Martin Koksrud Bekkelund

For snart et år siden startet jeg å logge strømpriser eks. strømstøtte til en database. Mer enn 8000 oppføringer senere kan jeg se at gjennomsnittlig strømpris siste år har vært 1,56 kr/kWt, laveste har vært -0,0054 kr/kWt den 21. mai i år, høyeste har vært 8,84 kr/kWt 13. desember i fjor.

Nå som strømstøtten endres til å beregnes time for time, og ikke bare etter gjennomsnittet når måneden er omme, blir det langt enklere å beregne reell strømpris og gjøre mer treffende tiltak i smarthuset. Det blir heldigvis ikke lenger mulig med de bisarre utslagene med negativ strømpris, med mindre strømpris pluss nettleie og avgifter faktisk blir mindre enn 0,- kroner. Jeg tror ikke det skjer. Jeg tror videre at den såkalte strømkrisen kan avblåses, ettersom strømstøtten vil ta hånd om toppene. Usikkerheten ligger hos dem med hytte.

Prisene henter jeg time for time fra Tibber. Nå som strømstøtten endres har jeg forsøkt å få klarhet i om Tibber vil tilby en ferdig utregnet pris etter strømstøtte, ettersom det nå er mulig å beregne time for time, men jeg har ikke fått et tydelig svar på dette. Dersom det ikke skulle skje, så ser logikken for utregning ut som følger:

Vi sjekker først om strømprisen er over 0,70 kr/kWt + mva, som er innslagspunktet for strømstøtten, altså 0,875 kr/kWt. Er den under så tar vi kun nettleie pluss strømpris. Er den over regner vi ut hva som er overskytende over 0,875 kr/kWt, beregner 10 % av dette som er egenandelen, og legger til slutt til nettleien.

Er det noe tidspunkt vi skal snakke om menneskeskapte klimaendringer på, så er det nå. Mens ekstremværet «Hans» er friskt i minnet. Folk har vært evakuert fra sine hjem. Hus har blitt oversvømt. Hus har blitt tatt av ras. Veier vasket vekk. Demninger ødelagt. Mobilnettet ute av drift. Trygghetsalarmer utilgjengelig.

Skadene er enorme, og i tillegg til den største tragedien at folk mister sine hjem, kommer den økonomiske kostnaden. Til syvende og sist er det du og jeg som må betale. Gjennom økte forsikringspremier og økt skatt.

Ekstremværet «Hans» er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Den globale oppvarmingen ga ekstremvarme sør i Europa denne sommeren, som igjen har fordampet masse vann som på et eller annet tidspunkt må ned igjen. Og ned igjen ble her i Norge, med det resultatet vi nå ser. Bildet over er tatt av Thomas Mørch i Nesbyen.

Det finnes fortsatt et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker som mener at klimaendringene ikke er menneskeskapte. At det vi ser er naturlige variasjoner. At det har regnet og flommet også før i tiden. Dessverre er det lett å trekke enkle konklusjoner basert på hva man ser ut vinduet, eller i nyhetene. Vær og klima er to forskjellige ting. Klimaet, som vi har ødelagt, lager været. Frekvensen på ekstremværet og mengden det fører med seg er ikke lenger slik det var før. Nå kommer det mer og oftere.

Jeg velger å tro på vitenskapen av én enkelt årsak: Vitenskapen bryr seg ikke om hva jeg tror. God forskning med vitenskapelige metoder er transparent og etterprøvbar. God forskning legger ikke bare frem resultatene og sine funn, den legger også frem metodene slik at andre kan etterprøve dem. De som fornekter menneskeskapte klimaendringer legger ikke frem noe slikt. De støtter seg ikke på forskning, de baserer seg på noe de tror, i stedet for noe som kan etterprøves. Klimaendringer er ikke politikk. Det er vitenskap.

Jeg tror noe av årsaken til at et oppsiktsvekkende høyt antall mennesker her i Norge fornekter forskningen er todelt.

For det første har vi det stort sett fint akkurat nå. Vi driver med de samme tingene vi alltid har gjort, og plages i det store og hele lite. Inntil nå. Inntil «Hans» kom. Hvorfor trenger vi å fly mindre eller å spise mindre kjøtt? Vi har det jo helt fint. Hvorfor skal noen forskere fortelle meg hva vi bør gjøre og spise og hvordan vi skal leve livet vårt? Folk liker ikke å bli prakket på det de selv opplever som bedrevitende som skal ha dem til å ta andre valg enn hva de selv har lyst til. Dette preger også deres tankesett og det påvirker hvilke grupper de henger i på Facebook og hvilke nyheter de oppsøker og hvilke kilder de støtter seg på. Mennesker elsker bekreftelser på det vi selv tror og mener, kalt confirmation bias.

For det andre har vi en gigantisk olje- og gassnæring i Norge. Produkter som bidrar til klimaendringene er levebrødet til svært mange mennesker. I det offentlige ordskiftet er det nok mange som føler at de er skitne på hendene. Hva annet skal de leve av? Vi mennesker er ekstremt tilpasningsdyktige, så jeg er ikke bekymret for omstillingsevnen. Men samtidig er vi late av natur. Vi omstiller oss ikke før vi må. Dette påvirker også hva mange mener.

Klimaendringene vi nå opplever er menneskeskapt. Ekstremværet «Hans» har vi skapt selv. Intet enkeltindivid er ansvarlig, men kollektivt har vi skapt været vi nå opplever. Det er forskningsmessig konsensus om at klimaendringene er menneskeskapte, og de som refererer til annen «forskning» har ingen vitenskapelig dekning for å hevde noe annet. Etter en uke med regn og flom og ras og evakuerte hjem er det skammelig og respektløst å fortsette inn dette blindsporet. Vi er forbi det punktet hvor vi trenger å diskutere om klimaendringene er menneskeskapte eller ei. Vi trenger reell forandring. Og vi trenger det må mange nivå. Vi trenger det på globalt nivå, nasjonalt nivå og vi trenger det helt ned til det enkelte individ. Vi kan ikke lenger lene oss på andre og håpe at «noen» skal gjøre de endringene vi trenger. Vi må gjøre dem selv.

Det er ikke vanskelig å lære seg å kjøre et nullutslippskjøretøy.

Det er ingen frihetsfrarøvelse å droppe en utenlandstur med fly.

Det er ikke vondt å lære seg å lage litt ny mat.

Det er ikke flaut å engasjere seg i klima, miljø og naturvern.

Det er ikke innmari vanskelig å bytte jobb.

Alt det krever er at du er åpen for å gjøre noe nytt og annerledes.

Er du det?

Etter 24 år som arbeidstaker er det på tide å ta steget ut av komfortsonen. Jeg starter mitt eget firma, Nivlheim AS!

Og jeg trenger din hjelp!

Mange bedrifter synes det er krevende å identifisere og utnytte sitt digitaliserings- og teknologipotensial. Nivlheim tilbyr hjelp til å etablere en digitaliseringsstrategi og til å omsette den i praksis, slik at bedriften er bedre rustet i møtet med nye konkurrenter og endrede markedskrav, og kan effektivisere egen drift.

Jeg trenger at du henter meg inn til å hjelpe din arbeidsgiver med de utfordringene du vet at dere har hos dere! Jeg har listet opp alt jeg kan bistå med.

Du kan også få praktisk kunnskap om teknologiledelse gratis og uforpliktende rett i innboksen ved å abonnere på nyhetsbrevet.

Men tenker du nå at dere ikke har noen utfordringer? Eller at det jeg tilbyr ikke er helt relevant? Send meg gjerne også tre linjer om hvorfor det ikke er aktuelt å hente meg inn. Jeg vil vite hvorfor.