Martin Koksrud Bekkelund

Etter artikkelen om hvordan du bytter bank fikk jeg en lang rekke henvendelser. Flere har spurt om hvor jeg plasserer sparepengene mine og siden det ikke er noen hemmelighet tenkte jeg å dele porteføljen her.

Jeg skulle ønske jeg kunne dele noen skikkelige saftige overraskelser. Sparing i undervurderte aksjer. Bitcoins. Dogecoin. Oppstartsbedrifter i Uganda. FIRE. Slike ting. Sannheten, derimot, er ganske kjedelig. Grunnen til at jeg ikke kjøper Bitcoins — selv om jeg liker konseptet — er at det er et ubrukelig instrument for langsiktig sparing, og for kortisktig moro er det bortkastet tid.

Tid og penger

For meg er det et mål å bruke minst mulig tid på å forvalte egne sparepenger. All den tid jeg ikke er profesjonell investor eller kapitalforvalter — eller enda bedre, en datamaskin — foretrekker jeg å automatisere sparingen og spare tid. Jeg har noen enkeltaksjer, men det er unntaket. Skulle det vært noe poeng for meg å handle enkeltaksjer systematisk, måtte jeg investert mer enn jeg var villig til å tape for å få ønsket avkastning. Sagt på en annen måte må man investere svært mye penger for at en potensiell oppside skal være attraktiv. Det nytter ikke å investere 100 000,- kroner og håpe på 100 % avkastning når det kun gir 200 000,- kroner på den andre siden. Det mangler en null eller to.

Samtidig ønsker jeg risiko for å maksimere avkastningen. Det åpenbare svaret er derfor å handle fond, og da fond med tilstrekkelig risiko. Å handle fond høres kanskje traust ut, men det er effektivt. Du sparer tid ved at andre folk eller ideelt sett maskiner gjør jobben, og gjort riktig kan man allikevel få en fin avkastning. Det har også vært et mål å kjøpe bærekraftige fond.

Pengene jeg sparer selv

Jeg har satt sammen en portefølje bestående av åtte fond. Disse utgjør kjernen i spareplanen min. Av og til sparer jeg andre steder sporadisk, men disse åtte fondene er den systematiske, langsiktige planen. Kan hende blir de byttet ut for rebalansering, men det er jo en del av planen.

Sammensetningen er for det vesentligste globale fond, med unntak av et fond som for det vesentligste investerer i Kina. Når vi vet hvordan det har gått i Kina det siste året, med statlig regulering av næringslivet, har det vært klokt å spre risiko over flere markeder. Dette fondet har gitt meg negativ avkastning, så strengt tatt er vel dette tiden for å kjøpe meg opp i dette fondet nå, gitt at jeg har tro på positiv utvikling i Kina. Det får bli en annen diskusjon. Utover dette har jeg både valgt generiske fond som sprer risiko over flere markeder og flere bransjer, og jeg har valgt flere bransjespesifikke fond i bransjer jeg har tro på og for litt mer avkastning. Det har så langt vært lønnsomt.

Du vil sikkert også legge merke til at det kun er et ett indeksfond. Strengt tatt burde alle vært indeksfond, men jeg følger med på utvikling over tid og vurderer selvfølgelig indeksfond løpende når det er behov for rebalansering.

Pengene som spares for meg

Utover dette kommer den pensjonssparingen arbeidsgiver gjør for meg. Også her har jeg tatt grep og samlet investeringene og tatt økt risiko. Dersom du ikke allerede har et bevisst forhold til din pensjon, er det på høy tid å gjøre det nå! Min påstand er at man allerede fra første arbeidsdag må ha et bevisst forhold til egen pensjon. Det maksimerer avkastningen og du slipper å stå der om 50 år og angre som en hund på at du ikke brukte tre kvelder da du var 20 år på å forstå pensjon.

Hos Norsk Pensjon får du oversikt over alle dine pensjonsavtaler, nåværende og tidligere. Hvordan du velger å organisere din pensjon vurderer du best selv, men selv har jeg samlet alle avtaler hos én forvalter og som nevnt økt risiko for bedre avkastning.

Har du noen betraktninger om denne artikkelen må du gjerne sende meg en mail.

Hører du til dem som fortsatt administrerer dine egne brukernavn og passord på egenhånd? For eksempel etter et system oppe i hodet ditt? Eller papirlapper klistret på skjermen? Med 1Password har en bedre løsning aldri vært enklere.

Du har sikkert hørt om dem før, en såkalt passord-manager, et program som lagrer alle dine hemmeligheter som brukernavn og passord, PIN-koder, betalingskort, pass og så videre. Selv benytter jeg 1Password og skriver i denne artikkelen om funksjonaliteten i 1Password og hvordan vi bruker det i vår familie.

Hvorfor en passord-manager?

Det er mange grunner til å bruke en passord-manager.

Hjernen er dårlig egnet for lagring av kompleks informasjon. Først og fremst får du et system hvor du slipper å huske brukernavn og passord og PIN-koder og kredittkortnummer og andre hemmeligheter. Du får et sikkert hvelv hvor du kan lagre de mest sensitive opplysningene du har.

Korte og dårlige passord er ut. Når du har etablert et slikt system, og dermed slipper å huske brukernavn og passord, kan dermed også passordene økes både i lengde og kompleksitet. Hadde du før et passord på åtte tegn, kan du øke det til for eksempel 100 tegn. Du trenger ikke bekymre deg om lengden, for 1Password hjelper deg med å skrive inn passordene automatisk der du trenger dem.

Ingen resirkulerte passord. Sannsynligvis har du brukt det samme passordet flere steder, på flere forskjellige nettjenester. Dersom brukernavnet ditt er ola.nordmann@eksempel.no og passordet ditt er 1234abcd og dette kommer på avveie, er det svært lett for uvedkommende å teste dette på flere nettjenester. Med en passord-manager kan du ha forskjellige passord for alle nettjenestene du logger inn i. Dermed kommer uvedkommende ikke inn andre steder enn i bare den ene de måtte ha fått tilgang til. Selv har jeg over 400 innlogginger hvor alle har unikt passord.

Ingen passord som lar seg gjette. Med en passord-manager trenger du heller ikke ha et system hvor du bruker kombinasjoner av ord og tall det er mulig å gjette seg frem til. Tiden med passord som PilsOgFotball er forbi, for en passord-manager kan lagre hva som helst.

Det er sikrere enn ditt eget system. Uansett hvor godt system du måtte ha, enten oppe i hodet eller i notatbøker, med gule lapper eller annet, så er en passord-manager alltid et sikrere valg. Det er et sikrere valg fordi mennesker som har informasjonsikkerhet som profesjon har laget en kvalifisert og sikret løsning som er bedre enn hva du klarer å lage selv. Be om å få se produsentens white paper, for eksempel 1Password sitt white paper.

Hva kan du lagre i 1Password?

En god passord-manager som 1Password lar deg lagre mer enn bare brukernavn og passord. I 1Password lagrer jeg følgende:

• Innlogginger med brukernavn og passord.
• Sikre notater og filvedlegg.
• Betalingskort.
• Pass og førerkort.
• Lisenskoder til programvare.

Det finnes også flere innholdstyper, men dette er de jeg bruker mest.

Funksjoner i 1Password

Å ha en passord-manager hjelper deg lite hvis du må gjøre all jobben med å legge inn og hente ut informasjon manuelt. 1Password har en rekke funksjoner som gjør både registrering av informasjon og bruk av den samme informasjonen enkelt.

1Password kan generere passord for deg. Når du oppretter en konto i en ny nettbutikk, og du trenger et passord, kan 1Password i registreringsøyeblikket opprette et sterkt passord for deg. Du kan selv bestemme lengde og kompleksitet unikt for hvert nettsted, og regelen er at jo lengre og mer komplekst jo bedre. Men merk at ikke alle nettjenester støtter lange eller komplekse passord. Du bør lese anbefalingene til det aktuelle nettstedet og opprette et sterkt passord tett opptil maksimal lengde og kompleksitet.

Jeg har skrevet om tofaktorautentisering (2FA) tidligere. Bruk det der du kan! 1Password har en fantastisk god 2FA-løsning som fungerer både på mobilen og datamaskinen. Den er langt bedre enn for eksempel Google Authenticator, fordi 1Password er synkronisert på tvers av alle dine enheter og er ikke låst til bare enheten den er installert på. Kjipt hvis man som meg våkner en dag med død telefon.

Som nevnt er en passord-manager lite verdt hvis du må gjøre all inntasting og uthenting av informasjon manuelt. 1Password kommer med en god plugin til nettleseren din, og denne hjelper deg både med å registrere nye opplysninger og med å fylle ut brukernavn og passord, betalingskort og andre opplysninger når du trenger dem. COMMAND + @ i Firefox på Mac og opplysningene er fylt ut. Deretter COMMAND + V og 2FA-koden er fylt ut.

Å ha disse opplysningene lagret kun på én enhet, for eksempel datamaskinen eller mobiltelefonen, er ikke bare klønete, det er også problematisk hvis enheten dør. 1Password har bred systemstøtte og er sømløst integrert både i macOS og iOS som jeg bruker. Det vil si at de samme opplysningene er tilgjengelig overalt.

1Password har en rekke funksjoner som hjelper deg med å identifisere svakheter. Som nevnt har du kanskje brukt samme passord flere steder. 1Password hjelper deg med å identifisere slike resirkulerte passord. Fra tid til annen leser vi også om lekkasjer av brukernavn og passord, for eksempel fra LinkedIn. 1Password informerer deg om slike lekkasjer og gir deg anbefalinger til hva du bør gjøre. 1Password kan også tipse deg om nettsteder som tilbyr 2FA, men hvor du ikke har satt det opp ennå.

Hvordan fungerer 1Password?

Brukernavn og passord, bankkort og ID-kort er noe du trenger overalt, enten du sitter foran maskinen hjemme eller trenger det på mobilen når du er på farten. 1Password er en skybasert løsning, det vil si at du lagrer informasjonen hos 1Password og installerer programmer på de enhetene du har behov. Deretter synkroniseres alle data automatisk på tvers av enhetene.

1Password er en abonnementstjeneste, og de har abonnement både for privatpersoner, familier og bedrifter. For en privatperson koster et abonnement $2,99 per måned. Et familieabonnement for inntil fem personer koster $4,99 per måned. Er man to eller flere i familien som trenger 1Password, slik som i vår familie, vil det altså lønne seg med familieabonnement.

I 1Password lagrer man alle opplysninger i såkalte hvelv. Man kan ha flere hvelv og man kan ha delte hvelv. Det vil si at opplysninger man trenger å dele med familiemedlemmer kan oppbevares i et delt hvelv. I hvert hvelv lagrer man opplysningene omtalt tidligere, slik som brukernavn og passord, betalingskort, notater, med mer.

Helt til slutt kan du jo gruble på hvor du skal oppbevare passordet til passord-manageren. Sørg for at det aldri blir borte!

Selv om vi strengt tatt snart er ferdig med tordenværssesongen for i år, tenkte jeg å dele noen tanker om hva du bør gjøre i smarthuset ditt når det tordner.

Det er noen åpenbare ting vi trenger å snakke om først. Det ene er at elektronikk liker tordenvær dårlig. Selv uten lynnedslag eller åpenbart nærvær kan elektronikk ta skader av tordenværet. Elektronikken trenger sågar ikke å slutte å fungere, den ender bare opp med å fuske. Det andre er at den åpenbare løsningen er å trekke ut stikkontakten til all elektronikken. Men hvor gjennomførbart er egentlig det til enhver tid?

Tordenvær og automatisering

Det er mye som kan automatiseres i et smarthus, men når det tordner er det umulig å få smarthuset til å trekke ut kontakten på seg selv. Det hjelper ikke å skru av utstyret, det må trekkes fullstendig ut. Du må gjøre jobben selv og du bør på forhånd ha gjort deg opp en mening om hva du skal trekke ut.

Risikovurdering

Jeg har gjort en enkel risikovurdering. Risiko er produktet av sannsynlighet × konsekvens. Hva er sannsynligheten for at noe inntreffer og hva er konsekvensen. Det tordner hvert år. Åpenbart. Er det sannsynlig at tordenværet trekker over deg og ditt hus og kanskje slår ned i nærheten? Jeg vil anta det.

For et drøyt år siden slo lynet ned få hundre meter fra huset vårt. Været var så nære at vi måtte opp med kameraet. I følgende film ser du først lynnedslag i vanlig hastighet, så sakte film, så se hele klippet med lyd.

Hva er konsekvensen av at utstyret i huset ditt blir ødelagt? Her må du se på det enkelte utstyret og plassere det i en av følgende to kategorier:

• Utstyr som lett og rimelig kan erstattes og det ikke er fare for tap av kritiske data.
• Utstyr som er dyrt eller vanskelig å erstatte, eller det er fare for tap av kritiske data.

La meg ta noen eksempler fra hver kategori.

Svært mye utstyr i hjemmet ditt er det faktisk ganske lett å erstatte. Det er kjedelig hvis det ryker, men det lar seg enkelt erstatte og det får ikke ytterligere konsekvenser enn at du må kjøpe nytt. Det kan være en TV, telefonladere, nettverksutstyr, printere, stereoanlegg, smarte kontakter, robotstøvsugere og annen småelektronikk. En del av dette er det kjekt å trekke ut dersom du er hjemme, men det er heller ikke kritisk dersom du ikke er hjemme og ikke får gjort noe med det.

Den andre kategorien er utstyr som er kostbart å erstatte eller du står i fare for å miste kritiske data som kan være krevende å gjenopprette. Det passer her godt med en påminnelse om viktigheten av sikkerhetskopi. Elbilen bør du trekke ut av laderen. NAS-et der du lagrer bilder, video, dokumenter og andre data bør du skru av og trekke ut. Det samme med datamaskiner.

Når du ikke er hjemme

Så er spørsmålet hva du gjør når du ikke er hjemme? Du kan jo ikke ta ned alt utstyret ditt bare du skal på butikken en sensommerdag i august. Men reiser du vekk over lengre tid, typisk i sommerferien, er det klokt å trekke ut utstyr du åpenbart ikke kommer til å benytte mens du er bortreist. Når du først reiser bort og tar ned utstyr så kan du like gjerne ta utstyr i begge ovennevnte kategorier. Det skader aldri.

På hytta har jeg et grovvern i sikringskapet og et finvern til småelektronikken som alltid står på, siden det er litt vanskeligere å trekke ut kontaktene når vi ikke er der. Ikke at det er noen garanti mot ødelagt utstyr.

Hva skal være oppe? Hva skal være nede?

Dette er en subjektiv vurdering, så du får gjøre deg opp din egen, men selv tenker jeg som følger om en del kritiske komponenter i hjemmet:

• NAS-et bruker jeg kun når jeg behandler bilder, redigerer video, slike ting. Det er ikke kontinuerlig aksessert og som oftest har jeg ikke behov for det når jeg er på ferie. Jeg skrur det av når jeg reiser vekk og trekker ut kontakten.
• Nettverket forblir oppe. Det er nettverket som gir meg kontakt med huset når jeg er bortreist og gir meg tilgang til videoringeklokke, utsiktsbilder, overvåkingsbilder og værstasjon, for å nevne det viktigste.
• Brannmuren fra Firewalla er en kritisk komponent jeg ikke vil trekke ut, selv om den ikke er sikkerhetskopiert. Det gir meg tilgang til VPN når jeg er bortreist og det sikrer nettverket.
• Smarthussentralen fra Homey forblir oppe. Den er kritisk for at smarthuset skal fungere og den sikkerhetskopieres hver natt. Kjipt hvis den ryker, men den er relativt billig og lar seg lett rekonstruere fra sikkerhetskopi.
• Raspberry Pi har jeg en del av både hjemme og på hytta. De utfører en del sentrale funksjoner i smarthuset. De holder aldri på kritiske data, så jeg lar dem stå på selv om det er litt jobb å sette opp en ny.
• HomePod og smarthøyttalere forblir på. Førstnevnte holder ikke på kritiske data, men har en sentral funksjon i smarthuset for integrasjonen mellom Homey og HomeKit.

Dette er altså ikke en fasit, men måte å tenke på utstyret på som gjør det enklere for deg å gjøre samme vurdering. Jeg håper det kommer til nytte.