Både hjemme og på hytta har vi en bitteliten dings i sikringskapet, en Tibber Pulse. Her får du vite hvorfor den kan bli veldig relevant for deg.
Hvis du titter i sikringskapet ditt vil du se en liten kontakt, en RJ45 nettverkskontakt. Dette er en såkalt HAN-port (Home Area Network) og gir deg en mulighet til å koble deg til strømmåleren for å lese ut data. Ønsker du å ta denne kontakten i bruk må du kontakte nettselskapet ditt som er pålagt å gi deg tilgang. Normalt skjer dette i løpet av en dag eller to.
I denne kontakten har vi altså koblet en Tibber Pulse. Denne lille dingsen kobler seg til det trådløse nettverket og kan dermed hente ut forbruksdata fra strømmåleren.
Hjemme sitter Pulse i sikringskapet inne, mens på hytta har vi strømmåleren montert i et låst skap ute. I utgangspunktet er Pulse laget for innendørs bruk, men jeg ble visket i øret at det ville fungere også ute dersom jeg puttet litt fuktabsorberende silica gel i en pose og stripset den igjen.
En Tibber Pulse gjør, enkelt forklart, to ting:
Det er det siste punktet som er interessant. Enheter som støtter det kan styres direkte av Tibber Pulse til å justere ned effekten. Det mest vesentlige er selvfølgelig elbilladeren din. På hytta har vi en lader som leverer 11 kW. Ingen andre enheter på hytta er i nærheten av å trekke like høy effekt. Til sammenlikning trekker varmtvannsberederen 2 kW, varmegulvene 1,4 kW og stekeovnen inntil 4,8 kW. Selv ikke i sum bruker resten av hytta det samme som elbilladeren.
Jeg har tidligere skrevet om den norskproduserte elbilladeren Easee. Den er relativt billig og har innebygget støtte for å kommunisere direkte med Tibber Pulse. Det vil si at jeg kan be Tibber Pulse om å justere ned effekten på Easee-laderen dersom totalforbruket i hytta nærmer seg en angitt grense.
For enheter som ikke støtter styring direkte, kan man koble dem via tredjepartsløsninger. For eksempel er Tibber Pulse integrert mot smarthussentralen Athom Homey som vi bruker både hjemme og på hytta. Tibber Pulse rapporterer sanntidsforbruk til Homey og dersom forbruket overstiger en gitt grense kan man be Homey om å utføre automatiserte handlinger. For eksempel å skru av varmtvannsberederen for en kortere periode. Hjemme har vi en Aeotec Heacy Duty Switch som styrer strømforsyningen til varmtvannsberederen via Homey.
Greit nok at det er mulig å styre enheter på denne måten, men har det noe økonomisk for seg? Strøm i Norge er jo tilnærmet gratis. Svaret er ja, det har faktisk økonomiske konsekvenser som gir deg langt større besparelser enn bare det du ser på strømregningen.
Det viktigste du trenger å vite er at det er dyrt å utvide kapasiteten i huset eller hytta til å kunne levere maks effekt til alle enhetene samtidig. Skal du lade elbilen samtidig som du dusjer og tar badstue og stekeovnen står på, skal strømnettet være skalert for det. Se følgende illustrasjon.
Å bygge kapasitet for slike effekttopper er dyrt. Hovedsikring må oppgraderes. Tilførselskabel må oppgraderes. Og ikke minst må du betale nettselskapet for økt kapasitet, på hytta kostet det nesten 500,- kroner per ampere vi ønsket å oppgradere hovedsikringen med, og når vi skulle ha 18 ampere ekstra ble det ca. 8500,- kroner totalt.
Tibber Pulse hjelper deg med å holde totaleffekten under en grense du selv angir. Som vist over kan Pulse snakke med effektkrevende enheter, som for eksempel elbilladeren, og justere ned forbruket når det nærmer seg en topp.
Indirekte vil du kunne redusere forbruket gjennom å forstå det bedre, og deretter gjøre besparende tiltak. For eksempel har vi varmekabel i brønnen på hytta. Med Tibber Pulse så vi tydelig hvordan den påvirket forbruket, og ved å justere ned effekten fra 100 % til 20 % oppnår vi nøyaktig det samme, altså frostfri brønn, men har et langt lavere forbruk. I stedet for å stå på 200 watt hele døgnet, står den nå på 200 watt under fem timer om dagen. Nesten 4 kilowattimer spart om dagen, eller 120 kilowattimer i måneden. Det blir faktisk penger av slikt.
Slik kan sanntidsforbruk se ut.
2020 har, helt ufrivillig, blitt friluftslivets år. Da samfunnet stengte ned i mars søkte folk ut i naturen. Naturen er alltid åpen.
Selv har jeg alltid vært glad i å være ute. Det er der jeg helst er. Jeg er også glad i teknologi, og ser alltid etter verktøy som hjelper meg eller måler eller visualiserer det jeg gjør. Her får du min liste over apps jeg bruker før, under eller etter tur eller trening.
Strava. Selvfølgelig. Skal du trene kommer du ikke utenom Strava. Utgangspunktet for Strava er triatlon, så svømming, sykling og løping er sentrale idretter, men med tiden har man fått muligheten til å logge alle mulige aktiviteter. Jeg bruker det til alt fra løpeturer, sykkelturer, fotturer, orienteringsløp, skiturer og treningsøkter. For meg ligger den store verdien i Strava i to ting: Nettverket av mange mennesker og venner som bruker tjenesten, og de såkalte forgjettede segmentene. Muligheten for å ta et lite segment av en tur eller rute og kunne konkurrere asynkront om beste tid på segmentet. Alle seriøse Strava-brukere har et elsk-/hatforhold til segmenter.
Når jeg sykler bruker jeg Bikemap. Navigasjon for syklister, med fantastisk god oversikt over veier, sykkelstier og stier i Marka. Jeg har telefonen på styret når jeg sykler, og tilkoblet telefonen har jeg en batteribank siden Bikemap er glad i strøm. Du kan i tillegg til navigasjonen også lage eller logge ruter du sykler.
Kart på telefonen. Ikke vanskeligere enn det. Forskjellige kartlag, muligheter for offline-kart, siktelinjer, posisjonsangivelse, avstander, høyde over havet, interessepunkter, logging av turer og en del annet som naturlig hører til en slik app. For tiden min foretrukne app for generell kartbruk.
Du er vel medlem av Skiforeningen? Er du ikke? Selvfølgelig er du det! Du trives like bra ute enten det er sommer eller vinter, sol eller regn eller snø. I Oslomarka er Skiforeningens app iMarka selve autoriteten når det gjelder oversikt over preppestatus på skiløypene. Skuterspor eller maskinpreparert? Eller hvis føret holder vil du kanskje prøve en historisk løype som ikke lenger prepareres? iMarka har oversikten, sammen med ferske føremeldinger og tilhørende smøretips. Last ned kartene offline, så har du dem når du traverserer Marka utenfor mobildekning.
Utenfor Skiforeningens løypenett er det Skisporet som gjelder. Litt enklere i funksjonaliteten enn iMarka, men den gir deg preppestatus i sanntid for store deler av landet. Uvurderlig når vi sitter på hytta og venter på at preppemaskinen skal passere. Preppemaskinen minutt for minutt.
Akkurat som at du er medlem av Skiforeningen er du selvfølgelig medlem av Turistforeningen, DNT. Medlemskortet har du på telefonen i deres egen app for formålet, og flere funksjoner skal være på vei, som betaling i appen for overnatting og andre kjøp.
Denne appen er mer morsom enn den er et presisjonsverktøy. Men jeg er imponert over konseptet og at det faktisk fungerer såpass bra. Du åpner appen og sikter på horisonten med kameraet. Opp på skjermen vises kartnåler som forteller deg hvilke topper og fjell du ser og hvor langt unna du er.
Du har sikkert sett dem, videoene som blant annet brukes i Tour de France og viser en rute eller tur animert over satelittbilder fra Google Earth. Veldig kult og stilig å se på, og ekstra morsomt at man med Relive lager sine egne videoer.
MapAnt kommer opprinnelig fra Finland, men er importert til Norge av en håndfull orienteringsløpere. Tjenesten har som mål å dekke hele Norge med kart av tilnærmet kvalitet som orienteringskart. Et imponerende stykke karthistorie som også fungerer bra på mobilen og gir langt flere detaler enn vanlige kart og dermed også bedre presisjon i navigeringen.
Health Mate plasserer seg for meg i kategoriene trening og helse. På badet har jeg en vekt som måler vekt, fettprosent, muskelmasse, beinmasse, vann og BMI. Den er koblet til nettet og gir meg en fin visualisering om jeg klarer å holde vekten over tid.
Jeg skal ta opp et tema jeg har vært innom ved flere anledninger tidligere, men aldri viet en hel artikkel om det før nå: Hvorfor du som blogger bør drive ditt eget nettsted.
Det har aldri noen sinne vært enklere å komme ut med din historie og dine meninger. Plattformene er mange og løsningene gratis og enkle å ta i bruk. Alt fra det å ytre seg på Facebook eller Twitter eller LinkedIn, til mer dedikerte plattformer som Medium og WordPress.com. Du registrerer deg, og så er du i gang.
Der og da er det besnærende å ta i bruk en nettjeneste og slippe jobben med å sette opp en løsning på egenhånd. Men før du gir deg i kast med eksisterende løsninger, som virker lettvindte der og da, bør du tenke igjennom hvor viktig følgende poeng er for deg.
Når du publiserer noe på Facebook, hvem gir du da hvilke rettigheter til innholdet? La oss se på betingelsene for bruk av Facebook:
Når du deler, publiserer eller laster opp innhold som er beskyttet av immaterielle rettigheter, på eller i forbindelse med produktene våre, gir du oss en ikke-eksklusiv, overførbar, viderelisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til å drifte, bruke, distribuere, modifisere, kjøre, kopiere, fremføre eller vise offentlig, oversette og lage avledende arbeid fra innholdet (i samsvar med innstillingene dine for personvern og applikasjoner).
Og for LinkedIn:
En verdensomspennende, overførbar og underlisensierbar rett til å bruke, kopiere, endre, distribuere, publisere, og behandle informasjon og innhold som du gir gjennom våre tjenester og tjenestene til andre, uten ytterligere samtykke, oppsigelse og/eller kompensasjon til deg eller andre.
Og for Medium:
By posting content to Medium, you give us a nonexclusive license to publish it on Medium Services, including anything reasonably related to publishing it (like storing, displaying, reformatting, and distributing it). In consideration for Medium granting you access to and use of the Services, you agree that Medium may enable advertising on the Services, including in connection with the display of your content or other information. We may also use your content to promote Medium, including its products and content.
Og for WordPress.com:
By submitting Content to Automattic for inclusion on your website, you grant Automattic a world-wide, royalty-free, and non-exclusive license to reproduce, modify, adapt, and publish the Content solely for the purpose of displaying, distributing, and promoting your website. This license also allows Automattic to make any publicly-posted Content available to third parties selected by Automattic (through Firehose, for example) so that these third parties can analyze and distribute (but not publicly display) the Content through their services.
For det aller meste av disse vilkårene dreier det seg om å drifte selve tjenesten. De trenger din tillatelse for å lagre ditt opphavsrettsbeskyttede innhold hos seg og vise det på sine nettsider. Men vilkårene er ikke tilstrekkelig avgrenset til at du kan være sikker på at innholdet ikke kan benyttes til andre formål i fremtiden. Leverandørene tar seg alle nødvendige tillatelser for å kunne ha stor fleksibilitet i sin forretningsutvikling i fremtiden.
Når du eier din egen blogg på ditt eget nettsted, gir du ingen slike tillatelser. Innholdet er ditt og bare ditt og brukes ikke på måter du ikke kan forestille deg. Det er et begrep som heter POSSE (Publish (on your) Own Site, Syndicate Elsewhere) som handler om å publisere innhold på eget nettsted og dele det på relevante plattformer.
Hvis du i tillegg lever av det du lager, enten det er blogging, podcasting, grafisk designer, utvikler eller annet kreativt arbeid, finnes det flere plattformer som tar hånd om å koble ditt håndverk med kunder. To eksempler er Patreon og Fiverr. På den positive siden er det ukomplisert og krever ingen vedlikehold å formidle jobb via disse tjenestene.
Problemet, derimot, ligger i innlåsingen til plattformen. Jo mer jobb du formidler gjennom slike tjenester, jo mer avhengig blir du av plattformen. Kundeomtaler, rangering og hele profilen du bygger opp bidrar til slik innlåsing og byttekostnaden for å velge en annen plattform blir høyere. Leverandøren av plattformen kan utnytte dette gjennom å ta en større andel av transaksjosprisen.
Når du tar i bruk en nettjeneste er det leverandøren som står for programvaren som benyttes og som du er avhengig av for å publisere ditt innhold. Muligheten til å migrere til en annen tjeneste eller ditt eget nettsted blir langt vanskeligere når du ikke selv har tilgang til programvaren.
Setter du opp din egen blogg på ditt eget nettsted, bør du velge programvare som har en åpen lisens, altså open source, hvor du eier ditt eget eksemplar av programvaren og kan bruke den slik du selv vil, og ikke bare slik leverandøren vil. Programvaren og tilhørende kan du ta med deg hvis du skulle bytte driftsleverandør.
Hvis du driver ditt eget firma har du kanskje en egen side på Facebook, hvor kundene dine kan like ditt firma og lese det du publiserer. Men det du trodde var dine kunder er ikke dine kunder. Det er Facebook sine. Du ser det best når du publiserer en artikkel og kan betale for å nå ut til en større del av det du trodde var dine kunder. Facebook er en portvokter mellom deg og dine kunder.
Tilsvarende med Medium. Hvis du driver en blogg på Medium kan dine lesere abonnere på det du publiserer med for eksempel RSS. En RSS-kanal er formatert som følger https://medium.com/feed/din-blogg. Den dagen du ønsker å flytte fra Medium, er du avhengig av at alle dine lesere oppdaterer RSS-kanalen manuelt, fremfor at du tar dem med deg videre.
Alle disse poengene leder frem til et spørsmål: Hva er alternativet?
Alternativet er å velge din egen driftsleverandør der leverandøren kun tilbyr drift og du selv står for programvaren og innholdet. Det går altså et skarpt skille mellom driften av løsningen og innholdet du putter på toppen. Det krever mer teknisk kompetanse av deg, men hvis det er viktig for deg kan det være verdt innsatsen.
Til tross for at det finnes mer moderne løsninger, benytter jeg selv noe så tradisjonelt som et webhotell fra Nordhost. Et webhotell er en driftsform der driftsleverandøren stiller til rådighet et sett verktøy hvor du selv kan installere og administrere den programvaren du selv måtte ønske. Slike verktøy er typisk kalt LAMP for Linux, Apache, MySQL og PHP, og det er dette du trenger for å drifte for eksempel din egen installasjon av WordPress, som ikke må forveksles med WordPress.com. Mye kan sies om WordPress, men det driver noe slikt som hvert tredje nettsted på internett og har stor utbredelse og er således et trygt valg.
Mer moderne alterantiver er å stå for hele driften selv hos leverandører som DigitalOcean som jeg selv benytter til andre formål, og installere alt fra WordPress til Jekyll.
Med webhotellet kjøper du også ditt eget domene, som du eier selv og kan ta med deg videre dersom du bytter leverandør. For eksempel slik jeg eier bekkelund.net.
Sluttpoenget er ikke å fremholde dette som det beste alternativet, men å gjøre deg bevisst på forholdene over før du velger publiseringsløsning. Et opplyst valg kan spare deg for mye frustrasjon senere.
Det er ditt innhold, dine lesere, dine kunder! Ikke gi det vekk ubevisst!
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...
© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt