verdens største markedsføringsguruer.

Min garanti til deg som leser er like enkel: jeg deler mine ideer med deg, gratis og uten bindinger. Her vises aldri annonser og tredjeparter kan ikke kjøpe seg spalteplass. Produkter jeg tester, bøker jeg leser og tjenester jeg bruker omtales subjektivt og uten binding til det jeg omtaler. Denne garantien har jeg gitt til deg som leser siden jeg startet å skrive i 1995, og jeg har ingen planer om å endre dette verken nå eller i fremtiden.

Jeg setter stor pris på deg som leser, og jeg håper du setter pris på det du leser. Husk å holde deg oppdatert!