Jeg har mottatt mange henvendelser om hvordan det går med smarthuset. Hva er erfaringene etter de første artiklene ble skrevet? Siden vi har flyttet, og dermed bygget enda et smarthus, passer det bra med en serie oppfølgingsartikler.
Som fast leser har du selvfølgelig fått med deg den første serien om smarthus. Siden disse artiklene ble skrevet har vi flyttet inn i nytt hus og dermed startet på nytt med å etablere et smarthus. Erfaringene tar vi med oss fra det gamle huset og jeg vil i en serie påfølgende artikler skrive om hvordan vi har bygget opp det nye smarthuset. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så får du med deg alle sammen.
Jeg vil i denne artikkelen innlede med hvordan jeg har tenkt før jeg begynner å bygge smarthuset. I påfølgende artikler vil jeg skrive om varmestyring, lysstyring, brannvarsling, innbruddsvarsling, vannlekkasjer, samt hva vi gjør når vi reiser vekk.
Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
En av erfaringene fra det gamle er at det er lett å fokusere på konkrete behov man ønsker å løse isolert, uten å sette det inn i et større system av tilsvarende funksjoner. Styre temperaturen. Skru på lyset. Låse døren. Slike ting. I det nye huset har vi derfor tatt et steg tilbake og tatt utgangspunkt i hva vi ønsker at et smarthus skal løse for oss. Med et slikt utgangspunkt får vi en mer helhetlig løsning som fokuserer på rytmen i hjemmet og livene vi lever, og ikke på dingsene som skal hjelpe oss. Da slipper vi masse apper som ikke snakker sammen og huset betjener seg selv i større grad.
Jeg er ingen stor tilhenger av (for mye) planlegging, fordi man aldri klarer å planlegge seg frem til den perfekte løsning. Dette gjelder også for smarthus. Man må definere noen grunnleggende behov som skal dekkes, og lage et system for hvordan det skal løses. Da får man en strukturert og systematisert løsning i stedet for en løsning hvor alt bare legges til og klattes på over tid.
Erfaringene fra både ett og to hus er at smarthus som konsept ikke er moden teknologi. Det er alltid noe som ikke fungerer, noe som trenger en omstart, batterier som trenger å byttes, noe som ikke gjennomføres når du ber om det eller utstyr som snakker dårlig sammen. Dersom du ikke anser deg selv som over gjennomsnittlig teknologisk interessert og kompetent, vil jeg fraråde deg å starte med et smarthus.
Man skulle tro at etablerte standarder som for eksempel Z-Wave eller Zigbee burde være robuste, men det er ikke tilfelle. Det nærmeste man har en robust løsning er kanskje Apples HomeKit, men heller ikke her fungerer alt som det skal alltid. Fordelen er at HomeKit som oftest fikser seg selv dersom noe er galt. Ulempen med HomeKit er at man er begrenset til utstyr som er HomeKit-kompatibelt, og det blir derfor vanskelig å mikse utstyr fra forskjellige standarder. Heri ligger nok noe av problemet også. Det jobbes med nok en standard kalt Matter, men spørsmålet er om nok en standard er løsningen. Jeg er avmålt optimist.
Det viktigste utgangspunktet for å etablere et smarthus er at det skal være bygget rundt livene vi lever i huset, enten vi er hjemme, på jobb, på hytta eller på ferie, om vi er våkne eller sover.
Vi ønsker ikke et smarthus som maser på oss. Det skal ikke sende oss unødvendige varsler eller kreve vår oppmerksomhet unødvendig. Det skal fungere i bakgrunnen og hjelpe oss uten at vi trenger å forholde oss hyppig til det.
Et mål med nåværende smarthus er at det i så stor grad som mulig skal drifte seg selv og eventuelle problemer skal løses automatisk. Det er vanskelig, men ambisjonen. Et annet mål er å ikke være avhengig av noen apper på telefonen for å bruke huset i hverdagen.
Med dette utgangspunktet kan vi tenke oss noen formål med å etablere et smarthus. Et smarthus skal:
Med et smarthus er det fullt mulig å gå helt av skaftet og kjøpe alt man kommer over av utstyr. Det er også mulig å lage automatikk for alt man kan tenke seg. Mitt tips er å ha en behovsdrevet tilnærming til utstyret man kjøper og funksjonaliteten man lager. Det er ingen vits i å dimme lysene til 50 % og spille Barry White hver fredagskveld bare fordi man kan.
Automatikken du lager må ikke bli for mye, for omfattende eller for komplisert. Du skal administrere den over tid, da er det greit at du også husker hva du selv har tenkt når du om noen år frem i tid trenger å endre på logikken du selv synes var så smart da du lagde den.
For å bygge et smarthus trenger man en sentral, selve hjertet i smarthuset. Ofte også omtalt som en hub. Uten en slik sentral har man ingen steder å lagre og koordinere funksjonalitet og logikk, enten man er hjemme eller på farten.
Selv har jeg god erfaring med Athom Homey Pro. Den er ikke feilfri — for det er det ingen slike sentraler som er — men den er brukervennlig, er funksjonsrik nok og har bred støtte for utstyr som kan tilkobles og styres. Den har også integrasjoner med Apples HomeKit, slik at man mer eller mindre sømløst integrerer utstyr som i utgangspunktet ikke er HomeKit-kompatibelt inn mot HomeKit for blant annet stemmestyring. Det vil si at vi kan bruke Siri for å stemmestyre utstyr som ikke er HomeKit-kompatibelt.
Homey er således hovedsentralen, men den er ikke den eneste. Vi har også en HomePod og en Apple TV som begge fungerer som smarthussentraler for HomeKit, uten at du kanskje er klar over det. Sånn sett tar derfor HomePod og Apple TV seg av integrasjoner med utstyr som ikke er støttet av Homey, slik som for eksempel bilen. Audi, som vi kjører, har svært god støtte for Apples løsninger som CarPlay og HomeKit, men har ikke støtte i Homey ennå.
Med dette utgangspunktet kommer jeg til å skrive nye artikler om varmestyring, lysstyring, brannvarsling, innbruddsvarsling, vannlekkasjer, samt hva vi gjør når vi reiser vekk, samt hvilket utstyr som er benyttet. Sørg for at du abonnerer på nyhetsbrevet, det er gratis, så går du ikke glipp av noe.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Blant de spørsmål jeg får mest av om smarthusartiklene mine, er Zigbee-problemer i Homey. Siden jeg selv har hatt en del trøbbel med Zigbee i Homey, men nå har alt på stell, tenkte jeg å dele noen erfaringer.
Fellesnevneren når jeg leser om Zigbee-problemer i Homey, er at det enten er problemer med å få lagt til nye enheter, eller problemer med å få enhetene til å fungere stabilt.
Når du legger til nye enheter bør du ideelt sett ha Homey så nær enheten som mulig. Fall imidlertid ikke for fristelsen av å koble Homey til en batteribank, da vil du mest sannsynlig ende opp med å ødelegge Homey!
Her er fire tips.
Som all annen hardware og software, kan en del problemer løses så enkelt som en omstart, altså en restart eller reboot, av Homey. Besøk siden Homey Developer Tools og under System finner du nederst System Restart og en tilhørende knapp for å starte din Homey på nytt.
Dette alternativet har såvidt meg bekjent ingen konsekvenser utover nedetid i smarthuset i den perioden Homey og alt utstyret skal offline og så kobles til igjen.
Default Zigbee-kanal i Homey er (hos meg) 16. Mens noe utstyr lot seg koble til på denne kanalen, var det annet utstyr som ikke ville. Jeg har endret kanal til 11 og nå fungerer alt som forventet. Du kan prøve med laveste kanal og arbeide deg oppover dersom du opplever problemer. Besøk siden Homey Developer Tools og velg Zigbee. Rett under System Information står det kanskje 16 og du velger her ny kanal fra nedtrekksmenyen.
Før du endrer kanal bør du være klar over at det tar en stund før Zigbee-nettverket igjen er fungerende, samt at noe utstyr ikke klarer å endre kanal og må legges til på nytt. Du får en advarsel om dette når du forsøker å endre.
Hvis omstart ikke fungerer og du har testet alle kanaler uten hell, kan en full reset av hele Zigbee-nettverket være løsningen, slik det har vært for meg. Besøk siden Homey Developer Tools og velg Zigbee. Til høyre for System Information står det Reset Network. Les følgende advarsel nøye.
Konsekvensen av dette alternativet er at alle Zigbee-enheter du har lagt til Homey vil forsvinne, og du må legge dem til på nytt. Homey tilbakestiller Zigbee-kanalen til fabrikkoppsettet, så hadde du satt for eksempel 11 før så kan det hende den er satt til 16 nå.
Hvis ingen av ovennevnte tiltak hjelper, kan det være du løser problemet med å tilbakestille hele Homey til fabrikkoppsettet, men beholde innstillingene. Du vil med dette tipset oppleve at det tar noen timer etterpå før Homey får stilt klokken og startet kjøring av flows som normalt, så du vil gjerne gjøre dette på et tidspunkt da Homey ikke har mye annet å gjøre, for eksempel sent på kvelden. Du gjør som følger:
Gi et bidragOPTION på Mac eller ALT på Windows og du får valget om «Continue in browser».OPTION på Mac eller ALT på Windows og velger «Download full update». Dette tar litt tid, men når det er ferdig skal Zigbee fungere som normalt.Jeg har selv prøvd alle alternativene over, og alle fungerer til forskjellige formål. Alternativ 3 ønsker du kanskje kun å prøve ut dersom du ikke får Zigbee til å fungere i det hele tatt, og ikke har noen enheter tilkoblet, mens du kanskje vil la det være hvis du allerede har masse enheter og flows tilknyttet. Hva som kan fungere for deg vet jeg ikke, og hvis ingen av ovennevnte fungerer har jeg dessverre ikke flere tips. Du står selv ansvarlig for eventuelle problemer og konsekvenser ved å teste tipsene over. Lykke til!
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Insta360 ONE X2 fremstår som et kamera for spesielt interesserte og er i overkant dyrt, men straks man lærer seg mulighetene i dette kameraet innser man at det er en aldri så liten fotorevolusjon.
Det har tatt meg lang tid å skrive denne anmeldelsen. Rett og slett fordi det tok lang tid å forstå hva jeg egentlig har kjøpt. Jeg skal forsøke å beskrive hva Insta360 ONE X2 er og hvordan det skiller seg radikalt fra et vanlig kamera.
Insta360 ONE X2 er et action-kamera. Det er lite og kompakt. Det er vanntett og tåler tøff bruk. Du tar det typisk med deg på sykkelturer, skiturer, løpeturer, på stranda eller andre steder der du ønsker å forevige mer enn stemningen.
Insta360 ONE X2 tar bilder og video og det spesielle med dette kameraet er at det tar såkalte 360°-bilder og video. Ved hjelp av to objektiver, ett på hver side av kameraet, filmer kameraet 360° i alle retninger. I motsetning til et tradisjonelt bilde som fremstår som en flate, produserer et 360°-kamera bilder og video som ser ut som de er tatt fra innsiden av en sfære. La oss se på et eksempel jeg har laget selv.
I motsetning til et tradisjonelt kamera, der man må sikte og komponere utsnittet selv, kan man med et 360°-kamera velge blant annet utsnitt og zoom i etterbehandlingen. Du skrur på kameraet, starter å filme, helt uten å tenke på om du sikter på motivet.
Denne fundamentale forskjellen fra et tradisjonelt kamera gjør at man trenger å tenke annerledes både når man tar bilder og video, men også i etterbehandlingen. Når du filmer kan du lett gjenskape effekten av å filme med drone, eller du kan få det til å se ut som at noen følger etter deg. Og det er i etterbehandlingen du som nevnt velger utsnitt, zoom og andre innstillinger. Det vil si at du bestemmer det endelige resultatet først når du etterbehandler bilder eller video.
Insta360 ONE X2 har det jeg vil kalle noen ekstreme karakteristikker. Først og fremst filmer det med en oppløsning på 5,7 K, hvilket i seg selv krever en hel del prosesseringskraft.
Videre, hvis du fester det til en selfie-stick så bruker kameraet maskinlæring for å redigere vekk stick-en i sanntid, slik at det ser ut som at kameraet svever i omgivelsene rundt den som holder det.
Og sist men ikke minst sveiser kameraet sammen to videostrømmer på 5,7 K oppløsning i sanntid så det ser ut som én strøm.
Disse tre tingene krever mye maskinkraft, og med tanke på størrelsen på kameraet er det imponerende at det fungerer så flytende og uproblematisk som det gjør.
Kjøper du bare kameraet følger det ikke med mer utstyr enn det du akkurat trenger for å bruke det:
I tillegg til kameraet kan man kjøpe en mengde med ekstrautstyr for å feste det til ski- eller sykkelhjelmen, på brystet, til bilen eller på motorsykkelen. Da får du brukt det til de fleste aktivitetene du måtte bedrive.
Selve kamerakroppen er liten og kompakt. Du får det nesten inni håndflaten. Det er gummiert og har godt grep, selv om det nok i de fleste brukstilfeller vil være festet til en selfie-stick eller annet ekstrautstyr.
Betjeningen av kameraet er forbilledlig enkel. Det er en av- og påknapp og det er en knapp for å starte og stoppe opptak. Det er også en berøringsskjerm for å blant annet endre innstillinger. Kameraet er dermed enkelt i bruk og det krever lite å skru det på å gjøre et opptak.
Jeg har brukt det gjennom vinteren og det er greit å betjene selv med votter, med unntak av berøringsskjermen, selvfølgelig. Det fungerer utmerket i norsk vinterkulde og jeg har selv tatt 20 minutter lange videoer i -10°C uten problemer.
Jeg har få innvendinger mot Insta360 ONE X2. Så langt har jeg brukt appen til å etterbehandle videoer, for så å eksportere det til telefonen og overføre det til Mac-en via AirDrop. Deretter gjør jeg de siste endringene i DaVinci Resolve.
Et vesentlig tips å ta med seg er at linsene til begge kameraene stikker utenfor kameraet og således er eksponert for riper. Sørg for at du aldri legger fra deg kameraet så det ligger på en av linsene. Det skaper små riper du aldri blir kvitt og som forringer bildekvaliteten. Skaff deg et par utskiftbare linser til å lime utenpå, samt et silikondeksel til å trekke over når kameraet ikke er i bruk, slik du leser om under ekstrautstyr.
For en hobbyfotograf som tradisjonelt sett har sverget til speilreflekskameraet, fremstår bildekvaliteten som meget god, både stillbilder og video.
Det som kanskje imponerer aller mest er bildestabiliseringen. Den er latterlig god og det fremstår som om kameraet svever jevnt gjennom omgivelsene, slik du ser av eksempelet over.
Etterbehandling er nok der jeg har mest å lære. Åpenbart, siden det ikke krever noe av meg når jeg filmer, og det dermed er i etterbehandlingen man skaper det endelige resultatet.
Insta360 gir deg to muligheter for å etterbehandle video.
En app til iOS og Android som er brukervennlig og har all nødvendig funksjonalitet. Den er fin for å redigere video på farten og har egentlig ingen ulemper, utover at skjermen på telefonen er liten. Den fungerer forbausende bra og det er faktisk her jeg inntil nå har valgt utsnitt og gjort enkel redigering.
Programvaren Insta360 Studio for Mac og Windows hvor man kan redigere bilder og video på bedre egnet utstyr enn en liten mobilskjerm. For å koble til Mac-en skrur jeg på kameraet og på touch-skjermen sveiper jeg først ned, så til høyre, velger innstillinger, så generelt, USB Mode og velger «Desktop Mode». (En kuriositet her er at du kan velge webkamera.) Koblet til Mac-en bruker man Finder til å åpne kameraet som en hvilken som helst annen stasjon og man kan deretter åpne filene med Insta360 Studio.
Min erfaring er at det krever mye tid og tilvending for å bli god til å etterbehandle video. Det er for så vidt ikke noe nytt, for det må man jo uansett lære seg også for andre kamera, men her er det altså en ekstra dimensjon ved at selve utsnittet og zoom gjøres i postproduksjonen.
Som nevnt gjør jeg en del redigering på telefonen for så å eksportere til telefonen og videre til Mac-en med AirDrop. På Mac-en legger jeg på eventuelle effekter i DaVinci Resolve før den endelige videoen eksporteres.
Hva du trenger av ekstrautstyr er selvfølgelig avhengig av hva du ønsker å bruke det til. Selv kjøpte jeg følgende ekstrautstyr:
Kameraet handlet jeg i Norge, men alt ekstrautstyret handlet jeg originalt fra produsenten via AliExpress. Kameraet tenker jeg det er greit å ha norsk lovgivning i ryggen på kjøpet, mens ekstrautstyret er så mye billigere fra Kina at det ikke var verdt å kjøpe i Norge.
I skrivende stund koster det 4636,- kroner, men jeg ser at prisen varierer litt. Følg med på Prisjakt dersom du vil handle billigst mulig og sjekk prishistorikken.
Som alltid er syretesten: Ville jeg kjøpt det igjen? Ja! Definitivt! Utrolig morsomt kamera som dessverre ikke er med like ofte som det burde, men det er enkelt i bruk, leverer høy kvalitet og resultatet blir morsomt.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er SVP Business Development, International Growth hos Documaster. Les mer...
© 1995-2023 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler