Det sier kanskje seg selv, men når du bygger et smarthus hvor produktene snakker trådløst sammen, er det viktig å ha god dekning for de protokollene du bruker i huset. Har du kontrolleren plassert på loftet, er det ikke sikkert du får dørlåsen i kjelleren til å fungere.
Dette er del 5 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1, del 2, del 3 og del 4
Det har den siste tiden vært snakket mye om såkalte mesh-nettverk. Det vil si at du plasserer en boks der fiberen (eller hva du nå har) kommer inn i huset, og så supplerer med flere bokser som fungerer som signalforsterkere. For wifi finnes det mange alternativer på markedet. Velg gjerne en nøytral leverandør.
Tilsvarende fungerer også de spesialiserte smarthusprotokollene som mesh-nettverk. Z-wave og Zigbee, for eksempel, fungerer på samme måte hvor utstyret fungerer som signalforsterkere for hverandre. Man får også kjøpt egne signalforsterkere til å plugge i stikkontakten.
Det er ikke sikkert du trenger å ta hensyn til dekningen når du setter opp en smarthusløsning, men hvis det er noe som fusker kan det være greit å ha i bakhodet.
Før du kjøper en eneste lyspære eller dørlås eller termostat, er det en del ting du bør vite om den underliggende teknologien. Kanskje ikke så spennende, men det kan spare deg for mye frustrasjon senere.
Dette er del 4 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1, del 2 og del 3
Etter å ha lest artikkel etter artikkel og spesifikasjon på spesifikasjon, har jeg konkludert med at markedet er svært uoversiktlig. Det er forskjellige teknologier og forskjellige plattformer med forskjellig grad av åpenhet. For noen av teknologiene og plattformene finnes det overbyggende produkter som binder dem sammen, mens andre igjen enten er helt lukkede, eller lisensierte. Som forbruker risikerer man å kjøpe produkter som ikke snakker med hverandre.
I denne artikkelen forsøker jeg å bli klok på hva som fungerer med hva. Jeg håper jeg har forstått alt riktig, for det er søren ikke lett å komme fullstendig til bunns i alt som finnes i smarthusmarkedet.
Ideelt sett burde man finne én leverandør som fikser alt, for det finnes selvfølgelig. I hvert fall nesten. Det uheldige med dette er at du låser deg til én leverandør og gjør deg avhengig av leverandørens eksistens og vilje og kunnskap til å vedlikeholde sine løsninger over tid. For ikke å snakke om hva som skjer hvis de går konkurs. For det skjer før eller siden. Å fordele eggene i flere (men ikke for mange) kurver ser ut til å være en god strategi.
Samtidig som man prøver å ta ned risiko ved å velge flere teknologier og leverandører, er det fint å ta enkelte valg for å standardisere litt. Det er mulig å velge en teknologi eller to eller tre hvor man kan mikse utstyr fra forskjellige produsenter med godt resultat.
Når man leser om forskjellige teknologier, er det en del gjengangere i det man leser. Samtidig leser man om masse forskjellige løsninger i media. Hva er Z-wave? Hvorfor kan ikke alt bare snakke sammen over Wi-Fi? Hva er forskjellen på Bluetooth og Zigbee? Hvor passer Apple HomeKit og Google Home inn i puslespillet?
Hva er egentlig hva? Jeg har gjort et forsøk på å visualisere brikkene.
Forvirrende? Ja, litt, men jeg har gjort et forsøk på å visualisere lagene i denne figuren.
Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave, Zigbee og Thread er alle trådløse kommunikasjonsteknologier. Men de skiller seg vesentlig fra hverandre fordi de har forskjellige egenskaper.
Wi-Fi og Bluetooth er laget for høy båndbredde. Dette gjør dem også energikrevende og utstyret som benytter disse protokollene bør være tilkoblet strøm. Samtidig er Wi-Fi noe alle har hjemme allerede, så man trenger ikke en ny, dedikert kontroller for å styre utstyret.
Z-wave, Zigbee og Thread, derimot, har motsatte egenskaper. De er laget for lav båndbredde, noe som gjør dem godt egnet i batteridrevet utstyr. Slikt utstyr har typisk mange års batterilevetid. Å låse en dør eller se om et vindu er åpent eller lukket, krever ikke mye båndbredde. Innad i disse protokollene igjen, er det kun mindre nyanser i egenskapene som skiller dem fra hverandre, slik som antallet enheter i et nettverk, båndbredde, rekkevidde og så videre. Disse teknologiene er utviklet for industrien, som f.eks. helse, så de bør være stabile og ha god kvalitet.
Apple har med HomeKit valgt å benytte Wi-Fi som underliggende protokoll. På den ene siden er det et klokt valg, da man som nevnt ikke trenger en dedikert kontroller. Alle har Wi-Fi hjemme i dag. På den annen side begrenser det hva man kan koble til av utstyr, da Wi-Fi som nevnt er energikrevende. Apple har allerede bygget inn støtte for HomeKit i Apple TV og i den kommende HomePod, så da virker det merkelig at de samtidig ikke har tatt seg bryet med å støtte en protokoll med lavere energibehov slik Google har med Nest som, så vidt jeg forstår, benytter Thread. Thread bygger i sin tur på 6LoWPAN som både virker mer egnet for denne typen utstyr og er mer fremtidsrettet.
Som du sikkert har forstått, er det vanskelig å finne én løsning som fikser alt for deg. Du vil gjerne mikse utstyr fra forskjellige produsenter, enten de bruker Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave eller Zigbee. Og du vil gjerne kunne styre dem med løsninger som Apple Home og Google Home. Legger du alle eggene i én kurv og bare velger utstyr som er kompetabilt med HomeKit eller Z-wave, velger du samtidig vekk noe annet.
Dermed må du finne én eller flere løsninger som kan bygge bro mellom teknologiene, slik som kontrollerne fra Vera. Imidlertid bygger de ikke bro mot verken Apple eller Google sine løsninger ennå, noe jeg ser som relativt viktig. Den som lykkes i å binde sammen flest mulig teknologier vil få pengene mine når jeg skal finne en kontroller eller to. Foreløpig har jeg ikke klart å finne den ultimate kontrolleren. Jeg setter stor pris på tips, dersom du har førstehåndserfaring med en god kontroller.
Når du kjøper fysisk utstyr som du sannsynligvis ikke verken kan eller vil bytte ut rett som det er, er det et poeng at du har tatt noen valg som gjør at du har forutsigbarhet og ivaretar sikkerhet og kompatibilitet over lang tid. Hva skjer hvis leverandøren går konkurs? Eller at leverandøren ikke retter feil i produktene, slik at du sitter med åpne sikkerhetshull?
Et stikkord er om teknologien er proprietær og lukket, eller åpen. Så vidt jeg forstår er de fleste teknologiene omtalt over proprietære i større eller mindre grad. Wi-Fi og Bluetooth er kanskje det nærmeste man kommer noe åpent.
Samtidig gjelder det å være pragmatisk. Så lenge poengene omtalt over er ivaretatt, og det ikke er hindre i hvordan du skal bygge og bruke løsningene du lager, er det for meg viktigere at alt fungerer smertefritt og har god brukervennlighet, enn at jeg skal forfølge poenget om åpenhet lenger enn det faktisk er behov for.
Som du nå sikkert har forstått er det vanskelig å finne én leverandør av alt. Spørsmålet koker nå ned til om det er mulig å finne produkter som gjør det mulig å binde sammen forskjellige teknologier på en brukervennlig og stabil måte. Det kommer jeg tilbake til i senere artikler.
Slik jeg ser det nå, gjør jeg lite galt i å velge noe basert på Z-wave og Zigbee, men som også kan styres med Apple Home, siden vi for det vesentligste har Apple-utstyr.
Jeg tenker å handle en HomePod når den blir lansert, fordi det ser ut til å være den enheten som har best personvern i tillegg til at vi allerede har mye utstyr fra Apple. (Personvern har for oss vært en grunn til å velge Apple i utgangspunktet.) Med en HomePod håper jeg å kunne styre en god del med Siri. «Lås inngangsdøra!» «Skru av lyset!» Slike ting.
Deretter starter jakten på en kontroller som kan binde disse teknologiene sammen. Kan jeg bruke HomePod til å styre utstyr som ikke er støttet av HomeKit? Kan hende finner jeg det, kan hende ikke. Føljetongen fortsetter, følg med. Og sitter du på kunnskap er du hjertelig velkommen til å sende den i min retning.
Etter å ha brukt en del tid på å sette meg inn i teknologier og produkter for smarthus, slår det meg at teknologien er moden, men måten vi bruker den på fortsatt er ganske dum.
Dette er del 3 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1 og del 2.
Kan hende er det kult å skru av og på lyset og velge hvilken farge det skal ha. Eller å la naboen få en egen kode til døra fordi han skal vanne plantene. Eller å la temperaturen styre seg selv enten du er hjemme eller borte.
Selv om man selvfølgelig ikke skal undertrykke fordelene med dagens smarthusteknologi, klarer jeg allikevel ikke å fri meg fra tanken om at alt dette er allikevel bare er inkrementelle forbedringer i større eller mindre grad.
Den dagen teknologien blir virkelig smart, er den dagen det eksterne strømnettet, det interne strømnettet og enhetene man kobler til, snakker sammen. På den måten kan teknologien planlegge ut i fra hva som er billigst og utjevne bruk for å unngå peaks.
La meg ta et eksempel.
Det er en kald februardag og du kommer kjørene hjem i el-bilen din. Idet du parkerer i garasjen kobles bilen til strømnettet, men før nettet gir fra seg strøm må bilen fortelle strømnettet i huset litt om hvem den er og hvor mye strøm den tenker å bruke.
«Hei, jeg er en el-bil og jeg trenger 7 timer med 10 A for å bli fulladet!»
«Greit det, men nå er maten i ovnen, vaskemaskinen går, støvsugeren er i gang og varmegulvene står på. Ute er det -10°C og det er meldt kaldere, så jeg må holde varmen ut kvelden. Du må vente til kl. 21.00 før du får strøm!»
Jeg tror knapt vi har sett konturene av hva teknologien kan by på både for smart strømstyring, men også for utjevning av topper. En smart sentral i huset kan holde styr på hvilke enheter som har behov for hva, hvor mye og når.
Kobler man dette sammen med når på døgnet strømmen er dyr og når den er billig, noe som foreløpig ikke er aktuelt i Norge, kan forbruket også fordeles deretter. Tilsvarende kan man også shoppe rundt mellom leverandører, basert på hvem som til enhver tid er billigst. Det finnes tjenester som gjør dette allerede.
Dette vil selvfølgelig kreve at alle enheter som kobles til blir kapable til å rapportere litt om seg selv, noe vi ikke er i nærheten av i dag. Det vil også kreve reelt åpne standarder, noe jeg ikke klarer å finne i smarthusmarkedet i dag.
Arthur C. Clarke har formulert tre lover, hvor den tredje sier at «Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic». Hvilken teknologi som gir deg følelsen av å ha et smarthus får være opp til deg selv å avgjøre, men det slår meg at vi foreløpig ikke har sett potensialet.
Men å vente på noe bedre er ingen grunn til å vente med å boltre seg i morsom teknologi allerede i dag. Føljetongen om smarthus fortsetter, sørg for at du holder deg oppdatert.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
For ledere i en digital verden er det avgjørende å selv forstå hvordan ny teknologi påvirker prosesser, forretningsmodell og kundeadferd, fremfor å outsource det til it-sjefen
From the beginning, in fact, Berners-Lee understood how the epic power of the Web would radically transform governments, businesses, societies. He also envisioned that his invention could, in the wrong hands, become a destroyer of worlds, as Robert Oppenheimer once infamously observed of his own creation.
Korleis skriv me helsingar i e-postar og brev? Korleis bør ein formell e-post sjå ut? Her er nokre framlegg.
Er du alltid pålogget og tilgjengelig, selv om du har ferie? Det kan gå utover helsa di.
Det store personverneksperimentet er nå i gang, sier sikkerhetsekspert Bruce Schneier. Han mener Europa kan tvinge hele verden til å ta bedre vare på vår private informasjon.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt