Hjemme hos oss har vi automatisert all varmestyring. I denne artikkelen leser du om hvordan vi logikken er bygget opp og hvordan det er løst teknisk.
Hva man ønsker ut av et smarthus er selvfølgelig høyst individuelt. For meg ligger den store verdien i å automatisere oppgaver jeg ikke ønsker å gjøre manuelt. Styring av varmen faller i denne kategorien. Det er enkelt å automatisere, det gir et behagelig inneklima og det hjelper oss med å spare penger.
Det er varmegulv som utgjør grunnvarmen i huset vårt. På toppen av dette fyrer vi med ved og vi har to frittstående ovner vi kan flytte rundt ved behov. Dette er et godt utgangspunkt for automatisering, ser man vekk fra vedfyringen, selvfølgelig.
Jeg har tidligere skrevet om termostatene vi bruker fra ELKO Smart. Jeg har også skrevet om TRÅDFRI-kontaktene vi bruker. Termostatene til varmegulvene, kontaktene til de frittstående ovnene. Jeg har også skrevet om Homey som er sentralen i smarthuset. På toppen av dette bruker vi Tibber for å hjelpe oss med å spare strøm i de perioder strømmen er dyr, ved å skru av varmen automatisk.
Før vi starter med å automatisere varmestyringen i huset, må vi gjøre det klart for oss selv hva vi ønsker å oppnå. Hvordan er døgnrytmen i huset? Hvordan ønsker vi egentlig å ha det når det er hverdag kontra når det er helg? Hva gjør vi når vi er borte bare for en natt eller to kontra en lengre ferie?
Det første jeg gjorde var å tegne opp en tidslinje, fra midnatt til midnatt altså fra klokken 00.00 til 24.00. Denne laget jeg fire utgaver av for følgende scenarier.
Mandag til fredag. Rytmen gjennom hverdagene i uken er stort sett lik. Vi står opp til samme tid, reiser til barnehage, skole og jobb på samme tid, kommer hjem til samme tid og legger oss til samme tid. På tidslinjen markerer jeg deretter hva jeg ønsker skal skje når, slik du ser av følgende illustrasjon.
Illustrasjonen forklarer forhåpentligvis seg selv. Om natten senkes temperaturen for et behagelig inneklima på soverommene og for å spare penger. Litt før vi står opp skrus temperaturen opp så det er behagelig på badet og i områdene der vi oppholder oss. Så senkes temperaturen igjen når barna forlater huset, med unntak av de områdene vi oppholder oss i fordi vi jobber hjemme. Litt før lunsj skrus også varmeovnene på kjøkkenet seg på, deretter av igjen litt senere. Før barna kommer hjem igjen skrus varmen opp overalt, spesielt i de rommene hvor vi tørker tøy. Ved leggetid skrus først barnas varme av på rommene og badet deres, det samme hos oss voksne litt senere og huset returnerer til nattemperatur.
Lørdag og søndag. Helgene skiller seg fra hverdagene ved at vi er til og fra hjemmet disse dagene og at dagsenking av temperatur ikke er nødvendig.
Vi står opp, eller ønsker å stå opp, litt senere enn hverdagene. Ellers er døgnrytmen lik hverdagene.
For de helgene vi reiser bort fredag kveld og er hjemme søndag kveld, er det greit å senke temperaturen en del gjennom hele døgnet. Den skal senkes nok til å spare strøm, men ikke så mye at det blir kostbart og tidkrevende å få varmen opp igjen.
For ferier senker vi temperaturen lenger ned enn hva vi gjør hvis vi bare er borte i helgen. Normalt kan huset tåle temperaturer ned mot 5°C i områder uten vann uten at det blir kondens, mens vi i områder med vann holder temperaturen rundt 12°C. Erfaringsmessig tar det omkring 12 timer å varme huset opp igjen til komforttemperatur om vinteren.
Logikken jeg har laget i Homey er litt komplisert. Det er helt sikkert mulig å forenkle den, men her er hva jeg har tenkt.
I Homey gjøres all automatisering gjennom såkalte flows. Flows er en liten ingeniørkunst innpakket i et brukervennlig grensesnitt. Den største utfordringen jeg ser med flows er at det er helt opp til deg selv å forstå mulighetene i flows og utnytte dem fullt ut. Jeg kommer til å skrive en egen artikkel om nyttige flows senere. Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du med deg påfølgende artikler.
Jeg har tatt utgangspunkt i tidslinjene illustrert over. Deretter har jeg for hver tidslinje laget et sett tidsskjema i form av flows. For hvert tidspunkt markert på tidslinjen har jeg laget en flow. Jeg har en flow for morgen når det er hverdag og en flow for morgen når det er helg. For hvert tidspunkt på tidslinjen der jeg ønsker at noe i smarthuset skal endre tilstand, har jeg laget en flow. Det blir naturligvis en del flows siden det er tidslinjer både for hverdag og helg, og hvert innslag på denne tidslinjen har en eget flow. Da gjelder det å ha en god struktur på navngivningen av flows og lagre dem i en logisk mappestruktur. For eksempel kaller jeg en flow som starter 04.45 på hverdager hvor vi er hjemme for 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen. 01 indikerer rekkefølgen på flows gjennom dagen. Hjemme sier at dette er en flow som kun kjører når vi er hjemme. Hverdag at dette er en flow som kun kjører hverdager. Morgen er en beskrivelse.
Hvis vi tar utgangspunkt i samme flow igjen 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen, så gjør den som vist i følgende illustrasjon.
Som du ser gjøres det en sjekk om strømmen er dyr, slik at vi ikke setter i gang varmegulvene. Jeg har skrevet om denne logikken tidligere. Til slutt starter en ny flow. Hensikten med å starte varmegulvene med en ny flow er at vi slipper å bygge logikken inn i tidsskjemaet, for da trenger vi ikke å gjøre endringer flere steder dersom vi trenger å gjøre endringer i for eksempel hvilken temperatur varmegulvene skal ha. Hvilket bringer oss over på et nytt sett med flows.
Som du nå forhåpentligvis forstår har vi et sett flows som ikke gjør annet enn å utføre et sett hendelser til bestemte tider på døgnet, avhengig av om det er hverdag eller helg, om vi er hjemme eller borte. Disse flows gjør ingenting i seg selv, men til slutt starter de et sett andre flows.
For hvert tidspunkt på tidslinjen er det små variasjoner i hvilken temperatur vi ønsker i forskjellige rom. Derfor har jeg laget et sett temperaturskjema i form av flows. Når det er hverdag og morgen så kjører en bestemt flow, mens når det er helg og morgen så kjører en annen flow.
Hvis vi fortsetter eksempelet med 01 - Hjemme - Hverdag - Morgen så ser vi at det starter en flow som heter 01 - Hjemme - Varmegulv morgen. Dette er en flow som starter varmegulvene i tur og orden, slik det fremgår av følgende illustrasjon.
Som det fremgår av illustrasjonen har jeg valgt en forsinkelse av to årsaker. Den ene er at Homey ikke håndterer Zigbee spesielt godt. Å sende ut mange Zigbee-kommandoer på én gang pleier å gå bra, men når det ikke er noen grunn til å starte alt samtidig så legger jeg en liten forsinkelse per varmegulv. Den andre årsaken er at det er fint å ikke belaste hovedsikringen med et stort antall varmegulv samtidig.
Det neste som skjer er at varmen nå står innstilt slik inntil et nytt tidspunkt inntreffer, hvor en ny flow kjører og deretter starter en ny flow med varmegulvene.
Logikken for ferie og fravær i kortere perioder, typisk hvis vi er borte i helgen, er lik. Eneste forskjellen er at temperaturene som settes er ulike.
Homey har funksjonalitet for å starte flows automatisk og funksjonalitet for å starte flows manuelt. Det vi har sett på nå er flows som kjører automatisk hver dag gjennom hele uken. Men dersom vi skal på ferie starter vi en flow vi kaller Ferie manuelt.
Logikken for kortere fravær i helgen er lik, men benytter en separat flow med andre temperaturer.
Når vi skal hjem igjen starter vi, ikke overraskende, nok en flow manuelt. Den aktiverer alle flows som ble deaktivert da vi dro vekk, og samtidig starter den et skjema med en flow jeg har kalt Booster for å raskt få opp varmen. Denne flow stiller temperaturen høyt slik at varmegulvene går uavbrutt i tre timer, deretter aktiveres riktig temperaturskjema basert på dag og tidspunkt.
Oppå alt dette har vi en X-faktor som har vært svært mye diskutert den siste høsten og vinteren: Strømprisen! Hvordan holder vi et øye med strømprisen oppi alt dette? Hva gjør vi med varmen når strømprisen er høy? Jeg har tidligere skrevet om hvordan vi holder øye med strømprisen og hvordan denne logikken fungerer. Kort forklart sjekkes strømprisen hver time, og hvis den stiger 20 % over dagsgjennomsnittet kjøres en flow som skrur av varmen og varmtvannsberederen.
Men når strømmen ikke lenger er dyr, skal vi tilbake til tilstanden vi hadde før strømmen ble dyr. Det er derfor hvert tidsskjema setter en variabel kalt Klokkeslett til for eksempel 01-Morgen. Denne variabelen forteller hva som var siste gjeldende tilstand. Det er også derfor hvert tidsskjema sjekker en annen variabel kalt Er strømmen dyr og ikke starter dersom denne er TRUE.
For hver time sjekkes strømprisen, og idet den synker under 20 % over dagsgjennomsnittet startes en ny flow som forteller hva som skal skje når strømprisen er normal. Denne starter så enda et sett med flows som looper igjennom alle temperaturskjemaene og starter riktig skjema basert på variabelen Klokkeslett. Alle skjemaene blir forsøkt kjørt, men det er kun skjemaet som oppfyller variabelen 01-Morgen som faktisk blir startet.
Synes du det var komplisert? Det synes jeg også, så jeg har tegnet det opp for meg selv.
Ulempen er at denne logikken er komplisert. Det er mange flows involvert, i skrivende stund er det 32 av dem. Det er en av årsakene til at jeg har skrevet denne artikkelen, slik at jeg også skal huske det selv.
Fordelen er at automatikken tar hånd om absolutt alt både når det er hverdag og helg. Den setter riktige temperaturer gjennom uken og døgnet og den justerer for høy strømpris ved behov. Alt vi trenger å gjøre er å si i fra når vi reiser vekk og når vi kommer tilbake.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
ELKO Smart-produktene er blant produktene jeg får flest henvendelser om til smarthusartiklene. Jeg kjøpte dem første gang til vårt forrige hus og jeg har kjøpt dem igjen til vårt nye. I denne artikkelen forklarer jeg hvorfor.
Er denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
ELKO Smart er en produktserie fra ELKO, et tidligere norsk selskap som i dag er en del av det franske Schneider Electric-konsernet. Tidligere ble produktene produsert på Åmot i Modum, men nå produseres de i Tyskland og Sverige. Produktserien inneholder — som navnet antyder — «smarte» produkter for blant annet varmestyring, belysning, stikkontakter, sensorer, kamera med mer. Ordet «smart» i smarthussammenheng betyr egentlig bare at utstyret lar seg fjernstyre, samt at det kan rapportere status som for eksempel temperaturen i varmeguvlet. ELKO tilbyr også en hub for dem som måtte ønske det. Mer om den siden. For oss var det først og fremst termostater og dimmere vi var ute etter.
Det er flere årsaker til at vi valgte ELKO Smart.
Vårt første møte med ELKO startet for mer enn ti år siden, da vi planla hytta vår. Hytta ble utstyrt med det som da het ELKO Plus Option, for vår del produkter i frostet glassramme. Vi valgte dem den gangen på grunn av utseendet, samt at ELKO var kjent for god kvalitet.
Da vi pusset opp vårt forrige hus var det et naturlig tidspunkt å innføre smarthusprodukter. Siden vi var fornøyd med ELKO på hytta, var det også naturlig å sjekke ut deres produktserie for smarthus. Foruten nevnte design og kvalitet, var det for meg to ting som var avgjørende for å velge ELKO Smart-produkter. Det ene er at produktene deres støtter Zigbee, som er en åpen kommunikasjonsprotokoll, det andre er at det finnes en Homey-app til ELKO Smart-serien. Det hadde vært uaktuelt å velge ELKO Smart uten én eller begge disse. Å velge proprietære produkter eller protokoller uten mulighet for å sette dem inn i et større økosystem er uaktuelt.
En annen viktig årsak til at vi valgte ELKO Smart er at produktene fungerer uten en tilknyttet hub. Dersom hubben er nede eller det er noe annet i smarthuset som fusker, vil de fungere uansett. De kan selvfølgelig ikke fjernstyres hvis hubben er nede, men de kan betjenes rett på panelet. En konsekvens av dette er at produktene alltid kan betjenes uten en app eller et panel eller på annet kronglete vis. En ubetinget fordel med barn i huset og for besøkende og barnevakter. Unntaket er de trådløse endevenderne som alltid er avhengig av en hub for å fungere siden de ikke har en kabel koblet til seg.
Vi har dimmere av typen SmartDim 316 GLED. Fine å se på og med LED-ring. Dimmeren er fleksibel og man kan sette maks og min-nivå på lysstyrken, angi om den skal huske forrige lysstyrke ved oppstart eller starte på en angitt, samt skru LED-ringen av og på. Jeg synes LED-ringen er praktisk når det er mørkt i rommet. Dimmerne lar seg fjernstyre av og på, og du kan fjernstyre lysstyrken.
Si at du har en dimmer et sted i rommet, men ønsker å betjene den fra et annet sted. Typisk har du en dimmer nederst en trapp og ønsker å kunne betjene den også på toppen. Da trenger du en endevender med det lettfattelige navnet ESH Plus 316 Endevender RF PH. ELKO skriver at dette er en utgått modell og jeg har ikke lykkes med å finne ut hva som erstatter den. Ser man vekk fra utseendet spiller det egentlig ingen rolle, man kan i et smarthus bruke en hvilken som helst knapp eller dimmer for å oppnå samme funksjonalitet. Mer om det i en senere artikkel om lysstyring. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du den med deg.
For styring av varmegulvene har vi termostaten ELKO Super TR RF. Man skulle tro ELKO prøver å vinne en Star Wars-konkurranse med disse modellnavnene. Dette er en termostat med en del funksjoner jeg setter pris på.
Termostaten kan innstilles som en regulator, det vil si at du angir en prosentandel av tiden hvor det tilkoblede varmegulvet skal stå på. Dette er praktisk på steder der termostaten er plassert i et annet rom enn varmegulvet, for eksempel dersom du har termostaten montert på utsiden av badet. Den kan også settes opp som en normal termostat, og den vil da skru seg av og på automatisk for å holde angitt temperatur.
Man skulle tro at termostat er å foretrekke fremfor regulator, men etter halvannet år med begge deler synes jeg begge deler fungerer like bra. Jeg opplever ikke overraskende varmen som jevnere med regulator, men den trenger justering gjennom året for å ikke bli for varm om sommeren og kald om vinteren. Dette kan løses automatisk med Homey. Mer om det senere.
Lysstyrken på skjermen kan justeres, noe som er praktisk i rom hvor vi sover.
Det blir ingen smartness over et smarthus, ei heller ELKO Smart-produktene, før de er koblet til en hub. ELKO tilbyr selv en hub, men jeg prøver etter beste evne å styre unna hubber produsert av selskaper som også lager sluttproduktene. Årsaken er at en hub koster penger, men det er også et kompliserende ledd i smarthuset. Jeg opplever videre at slike hubber ofte er gode på produsentens egne produkter, og har et halvhjertet forhold til tredjepartsprodukter. Om dette er tilfelle også med ELKO Smart-hubben vet jeg ikke, men når jeg ikke har behov for hubben deres gidder jeg heller ikke prøve. Jeg synes de heller burde hatt en strategi om å konsentrere seg om gode produkter og så lage velfungerende apps for smarthusløsninger som Homey, SmartThings, Home Assistent og andre hubber med høy utbredelse. Men, dette er jo et strategisk valg for ELKO.
Uansett, jeg har ELKO Smart-produktene koblet direkte til Homey. Man trenger appen, som jeg opplever som velfungerende og funksjonsrik, og deretter må man bygge egen funksjonalitet for å styre produktene med flows. Jeg hadde trøbbel med å få dem tilkoblet Homey, men det viste seg å være en feil i Homey og ikke i ELKO Smart-produktene eller appen. For meg løste alternativ 3 i denne artikkelen problemet. En stor takk til Pål Hefre som er kategorisjef for smarthus hos Elektroimportøren for å ha skrevet appen og for god bistand! Videreutvikling av appen for Homey er nå tatt over av ELKO, så det skal bli spennende å hvor helhjertet det blir.
Jeg skal ikke her skrive en lang avhandling om hvordan termostatene styres gjennom døgnet med Homey. Det kommer en selvstendig artikkel om temaene varmestyring og fravær. Hvis du abonnerer på nyhetsbrevet — det er gratis — så får du nye artikler rett i innboksen.
ELKO Smart kan du kjøpe mange steder, men Elektroimportøren pleier å ha godt utvalg og gode priser.
Termostaten Elko Smart Plus Super TR RF PH koster 1599,- kroner stykket på kampanjepris, normalt 1979,- kroner.
Dimmeren Elko Smart Plus 316GLED dimmer RF PH ZigBee koster 2069,- kroner stykket.
I tillegg trenger du selvfølgelig en elektriker til å montere dem.
Så er spørsmålet, da: Ville jeg kjøpt ELKO Smart-produktene igjen. Ja, jeg ville jo det, jeg har jo gjort nettopp det! Dette er det andre huset jeg har dem i.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Hva koster det egentlig å lade elbilen hos de forskjellige ladeoperatørene? Jeg har satt opp en sammenlikning.
Sommerferien står for døren og for mange betyr det bilferie eller lengre kjøreturer med bil på steder de normalt ikke ferdes. Siden jeg selv skal kjøre halve landet rundt med bil denne sommeren, tenkte jeg å sette opp en liten sammenlikning av hva det koster å lade bilen hos de forskjellige operatørene.
La meg starte med kortversjonen: Lad når du har behov for det, uten å tenke for mye på hvor du lader.
Nesten uansett hvor du velger å lade bilen din er det ikke ladingen som velter feriebudsjettet. Litt avhengig av hvor du kjører og hvor du lader snakker vi for det meste om hundrelapper, i verste fall kanskje en tusenlapp eller to. Holder du deg til de største operatørene og ikke lader på sære steder, så betaler du jevnt over det samme.
Å lade en elbil er ikke vanskelig. Å bruke en app eller sveipe en brikke er noe alle klarer. Selv sverger jeg til brikke. Koble til bilen, sveip brikken og ladingen starter. Det forutsetter at man på forhånd har registrert brikken i ladeoperatørens app og lagt inn et betalingskort, men det fikser du. Resten går av seg selv. Du finner en liste over ladeoperatører jeg bruker litt lenger ned. Last ned appen til den enkelte operatør, opprett konto, legg inn betalingskort og bestill eller registrer en brikke. Da er du klar for sommeren.
Det er to ladeoperatører som tilbyr abonnementsordninger. Det vil si at du kan betale en månedlig sum og så få billigere lading. Disse operatørene tilbyr også drop-in-lading, altså lading uten abonnement. De fleste operatørene opererer ikke med abonnementsordninger, kun drop-in-priser. Men merk at enkelte krever at du er registrert kunde for å få beste drop-in-pris.
Tesla sin abonnementsordning er den mest fleksible av abonnementsordningene. Den koster 129,- kroner måneden og du kan si den opp med en måneds varsel. Det vil si at du kan tegne abonnement hos Tesla for juli, dersom det er da du tenker å reise på bilferie.
IONITY sin abonnementsordning er mindre attraktiv da den er forbeholdt eiere av biler fra produsentene bak IONITY-nettverket, i tillegg til at du binder deg til 179,- kroner måneden i 12 måneder. Abonnementet varierer også litt i pris, avhengig av hvilken bil man har. Oppsiden er at IONITY med sine 1,85 kroner per kilowattime (kWh) har vesentlig lavere pris for ladingen dersom du har et abonnement. Tesla ligger i skrivende stund omkring 5,35 kroner per kWh med abonnement.
Vi står også oppe i en endring av prismodellen til flere av ladeoperatørene. Frem til nå har de fleste priset en kombinasjon av forbruket i kWh og tid i minutter, det vil si at du både har betalt for det du har ladet og for tiden du har opptatt laderen. Dette er nå i endring og de fleste store operatørene har meldt at de vil gå over til en forbruksbasert betaling per kWh, men med et tidselement som først slår inn etter en time. Dette gjør det langt enklere å regne på, både i oppstillingen du ser under, men også når du er på farten og vet at du bør ha for eksempel 30 % for å kjøre videre. De fleste av operatørene har allerede gått over til pris per kWh, mens andre har annonsert det men ikke gjennomført det ennå. For å forenkle min egen utregning har jeg priset sistnevnte omtrent likt som førstnevnte og gjettet på at prisene vil ligge i det samme området.
I min utregning har jeg ikke bare regnet for sommerferien, men for 12 måneder, slik at det blir mer rettferdig å sammenlikne IONITY med de andre over en lengre periode. Da vil du se hvor mye du må lade i løpet av 12 måneder for at det skal lønne seg å velge én operatør fremfor en annen.
Slik ser det ut. Du kan trykke på diagrammet for en større utgave.
Diagrammet viser ladeoperatørene Tesla, IONITY, Kople, Mer, Circle K, Eviny og Recharge. Jeg har kun tatt prisene for ladere med effekt høyere enn 150 kW i områder der jeg selv ferdes, så de kan kanskje avvike forskjellige steder i landet og over tid. Rabattordninger eller bonusordninger er ikke medregnet.
Prisene jeg har lagt til grunn er:
Prisene ble hentet kvelden 8. juni og var korrekte da artikkelen ble lagt til publisering. Merk at variasjoner forekommer fra sted til sted og over tid.
Hva du betaler for å lade bilen fra 0 til 100 % avhenger av størrelsen på batteriet ditt. Den er som oftest oppgitt i kWh, og av dette opererer man med såkalt nettokapasitet, det vil si hvor mange kWh du faktisk kan utnytte av dette. Selv har jeg en bil med 95 kWh bruttokapasitet og 86 kWh nettokapasitet. Da betaler jeg pris per kWh ganger 86 kWh for å lade bilen fra 0 til 100 %.
For eksempel vil jeg betale 6,40 kroner × 86 kWh = 550,40 kroner hos Kople.
Eller 6,26 kroner × 86 kWh = 538,36 kroner hos Circle K.
Eller 6,75 kroner × 86 kWh = 580,50 kroner hos Tesla uten abonnement.
Som nevnt, forskjellene er små og velter ikke feriebudsjettet. I tillegg lader man aldri bilen fra 0 til 100 % i praksis. Kanskje kommer du inn med 30 % og lader til 80 %, da har du bare ladet 50 %.
Hvor langt du kjører med fullt batteri avhenger også av bilen din og ikke minst av kjørestil, vær og veiforhold. Jeg vet at jeg under optimale forhold kjører ca. 400 kilometer med de 86 kWh jeg har tilgjengelig. Da kan jeg gange opp prisene over og estimere hvor mye det vil koste å kjøre for eksempel 1000 eller 1500 kilometer i sommer.
For eksempel 580,50 kroner ÷ 400 kilometer × 1000 kilometer = 1451,25 kroner hos Tesla uten abonnement.
Eller 550,40 kroner ÷ 400 kilometer × 1000 kilometer = 1376,- hos Kople.
Som jeg skriver lenger opp tar ikke prisene jeg har lagt til grunn hensyn til eventuelle rabatt- eller bonusordninger. Årsaken er at jeg vil ta de veiledende prisene og vurdere disse opp mot hverandre, uten å komplisere regnestykkene med vanskelige forutsetninger. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er interessant å benytte seg av forskjellige ordninger som gir deg redusert pris på ladingen. Slike ordninger kan for eksempel være medlemskap i forskjellige kundeklubber eller interesseorganisasjoner, volumrabatter eller bruk av forskjellige apper for å lade.
Mer gir 8 % rabatt for Coop-medlemmer. NAF gir 15 % rabatt på lading til medlemmer som betaler med deres kredittkort. Eviny har bonusordning for hver 10. lading og 10 % rabatt for strømkunder. Elton gir noen steder rabatt ved bruk av appen. Bonnet gir nesten halv pris ved lading hos IONITY. Listen er ikke uttømmende da jeg ikke har oversikt over alle ordninger. Den er ment som et eksempel på at du kan spare noen kroner dersom du tenker det er verdt innsatsen. Ta en titt i appene til de forskjellige operatørene for mer informasjon, eller undersøk med medlems- og interesseorganisasjoner du allerede er medlem av.
Prisene og regnestykkene tar utgangspunkt i at man hurtiglader mens man er på farten. En ting som imidlertid ikke får like stor oppmerksomhet er de såkalte destinasjonsladerne. Dette er ladere som står på hoteller og campingplasser og andre steder der du tilbringer natten, altså din destinasjon for dagen, derav navnet destinasjonslader. Dette er ladere som enten er «gratis» fordi det er innbakt i hotellbesøket, eller har en lavere pris fordi effekten er lavere enn på en hurtiglader. Man står natten over og har fulladet bil neste morgen.
Før du lader en eneste kilowattime langs veien bør du undersøke om du får ladet bilen der du skal tilbringe natten. Da sparer du tid og penger. Lader du hjemme hos noen er det god stil å uoppfordret betale for ladingen.
Skal du lade mer enn 91 kWh hos Tesla i sommer lønner det seg med abonnement. Selv kommer jeg ikke til å tegne abonnement siden forskjellen er så liten og fordi jeg uten abonnement ikke vil føle meg økonomisk bundet til å lade hos Tesla. Uten abonnement lader jeg der jeg vil, når jeg vil.
Med IONITY er bildet helt annerledes, siden man har bundet seg til et abonnement som koster 2148,- kroner før man har ladet en eneste kilowattime. Da må man lade mer enn 328 kWh over en tolvmånedersperiode for at abonnementet skal lønne seg sammenliknet med drop-in. Sammenlikner man IONITY med abonnement mot andre operatører må man passere ca. 540 kWh for at IONITY skal lønne seg, men deretter så er IONITY desidert billigst. IONITY blir billigere enn Tesla med abonnement etter at du har ladet 170 kWh og billigere enn Tesla uten abonnement etter 439 kWh.
Et annet alternativ er å velge ladere med lavere effekt, som tar lengre tid, fordi man for eksempel skal handle eller spise. Vi velger som oftest 50 kW fremfor 150 kW når vi stopper for å spise. Da bruker vi minst en time og vil få minst 50 kWh, altså nesten 60 % på vår bil. Normalt kobler jeg den fra lenge før dette, da vi sjelden trenger å lade så mye langs veien. Av og til bruker vi også 11 kW når vi spiser. Det gjelder å velge effekt ut i fra hvor lenge man tenker å stå og hvor mye man trenger. Det beste tipset er å lade mens man allikevel skal noe annet.
Selv kommer jeg til å lade når og hvor jeg har behov for det, for ladingen velter som nevnt ikke feriebudsjettet og forskjellene er som du ser ikke veldig store. Med alle mulige forbehold om feil i tallgrunnlag og utregning, selvfølgelig.
God sommer!
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2023 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag