Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Spesielt for oss som ikke har…

Tradisjonen tro står jeg alltid opp litt tidligere på mandager. Dette for å rekke jobben, ettersom helgependlere og andre skapninger som regel reiser tilbake på jobb mandag og skaper ekstra mye trafikk denne ukedagen.

Men ikke i dag. Jeg kjører på E18 i Asker og forventer å stå i stillestående kø fra første meter, men nei… Glir fint til Holmen og jeg stusser når det fint glir videre forbi IKEA, før tanken slår meg; det er jo vinterferie. Slik fortsetter det omtrent til Sandvika, før det stopper litt opp for så å gli fint videre fra Høvik.

Så begynner jeg å lure litt… Hvorfor ikke arrangere rullerende ferieordning? På den måten kommer alle seg kjapt på jobb hver eneste morgen. Vi starter vinterferien første uka i januar for utvalgte mennesker i Østfold, og fortsetter landet rundt. Litt stusselig for de som treffer sommermånedene, men skitt la gå. På den måten kan vi også la alle de andre høytidene / feriene rullere, som f.eks. påske, jul, sommer- og høstferie. Penger hadde vi også spart, spesielt de som må feire jul i februar, etter januarsalget.

Viktig å være kreativ på mandagene!

Martin ;-)

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Eller kanskje denne scenen bare eksisterer i mitt hode?

I filmer ser vi lite til dagligdagse ting. Ikke spiser de frokost, lunch, middag eller kvelds. Lite jobbing og andre hendelser vi vanlige dødelige opplever finner vi lite av. Hva sikter jeg til? Jo, Ringenes Herre.

I min versjon av Ringenes herre, derimot, ser jeg for meg den bortklipte scenen der Arwen i Liv Tylers skikkelse gjør noe så banalt som å ramme inn lunchen… En real brun laks med høy lyd og masse odeur.

Lurer på om jeg egner meg som manusforfatter?

Martin

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Ekstraservice?

25.01.04

Service ser ut til å være et ord listet i fremmedordboken hos enkelte møbelselgere i regionen…

I løpet av de siste månedene har jeg handlet en del møbler. Alt fra seng, nattbord, bokhyller, garderobeskap med mer har vært på handlelisten. Skeidar har lenge vært foretrukket leverandør av disse møblene, men nå vet jeg ikke om det er verdt det lenger… Av alle steder viser det seg at IKEA er den mest leveringsdyktige møbelleverandøren i Oslo-området. Tiden da IKEA ikke hadde varer på lager, møbler som mangler deler og monteringsanvisninger som krevde cand. scient. grad er definitivt over.

Etter vårt siste besøk på Skeidar toppet det seg nesten. Jeg måtte gå ut og sette meg i bilen, hvis ikke hadde jeg tatt ut aggressiviteten over nærmeste selger. Det startet med at jeg skulle bestille meg en bokhylle til kontoret. Etter å ha ventet en evighet på en ledig selger får jeg endelig hjelp. (På IKEA kan man da hente varen selv på lageret, det står hvor den kan hentes på en liten lapp…) Bokhyllen var en salgsvare, men allikevel var det 6 ukers leveringstid på den. Hallo! 6 uker! Man bør da forvente at de har annonserte salgsvarer på lager, eller…? Videre skulle min bedre halvdel bestille en halv sofa (!) som også var annonsert. Denne viste det seg å være hele 8 ukers leveringstid på.

Lettere oppgitt innfinner jeg meg med ventetiden mens Elisabeth skal hente to bein til et par bokhyller som Skeidar hadde bestilt feil. Etter nesten 6 måneder har endelig beina kommet… Når vi skal hente beina på lageret kommer lagerekspeditøren med ett sett bein. Hvor er det andre? Etter litt kjapp tasting finner fyren ut at det kun er reservert ett par bein til Elisabeth. Hun får beskjed om å gå opp til selgeren i møbelavdelingen, og jeg finner det klokt å bli igjen på lageret. Etter 20 minutter kommer hun tilbake, nesten like amper som meg. Selgeren mente at hun allerede hadde vært og hentet det første beinparet. Da kokte det fint i toppen min, og jeg sa «Dette ordner du. Jeg venter i bilen!». Hvis ikke kunne jeg kanskje blitt tiltalt for å ha forsøkt å stikke en hel sofa opp unevnelige kroppsdeler på en viss selger… Etter nye 20 minutters venting i bilen kommer hun endelig ut med to sett bein. Heldigvis hadde de fått begge parene, men det ene var ikke merket vårt navn.

Jeg dristet meg til å spørre selgeren om å få litt rabatt på møblene vi hadde i bestilling, for å godtgjøre all venting, ekstra turer til Skeidar og ikke minst noen sprengte blodkar i topplokket. Rabatt? Nei, det gir vi ikke…

Neste gang er det en overhengende fare for at vi legger igjen gode penger på Bohus eller IKEA. Om ikke lenge kommer det en ny møbelforhandler i regionen, Idé-kjeden. Ser for meg at jeg legger igjen noen kroner her.

Martin :-(

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Lest av Martin

Sorry, we're having trouble loading this Tumblr.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2018 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt