Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Reolink Argus 2

29.04.22

For et års tid siden kjøpte jeg overvåkingskameraet Reolink Argus 2 og et solcellepanel for å forsyne kameraet med strøm. Her får du mine erfaringer etter et snaut års drift.

Hva er behovet?

Jeg lever etter regelen om at man aldri får nok kamera på hytta. Når man sitter hjemme og lengter til fjells, er det en livsnødvendighet å kunne titte inn på kameraene som rapporterer om vind og vær på hytta.

Videre er det et sikkerhetsaspekt. Skulle det komme uvedkommende på besøk er det greit å kunne se hva de foretar seg og lagre opptak av handlingene.

Frem til nå har jeg hatt flere kamera både i og på hytta, men jeg har savnet et kamera som filmer selve hytta sett fra litt avstand. Jeg har lekt med tanken om å plassere et kamera i et tre litt unna.

Hvorfor et Reolink Argus 2?

Skal man ha et kablet kamera må man enten trekke strøm til et Wi-Fi-kamera, eller nettverkskabel med PoE. Det er ikke spesielt vanskelig, men det har vært nok til at jeg ikke har giddet å gjøre det.

Reolink Argus 2 har batteri, det kan lades med et lite solcellepanel og alt er beregnet på utendørs bruk. Det vil si at jeg kunne skru opp kameraet og solcellepanelet i treet uten mer omfattende innsats, for så å koble kameraet til det trådløse nettverket.

Installasjon og oppsett

Reolink Argus 2 med solcellepanel

Alt du trenger for montering og tilkobling følger med i esken. Kan hende vil du bytte skruer til noe mer værfast.

Kameraet er på størrelse med en liten knyttneve, mens solcellepanelet minner om en liten iPad. Byggekvaliteten virker god og ikke billig.

Både til kameraet og til solcellepanelet følger det med et feste. Sistnevnte må skrus fast, mens førstnevnte også kan spennes fast med en stropp. Jeg bruker faktisk denne stroppen på grunn av treets utforming. Solcellepanelet har jeg skrudd fast.

Reolink Argus 2 med solcellepanel

Reolink Argus 2 med solcellepanel

Når begge er montert kobles solcellepanelet til kameraet med en USB Micro-kontakt. Det vil si at dersom du ønsker det, kan du bruke en hvilken som helst strømforsyning eller solcellepanel til å forsyne kameraet med strøm. Over tilkoblingen trekkes en liten gummihette som forsegler kontakten, og over kameraet trekker man et gummitrekk som skjermer kameralinsen litt mot det verste været.

Etter tilkobling laster man ned Reolink-appen og følger videre anvisning.

Hvor godt fungerer det?

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var spent på hvor bra det fungerte. Ofte lover produsenter mer enn de klarer å levere, både hva gjelder trådløs dekning og ikke minst lading av batteriet. Spesielt med tanke på at hytta ligger i nordhellingen av en liten kolle, der sola ikke titter over kanten de seks mørkeste ukene i året.

Erfaringen er at det fungerer som forventet. Om vinteren holder batteriet 3-4 uker uten lading fra solcellepanelet når kameraet ikke er i bruk. I praksis vil det si at kameraet var offline en lengre periode når vinteren var på det mørkeste, siden det ikke fikk lading. Konsekvensen var at jeg tok det ned og inn i hytta i denne perioden. For meg er dette helt akseptabelt, siden vi ikke har vinterbrøytet vei og det derfor er lav sannsynlighet for uvedkommende i vinterhalvåret. Hvor godt dette vil fungere for deg må du nesten vurdere selv, ut i fra tilgang til sollys gjennom året.

Jeg satte opp kameraet igjen i påsken og da hadde batteriet en SoC på 17 %. Etter et par dager med påskesol var det fulladet og har vært det siden. I sommerhalvåret er det lite som skal til for å holde batteriet fulladet.

I bruk

Det er kun én måte å betjene og bruke kameraet og det er via Reolink sin egen app på telefonen. Den er velfungerende og jeg savner ingenting. Alle innstillinger gjøres i appen og man ser SoC for batteriet.

Man veksler mellom bilder i lav kvalitet som gir en ganske jevn videostrøm, eller bilder i 1080P som fører til litt hakkete bilder. Med tanke på at overføringen først går trådløst til hytta og så videre over mobilt bredbånd fra Ice som jeg egentlig ikke er imponert over, så er kvaliteten helt fin. Det har også god kvalitet i mørket.

For sine kablede kamera tilbyr Reolink URL-er for både snapshots og video, slik at man kan bruke tredjepartsprogrammer til å hente ut video og stillbilder ved behov. Dette tilbyr de imidlertid ikke for sine batteridrevne kamera, noe jeg synes er litt dumt. Jeg bruker ofte VLC mot de andre kameraene for å titte, eller kunne tenke meg å bruke Homey til å hente ut et snapshot ved behov. Det finnes visstnok en programvare kalt Neolink som kan gjøre dette, men det har jeg ikke testet ennå.

Pris

Reolink Argus 2 er erstattet av nummer 3. Det koster omtrent det samme, ca. 1047,- kroner fra Proshop der jeg handlet og 299,- for solcellepanelet. Det er ingen avskrekkende pris.

Fordeler

  • Rimelig
  • Enkelt å sette opp og bruke
  • God bildekvalitet

Ulemper

  • Ingen URL-er for videostrøm eller snapshots.

Konklusjon

Syretesten er den samme som alltid: ville jeg kjøpt Reolink Argus 2 (eller 3) igjen? Ja, det ville jeg! Prisen er god, det leverer som forventet, appen er fin og brukervennlig og det har aldri vært problemer i driften.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Deg til salgs

11.03.22

Vi trenger å snakke om et tema jeg har snakket om før. Om personvern og innsamling og salg av dine personopplysninger.

Hva er problemet?

Når du ferdes på internett, legger du igjen små spor uansett hvor du går. Noen av disse sporene forblir bare på nettstedet du besøker, mens andre samles inn av selskaper som har som sin forretningsmodell å samle inn opplysninger og selge dem videre.

Hva så?

Det er for meg to problemer med slik innsamling:

Det ene er det grunnleggende i at jeg ikke liker at opplysninger om meg samles og selges, uten at jeg har god forståelse for hva som samles inn, av hvem og hvem som kjøper dem. Det heter at man skal innhente samtykker til slik innsamling, men i praksis er de færreste samtykker så forståelige at folk flest forstår hva de samtykker til. Det er derfor vi bare trykker «Accept all» når vi blir konfrontert med et samtykke når vi besøker et nytt nettsted.

Det andre er at jeg ikke forstår hvilke opplysninger som samles inn, hvor de lagres, hvem som har tilgang til dem, hvem som kjøper dem, hvordan de videreselges og herunder også behandles videre.

Hvorfor aksepterer vi det?

Jeg tror at årsaken til at vi — som i «de fleste» — aksepterer denne praksisen, er at slik innsamling er fullstendig usynlig for oss. Når du sitter hjemme i stua og tråler nettet føler vi oss hjemme, vi er alene og ingen ser på oss. Derfor lar vi det passere, kombinert med at forståelsen for hvordan overvåkingen fungerer er lav. Men at vi er alene og ingen fysisk ser på oss betyr ikke at ingen ser på handlingene våre på internett.

La meg ta et eksempel.

Jeg jobber på Youngstorget i Oslo sentrum. Etter jobb går jeg ut av kontoret. Der står det en person og venter på meg. Jeg går først til Clas Ohlson. Personen følger etter. Noterer at jeg går til Clas Ohlson. Jeg kjøper oppladbare batterier. Personen noterer at jeg kjøper oppladbare batterier. Jeg går så til Cutters for å klippe meg. Personen noterer at jeg klipper meg hos Cutters. Etterpå drar jeg hjem med T-banen. Personen følger etter. Noterer at jeg tar T-banen. Hvor jeg går på. Hvor jeg går av. Hvor jeg bor.

Du tenker kanskje at eksempelet er søkt. Overdrevet. Ingen overvåker folk slik i virkeligheten. Det ville vært fullstendig uakseptabelt.

Hvorfor er det da greit at nøyaktig samme overvåking finner sted digitalt?

Hva kan du gjøre?

Problemet med overvåking og innsamling av opplysninger om deg på internett er at når man ikke vet hva som samles inn, hvordan det skjer og hvor det skjer, så er det også vanskelig å beskytte seg mot det. Men det er noen tiltak som er enkle, andre krever litt tilvenning.

Ta kontroll på nettverkstrafikken

Blokker nettverkstrafikk med Little Snitch. Lurer du på hvilken trafikk som går inn og ut av datamaskinen din? Med Little Snitch blir plutselig all trafikk synlig, og du kan velge hva du vil gjøre med den. Du vil bli overrasket over hvor mye sporing som er bygget inn i kjent programvare, der sporingen ikke er vesentlig for å få programvaren til å fungere eller for videreutvikling av programvaren.

Blokkering av trafikk er noe du bør være forsiktig med, slik at du ikke blokkerer legitim trafikk. Jeg anbefaler en konservativ tilnærming der du søker opp tjenester og domenenavn før du blokkerer det du ikke kjenner.

Bruk en uavhengig nettleser

Bruk en nettleser fra et selskap som ikke også har interesser i deg og dine personopplysninger. Bruker du Chrome fra Google gir du Google fri passasje både til hva du gjør på internett og hva som skjer på maskinen din.

Selv benytter jeg Firefox.

Innholdsblokkering

Når du tråler internett bør du ha installert tillegg i nettleseren som blokkerer innhold på nettsider du besøker. Dette har først og fremst blitt populært fordi folk er drittlei annonser, men det har en langt viktigere funksjon enn å bare skjule annonser. Annonser inngår ofte i annonsenettverk som sporer deg på tvers av nettsteder, og det finnes også usynlig innhold på nettsteder som du aldri ser, men som du allikevel vil blokkere.

Jeg benytter et tillegg til Firefox som heter uBlock Origin. Det er populært og anbefales av utviklerne av Firefox.

Velg leverandører med omhu

Bruk leverandører som har som uttalt politikk at de ikke overvåker deg. Hvem har produsert datamaskinen din? Telefonen? Hvilken søkemotor bruker du? Hvor har du e-posten din? Hvilken karttjeneste bruker du? Du trenger ikke bli paranoid, men hver gang du installerer en ny app eller bruker en ny tjeneste bør du forstå hvilke incentiver leverandøren har med å tilby deg tjenesten eller produktet.

Jeg bruker Mac og iPhone. Apple har en uttalt politikk om å beskytte ditt personvern og har laget produkter og tjenester som aktivt motarbeider sporing. Jeg bruker DuckDuckGo til søk, jeg har byttet Gmail til fordel for min egen mailtjeneste, jeg har kastet ut Google Analytics fra nettsidene og jeg har systematisk kuttet bruk av Googles tjenester.

Hvem kan se nettverkstrafikken din?

Dette er litt teknisk, men når du tråler internett går all trafikk via deg og internett via en DNS som ruter trafikken til riktig sted. Det første du skal gjøre er å benytte en DNS fra en uavhengig leverandør. Selv bruker jeg Cloudflare.

Det neste du trenger å gjøre er å sørge for at selve trafikken til og fra DNS er kryptert, så ser heller ikke internettilbyderen din hva du driver med. Jeg bruker brannmuren Firewalla til DNS over HTTPS.

Bruk tid på personverninnstillinger

Har du en Mac eller en iPhone bør du aktivere personverninnstillinger på disse. I innstillinger, gå til «Personvern» og ta deg tid til å gjennomgå samtlige innstillinger. Under «Sporing» bør du la innstillingen «La apper be om å spore» være av, så reduserer du muligheten til å la apper spore deg.

Under «Mail» velger du «Personvernbeskyttelse» og sørger for at «Beskytt Mail-aktivitet» er på. Dette forhindrer avsendere av mail, for eksempel nyhetsbrev, å spore deg.

Under «Safari» kan du endre standard søkemotor til DuckDuckGo. Dette bør du for øvrig gjøre også i nettleseren på datamaskinen din. Videre bør du skru på «Ikke spor mellom nettsteder» og for «Skjul IP-adresse» bør du velge «Sporere og nettsteder».

Gjør det kjent

Er du som meg at du synes sporing og overvåking på internett er ugreit? Snakk med dem du omgir deg med om temaet. Skaff deg kunnskap. Forklar hvorfor det er et problem. Enten det er i lunsjen på kontoret eller i private selskap. Del gjerne denne artikkelen med dem du kjenner.

Har du tips til flere tiltak? Send meg gjerne en mail.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Tesla åpner sitt ladernettverk for alle. Hvorfor gjør de det?

I høst skrev jeg en artikkel om at Tesla jobbet med å åpne sitt ladernettverk kalt «Superchargers» for alle. Før jul åpnet Tesla 10 stasjoner i Nederland og 31. januar åpnet de 15 stasjoner i Norge og 16 i Frankrike. Spørsmålet mange har stilt seg er hvorfor Tesla gjør dette, siden det lukkede ladernettverket har vært et sterkt argument for å velge Tesla. Kjøp en Tesla og du har tilgang til et ladernettverk forbeholdt Tesla-eiere og dermed redusert sannsynlighet for kø.

Lad din ikke-Tesla

Jeg tror det er tre årsaker til at Tesla åpner ladernettverket for alle.

Mer penger

Først og fremst handler det om penger. En lader som ikke er i bruk er en kostnad, mens en lader som er i bruk genererer inntekter. Hvis utnyttelsesgraden er lav er ladernettverket kostbart i drift. Ved å åpne for alle øker man utnyttelsesgraden og kan tjene mer penger per lader. Jeg tror det hele koker ned til at Tesla ser mulighet for å tjene penger. De har selvfølgelig regnet på det. Det er bra for Tesla og det er bra for Tesla-eiere, siden eierne slipper å bære hele driftskostnaden alene. Tesla Superchargers er ingen gratis lunsj for Tesla-eiere. Noen må betale. Og når flere betaler blir det billigere for den enkelte.

Ødelegge konkurransen

Dernest handler det om konkurransen. De siste årene har markedet for elbiler eksplodert og nye produsenter har inngått allianser for å etablere konkurrerende nettverk. Det mest kjente er IONITY som begynner å få en betydelig andel bilprodusenter med i alliansen, og som på kort tid har bygget et ladernettverk som kan konkurrere med Teslas Supercharger-nettverk. Denne konkurransen merker Tesla seg. Dersom de klarer å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk kan det potensielt ødelegge for lønnsomheten i konkurrerende nettverk, og dermed også drive opp kostnadene oppover i verdikjeden. For å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk må Tesla tilby noe konkurransedyktig.

Jeg eier selv en bil som kan få tilgang til IONITY-nettverket. For det må jeg enten betale 180,- kroner måneden med 12 måneders bindingstid og så betale 1,85 kr per kilowattime, eller betale 8,40 kroner per kilowattime for drop-in. Med abonnement er det en meget god pris per kilowattime, men 180,- kroner i 12 måneder ødelegger attraktiviteten i det å ha et abonnement. Jeg betaler altså 2160,- kroner før jeg har ladet en eneste kilowattime. Og drop-in til 8,40 kroner er i overkant mye. Dette ser Tesla ut til å utnytte. Du kan også hos Tesla betale drop-in, men da til en lavere pris, fra 4,- til 6,- kroner, eller tegne abonnement til 129,- kroner måneden, men da uten bindingstid. På bilferie i sommer? Betal 129,- kroner for juli og få tilgang til Teslas nettverk. Jeg tror mange finner Tesla sin modell mer attraktiv enn konkurrentens. På toppen av dette har Tesla vesentlig flere ladepunkter per ladestasjon. På de stasjonene som er mest aktuelle for meg, har de 24 punkter per stasjon. Ionity har 6. Det skal bli spennende å se hva bilprodusentene bak IONITY gjør med abonnementsmodellen. Jeg kommer selv til å velge Tesla foran IONITY nettopp på grunn av dette.

På toppen av dette kommer de andre, frittstående ladernettverkene, slik som Kople, Mer, Recharge, Circle K, Eviny, Clever, med flere. Interessant nok er drop-in-pris hos Tesla konkurransedyktig også med disse aktørene. Hvorfor velge en av disse når drop-in hos Tesla er billigere? Konkurransen fungerer og den er til kundenes fordel.

Regulatorisk press

Til sist kan det også handle om noe så subtilt som regulatoriske krav. Når Tesla etablerer en ladestasjon må de leie eiendommen der stasjonen skal stå. Langs hovedveier er det typisk stat eller kommune som eier grunnen, og det er krevende for en kommune å leie ut grunn for en ladestasjon som ikke blir tilgjengelig for allmenheten. I en tid der samferdselspolitikken legger opp til et grønt skifte og overgang til elektrisk drift, må politikere og administrasjon sikre åpne og fritt tilgjengelige ladere i så stor grad som mulig. Jeg kan godt tenke meg at Tesla kjenner litt på et press om å utnytte begrensede samfunnsressurser på best mulig måte.

Slik kommer du i gang

For å lade hos Tesla gjør du som følger:

  1. Last ned Tesla-appen (iOS, Android) og registrer en profil.
  2. Legg inn betalingskort i appen.
  3. Trykk «Lad en bil som ikke er en Tesla» og følg anvisningene i appen.

I skrivende stund er omtrent en fjerdedel av ladernettverket til Tesla som er åpnet for allmenheten i Norge. Gitt at åpningen blir vellykket tipper jeg de åpner resten når de ser at alt fungerer og at det ikke kommer et skred av henvendelser til kundeservice. Det er bra for alle involverte parter.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler