Martin Koksrud Bekkelund

I serien om smarthus har jeg skrevet om hvordan jeg har bygget løsningen på Home Assistant. Som jeg skrev om i introduksjonen til Home Assistant er fordelen svært stor fleksibilitet og stor støtte for alle tenkelige dingser og teknologier.

Nedsiden, derimot, fikk jeg erfare for noen uker siden. Home Assistant kjører på en Raspberry Pi 3 Model B som bruker et Micro SD-kort som «harddisk». Slike kort er ikke egnet for kontinuerlig lesing og skriving, hvilket øker risikoen for korrupt minnekort. Og det var akkurat det som skjedde. Plutselig en dag gikk alt ned.

Å få den samme løsningen på beina igjen føltes lite aktuelt. Det ville igjen bli et spørsmål om tid før det samme gjentok seg. Umiddelbart var det to alternativer som var aktuelle: å fortsette med Raspberry Pi men med ekstern harddisk som primærlagring, eller å bytte maskinvare til en NUC.

Det var bare det at begge alternativene ville by på mye jobb. Jeg har brukt mye tid på Home Assistant, og så at det ikke ville bli noe mindre med disse alternativene. Derfor så jeg meg om etter et tredje alternativ.

Etter å ha orientert meg i markedet for gode ferdigløsninger, konkluderte jeg med å gå for en Athom Homey Pro. Jeg gir avkall på noe av fleksibiliteten i Home Assistant, men sparer tid og sover litt bedre om natten. Begge deler er verdifult i en småbarnsfamilie.

Homey har, i likhet med Home Assistant, et godt community som har mye kompetanse og bred støtte for dingser og teknologier. I tillegg lagres data lokalt, som er bra for personvernet.

Oppfølger kommer straks de første erfaringene er gjort.

Jeg har i et års tid benyttet appen Pillow på telefonen og på klokka. Pillow monitorerer søvnen din og gir deg hver morgen et bilde over hvordan natten har forløpt. Du får et hypongram som viser tid du er våken, lett søvn, dyp søvn og REM. Oppå dette kan du se hvordan pulsen varierer gjennom natten og du kan få Pillow til å registrere snakking i søvne.

Spørsmålet er hva man skal med denne informasjonen. Man sover jo den søvnen man gjør, uten mulighet til å påvirke den nevneverdig.

For min del synes jeg det er spennende å prøve å forstå hva som skiller en god natts søvn fra en dårlig. Forhold som nattens lengde, lys, temperatur, alkohol, trening og våkne barn påvirker søvnen. Kan det være at jeg vil få en bedre natts søvn ved å legge meg senere enn hva jeg tror vil være optimalt? Om ikke Pillow gir meg tydelige svar, håper jeg å kunne se noen mønstre over tid.

Pillow registrerer søvn automagisk, ved hjelp av klokka. Når jeg går til sengs registrerer den at jeg legger meg, og når jeg står opp får en en rapport over natten. Egentlig ganske utrolig, og jeg føler at det fungerer presist.

Det er funksjonalitet for å vekke deg på riktig tidspunkt, når du er i en lett søvnfase, men akkurat nå fungerer ikke denne i kombinasjon med automagisk registrering av søvn. Tipper det er et spørsmål om tid før det fikses.

I tillegg er det et poeng at Pillow har en god personvernpolitikk. Dine søvndata er dine egne og de selges ikke til andre aktører. Dataene lagres på telefonen og du kan velge å lagre dem i iCloud.

Innsikten jeg har fått via Pillow er egentlig svært åpenbar. I disse dager er jeg hjemme i pappapermisjon. Junior sover på eget rom, og hvis han våkner er det opp om natten. Kvaliteten på en natts søvn avhenger, åpenbart, av antall ganger jeg er oppe og hvor lenge.

Det er greit nok å våkne mellom 01.00 og 02.00, men hvis jeg er oppe i dette tidsrommet er det nærmest umulig å våkne igjen omkring 04.00. Hvis han derimot sover til 04.00 er det greit nok å våkne. Enda bedre er det i disse dager hvor han sover en hel natt — hurra — uten å våkne. Alt dette gjenspeiles i hypnogrammet, så med litt refleksjon over en natts søvn og en titt på hypnogrammet, så får man som nevnt ganske åpenbare svar.

Mer interessant er det å eksperimentere med lengden på en natt, dersom man har mulighet til det. Hvis man står opp på samme tid hver dag, kan man variere når man legger seg. Umiddelbart skulle man tro at jo tidligere jo bedre, men det er ikke helt tilfelle. En ideel natt for meg ligger mellom 8 og 8,5 timer søvn. Mer enn dette blir jeg bare groggy og det gir heller ikke noe bedre kvalitet i Pillow.

Pillow gir strengt tatt ingen store overraskelser, men det er moro å se hvordan kvaliteten varierer ut i fra hva som skjer om natten og hvor lenge man sover, og ikke minst er det moro å ha statistikk over tid.

Etter å ha kjørt fossilt i 20 år er tiden inne for å gjøre en innsats for klimaet og ta steget over i den elektriske verdenen. Vi har bestilt elbil, og her titter jeg på de vanligste innvendingene mot å kjøpe en.

Valg av bil er en høyst subjektiv beslutning. Uansett hva man velger, vil det alltid være andre modeller fra andre produsenter som gjør noen ting bedre enn den produsenten man selv velger. Lengre rekkevidde, mer plass, flere seter, flere hestekrefter, bedre akselerasjon og så videre.

Når man leser forskjellige diskusjonsfora på nett er det ikke vanskelig å få andres meninger. Men det er ikke andre som skal kjøre vår bil. Det skal vi gjøre selv, derfor har vi vektlagt hva som er viktig for oss.

Jeg har opprettet en ny kategori for elbil. Du kan abonnere på artikler slik som det passer deg, også fra denne kategorien spesifikt.

Rekkevidde

Rekkevidde. Selvfølgelig. Man går ikke fra diesel til elektrisk for å få bedre rekkevidde. Straks man anerkjenner dette kan man se på eget bruksmønster. Vi har hytte på fjellet. 200 kilometer dør til dør. Snø, kø, kulde og 800 høydemeter fra dalen og opp på fjellet gjør det lite attraktivt å utfordre tur og retur på 400 kilometer. Ergo blir vi nødt til å lade enten på vei opp, på hytta, eller på vei ned uansett hvilken elbil man velger.

I følge en test foretatt av Nettavisen, kjørte de 330 kilometer på vinterføre før lading med bilen vi har bestilt. Da har vi god nok margin til å kjøre én av veiene uten å lade. Dette er altså reelt kjørte kilometer, ikke produsentens tall.

Ladetid

Å fylle en full tank med fossilt drivstoff tar omlag fem minutter. Å lade en batteripakke fra tom til full tar ned mot en halvtime. Det avhenger av ladehastigheten, men på en lynlader som Ionity kan man lade med en hastighet på inntil 350 kW, avhengig av hva bilen kan ta i mot. I skrivende stund er det ingen biler som tar mer enn 150 kW, men det kommer.

Elektrisitetens store fortrinn, derimot, er at den er tilgjengelig nærmest overalt. Hjemme. På hytta. På jobben. Du trenger ikke å oppsøke spesialforretninger, bensinstasjoner som vi kaller dem, for å få tak i den. Alle har det.

Det vil si at man for hverdagsbruk ikke trenger å tenke på lading eller når strømmen er billigst. Teknologien fikser det for deg og sørger for at du alltid har nok strøm når du trenger det. Man lader først og fremst hjemme, ikke langs veien, selv om jeg forventer å få min dose lading også på farten.

Det er for få ladestasjoner

Som nevnt i forrige avsnitt, hovedladingen gjør man hjemme, så topper man opp ved behov langs veien. I skrivende stund må det anerkjennes at det for det vesentligste kun er 50 kW på de fleste laderne. Ionity holder på å bygge opp sitt nettverk, og vi er heldige å kjøre rett forbi to av de første stasjonene deres i Norge på vei til hytta, så vi har tilgang til 150 kW fra første tur.

Med tanke på utbyggingstakten til alle selskapene som nå bygger ladestasjoner, er ikke mangel på ladestasjoner et gyldig argument særlig lenge.

Vekten på batteriene

Batterier veier. Mye! Batteripakken på vår bil veier 700 kilo. En full tank med fossilt drivstoff kanskje 60. Isolerer man denne innvendingen kun til å handle om vekt, kommer elbilen dårlig ut, og det finnes isolert sett ingen motargumenter. 60 kilo tar deg 800 kilometer. 700 kilo tar deg 400 kilometer. Men en full tank fossilt drivstoff koster fort 800,- kroner eller mer. Et fulladet batteri koster kanskje en tiendedel når man har kompensert for rekkevidden. Elbiler bruker for øvrig halvparten så mye energi som fossilbiler.

Uansett må man anerkjenne at vekten på bilen øker. I vårt tilfelle til voksne 2,5 tonn. Det må man huske på under kjøring.

Vinterbil

Batterier trives dårlig i kulda, sies det. Men stemmer det egentlig? Et batteri fungerer gjennom en kjemisk prosess i batteriet. Når det er kaldt går prosessen tregere. Derfor har dagens elbiler oppvarmede batterier som sørger for optimal driftstemperatur om vinteren og kjøling om sommeren. Problemet er ikke isolert til elbiler, alle biler påvirkes negativt av kulde, også de som går på fossilt drivstoff. Alle biler får redusert rekkevidde om vinteren.

Du vil altså oppleve redusert rekkevidde med en elbil i kulda, men du vil neppe oppleve å ikke få start på bilen, slik du kan oppleve med en som går på fossilt drivstoff.

De mest aktuelle alternativene vi vurderte skåret dårlig nettopp på det som er viktigst for oss, nemlig å være en god vinterbil. Når man parkerer 1000 meter over havet i -20°C vil du ikke bare være sikker på at du kommer deg frem, du vil også være sikker på at du kommer deg tilbake. En god vinterbil har godt kjørelys og godt klimaanlegg, og det er ikke noe unikt for fossilbiler.

I tillegg kommer en rekke andre myter om elbiler, som jeg ikke tenker å gå inn på her, men som Teknisk Ukeblad har dekket og gjennomgått.

Nå gjenstår bare det viktigste: å få bilen. Det skal bli spennende å se om den lever opp til forventningene, og om vi klarer å omstille oss til kjøremønsteret elektrisitet byr på. Erfaringene som fersk elbileier deler jeg her.