Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Vi er i markedet for å bytte bil. Av flere årsaker. Men i disse dager er det et stort veddemål å kjøpe bil, noe som gjenspeiles i at flere biler leases enn tidligere. Jeg kan ikke snakke for andre, men slik jeg ser det er det større usikkerhet ved å eie bil nå enn tidligere.

Diesel, som tidligere både var anbefalt og populært, er i ferd med å miste sin popularitet på grunn av avgifter innført for å holde utslippene nede i bynære områder. Samtidig har diesel noen fordeler ved lang rekkevidde og relativt lavt forbruk,

El-biler er på bestselgertoppen, måned etter måned. Avgiftsfritak og rimelig lading gjør dem økonomisk attraktive. Samtidig har el-biler vesentlig dårligere rekkevidde enn diesel, og det er ikke utenkelig at det kommer ny teknologi som øker rekkevidden og dermed reduserer verdien på nåværende el-biler.

Det er heller ikke slik at slaget mellom alternative drivstoff er vunnet. El-biler er populære i Norge på grunn av avgiftsfritak, men vi er ganske alene om slike fordeler. Dermed konkurrerer el-bilen med for eksempel hydrogen i utlandet. Selv om el-bil virker som et sikkert valg, er det allikevel en viss usikkerhet.

Man kan like den eller ei, men for de fleste familier er bilen nødvendig i hverdagen. Og det å ha en bil er en stor økonomisk investering. Med utfordringene jeg trekker frem over er det blitt et veddemål. Det er et veddemål å kjøpe, og det er et veddemål å lease, fordi leasing-leverandørene priser usikkerheten inn i det du betaler i måneden.

Med stor sannsynlighet blir vår neste bil helelektrisk. Vi vet ikke når og vi vet ikke eierform, det må vi regne på. Vi tror ikke fremtiden ligger i å forbrenne døde dinosaurer, men å satse på fornybar energi. Lurer du på hva vi ender opp med får du sørge for å holde deg oppdatert.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Google, Facebook, Apple, Amazon. Det snakkes ofte om de store teknologigigantene og deres betydning i samfunnet. Og i samme åndedrag snakker man gjerne om disse selskapene som om de var ganske like. Det er de ikke, da det er store og vesentlige forskjeller i deres forretningsmodeller.

For meg går det et tydelig skille mellom to grupper: dem som lever av å selge opplysninger om deg og dem som lever av å selge egne (eller andres) varer og tjenester. Jeg har forsøkt å illustrere det som følger.

Teknologigigantenes forretningsmodeller

Når du som bruker benytter en eller flere av leverandørens varer eller tjenester, etterlater du deg en sti av opplysninger. Dette er opplysninger om deg og dine preferanser, og du gjør dem tilgjengelig for leverandøren fordi du har samtykket til dette for å bruke disse tjenestene.

Forskjellen ligger i hva leverandøren gjør videre med disse opplysningene. Noen har som sin primære forretningsmodell å selge videre disse opplysningene, eller gjøre dem tilgjengelige for tredjeparter, slik at disse tredjepartene kan skreddersy annonser tilpasset deg. Google og Facebook havner, svært forenklet, i denne kategorien. Apple og Amazon gjør det ikke (selv om jeg for å være ærlig er litt usikker med Amazon).

Mitt poeng med denne artikkelen er ikke å ta stilling til hva som er rett eller galt, selv om det sikkert skinner igjennom hva jeg selv foretrekker. Det får du som leser avgjøre basert på hva som er riktig for deg. Mitt poeng er å påpeke at det er forskjell på om du bruker en dings fra Google eller en dings fra Apple, utover selve brukeropplevelsen.

Enkle sjeler sier ofte at dersom du ikke betaler for en tjeneste, så er det du som blir solgt. Det er slett ingen automatikk i dette, men noen må alltid betale. Dersom du selv ikke betaler med penger så kan det være greit å vite hvordan den bakenforliggende forretningsmodellen fungerer.

Du får tenke på det, neste gang du skal ha en smarthøyttaler som lytter til alt du sier.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Finn fargen

01.11.18

Rett som det er lurer jeg på hvilken farge en fysisk gjenstand har. Det kan være fargen på huset, inngangsdøra, og vinduskarmer, eller forskjellige gjenstander som for eksempel fargen på et teppe fordi vi skulle ha noen liknende puter.

Datacolor er et firma kjent for alle som har et snev av seriøsitet over bildebehandling. De leverer verktøy for skjermkalibrering og printerprofiler. Jeg har selv en Spyder5Express.

Nå har Datacolor kommet med ColorReader, et lite verktøy som hjelper deg med å finne fargen på en fysisk gjenstand. Color Reader ser ut som en kort, feit sigar. Du tar av dekselet, setter den på det du vil finne fargen på og bruker en app på telefonen. Latterlig enkelt.

Men hvordan vet man egentlig at den måler riktig? Hvordan kan jeg kontrollere resultatet? I sommer kjøpte vi ny inngangsdør og den ble levert med fargekoden NCS S 7020-B70G. Jeg puttet ColorReader på døra og den målte fargekoden var nøyaktig den samme.

Appen hjelper deg med å finne riktig farge på tvers av forskjellige fargesystemer. Har du CMYK så finner du HEX, og så videre, noe som er veldig greit hvis du har behov for å konvertere mellom fysiske og digitale systemer.

ColorReader

Jeg har fått mitt eksemplar av ColorReader av produsenten, uten betaling eller forpliktelser. Denne omtalen er min egen, subjektive vurdering.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Sorry, we're having trouble loading this Tumblr.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt