Fremtiden er her! Akkurat nå ruller kunstig intelligens rundt i stua og støvsuger opp dagens etterlatenskaper. Vi har skaffet oss robotstøvsuger.
Robotstøvsugere har for meg vært litt fjernt. Litt unødvendig. Hvor lang tid tar det å sveipe over stua og kjøkkenet, liksom?
Med tiden har vi fått både ett og to barn og det er bare å innse at antall timer til fri disposisjon skrumper inn. Og i kampen om disse timene føyer det seg dermed flere oppgaver. Jeg skal ærlig innrømme at støvsugeren ikke blir brukt like flittig som den burde. Tidsklemma, kaller de det visst. Prioritering av egentid, kaller jeg det.
Det som kan automatiseres, bør automatiseres. Det er en fin tommelfingerregel.
Over tid har dermed tanken om å skaffe oss en robotstøvsuger vokst på meg, og da Eirik Solheim innsiktsfult skrev om egne erfaringer, ble ideen vurdert seriøst. Jeg rådførte meg også med min gode kollega Nicolay, som har to stykker.
I utgangspunktet hadde vi tenkt å kjøpe en til å ha på hytta. Hvem liker vel å bruke tid å støvsuge når man er på hytta?
Dermed var spørsmålet: hvilken støvsuger burde man kjøpe? Etter å ha lest en del tester, falt valget på en Xiaomi RoboRock S50. 3999,- kroner på black friday var en fornuftig pris å betale for en ting man ikke vet om man blir fornøyd med.
Xiaomi er et kinesisk merke de fleste, dersom de har hørt om det, forbinder med mobiltelefoner. Men utvalget fra Xiaomi er så omfattende at det spenner over alt fra interiør til elektronikk. Vi har allerede en del småting til smarthuset fra Xiaomi, og i motsetning til en del andre kinesiske produsenter, utmerker Xiaomi seg positivt ved å ha høy kvalitet og god design. Jeg tror at vi kommer til å se mye til Xiaomi fremover, ikke bare for mobiltelefoner og støvsugere. Så kan man kanskje innvende noe om personvern, men det får være en annen sak som vi løser på annet vis.
Kvaliteten på et produkt kjennetegnes ofte på innpakningen. Så også for RoboRock S50. Den er pen og gjennomtenkt og man får inntrykk av å pakke ut et kvalitetsprodukt når man til slutt står med seks kilo robotstøvsuger i hendene. I esken ligger også ladestasjon, ekstra filter, vanntank med mopp og brukerveiledning. Ja, RoboRock kan faktisk også vaske gulvet ditt! Eller i det minste gjøre et forsøk innenfor de begrensningene den har.
Støvsugeren kom imidlertid aldri til hytta. Selvfølgelig måtte den testes hjemme, og da var vi egentlig raskt solgt: vi beholder den hjemme.
Først plugger man ladestasjonen i veggen, så putter man støvsugeren i ladestasjonen og dernest åpner man appen Mi Home og legger til støvsugeren. Dermed er det bare å starte støvsugeren.
Før man starter er det allikevel et poeng å gjøre som Eirik skriver. Det er ikke bare å sette i gang blant legoklosser og ledninger. Gulvet må ryddes og stoler og bord bør plasseres så støvsugeren kommer frem mellom dem. Vi var så heldige at den kan kjøre mellom beina på samtlige stoler og bord, og under sofaen.
Når man endelig har fått ryddet unna gulvet, er det bare å sette i gang. Den starter med å kartlegge rommet grundig, noe den åpenbart gjør ved å prøve seg frem, blant annet ved hjelp av lidaren på toppen.
I appen får man til slutt et kart som viser hva den har kartlagt og hvor den har kjørt.
Dernest setter man i kartet opp soner hvor den ikke skal kjøre og hvilke tider den skal kjøre automatisk på, så går resten egentlig av seg selv. Med unntak av at tanken med støv må tømmes, selvfølgelig. Det har teknologien ennå ikke tatt hånd om. Jeg tømmer den kanskje ved hver tredje eller fjerde kjøring.
Ja. Alle støvsugere bråker. Også denne. Men den har forskjellige modus hvor du kan justere viftehastigheten og dermed påvirke støynivået. Hvis du for eksempel rydder og ikke plages av litt bråk, går det greit å støvsuge samtidig. Hvis du sitter ned og spiser, ser på TV eller snakker sammen, bør du heller kjøre den på et annet tidspunkt.
Det er mulig å kjøre den om natta, men det avhenger av hvor nær soverommet den går. Vi har den i etasjen over oss, og da bråker den litt for mye til at vi kjører den om natta. Vi kjører den på dagtid når vi er på jobb.
Ca. ett minutt per kvadratmeter. Det høres mye ut, men da har jeg tatt regnet inn alle hensyn støvsugeren tar, der den skal kjøre rundt stolbein, over tepper, langs vegger og ellers prøve seg frem.
Jeg har for tiden en serie om smarthus gående, og jeg var nysgjerrig på om det er mulig å inkludere støvsugeren i smarthuset. Det er det selvfølgelig!
Jeg skal ikke legge skjul på at oppskriften var omfattende og føltes veldig som et hack, men det fungerte. Støvsugeren, som vi kaller R2-D2, dukket opp i Home Assistant med samme funksjoner som finnes i Mi Home-appen. Riktignok uten kart.
Imidlertid er ikke støvsugere støttet i integrasjonen mot HomeKit, og dukker dermed ikke automatisk opp i Hjem-appen. Følgende hack måtte inn i Home Assistant:
switch:
- platform: template
switches:
r2d2:
friendly_name: R2-D2
value_template: "{{ is_state('vacuum.r2d2', 'cleaning') }}"
turn_on:
- service: vacuum.start
entity_id: vacuum.r2d2
turn_off:
- service: vacuum.return_to_base
entity_id: vacuum.r2d2Dermed dukker R2-D2 opp i Hjem-appen, så nå kan vi si «Hei, Siri! Skru på R2-D2!» så får vi støvsugd huset.
Etter å ha hatt den i noen uker, er det egentlig lite å sette fingeren på. Ikke at vi har noe sammenlikningsgrunnlag, men det er lite vi savner. Vi kunne tenke oss muligheten for å kjøre den i flere etasjer. Selv om det riktignok er mulig å bære den opp eller ned en etasje, trykke på knappen og få etasjen støvsugd, vil det ødelegge kartet. Det støtter nemlig kun én etasje, og dermed må den opprinnelige etasjen kartlegges på nytt. Det funker, men det er klønete. Det kan fikses med en programvareoppdatering av appen, men det spørs om Xiaomi heller vil at du kjøper en støvsuger til hver etasje.
I appen er det mulig å velge en avgrenset del av etasjen og få vasket bare denne sonen. Det er en funksjon vi bruker mye, blant annet på kjøkkenet og under spisebordet. Men jeg savner å kunne lagre de mest brukte sonene, fremfor å måtte velge dem på kartet manuelt hver gang.
I Dagens Næringslivs D2 skriver Jan Omdahl at «På den annen side er en robot mer etisk enn au pair på slavekontrakt eller vaskehjelp som jobber svart.» Vi betaler hvitt for vår vaskehjelp og kan anbefale Omdahl å gjøre det samme, for det er liten tvil om at en robotstøvsuger på nåværende tidspunkt ikke kan erstatte et menneske. Men mellom hver vask gjør RoboRock S50 en viktig jobb med å støvsuge opp etter dagens tant og fjas. Og akkurat den jobben gjør den upåklagelig, så vi får se å skaffe oss en på hytta også.
Jeg har for lengst innsett at god form ikke kommer av seg selv. I det vi går inn i det nye året har jeg en ambisjon om å komme meg ut på tur. Hver dag, hele dette året. Løpetur, skitur, sykkeltur, fottur, trilletur. Forhåpentligvis blir det en vane som skal følge meg også i kommende år.
Jeg tenker ikke selv å definere dag til dag hva som en tur. Det skal teknologien hjelpe meg med. Jeg har, som tidligere omtalt, en Apple Watch som har mål for aktivitet og trening. De skal nås. Alle sammen. Hver dag, hele året.
Som starthjelp går jeg nå ut i pappapermisjon, og erfaringen fra forrige gang er at vi var mye ute. Med Marka som nærmeste nabo bør det være enkelt å gjennomføre også denne gangen.
Så får vi se om et år hvordan det har gått. Om formen har blitt noe bedre.
Versjon 1 av smarthuset er ikke spesielt smart. Men vi er på lufta med en løsning som fungerer rimelig bra. Her er detaljene.
Jeg har ikke forhastet meg i smarthusprosjektet. Dels av mangel på tid, men dels også fordi man ved å ta feil valg kan ende opp med å kjøpe dyrt utstyr som må byttes ut fordi det viste seg at man burde kjøpt noe annet.
Men nå er vi altså i gang.
Hvis du her forventer å se automagiske gardiner og kaffetraktere og dørlåser og klimaanlegg og lys og varme, så må jeg skuffe deg. I stedet for å starte med alle dingsene, har jeg startet med hvordan jeg har kunnet bygge en teknologiagnostisk løsning som lar oss mikse utstyr på tvers av teknologier og produsenter. Få til noe enkelt, så supplere med mer utstyr etter hvert.
Vårt mål har vært å utnytte den teknologien som ligger innebygget i Apple-produktene som vi benytter hos oss. Hjem-appen følger både med telefonen og Mac-en, og man kan benytte Siri for å styre den med stemmen.
Som tidligere beskrevet finnes det mange teknologier for smarthus, men de snakker ikke spesielt godt med hverandre. HomeKit, som er teknologien til Apple, støtter kun HomeKit-sertifiserte produkter. Z-wave, Zigbee og andre teknologier støttes ikke i HomeKit, og det er synd, fordi det er her det store produktutvalget finnes og disse teknologiene har også noen fordeler som jeg har beskrevet tidligere.
Målet har derfor vært å sette opp en løsning som, til tross for begrensningene i HomeKit, allikevel lar oss mikse inn produkter som bruker andre teknologier. Så langt har jeg lykkes med det, og du ser et eksempel lenger ned i denne artikkelen.
Etter å ha lest artikkel opp og artikkel ned om forskjellige gateways og andre alternative plattformer, valgte jeg å teste ut Home Assistant. Dette er en open source-løsning som er gratis og som kan kjøre på en billig maskin som Raspberry Pi.
Dermed dro jeg ned i byen og handlet først en Raspberry Pi som Home Assistant skulle kjøre på.
Dernest dro jeg hjem og installerte Home Assistant som beskrevet i veiledningen. Før du tenker at du skal løpe ut og kjøpe det samme, bør du vite følgende: Home Assistant er svært lite brukervennlig. Terminalvinduer, tekst-editorer og litt koding må ikke skremme deg. Hvis dette ikke er et problem for deg, er Home Assistant den desidert mest fleksible plattformen jeg har vært borti. Funksjonaliteten og støtten for forskjellige teknologier, produkter og plattformer er uten sidestykke. Det var nettopp dette som gjorde at jeg testet Home Assistant, fordi de har funksjonalitet for å gjøre smarthusprodukter tilgjengelig for HomeKit og inn på Apple sin plattform.
I tillegg er det også et personvernaspekt ved å bruke Home Assistant. Det meste av det som skjer forblir lokalt og sendes ikke ut i en eller annen skyløsning med mer eller mindre akseptable personvernerklæringer. Noe går via Apple, men de har ikke som forretningsmodell å selge personopplysninger om meg.
En bieffekt av å ha ting lokalt, er at denne løsningen også fungerer lokalt dersom internettforbindelsen er nede. På den annen side er man selv ansvarlig for å drifte løsningen, så det må ikke skremme deg.
Det tok meg to installasjoner å bli venner med Home Assistant. Den første installasjonen fikk jeg rett og slett ikke til å fungere stabilt, men den andre kjører nå stabilt.
Jeg kunne dratt på byen og shoppet utstyr som en full sjømann, men jeg startet enkelt. Tre dør- og vindussensorer basert på Zigbee og fem stikkontakter basert på Z-wave. Hvis ikke jeg klarte å få dette til å fungere stabilt, så måtte jeg finne på noe annet. For å styre dør- og vindussensorene trengte jeg en Zigbee-gateway, og til stikkontaktene en Z-wave-gateway.
Handlelisten så da ut som følger.
I tillegg hadde vi, etter å ha pusset opp i sommer, byttet alle dimmere og termostater til ELKO sin Smart Home-serie, som beskrevet tidligere.
Målet var et oppsett som er illustrert på følgende figur. Utstyr med heltrukken linje er utstyr vi har. Forbindelser med heltrukken linje er kommunikasjon som fungerer. Stiplet utstyr er utstyr vi ønsker oss. Forbindelser med stiplet linje er kommunikasjon vi ønsker oss. Trykk på figuren for en større utgave.
Dermed var det bare å sette i gang. Dør- og vindussensorene skulle dukke opp i Hjem-appen, det samme skulle stikkontaktene. Begge deler skulle via hver sin gateway, deretter gjennom Home Assistant for så å dukke opp i Hjem-appen.
Forfatteren Arthur C. Clarke skal i sin tredje lov ha formulert noe slikt som at
Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.
Slik opplevdes det også når jeg puslet sammen alt her hjemme og fulgte veiledningene nøye. Først plukket jeg Xiaomi-gatewayen ut av esken og koblet den i stikkontakten. En kinesisk damestemme med streng, metallisk klang ønsket meg velkommen. Eventuelt informerte hun om at alt jeg brukte gatewayen til ble overvåket av Kina. Hva vet vel jeg, jeg kan ikke kinesisk. Det siste er sikkert sant uansett.
Deretter dukket gatewayen opp i Home Assistant automagisk. Jeg benyttet deretter gatewayens egen app for å legge til nytt utstyr, men deretter dukket også dør- og vindussensorene opp automatisk i Home Assistant.
Så satte jeg opp integrasjonen fra Home Assistant mot HomeKit, slik at utstyret skulle dukke opp i Hjem-appen, og vips så dukket de opp av seg selv. Jeg tør tippe at forsinkelsen fra døren åpnes til det synes i appen er på ca. 100 ms, noe som er imponerende med tanke på hvor mange ledd kommunikasjonen skal igjennom. Fra sensor til gateway med Zigbee, fra gateway til Home Assistant over både trådløst og kablet nettverk, fra Home Assistant til Hjem via kablet og trådløst nettverk.
Stikkontaktene fungerte omtrent på samme måte, men Z-wave-gatewayen plugges rett i Raspberry Pi og settes opp direkte i Home Assistant. Stikkontaktene ble satt opp rett i Home Assistant. Ikke bare rapporterer de status på eller av, de rapporterer også strømforbruket til den enkelte kontakt, spenningen i kontakten, med mer. Vi har plugget stuelampene i disse kontaktene, og nå styrer vi dem inntil videre fra Hjem-appen eller Siri, så skal vi også skaffe oss en fysisk bryter slik at de kan betjenes lokalt. Det fungerer sånn passe å styre dem med Siri, men aller best via Hjem-appen.
Ergo har vi klart det vi ønsket: å styre alt utstyr i Hjem-appen, ikke bare det som er HomeKit-kompatibelt. Hvorvidt dette vil fungere også med kommende utstyr gjenstår å se, men nå arbeider jeg i hvert fall videre med denne løsningen.
Fortsatt gjenstår det noe vesentlig: varmestyring. Vi har som nevnt termostater fra ELKO som kommuniserer over Zigbee, men jeg har ikke lykkes med å koble disse via Xiaomi-gatewayen. En mulighet er selfølgelig å kjøpe ELKO sin egen gateway, men denne kommuniserer enn så lenge ikke med noe annet.
Tilsvarende har vi panelovner som er dumme. Vi har bestilt noen stikkontakter med termostat fra Mill, så slipper vi å kjøpe nye ovner. Mill har integrasjon mot Home Assistant. På denne måten håper vi å automatisere styring av både termostater for varmegulv og panelovner, i stedet for å administrere dette på to forskjellige steder.
Vi skal også bytte lås på inngangsdøra. Det enkleste ville sikkert vært å kjøpe en Yale Doorman, men jeg ønsker ikke å binde meg til et vaktselskap for å få muligheten til å fjernstyre døra. Dessuten er jeg ikke interessert i at vaktselskapet skal vite når vi kommer og går.
Mest aktuell akkurat nå er norske ID Lock 150 med tilhørende Z-wave-modul. Den skal kunne la seg koble til via Home Assistant og såldes kunne dukke opp i Hjem-appen, slik at vi kan (fjern)styre den derfra og med Siri. Kjekt når man kommer hjem og sier «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøra!» når man står med hendene fulle av barn og sekker.
I tillegg har vi bestilt en ringeklokke hvor vi kan se og snakke med personen utenfor også når vi ikke er hjemme. Denne er så billig at den blir mest eksperimentell.
Av annet utstyr har vi også bestilt et overvåkingskamera, en bevegelsesdetektor, noen NFC-brikker, en knapp, noen temperatursensorer og en plantemonitor.
Du får abonnere på oppdateringer hvis du vil følge med videre.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt