Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

All elektronikk har det med å fuske. Utstyret trenger en omstart, eller i verste fall må strømmen tas. Men hva gjør man når utstyret står flere timer unna med bil? Her er løsningen vi har satt opp på hytta.

Vi har en del eletronikk på hytta. Kamera, værstasjon, lys- og temperaturstyring. Jeg pleier å si at «det er viktig å kunne være på hytta også når man ikke er på hytta». Hvordan ser det ut på fjellet akkurat nå? Hva er temperaturen? Slike ting er viktig å vite. Været har alltid stått nordmannens hjerte nært, og jeg er intet unntak.

Imidlertid har jeg til gode å se elektronikk som er helt feilfri. Den mobile bredbåndsruteren trenger en omstart sånn ca. annenhver måned. Kameraene det samme. Værstasjonen en gang eller to i året.

I begynnelsen benyttet jeg tidsur til å kutte strømmen hver natt på det utstyret som trengte det mest. Men med tiden har behovet blitt litt mer sofistikert enn som så. En Raspberry Pi, som jeg har på hytta, skal helst ikke tas ned ved å ta strømmen. Filsystemet kan bli korrupt og maskinen ikke komme opp igjen.

Løsningen er en kombinasjon av fire metoder og, ironisk nok, enda mer elektronikk.

Omstart via firmware eller software

En del av utstyret lar seg starte på nytt automatisk, via innstillingene i utstyret. Bredbåndsruteren har slik funksjonalitet (som selvfølgelig også fusker), det samme har et av kameraene. Raspberry Pi-en starter jeg på nytt med en cron-jobb som utfører sudo /sbin/reboot hver natt.

Tidsur

Utstyr som ikke tar skade av en hard omstart, får kuttet strømmen hver natt ved hjelp av et tidsur. Jeg bruker en type fra Clas Ohlson med innebygget klokke, så slipper tidspunktet for omstart å forskyve seg ved strømbrudd.

433,92 MHz

Til utstyr som ikke har innebygget automatisk omstart, og som helst ikke bør få kuttet strømmen i tide og utide, benytter jeg fjernstyrte stikkontakter som lar seg skru av og på via en TellStick Net med en app og på web. Dermed kan utstyret tas ned ved behov og ikke bare tilfeldig.

GSM-bryter

Når bredbåndsruteren fusker er det selvfølgelig ikke bare å ta den ned og opp igjen ved å kutte strømmen via fjernstyring. Når bredbåndsruteren tas ned forsvinner internettforbindelsen, og det er da naturligvis ingen måte å få den opp igjen på. Tilsvarende med TellStick Net; kutter den strømmen til seg selv, kommer den ikke opp igjen.

Bredbåndsruteren og TellStick Net har jeg derfor koblet til en GSM-bryter med eget SIM-kort som kan styres helt separat fra den øvrige internettforbindelsen. Send en SMS og strømmen kuttes. Send en ny og strømmen kommer tilbake. Jeg har et kontantkort fra Telenor, det er det billigste for øyeblikket.

Låter det komplisert? Det trenger det ikke være, så lenge løsningen er gjennomtenkt. Denne skissen viser hvordan alt utstyret er koblet sammen. Trykk på skissen for en større utgave.

El-uttak

Har du løst tilsvarende problemstilling på annen måte? Send meg gjerne dine tips! Abonner gjerne på artikler jeg skriver, så får du med deg tilsvarende artikler i fremtiden.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Til tross for at jeg arbeider med teknologi og liker å tukle med elektronikk, bor jeg ikke i et smarthus. Det tenker jeg, med tiden, å gjøre noe med. Og du som trofast leser kan følge med.

Det finnes i vårt hus absolutt ingenting digitalt over verken lys, varme, underholdning eller adgangskontroll. Det er det flere årsaker til.

For det første har ikke produktene vært brukervennlige nok. Med brukervennlig tenker jeg ikke på enkeltenheter som det å betjene en lyspære eller justere en varmeovn. Jeg tenker heller på det at lyspærene har én app, varmeovnene en annen, dørlåsen en tredje. Brukervennlighet er svært subjektivt. Ofte handler brukervennlighet om individuelle preferanser, slik som på en telefon eller en datamaskin, mens det i et smarthus bør være universelt for alle. Det hjelper ikke at jeg finner det brukervennlig med en app, hvis datteren min på to ikke klarer å skru på lyset i gangen, noe hun i dag fint klarer med bryteren. Det må være en helhet over det.

For det andre har det vært, og er fortsatt, en uoversiktlig jungel av standarder og protokoller og rammeverk for smarthus. Z-wave. ZigBee. HomeKit. Google Nest. X10. KNX. Insteon. Wi-Fi. Bluetooth LE. Kompatibilitet er nøkkelordet. Hvordan kan en vanlig forbruker vite om smartlåsen som styres over Z-wave er kompatibel med HomeKit? Svaret er at det bør man ikke trenge å vite, men virkeligheten er dessverre en annen.

For det tredje er sikkerhet et svært sentralt stikkord. Skal jeg først koble inngangsdøren min til internett, vil jeg være så sikker som det er mulig å bli på at det ikke bare er å kjøre forbi huset og bedrive «war driving».

For det fjerde vil jeg være sikker på at personvernet håndteres av en produsent som ikke har interesser i informasjon om meg. Ta for eksempel Google versus Apple. Google har sterke interesser i å vite mest mulig om deg, for å kunne nyttegjøre seg av kunnskapen i sitt annonsesalg. Apple, derimot, selger deg dingsene og spiller på at de ivaretar ditt personvern. Det er derfor jeg venter på HomePod, i stedet for å kjøpe en Google Home.

For det femte vil jeg være sikker på at et smarthus er helt stabilt. All empiri tilsier at forbrukerelektronikk fusker. Den henger, er ustabil og må startes på nytt rett som det er. «Slukker du lyset før vi legger oss, kjære? Jada, jeg skal bare reboote hub-en til lyspærene!» Tror ikke det. Heldigvis er enkelte av protokollene, som ZigBee og Z-wave, utviklet for industrien, hvilket bør tilsi at det fungerer stabilt, men det er ingen garanti for at utstyret som er tilkoblet er det samme.

Jeg har av ovennevnte årsaker ikke kastet meg på smarthuskjøret. Jeg kunne kjøpt både røykvarslere og kamera og snakkende høyttalere og hva vet jeg, men å starte med dingsene skaper i lengden større utfordringer enn å starte med behovene. Jeg har holdt meg unna, og slik markedet ser ut akkurat nå, tenker jeg det har vært klokt.

I del 2 av føljetongen skriver jeg om hva et smarthus bør løse hos oss. Senere vil jeg skrive om hvor jeg starter for å orientere meg om hva som finnes av produkter og hvordan de fungerer. Abonner gjerne på nyhetsbrevet, så er du sikker på å få med deg alle artiklene jeg skriver.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Få begreper har blitt så tomt for mening i løpet av de siste par årene som «digitalisering». Her er hva jeg legger i det.

Det første handler om å gjøre noe digitalt som tidligere ble gjort fysisk. Gå i banken. Handle dagligvarer. Lese aviser. Handle bøker. Man slutter å gjøre noe fysisk for å gjøre det kun digitalt.

Det andre handler om å gjøre noe fysisk og digitalt i kombinasjon, der det fysiske er uunngåelig. Skru på lyset i stua. Se temperaturen på hytta. Kjøre bilen ut av garasjen. Lytte til musikk. Ta temperaturen når du er syk. Man flytter kontrollen over fysiske gjenstander fra mekanisk til digital.

Det tredje handler om å omforme noe fra å være fysisk til å bli digitalt. Skanne gamle bilder. OCR-lese gamle bøker. Ta bilde av veinettet. Spille over gamle LP-plater. Fysiske gjenstander som ikke fantes digitalt opprinnelig, men som allikevel kan eksistere digitalt.

Så litt om hva digitalisering ikke er. Tjenester som har oppstått og kun eksistert digitalt handler ikke om digitalisering. Sosiale medier. Søke på nettet. Sette opp et trådløst nettverk hjemme.

Det finnes selvsagt lengre (og kanskje mer presise) definisjoner, men jeg liker å holde det enkelt for å gjøre det tydelig for meg selv.

(Bildet du ser er fra museet til Kartverket på Hønefoss og viser en av de første maskinene som digitaliserte kart. Faren min jobbet med slike i mange år. Datamaskinen er for øvrig en Compaq fra tidlig 90-tall, jeg hadde selv en slik. Jeg anbefaler varmt en omvisning på museet!)

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt