Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Google, Apple og Amazon har alle lansert eller presentert smarthøyttalere. Det er ikke tilfeldig at det skjer omtrent samtidig.

Du har kanskje ikke tenkt veldig over det, men det pågår for tiden et kappløp mellom teknologigigantene om å få tilgang til hva du sier. Kappløpet er interessant, for den har potensial til å kunne endre selv de mest grunnleggende forretningsmodellene til disse gigantene.

Gjennom de siste par årene har du sikkert lagt merke til Amazon Echo, Google Home og Apple HomePod, smarthøyttalere som du kan snakke til. Du kan styre musikken og be den om å utføre andre oppgaver, for eksempel styre lys og varme og andre ting i smarthuset ditt.

Isolert sett er det ingenting spesielt ved en høyttaler du kan snakke til, annet enn at det selvfølgelig er kult at du kan styre ting med stemmen. Men ser man nærmere på hvorfor de store teknologiselskapene gjør dette nærmest samtidig, er det fordi det er en god grunn til det.

Den kanskje viktigste årsaken er at man beveger interaksjonen mellom deg og datamaskinen vekk fra tastaturet og skjerme, og over til å benytte stemmen og ørene. For Google, som har bygget hele sin forretningsmodell omkring det å vise deg relevante annonser, har de en utfordring når det ikke lenger finnes en skjerm å vise dem på.

«OK, Google, hvor er nærmeste sushi-sjappe?»

«Det skal du straks få vite, men la meg først fortelle deg om tilbudet på Salma-laks de har nede på butikken…»

Det er lett å se det absurde. Annonser har ingen plass på denne måten, og det slår beina under kjernen i Google sin forretningsmodell.

Tilsvarende med Amazon. De er i praksis handelsplattformen i USA og de vil selvfølgelig foretrekke å tilby deg svar med produkter fra egen butikk. Videre kan de også, akkurat slik de gjør i dag, bestemme hvilke produkter du skal bli tilbudt.

Apple har en helt annen forretningsmodell, men de er definitivt tjent med å tilby sine produkter for film og musikk og andre apps på tvers av de enhetene du benytter deg av. De vil i mindre grad være utsatt på samme måte som Google og Amazon, men de har anledning til å flytte funksjonalitet disse leverandørene tidligere har vært dominerende på over til sin plattform, slik som søk og handel.

Videre handler det om flere smarte enheter du kan koble til huset ditt, og som disse leverandørene kan få tilgang på. Google er i ferd med å bygge seg opp en produktportefølje innenfor et segment hvor Apple frem til nå har fått holde på i konkurranse med helt andre aktører. Google har også produkter i Nest-serien.

Både Google og Amazon har forretningsmodeller som går ut på å vite mest mulig om deg. Interessant nok betaler du dem først for utstyret, så gir du dem opplysningene, alt uten å få noe i retur.

Nå gjenstår det å se om stemmestyring blir det helt store, og i så fall hvordan Google og Amazon tenker å løse utfordringen de respektive forretningsmodellene i så fall får.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

All elektronikk har det med å fuske. Utstyret trenger en omstart, eller i verste fall må strømmen tas. Men hva gjør man når utstyret står flere timer unna med bil? Her er løsningen vi har satt opp på hytta.

Vi har en del eletronikk på hytta. Kamera, værstasjon, lys- og temperaturstyring. Jeg pleier å si at «det er viktig å kunne være på hytta også når man ikke er på hytta». Hvordan ser det ut på fjellet akkurat nå? Hva er temperaturen? Slike ting er viktig å vite. Været har alltid stått nordmannens hjerte nært, og jeg er intet unntak.

Imidlertid har jeg til gode å se elektronikk som er helt feilfri. Den mobile bredbåndsruteren trenger en omstart sånn ca. annenhver måned. Kameraene det samme. Værstasjonen en gang eller to i året.

I begynnelsen benyttet jeg tidsur til å kutte strømmen hver natt på det utstyret som trengte det mest. Men med tiden har behovet blitt litt mer sofistikert enn som så. En Raspberry Pi, som jeg har på hytta, skal helst ikke tas ned ved å ta strømmen. Filsystemet kan bli korrupt og maskinen ikke komme opp igjen.

Løsningen er en kombinasjon av fire metoder og, ironisk nok, enda mer elektronikk.

Omstart via firmware eller software

En del av utstyret lar seg starte på nytt automatisk, via innstillingene i utstyret. Bredbåndsruteren har slik funksjonalitet (som selvfølgelig også fusker), det samme har et av kameraene. Raspberry Pi-en starter jeg på nytt med en cron-jobb som utfører sudo /sbin/reboot hver natt.

Tidsur

Utstyr som ikke tar skade av en hard omstart, får kuttet strømmen hver natt ved hjelp av et tidsur. Jeg bruker en type fra Clas Ohlson med innebygget klokke, så slipper tidspunktet for omstart å forskyve seg ved strømbrudd.

433,92 MHz

Til utstyr som ikke har innebygget automatisk omstart, og som helst ikke bør få kuttet strømmen i tide og utide, benytter jeg fjernstyrte stikkontakter som lar seg skru av og på via en TellStick Net med en app og på web. Dermed kan utstyret tas ned ved behov og ikke bare tilfeldig.

GSM-bryter

Når bredbåndsruteren fusker er det selvfølgelig ikke bare å ta den ned og opp igjen ved å kutte strømmen via fjernstyring. Når bredbåndsruteren tas ned forsvinner internettforbindelsen, og det er da naturligvis ingen måte å få den opp igjen på. Tilsvarende med TellStick Net; kutter den strømmen til seg selv, kommer den ikke opp igjen.

Bredbåndsruteren og TellStick Net har jeg derfor koblet til en GSM-bryter med eget SIM-kort som kan styres helt separat fra den øvrige internettforbindelsen. Send en SMS og strømmen kuttes. Send en ny og strømmen kommer tilbake. Jeg har et kontantkort fra Telenor, det er det billigste for øyeblikket.

Låter det komplisert? Det trenger det ikke være, så lenge løsningen er gjennomtenkt. Denne skissen viser hvordan alt utstyret er koblet sammen. Trykk på skissen for en større utgave.

El-uttak

Har du løst tilsvarende problemstilling på annen måte? Send meg gjerne dine tips! Abonner gjerne på artikler jeg skriver, så får du med deg tilsvarende artikler i fremtiden.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Til tross for at jeg arbeider med teknologi og liker å tukle med elektronikk, bor jeg ikke i et smarthus. Det tenker jeg, med tiden, å gjøre noe med. Og du som trofast leser kan følge med.

Det finnes i vårt hus absolutt ingenting digitalt over verken lys, varme, underholdning eller adgangskontroll. Det er det flere årsaker til.

For det første har ikke produktene vært brukervennlige nok. Med brukervennlig tenker jeg ikke på enkeltenheter som det å betjene en lyspære eller justere en varmeovn. Jeg tenker heller på det at lyspærene har én app, varmeovnene en annen, dørlåsen en tredje. Brukervennlighet er svært subjektivt. Ofte handler brukervennlighet om individuelle preferanser, slik som på en telefon eller en datamaskin, mens det i et smarthus bør være universelt for alle. Det hjelper ikke at jeg finner det brukervennlig med en app, hvis datteren min på to ikke klarer å skru på lyset i gangen, noe hun i dag fint klarer med bryteren. Det må være en helhet over det.

For det andre har det vært, og er fortsatt, en uoversiktlig jungel av standarder og protokoller og rammeverk for smarthus. Z-wave. ZigBee. HomeKit. Google Nest. X10. KNX. Insteon. Wi-Fi. Bluetooth LE. Kompatibilitet er nøkkelordet. Hvordan kan en vanlig forbruker vite om smartlåsen som styres over Z-wave er kompatibel med HomeKit? Svaret er at det bør man ikke trenge å vite, men virkeligheten er dessverre en annen.

For det tredje er sikkerhet et svært sentralt stikkord. Skal jeg først koble inngangsdøren min til internett, vil jeg være så sikker som det er mulig å bli på at det ikke bare er å kjøre forbi huset og bedrive «war driving».

For det fjerde vil jeg være sikker på at personvernet håndteres av en produsent som ikke har interesser i informasjon om meg. Ta for eksempel Google versus Apple. Google har sterke interesser i å vite mest mulig om deg, for å kunne nyttegjøre seg av kunnskapen i sitt annonsesalg. Apple, derimot, selger deg dingsene og spiller på at de ivaretar ditt personvern. Det er derfor jeg venter på HomePod, i stedet for å kjøpe en Google Home.

For det femte vil jeg være sikker på at et smarthus er helt stabilt. All empiri tilsier at forbrukerelektronikk fusker. Den henger, er ustabil og må startes på nytt rett som det er. «Slukker du lyset før vi legger oss, kjære? Jada, jeg skal bare reboote hub-en til lyspærene!» Tror ikke det. Heldigvis er enkelte av protokollene, som ZigBee og Z-wave, utviklet for industrien, hvilket bør tilsi at det fungerer stabilt, men det er ingen garanti for at utstyret som er tilkoblet er det samme.

Jeg har av ovennevnte årsaker ikke kastet meg på smarthuskjøret. Jeg kunne kjøpt både røykvarslere og kamera og snakkende høyttalere og hva vet jeg, men å starte med dingsene skaper i lengden større utfordringer enn å starte med behovene. Jeg har holdt meg unna, og slik markedet ser ut akkurat nå, tenker jeg det har vært klokt.

I del 2 av føljetongen skriver jeg om hva et smarthus bør løse hos oss. Senere vil jeg skrive om hvor jeg starter for å orientere meg om hva som finnes av produkter og hvordan de fungerer. Abonner gjerne på nyhetsbrevet, så er du sikker på å få med deg alle artiklene jeg skriver.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Sorry, we're having trouble loading this Tumblr.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt