Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Jeg hører ikke på mange forskjellige podcaster. Men dem jeg hører på er jeg til gjengjeld glad i. Her er min liste over hva jeg hører på, enten alle eller enkelte episoder.

Det finnes en skog av podcaster for dem som vil ha kunnskap og innsikt på øret fremfor i skriftlig form. Selv lytter jeg typisk på podcaster når jeg sitter på T-banen, selv om det i disse tider ikke blir så mye kollektivtransport. Jeg har en lang rekke podcaster i biblioteket. For de fleste lytter jeg til utvalgte episoder, mens for de beste lytter jeg til alle. Her får du et håndplukket utvalg podcaster som jeg synes gir verdi.

1. Akimbo fra Seth Godin

Akimbo

Seth Godin lager podcasten Akimbo. En motiverende podcast om kulturen og hvordan vi endrer den. Den desidert beste podcasten jeg lytter til.

2. Shifter

Shifter

Shifter er en nettavis med fokus på oppstartsbedrifter innen teknologi. De lager sin egen podcast som har mange bra gjester. Programlederne er til tider vel så ivrige i sine egne meninger om temaet gjestene skal snakke om, men ser man vekk fra det er Shifter vel verdt å lytte til. Jeg lærer mye.

3. Pengerådet fra Dine Penger

Pengerådet

God personlig økonomi er nøkkelen til en god natts søvn. Pengerådet fra Dine penger gir deg de beste rådene for din økonomi og har også dagsaktuelle tema.

4. Ideacast fra Harvard Business Review

HBR IdeaCast

HBR IdeaCast fra Harvard Business Review er en podcast om teknologiledelse. Jeg er litt selektiv med hvilke episoder jeg lytter til, men av og til har de veldig bra gjester.

5. Utestemmer fra DNT

DNT Utestemmer

Utestemmer fra DNT er en fin podcast som er ekstra relevant i en tid hvor flere mennesker enn før bruker naturen som rekreasjonsområde.

6. Ståle Utlagsnes og Jan Olsen fra NRK

Ståle Utslagsnes Jan Olsen

Ikke alt må være læring og fag. Det må være moro også. Mine favoritter er Ståle Utslagsnes og Jan Olsen fra Lønsj

7. Fimbul

Fimbul

Skamløs egenpromotering av min egen podcast Fimbul om teknologi og teknologiledelse. Jeg håper du abonnerer og deler med dine venner.

Har du noen tips? Send dem til meg!

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Etter artikkelen om hvordan du bytter bank fikk jeg en lang rekke henvendelser. Flere har spurt om hvor jeg plasserer sparepengene mine og siden det ikke er noen hemmelighet tenkte jeg å dele porteføljen her.

Jeg skulle ønske jeg kunne dele noen skikkelige saftige overraskelser. Sparing i undervurderte aksjer. Bitcoins. Dogecoin. Oppstartsbedrifter i Uganda. FIRE. Slike ting. Sannheten, derimot, er ganske kjedelig. Grunnen til at jeg ikke kjøper Bitcoins — selv om jeg liker konseptet — er at det er et ubrukelig instrument for langsiktig sparing, og for kortisktig moro er det bortkastet tid.

Tid og penger

For meg er det et mål å bruke minst mulig tid på å forvalte egne sparepenger. All den tid jeg ikke er profesjonell investor eller kapitalforvalter — eller enda bedre, en datamaskin — foretrekker jeg å automatisere sparingen og spare tid. Jeg har noen enkeltaksjer, men det er unntaket. Skulle det vært noe poeng for meg å handle enkeltaksjer systematisk, måtte jeg investert mer enn jeg var villig til å tape for å få ønsket avkastning. Sagt på en annen måte må man investere svært mye penger for at en potensiell oppside skal være attraktiv. Det nytter ikke å investere 100 000,- kroner og håpe på 100 % avkastning når det kun gir 200 000,- kroner på den andre siden. Det mangler en null eller to.

Samtidig ønsker jeg risiko for å maksimere avkastningen. Det åpenbare svaret er derfor å handle fond, og da fond med tilstrekkelig risiko. Å handle fond høres kanskje traust ut, men det er effektivt. Du sparer tid ved at andre folk eller ideelt sett maskiner gjør jobben, og gjort riktig kan man allikevel få en fin avkastning. Det har også vært et mål å kjøpe bærekraftige fond.

Pengene jeg sparer selv

Jeg har satt sammen en portefølje bestående av åtte fond. Disse utgjør kjernen i spareplanen min. Av og til sparer jeg andre steder sporadisk, men disse åtte fondene er den systematiske, langsiktige planen. Kan hende blir de byttet ut for rebalansering, men det er jo en del av planen.

Sammensetningen er for det vesentligste globale fond, med unntak av et fond som for det vesentligste investerer i Kina. Når vi vet hvordan det har gått i Kina det siste året, med statlig regulering av næringslivet, har det vært klokt å spre risiko over flere markeder. Dette fondet har gitt meg negativ avkastning, så strengt tatt er vel dette tiden for å kjøpe meg opp i dette fondet nå, gitt at jeg har tro på positiv utvikling i Kina. Det får bli en annen diskusjon. Utover dette har jeg både valgt generiske fond som sprer risiko over flere markeder og flere bransjer, og jeg har valgt flere bransjespesifikke fond i bransjer jeg har tro på og for litt mer avkastning. Det har så langt vært lønnsomt.

Du vil sikkert også legge merke til at det kun er et ett indeksfond. Strengt tatt burde alle vært indeksfond, men jeg følger med på utvikling over tid og vurderer selvfølgelig indeksfond løpende når det er behov for rebalansering.

Fond Type Risiko Vekting
KLP AksjeGlobal Indeks V Indeksfond 5 30 %
Storebrand Global Solutions A Aksjefond 5 10 %
Öhman Global Growth Aksjefond 6 10 %
Lannebo Teknik Aksjefond 6 10 %
BGF Next Generation Technology A2 USD Aksjefond 6 10 %
BGF Sustainable Energy A2 USD Aksjefond 6 10 %
JPM China A (acc) USD Aksjefond 6 10 %
Franklin Biotechnology Discv A(acc)USD Aksjefond 7 10 %

Pengene som spares for meg

Utover dette kommer den pensjonssparingen arbeidsgiver gjør for meg. Også her har jeg tatt grep og samlet investeringene og tatt økt risiko. Dersom du ikke allerede har et bevisst forhold til din pensjon, er det på høy tid å gjøre det nå! Min påstand er at man allerede fra første arbeidsdag må ha et bevisst forhold til egen pensjon. Det maksimerer avkastningen og du slipper å stå der om 50 år og angre som en hund på at du ikke brukte tre kvelder da du var 20 år på å forstå pensjon.

Hos Norsk Pensjon får du oversikt over alle dine pensjonsavtaler, nåværende og tidligere. Hvordan du velger å organisere din pensjon vurderer du best selv, men selv har jeg samlet alle avtaler hos én forvalter og som nevnt økt risiko for bedre avkastning.

Har du noen betraktninger om denne artikkelen må du gjerne sende meg en mail.

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

1Password

14.09.21

Hører du til dem som fortsatt administrerer dine egne brukernavn og passord på egenhånd? For eksempel etter et system oppe i hodet ditt? Eller papirlapper klistret på skjermen? Med 1Password har en bedre løsning aldri vært enklere.

Du har sikkert hørt om dem før, en såkalt passord-manager, et program som lagrer alle dine hemmeligheter som brukernavn og passord, PIN-koder, betalingskort, pass og så videre. Selv benytter jeg 1Password og skriver i denne artikkelen om funksjonaliteten i 1Password og hvordan vi bruker det i vår familie.

Hvorfor en passord-manager?

Det er mange grunner til å bruke en passord-manager.

Hjernen er dårlig egnet for lagring av kompleks informasjon. Først og fremst får du et system hvor du slipper å huske brukernavn og passord og PIN-koder og kredittkortnummer og andre hemmeligheter. Du får et sikkert hvelv hvor du kan lagre de mest sensitive opplysningene du har.

Korte og dårlige passord er ut. Når du har etablert et slikt system, og dermed slipper å huske brukernavn og passord, kan dermed også passordene økes både i lengde og kompleksitet. Hadde du før et passord på åtte tegn, kan du øke det til for eksempel 100 tegn. Du trenger ikke bekymre deg om lengden, for 1Password hjelper deg med å skrive inn passordene automatisk der du trenger dem.

Ingen resirkulerte passord. Sannsynligvis har du brukt det samme passordet flere steder, på flere forskjellige nettjenester. Dersom brukernavnet ditt er ola.nordmann@eksempel.no og passordet ditt er 1234abcd og dette kommer på avveie, er det svært lett for uvedkommende å teste dette på flere nettjenester. Med en passord-manager kan du ha forskjellige passord for alle nettjenestene du logger inn i. Dermed kommer uvedkommende ikke inn andre steder enn i bare den ene de måtte ha fått tilgang til. Selv har jeg over 400 innlogginger hvor alle har unikt passord.

Ingen passord som lar seg gjette. Med en passord-manager trenger du heller ikke ha et system hvor du bruker kombinasjoner av ord og tall det er mulig å gjette seg frem til. Tiden med passord som PilsOgFotball er forbi, for en passord-manager kan lagre hva som helst.

Det er sikrere enn ditt eget system. Uansett hvor godt system du måtte ha, enten oppe i hodet eller i notatbøker, med gule lapper eller annet, så er en passord-manager alltid et sikrere valg. Det er et sikrere valg fordi mennesker som har informasjonsikkerhet som profesjon har laget en kvalifisert og sikret løsning som er bedre enn hva du klarer å lage selv. Be om å få se produsentens white paper, for eksempel 1Password sitt white paper.

Hva kan du lagre i 1Password?

En god passord-manager som 1Password lar deg lagre mer enn bare brukernavn og passord. I 1Password lagrer jeg følgende:

  • Innlogginger med brukernavn og passord.
  • Sikre notater og filvedlegg.
  • Betalingskort.
  • Pass og førerkort.
  • Lisenskoder til programvare.

Det finnes også flere innholdstyper, men dette er de jeg bruker mest.

1Password for macOS

1Password for iOS

Funksjoner i 1Password

Å ha en passord-manager hjelper deg lite hvis du må gjøre all jobben med å legge inn og hente ut informasjon manuelt. 1Password har en rekke funksjoner som gjør både registrering av informasjon og bruk av den samme informasjonen enkelt.

1Password kan generere passord for deg. Når du oppretter en konto i en ny nettbutikk, og du trenger et passord, kan 1Password i registreringsøyeblikket opprette et sterkt passord for deg. Du kan selv bestemme lengde og kompleksitet unikt for hvert nettsted, og regelen er at jo lengre og mer komplekst jo bedre. Men merk at ikke alle nettjenester støtter lange eller komplekse passord. Du bør lese anbefalingene til det aktuelle nettstedet og opprette et sterkt passord tett opptil maksimal lengde og kompleksitet.

Jeg har skrevet om tofaktorautentisering (2FA) tidligere. Bruk det der du kan! 1Password har en fantastisk god 2FA-løsning som fungerer både på mobilen og datamaskinen. Den er langt bedre enn for eksempel Google Authenticator, fordi 1Password er synkronisert på tvers av alle dine enheter og er ikke låst til bare enheten den er installert på. Kjipt hvis man som meg våkner en dag med død telefon.

Som nevnt er en passord-manager lite verdt hvis du må gjøre all inntasting og uthenting av informasjon manuelt. 1Password kommer med en god plugin til nettleseren din, og denne hjelper deg både med å registrere nye opplysninger og med å fylle ut brukernavn og passord, betalingskort og andre opplysninger når du trenger dem. COMMAND + @ i Firefox på Mac og opplysningene er fylt ut. Deretter COMMAND + V og 2FA-koden er fylt ut.

Å ha disse opplysningene lagret kun på én enhet, for eksempel datamaskinen eller mobiltelefonen, er ikke bare klønete, det er også problematisk hvis enheten dør. 1Password har bred systemstøtte og er sømløst integrert både i macOS og iOS som jeg bruker. Det vil si at de samme opplysningene er tilgjengelig overalt.

1Password har en rekke funksjoner som hjelper deg med å identifisere svakheter. Som nevnt har du kanskje brukt samme passord flere steder. 1Password hjelper deg med å identifisere slike resirkulerte passord. Fra tid til annen leser vi også om lekkasjer av brukernavn og passord, for eksempel fra LinkedIn. 1Password informerer deg om slike lekkasjer og gir deg anbefalinger til hva du bør gjøre. 1Password kan også tipse deg om nettsteder som tilbyr 2FA, men hvor du ikke har satt det opp ennå.

Hvordan fungerer 1Password?

Brukernavn og passord, bankkort og ID-kort er noe du trenger overalt, enten du sitter foran maskinen hjemme eller trenger det på mobilen når du er på farten. 1Password er en skybasert løsning, det vil si at du lagrer informasjonen hos 1Password og installerer programmer på de enhetene du har behov. Deretter synkroniseres alle data automatisk på tvers av enhetene.

1Password er en abonnementstjeneste, og de har abonnement både for privatpersoner, familier og bedrifter. For en privatperson koster et abonnement $2,99 per måned. Et familieabonnement for inntil fem personer koster $4,99 per måned. Er man to eller flere i familien som trenger 1Password, slik som i vår familie, vil det altså lønne seg med familieabonnement.

I 1Password lagrer man alle opplysninger i såkalte hvelv. Man kan ha flere hvelv og man kan ha delte hvelv. Det vil si at opplysninger man trenger å dele med familiemedlemmer kan oppbevares i et delt hvelv. I hvert hvelv lagrer man opplysningene omtalt tidligere, slik som brukernavn og passord, betalingskort, notater, med mer.

Helt til slutt kan du jo gruble på hvor du skal oppbevare passordet til passord-manageren. Sørg for at det aldri blir borte!

Som leser kan du bidra til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Bli bidragsyter

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2022 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler