Martin Koksrud Bekkelund

Tesla åpner sitt ladernettverk for alle. Hvorfor gjør de det?

I høst skrev jeg en artikkel om at Tesla jobbet med å åpne sitt ladernettverk kalt «Superchargers» for alle. Før jul åpnet Tesla 10 stasjoner i Nederland og 31. januar åpnet de 15 stasjoner i Norge og 16 i Frankrike. Spørsmålet mange har stilt seg er hvorfor Tesla gjør dette, siden det lukkede ladernettverket har vært et sterkt argument for å velge Tesla. Kjøp en Tesla og du har tilgang til et ladernettverk forbeholdt Tesla-eiere og dermed redusert sannsynlighet for kø.

Jeg tror det er tre årsaker til at Tesla åpner ladernettverket for alle.

Mer penger

Først og fremst handler det om penger. En lader som ikke er i bruk er en kostnad, mens en lader som er i bruk genererer inntekter. Hvis utnyttelsesgraden er lav er ladernettverket kostbart i drift. Ved å åpne for alle øker man utnyttelsesgraden og kan tjene mer penger per lader. Jeg tror det hele koker ned til at Tesla ser mulighet for å tjene penger. De har selvfølgelig regnet på det. Det er bra for Tesla og det er bra for Tesla-eiere, siden eierne slipper å bære hele driftskostnaden alene. Tesla Superchargers er ingen gratis lunsj for Tesla-eiere. Noen må betale. Og når flere betaler blir det billigere for den enkelte.

Ødelegge konkurransen

Dernest handler det om konkurransen. De siste årene har markedet for elbiler eksplodert og nye produsenter har inngått allianser for å etablere konkurrerende nettverk. Det mest kjente er IONITY som begynner å få en betydelig andel bilprodusenter med i alliansen, og som på kort tid har bygget et ladernettverk som kan konkurrere med Teslas Supercharger-nettverk. Denne konkurransen merker Tesla seg. Dersom de klarer å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk kan det potensielt ødelegge for lønnsomheten i konkurrerende nettverk, og dermed også drive opp kostnadene oppover i verdikjeden. For å flytte trafikk vekk fra konkurrentenes nettverk må Tesla tilby noe konkurransedyktig.

Jeg eier selv en bil som kan få tilgang til IONITY-nettverket. For det må jeg enten betale 180,- kroner måneden med 12 måneders bindingstid og så betale 1,85 kr per kilowattime, eller betale 8,40 kroner per kilowattime for drop-in. Med abonnement er det en meget god pris per kilowattime, men 180,- kroner i 12 måneder ødelegger attraktiviteten i det å ha et abonnement. Jeg betaler altså 2160,- kroner før jeg har ladet en eneste kilowattime. Og drop-in til 8,40 kroner er i overkant mye. Dette ser Tesla ut til å utnytte. Du kan også hos Tesla betale drop-in, men da til en lavere pris, fra 4,- til 6,- kroner, eller tegne abonnement til 129,- kroner måneden, men da uten bindingstid. På bilferie i sommer? Betal 129,- kroner for juli og få tilgang til Teslas nettverk. Jeg tror mange finner Tesla sin modell mer attraktiv enn konkurrentens. På toppen av dette har Tesla vesentlig flere ladepunkter per ladestasjon. På de stasjonene som er mest aktuelle for meg, har de 24 punkter per stasjon. Ionity har 6. Det skal bli spennende å se hva bilprodusentene bak IONITY gjør med abonnementsmodellen. Jeg kommer selv til å velge Tesla foran IONITY nettopp på grunn av dette.

På toppen av dette kommer de andre, frittstående ladernettverkene, slik som Kople, Mer, Recharge, Circle K, Eviny, Clever, med flere. Interessant nok er drop-in-pris hos Tesla konkurransedyktig også med disse aktørene. Hvorfor velge en av disse når drop-in hos Tesla er billigere? Konkurransen fungerer og den er til kundenes fordel.

Regulatorisk press

Til sist kan det også handle om noe så subtilt som regulatoriske krav. Når Tesla etablerer en ladestasjon må de leie eiendommen der stasjonen skal stå. Langs hovedveier er det typisk stat eller kommune som eier grunnen, og det er krevende for en kommune å leie ut grunn for en ladestasjon som ikke blir tilgjengelig for allmenheten. I en tid der samferdselspolitikken legger opp til et grønt skifte og overgang til elektrisk drift, må politikere og administrasjon sikre åpne og fritt tilgjengelige ladere i så stor grad som mulig. Jeg kan godt tenke meg at Tesla kjenner litt på et press om å utnytte begrensede samfunnsressurser på best mulig måte.

Slik kommer du i gang

For å lade hos Tesla gjør du som følger:

1. Last ned Tesla-appen (iOS, Android) og registrer en profil.
2. Legg inn betalingskort i appen.
3. Trykk «Lad en bil som ikke er en Tesla» og følg anvisningene i appen.

I skrivende stund er omtrent en fjerdedel av ladernettverket til Tesla som er åpnet for allmenheten i Norge. Gitt at åpningen blir vellykket tipper jeg de åpner resten når de ser at alt fungerer og at det ikke kommer et skred av henvendelser til kundeservice. Det er bra for alle involverte parter.

Jeg har skrevet om dem før. Kontakter du setter i stikkontakten for å fjernstyre strømmen til utstyret som er tilkoblet. Denne gangen deler jeg mine erfaringer med TRÅDFRI Adapter fra IKEA.

Jeg liker IKEA. Av mange årsaker. De har lett tilgjengelige varehus, stort utvalg og fine, billige, ujålete og hackbare produkter. Med det siste mener jeg møbler og ting du kan sage, skru og tilpasse ditt behov. IKEA selger også smarthusprodukter, og de passer fint inn i IKEAs øvrige produktportefølje med sin enkelhet og lave priser. Ser man vekk fra SYMFONISK-høyttalerne, har jeg ikke hatt et eneste smarthusprodukt fra IKEA før nå.

Jeg har skrevet om såkalte smartkontakter tidligere, så jeg skal ikke gjenta hva det er og hva som er formålet med dem her.

Hjemme hos oss har vi to gulvstående varmeovner som vi kan flytte rundt der vi har behov for dem. Felles for disse er at de begge har potensial til å trekke stor effekt over lengre tid. Den ene trekker 1400 watt, den andre 2000. I teorien — og sikkert også i praksisk — skal begge disse la seg koble til en smartkontakt med bare 10 A, altså 2300 watt, som maks. Imidlertid ønsket jeg meg en smartkontakt som ikke begrenset effekten ut av veggen, dermed så jeg etter noen som tålte 16 A og 3680 watt. Da ligger man ikke og vaker så tett opptil 100 % av kontaktens maksimale belastning over lengre tid.

Det var min gode kollega Nicolay som tipset meg om IKEA TRÅDFRI Adapter, og etter å ha lest spesifikasjonen kjøpte jeg to stykker.

TRÅDFRI Adapter har etter mitt behov tre styrker:

• Til 179,- kroner stykket er den billig.
• Den tåler høy last, opptil 3840 watt og 16 A.
• I en dobbel stikkontakt tar den ikke opp naboplassen.

Prisen er det altså ingenting å si på. Til sammenlikning koster Develco Smart Plug Mini 499,- kroner og Fibaro Wall Plug 300,- kroner. IKEA mangler strømmåler, men det er ikke et behov hos meg. Den har heller ikke bryter direkte på kontakten for manuell betjening. Til gjengjeld har TRÅDFRI Adapter høyere maksimal kontinuerlig last, altså 3840 watt, selv om jeg ikke vil råde til å belaste verken kontakt, strømnett eller sikring med så høy last over tid.

TRÅDFRI Adapter fremstår som litt klumpete ved første øyekast, og det er den også. Den er ganske diger. Men ved nærmere iakttakelse ser man at den er utformet slik at man får to stykker i en dobbelkontakt, slik det fremgår av bildet under. Gjennomtenkt av IKEA.

IKEA har valgt Zigbee som kommunikasjonsprotokoll for sine smarthusprodukter, en av en håndfull relevante protokoller og er således et godt valg. Zigbee støttes av de mest relevante smarthushubbene på markedet.

TRÅDFRI Adapter og Homey

En forutsetning for å kjøpe et smarthusprodukt er for meg muligheten til å koble dem direkte til Homey, uten å måtte gå veien om en tredjepartshub. IKEA har også sin egen hub, og bruker du Homey kan du velge å integrere både via hubben og direkte mot kontakten.

Oppkobling av nye produkter i smarthuset er alltid en prøvelse. Funker det? Er det noe som lugger? Hvilke overraskelser venter? Hvilke guder må tilbes? Hvilken finger må ofres i dag? Er avdøde Steve Jobs påkalt? Står stjernene i riktig konstellasjon? Har de flyvende grisene passert?

IKEA TRÅDFRI Adapter byr ikke på nevneverdige overraskelser. Man legger til ny enhet i Homey, velger riktig produkt og følger anvisningen. Det står at man skal holde knappen til den begynner å blinke, men det skjer aldri. Bare hold i mer enn 10 sekunder, så legger den seg til noen sekunder senere.

I stedet for å huske å skru av varmeovnene hver kveld, har jeg nå knyttet dem til en nattbryter vi trykker på hver kveld når vi legger oss. Denne starter en flow (automatisering) i Homey som utfører en rekke handlinger, blant annet å skru av disse ovnene. Neste morgen skrur de seg på automatisk, slik at vi har toppet varmen ved frokostbordet.

Konklusjon

Første møte med TRÅDFRI ble et positivt møte. Jeg kommer til å kjøpe flere TRÅDFRI Adapter hvis jeg trenger slike kontakter, og neste gang tenker jeg å teste bevegelsessensoren deres. Abonner gjerne på nyhetsbrevet, det er gratis, så holder du deg oppdatert.

Jeg har mottatt mange henvendelser om hvordan det går med smarthuset. Hva er erfaringene etter de første artiklene ble skrevet? Siden vi har flyttet, og dermed bygget enda et smarthus, passer det bra med en serie oppfølgingsartikler.

Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg den første serien om smarthus. Siden disse artiklene ble skrevet har vi flyttet inn i nytt hus og dermed startet på nytt med å etablere et smarthus. Erfaringene tar vi med oss fra det gamle huset og jeg vil i en serie påfølgende artikler skrive om hvordan vi har bygget opp det nye smarthuset. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du med deg alle sammen.

Jeg vil i denne artikkelen innlede med hvordan jeg har tenkt før jeg begynner å bygge smarthuset. I påfølgende artikler vil jeg skrive om varmestyring, lysstyring, brannvarsling, innbruddsvarsling, vannlekkasjer, samt hva vi gjør når vi reiser vekk.

Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Litt planlegging

En av erfaringene fra det gamle er at det er lett å fokusere på konkrete behov man ønsker å løse isolert, uten å sette det inn i et større system av tilsvarende funksjoner. Styre temperaturen. Skru på lyset. Låse døren. Slike ting. I det nye huset har vi derfor tatt et steg tilbake og tatt utgangspunkt i hva vi ønsker at et smarthus skal løse for oss. Med et slikt utgangspunkt får vi en mer helhetlig løsning som fokuserer på rytmen i hjemmet og livene vi lever, og ikke på dingsene som skal hjelpe oss. Da slipper vi masse apper som ikke snakker sammen og huset betjener seg selv i større grad.

Jeg er ingen stor tilhenger av (for mye) planlegging, fordi man aldri klarer å planlegge seg frem til den perfekte løsning. Dette gjelder også for smarthus. Man må definere noen grunnleggende behov som skal dekkes, og lage et system for hvordan det skal løses. Da får man en strukturert og systematisert løsning i stedet for en løsning hvor alt bare legges til og klattes på over tid.

Smarthus er ingen moden teknologi

Erfaringene fra både ett og to hus er at smarthus som konsept ikke er moden teknologi. Det er alltid noe som ikke fungerer, noe som trenger en omstart, batterier som trenger å byttes, noe som ikke gjennomføres når du ber om det eller utstyr som snakker dårlig sammen. Dersom du ikke anser deg selv som over gjennomsnittlig teknologisk interessert og kompetent, vil jeg fraråde deg å starte med et smarthus.

Man skulle tro at etablerte standarder som for eksempel Z-Wave eller Zigbee burde være robuste, men det er ikke tilfelle. Det nærmeste man har en robust løsning er kanskje Apples HomeKit, men heller ikke her fungerer alt som det skal alltid. Fordelen er at HomeKit som oftest fikser seg selv dersom noe er galt. Ulempen med HomeKit er at man er begrenset til utstyr som er HomeKit-kompatibelt, og det blir derfor vanskelig å mikse utstyr fra forskjellige standarder. Heri ligger nok noe av problemet også. Det jobbes med nok en standard kalt Matter, men spørsmålet er om nok en standard er løsningen. Jeg er avmålt optimist.

Hva skal et smarthus løse for oss?

Det viktigste utgangspunktet for å etablere et smarthus er at det skal være bygget rundt livene vi lever i huset, enten vi er hjemme, på jobb, på hytta eller på ferie, om vi er våkne eller sover.

Vi ønsker ikke et smarthus som maser på oss. Det skal ikke sende oss unødvendige varsler eller kreve vår oppmerksomhet unødvendig. Det skal fungere i bakgrunnen og hjelpe oss uten at vi trenger å forholde oss hyppig til det.

Et mål med nåværende smarthus er at det i så stor grad som mulig skal drifte seg selv og eventuelle problemer skal løses automatisk. Det er vanskelig, men ambisjonen. Et annet mål er å ikke være avhengig av noen apper på telefonen for å bruke huset i hverdagen.

Med dette utgangspunktet kan vi tenke oss noen formål med å etablere et smarthus. Et smarthus skal:

• Hjelpe oss med å automatisere oppgaver. Det innebærer automatisk justering av temperaturen gjennom døgnet, eller automatisk tenning og slukking av lys, å låse bilen automatisk når vi legger oss. Alt vi slipper å gjøre er spart tid, selv om det selvfølgelig er ironisk å bruke tid på automatisering. Det er mer behaget over å slippe å tenke på om alt lys er slukket, om varmegulvene har rett temperatur, at bilen og døren er låst.
• Hjelpe oss med et bedre inneklima, for eksempel å skru på klimaanlegget når det blir for varmt eller øke luftsirkulasjonen hvis CO₂-nivået blir for høyt.
• Hjelpe oss med å spare penger ved å skru av varmegulvene og varmtvannsberederen automatisk i perioder hvor strømmen er dyr eller lade bilen når strømmen er billig. Men man bygger ikke et smarthus primært for å spare penger. Utstyret er kostbart og det vil ta svært lang tid før besparelsen blir større enn kostnaden for utstyret, selv etter å ha lagt bak oss en sesong med hinsides strømpriser. Men når teknologien først er her for automatisering er det greit å utnytte den også for å spare penger.
• Øke sikkerheten ved varsling av innbrudd, brann eller vannlekkasjer.
• Gi oss innsikt i omgivelsene rundt oss. Når står sola opp? Når er det fullmåne neste gang? Hvor mange grader er det ute? Blir det regn i dag? Er T-banen i rute? Slik innsikt gir oss værmeldingen, informasjon om sol- og månetider, live-bilder med utsikt og informasjon om energiforbruk.

Nok er nok

Med et smarthus er det fullt mulig å gå helt av skaftet og kjøpe alt man kommer over av utstyr. Det er også mulig å lage automatikk for alt man kan tenke seg. Mitt tips er å ha en behovsdrevet tilnærming til utstyret man kjøper og funksjonaliteten man lager. Det er ingen vits i å dimme lysene til 50 % og spille Barry White hver fredagskveld bare fordi man kan.

Automatikken du lager må ikke bli for mye, for omfattende eller for komplisert. Du skal administrere den over tid, da er det greit at du også husker hva du selv har tenkt når du om noen år frem i tid trenger å endre på logikken du selv synes var så smart da du lagde den.

Homey og HomePod som smarthussentraler

For å bygge et smarthus trenger man en sentral, selve hjertet i smarthuset. Ofte også omtalt som en hub. Uten en slik sentral har man ingen steder å lagre og koordinere funksjonalitet og logikk, enten man er hjemme eller på farten.

Selv har jeg god erfaring med Athom Homey Pro. Den er ikke feilfri — for det er det ingen slike sentraler som er — men den er brukervennlig, er funksjonsrik nok og har bred støtte for utstyr som kan tilkobles og styres. Den har også integrasjoner med Apples HomeKit, slik at man mer eller mindre sømløst integrerer utstyr som i utgangspunktet ikke er HomeKit-kompatibelt inn mot HomeKit for blant annet stemmestyring. Det vil si at vi kan bruke Siri for å stemmestyre utstyr som ikke er HomeKit-kompatibelt.

Homey er således hovedsentralen, men den er ikke den eneste. Vi har også en HomePod og en Apple TV som begge fungerer som smarthussentraler for HomeKit, uten at du kanskje er klar over det. Sånn sett tar derfor HomePod og Apple TV seg av integrasjoner med utstyr som ikke er støttet av Homey, slik som for eksempel bilen. Audi, som vi kjører, har svært god støtte for Apples løsninger som CarPlay og HomeKit, men har ikke støtte i Homey ennå.

Med dette utgangspunktet kommer jeg til å skrive nye artikler om varmestyring, lysstyring, brannvarsling, innbruddsvarsling, vannlekkasjer, samt hva vi gjør når vi reiser vekk, samt hvilket utstyr som er benyttet. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så går du ikke glipp av noe.