Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Etter å ha brukt en del tid på å sette meg inn i teknologier og produkter for smarthus, slår det meg at teknologien er moden, men måten vi bruker den på fortsatt er ganske dum.

Dette er del 3 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1 og del 2.

Kan hende er det kult å skru av og på lyset og velge hvilken farge det skal ha. Eller å la naboen få en egen kode til døra fordi han skal vanne plantene. Eller å la temperaturen styre seg selv enten du er hjemme eller borte.

Selv om man selvfølgelig ikke skal undertrykke fordelene med dagens smarthusteknologi, klarer jeg allikevel ikke å fri meg fra tanken om at alt dette er allikevel bare er inkrementelle forbedringer i større eller mindre grad.

Den dagen teknologien blir virkelig smart, er den dagen det eksterne strømnettet, det interne strømnettet og enhetene man kobler til, snakker sammen. På den måten kan teknologien planlegge ut i fra hva som er billigst og utjevne bruk for å unngå peaks.

La meg ta et eksempel.

Det er en kald februardag og du kommer kjørene hjem i el-bilen din. Idet du parkerer i garasjen kobles bilen til strømnettet, men før nettet gir fra seg strøm må bilen fortelle strømnettet i huset litt om hvem den er og hvor mye strøm den tenker å bruke.

«Hei, jeg er en el-bil og jeg trenger 7 timer med 10 A for å bli fulladet!»

«Greit det, men nå er maten i ovnen, vaskemaskinen går, støvsugeren er i gang og varmegulvene står på. Ute er det -10°C og det er meldt kaldere, så jeg må holde varmen ut kvelden. Du må vente til kl. 21.00 før du får strøm!»

Jeg tror knapt vi har sett konturene av hva teknologien kan by på både for smart strømstyring, men også for utjevning av topper. En smart sentral i huset kan holde styr på hvilke enheter som har behov for hva, hvor mye og når.

Kobler man dette sammen med når på døgnet strømmen er dyr og når den er billig, noe som foreløpig ikke er aktuelt i Norge, kan forbruket også fordeles deretter. Tilsvarende kan man også shoppe rundt mellom leverandører, basert på hvem som til enhver tid er billigst. Det finnes tjenester som gjør dette allerede.

Dette vil selvfølgelig kreve at alle enheter som kobles til blir kapable til å rapportere litt om seg selv, noe vi ikke er i nærheten av i dag. Det vil også kreve reelt åpne standarder, noe jeg ikke klarer å finne i smarthusmarkedet i dag.

Arthur C. Clarke har formulert tre lover, hvor den tredje sier at «Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic». Hvilken teknologi som gir deg følelsen av å ha et smarthus får være opp til deg selv å avgjøre, men det slår meg at vi foreløpig ikke har sett potensialet.

Men å vente på noe bedre er ingen grunn til å vente med å boltre seg i morsom teknologi allerede i dag. Føljetongen om smarthus fortsetter, sørg for at du holder deg oppdatert.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Før du kjøper en eneste lyspære, dørlås, termostat eller stikkontakt, er det en del ting du må ha tenkt igjennom og noen prinsipielle spørsmål du bør ha tatt stilling til.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Det er en gigantisk skog av teknologier og produkter og tjenester i markedet for smarthus. Det er tidkrevende å få oversikt og det er liten grad av standardisering, noe jeg kommer tilbake til i en senere artikkel.

Men før man gir seg inn i denne skogen, er det viktig å vite hva man vil. Hva skal et smarthus løse for deg? Er det så enkelt som litt avansert lysstyring, eller vil du ha nytraktet kaffe hver morgen, mens radioen skrur seg på og gardinene glir til side?

Og enda før det igjen er det viktig å se hvordan hverdagen er i hjemmet.

Vårt bruksmønster

Når man skal sette opp et smarthus, virker det for meg naturlig å ta utgangspunkt i hvordan vi lever livene våre, og hvordan vi gjør det i tilknytning til huset. Når er vi hjemme? Når er vi borte? Når sover vi? Hva når vi drar på hytta i helgen? Eller på ferie?

Etter å ha tenkt litt igjennom akkurat dette, har jeg endt opp med en liste over forskjellige tilstander huset må kunne befinne seg i. Illustrasjonene under er kun for å vise hvordan dagene kan deles inn. Hva som skjer når de forskjellige dagene kan selvfølgelig tilpasses.

Smarthus hjemmehelg

Smarthus bortehelg

Smarthus ferie

Skal man omsette dette til en liste som kan la seg programmere til tilstander i et system, kan en liste se slik ut.

  • Hverdag høy: Hverdager hvor vi er hjemme og befinner oss i oppholdsrom. Typisk om morgenen og etter jobb. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Hverdag lav: Hverdager hvor vi enten er borte eller sover. Typisk på jobb eller om natten. Varme styres automatisk, lys manuelt.
  • Helg høy: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg lav: Som for hverdager, men med andre klokkeslett.
  • Helg borte: Fravær over helgen. Tilstanden aktiveres manuelt.
  • Hjemme: Generisk tilstand hvor det ikke differensieres mellom høy og lav, tilstedeværelse eller ikke. Typisk supplement til andre tilstander.
  • Ferie: Fravær over lengre tid, med lavere temperatur enn «helg borte». Tilstanden aktiveres manuelt.

Noen av tilstandene samtidig, andre kun alene. Navnene er foreløpige og kun ment som forklaring.

Hva bør automatiseres?

Det viktige, slik jeg ser det, er at det ikke må bli for detaljert og for mye som skal automatiseres. En tilstand bør ikke omfatte mer enn varme og kanskje lys. Blir det for detaljert med gardiner og musikk og kaffetrakting og bevegelse og what not ender man opp med å miste følelsen av kontroll. Teknologien skal være usynlig og brukerne skal oppleve å ha kontroll, ikke at man skal måtte trenge å stå opp til et gitt tidspunkt fordi «det er da huset skrur seg på».

En smarthusløsning må altså kunne støtte flere samtidige tilstander og da dem som er beskrevet over.

Videre bør huset i liten grad være avhengig av konstant tilstedeværelse — eller fravær, for den saks skyld — av en telefon, for eksempel for geo-fencing.

Hva kan et smarthus hjelpe oss med?

Etter å ha sett igjennom lister på lister på lister med forskjellige typer utstyr og løsninger, slår det meg at det finnes mye utstyr som ikke er aktuelt i det norske markedet. Klimaanlegg, vifter, svømmebassengsensorer, luftfuktere og luftrensere er utstyr vi sjelden ser i norske husstander.

Jeg har endt opp med en liste over potensielle ting et smarthus kan hjelpe oss med. Jeg skriver kan, ikke skal.

  • Lys og lysbrytere: av og på, dimming, farger og temperatur.
  • Varme: termostater i varmegulv og panelovner.
  • Underholdning: musikk, belysning, bilder, film.
  • Adgangskontroll: dørlås, sensorer for åpne dører og vinduer, overvåking, ringeklokke, garasjedør.
  • Stikkontakter: innebygget i vegg eller løse.
  • Stemmestyring: f.eks. via Siri på HomePod eller Apple Watch.
  • Forbruksmåling: hvor mye trekker varmtvannsbeholderen, varmegulvene eller panelovnene?
  • Sikkerhet: overvåking, brann, innbrudd, vannlekkasjer, etc.
  • Infotavle: hva er utetemperaturen? Når går banen? Blir det regn i dag?

Jeg har foreløpig ikke kartlagt alle enhetene som potensielt kan benyttes i hvert enkelt rom, slik som for eksempel to stykk lamper på loftstue eller tre stykk termostater for varmegulv i første etasje. Jeg tenker å forstå teknologien bedre først, slik at jeg ser om det i det hele tatt er noen behov for alt utstyret, så kommer jeg tilbake til hvordan jeg tenker å kartlegge huset senere.

Av det jeg har listet opp over, tenker jeg varme og lys er de mest nærliggende å starte med.

Er det penger å spare?

Svaret er åpenbart ja. Senker du temperaturen når du ikke er hjemme, eller når du sover, bruker du naturligvis mindre strøm. Samtidig har utstyret som skal til for å gjøre dette en kostnad som må tas med i regnestykket.

I juleferien testet vi manuell senking av varmegulv og panelovner da vi reiste vekk. Resultatet var, ikke overraskende, at strømforbruket ble mer enn halvvert. Samtidig var lyset av og vi brukte heller ikke andre apparater eller varmtvann.

Men strøm er ikke dyrt i Norge. Selv en periodevis halvvering av strømprisen gjør ikke en investering i smarte termostater eller panelovner lønnsom på kort sikt. Nå som AMS har kommet kan du jo gjøre som oss og teste selv og sette opp ditt eget regnestykke.

Krav til brukervennlighet

Dette punktet er kanskje det viktigste. Hvis ikke dette løses godt, jobber løsningen bare mot oss som bor i huset og vi ender opp med å bruke mer tid på å supportere hverandre, fikle med løsningen og i verste fall ikke bruke den.

God design er usynlig, sies det. Teknologien skal så langt det er mulig være usynlig og automatisert og hjelpe oss med enklere bruk av huset og spare oss for penger.

Det viktigste er den fysiske brukervennligheten når man er hjemme. Den primære interaksjonen skal fortsatt være via fysiske brytere og dette må være latterlig enkelt så både barn og gjester forstår hvordan det fungerer. Sekundært kommer betjening via apps og nett og stemmestyring. Det er fullstendig uaktuelt å dra opp en app for å gå på do, eller for å dimme lyset. Men alternativene utelukker selvfølgelig ikke hverandre. Begge deler skal være mulig.

Det er også helt uaktuelt å ha mange apps for forskjellige formål. En for lys og en for varme og en for hva vet jeg? Ideelt sett bør alt, for min del, samles i Apple Home, slik at det kan betjenes med Siri som både er innebygget i klokka og i den kommende HomePod.

Hva mener du om personvern?

Før du begir deg ut på smarthuskjøret bør du gjøre det tydelig for deg selv hvilket forhold du har til personvern. Er det viktig for deg at leverandørene av løsningene du gjør deg avhengig av vet minst mulig om deg og dine kjæres liv? Eller er det mindre viktig så lenge du får det smarthuset du ønsker deg?

Grunnen til at jeg tar opp akkurat dette er nemlig at det er forskjell på leverandørene, og dette gjenspeiles også i utstyret de leverer og hvilken informasjon som sendes fra utstyret og blir tilgjengelig for leverandørene. Noen lever av kunnskap om deg, mens andre hevder å selge deg personvern. Det er alltid kjipt å lese avtaler med liten skrift, men se hva du finner av personvernerklæringer og kontrakter på forhånd.

Med fare for å starte en helt egen diskusjon på siden av temaet, tør jeg påstå at Google og Amazon leverer utstyr som gir dem mer innsikt om deg. Deres forretningsmodeller er sentrert omkring kunnskap om deg, og slikt utstyr blir deres forlengede arm inn i ditt liv dersom du skulle velge for eksempel Google Home eller Amazon Echo. De har begått den genistreken å først få kundene til å betale for produktet, før kundene deretter blir produktet med data de samler inn. Apple befinner seg i en annen kategori. De selger deg utstyret, men markedsfører personvern i motsetning til de andre aktørene. Det er selvfølgelig mange nyanser i begge kategoriene, men poenget bør være klart.

Dernest følger personvernerklæringene til alle løsningene eller utstyret du videre anskaffer. Leser du det med liten skrift? Det er en grunn til at løsninger som Home Assistant eksisterer. Mer mikk selv, men full kontroll over dine data.

Hva hvis du flytter?

Og så bør vi finne ut på forhånd hva vi gjør hvis vi skulle komme til å flytte. Kan løsningen overdras i sin helhet til nye eiere? Kan og bør den avvikles i sin helhet? Skal noe bli med på flyttelasset? Det er enklere å ha tenkt igjennom dette før man annonserer huset for salg.

I senere innlegg kommer jeg tilbake til hva du trenger å vite om forskjellige teknologier, slik at du er i stand til å ta et kvalifisert valg og kan bygge en skalerbar og robust løsning som du kan endre over tid. Sørg for at du abonnerer på innlegg jeg skriver, så får du med deg fortsettelsen.

Dette er del 2 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Time to market

25.01.18

I følge Wikipedia heter det at time to market er

the length of time it takes from a product being conceived until its being available for sale

Hvor lang tid trenger du for å få ideen din ut i markedet? For oss som arbeider med teknologi, oppleves det som at time to market stadig krymper. Programvare, plattformer og elektronikk blir stadig billigere og mer tilgjengelig, noe som i sin tur gjør det enklere, billigere og raskere å få nye tjenester ut i markedet.

For etablerte virksomheter kan dette by på en utfordring. For dem som er vant med tradisjonelle produktutviklingsløp og at dette tar den tiden det tar, risikerer man å bli forbigått innen man har produktet lansert i markedet.

La meg ta et eksempel.

Tesla har i flere år fått regjere elbilmarkedet for premiumbiler nærmest alene, senest med Model X som kom for et par år siden og som i dag har en 100 kWh-pakke. Konkurrentene jobber med å få sine alternativer på veien i løpet av dette året, blant annet Audi med sin 95 kWh-pakke. I mellomtiden lanserer Tesla sin Roadster i versjon 2, med 200 kWh. Hadde jeg vært produktsjef i Audi ville jeg vært livredd for at Tesla hadde puttet en 200 kWh-pakke i Model X før Audi i det hele tatt hadde fått sin 95 kWh-pakke på veien. Tradisjonelle produsenter med lang time to market har åpenbart ingen fordel av å ha lang erfaring, når de ikke får bilene på veien raskt nok.

Poenget er at ingen bransjer skånes for de teknologiske endringene som kommer. Hvis man som etablert virksomhet ikke klarer å få ned time to market, må man forberede seg på å bli forbigått. Og blir man først forbigått og konkurrentene får fotfeste i markedet, tar det lang tid å hente forspranget igjen.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

  • 10 Hidden URLs to Help You Rule the Web

    You’re probably used to bookmarking your favorite sites for easy access, but the web goes much deeper than the top domains you’re familiar with—from your social networks to your email box, having the right URL to hand can enable you to jump right into the page, feature, setting, or search you need. Here are 10 of the most useful ones.

  • En ny gullstandard for personvern

    Fredag før påske presenterte regjeringen en ny personopplysningslov. Loven er det viktigste svaret på hvordan vi skal hindre at private bedrifter eller offentlige myndigheter misbruker våre persondata.

  • Kristin Clemets blogg - Her skriver jeg om ideer, verdier og politikk.

    Men verst er det, såvidt jeg kan bedømme, at hele tonen blant mange av dem som er aktive på Twitter, er blitt så ufordragelig og kald. Mange opptrer dessuten anonymt, samtidig som de i lite hyggelige ordelag omtaler mennesker som deltar med fullt navn.

  • Akimbo: A Podcast from Seth Godin av Seth Godin på Apple Podcasts

    Hvorfor er Facebook og Google blant verdens største selskaper når du ikke betaler for tjenesten?

  • How healthy is the internet?

    Our 2018 compilation of research explains what’s helping and what’s hurting the Internet across five issues, from personal experience to global concerns.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt