Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

I tråd med tiden vi lever i, tenkte jeg å skrive litt om plassering av penger. Kan hende synes du det er gøy, kan hende synes du det er uinteressant. Og befinner du deg i den siste kategorien, er det ekstra god grunn til å lese videre.

Hva er penger?

Penger er arbeid. Det er et instrument som skal gjøre en jobb for deg. I denne sammenhengen er det hva man i samfunnsøkonomien kaller et «verdioppbevaringsmiddel». Penger du har i dag gir deg kjøpekraft i fremtiden, men for at pengene skal kunne opprettholde kjøpekraften over tid, er det viktig at du forvalter dem riktig, slik at de ikke blir spist opp av inflasjon eller dårlige investeringer.

Sagt på en annen måte: Penger er det du skal leve av den dagen du ikke lenger har en jobb med en inntekt og kanskje bare har pensjon som staten og tidligere arbeidsgivere har spart opp for deg.

Før eller siden, enten du vil det eller ei, kommer du i en situasjon der du ikke har en jobb og dermed skal leve av oppsparte midler. Oppsparte midler du enten har spart selv, eller som har blitt spart for deg for eksempel gjennom forskjellige pensjonsordninger. Siden dette for noen er så lenge til, er det kanskje ikke noe man ofrer en tanke som ung voksen. Men jo tidligere man bryr seg om dette, jo mer behagelig blir det senere.

Jeg har noen aksjer, men å handle aksjer er for meg ganske uinteressant av flere årsaker. Først og fremst viser all erfaring viser ingen slår markedet over tid, altså det å spre risiko over mange aksjer gjennom et fond. Dernest er aksjehandel tidkrevende, og saken med Sindre Finnes viser at uansett hvor ofte du gjør det og hvor mye tid du legger ned, så kommer du fortsatt ikke bedre ut enn et fond. Du har dermed kastet bort masse tid med samme — eller dårligere — resultat.

Du trenger derfor å lære deg fondshandel. Dermed har du mer igjen for tiden og pengene ved å handle noe så kjedelig som fond.

Det er enkelt å handle fond, like enkelt som å handle hva som helst på nett. Det finnes massevis av veiledninger til hvordan man handler fond. Men alt for ofte synes jeg veiledningene kun gir et lite utsnitt av hva du må tenke på før du handler.

Du trenger en plan.

Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Hva skal du spare til?

Det første du trenger å tenke på er hva du skal spare til. Skal du spare til pensjon den dagen du ikke jobber lenger? Ønsker du å gå av med tidlig pensjon? Sparer du til ferie neste år? Eller til en bil eller båt eller hus eller hytte?

Hva du sparer til avgjør nemlig hva du bør gjøre med sparepengene dine. Fond og aksjer går opp og ned i verdi, basert på en rekke underliggende faktorer. Noen fond har små svingninger og dermed også lav risiko, men gjerne også lav avkastning. Andre fond svinger mye på kort tid og har dermed høy risiko, men også potensialet for høyere avkastning over tid.

Hvis målet med sparingen er kortsiktig, altså at du trenger pengene kanskje neste sommer eller om et år eller to, så trenger du ikke uforutsigbarhet. Du vil være trygg på at fondet du har handlet ikke har gått ned i verdi den dagen pengene skal tas ut.

Hvis målet med sparingen er langsiktig, det vil si at du kanskje ikke trenger pengene før om ti år eller kanskje ikke før du blir pensjonist, så tåler du mye uforutsigbarhet nå, men så stadig mindre jo nærmere den dagen du trenger pengene. Da skal vi snakke om rebalansering. Det kommer vi tilbake til.

Selv har jeg satt sammen flere porteføljer av fond, som skal tjene forskjellige formål.

  • Jeg har én portefølje med tre forskjellige fond hvis formål er å ha høyere avkastning enn boliglånet, slik at det en dag kan nedbetales.
  • Jeg har en annen portefølje med seks forskjellige fond som er pensjonssparing.
  • Så har kona og jeg fondssparing for barna, slik at de kan kjøpe seg et sted å bo og få seg en utdannelse den dagen de trenger det.

Du tenkte kanskje at jeg hadde noen saftige spennende, men det har jeg ikke. Det viktigste for meg er økonomisk forutsigbarhet og frihet.

Hvilken risiko tåler du?

Hvilken risiko man tåler eller ønsker handler kanskje om hvordan du er som person, men jeg mener det er mulig å tenke rasjonelt på hvilken risiko man bør ta på seg. Som nevnt over bør kortsiktig sparing være risikofri, mens langsiktig sparing tåler høy risiko.

Den kanskje viktigste regelen du trenger å vite om risiko, er at du aldri skal sette deg selv i en situasjon der du risikerer å tape for mye penger. Selv omsetter jeg denne regelen i diversifisering av porteføljen, altså å spre investeringene over mange fond, bransjer og sektorer, samt å unngå investeringer med stor volatilitet, altså instrumenter som svinger ekstremt mye i verdi på kort tid.

Man snakker om å ta ned risiko, men risiko handler ikke bare om å velge høy eller lav risiko på fondet man kjøper. Det handler om å spre pengene på flere fond og flere spareformer, som igjen er med på å ta ned risikoen. Sparing i fond er alltid forbundet med risiko, mens sparing på konto kan fremstå som risikofritt. (Realiteten er egentlig en annen, men det er en annen diskusjon.) Og enda bedre, og kjedeligere, er å betale ned på lånet, spesielt i en tid der renten går opp. Du kan gjøre alle tre — sparing i fond, sparing på konto og nedbetaling av lån — som en del av din langsiktige sparing. Da har du spredt risikoen.

Videre bør du ikke spare i ett fond, slik jeg skriver over om hvordan jeg selv har flere fond i hver portefølje. Med ett fond er du mer utsatt for svingninger i fondet, noe som er spesielt kjedelig hvis det går dårlig. Dermed bør du spare i flere fond, og du må vurdere å bytte dem ut over tid. Det kommer vi tilbake til. Hvor mange fond du bør ha avhenger av hvor mye du vil spare og hvor mye du vil fordele risiko, men også av om du ønsker en ekstra oppside i noen høyrisikofond som har potensialet for høyere avkastning. Det finnes ingen fasit på hvor mange fond du bør ha, men tre til seks per portefølje virker fornuftig for meg.

Selv har jeg lite penger på konto, og jeg betaler ikke ekstra på boliglånet. I stedet tar jeg et veddemål på at jeg klarer å sette sammen en fondsportefølje som skal slå både innskudds- og utlånsrente over tid, som jeg i sin tur skal bruke til å nedbetale boliglånet med. Dette er høyrentefond hvor jeg har en mellomlang sparehorisont. I tillegg har jeg som nevnt en egen portefølje for pensjonssparing. Dette er aksjefond med lang sparehorisont.

Hvordan velge fond?

Å velge fond handler ofte om personlige preferanser, men også om rasjonelle valg du bør ta. Innledningsvis skriver jeg at mange veiledninger til hvordan du kjøper fond ikke tar for seg annet enn selve handelen. De mangler det kapittelet du leser nå, om hva du bør tenke på når du velger dine fond.

I en endeløs liste av forskjellige fond med forskjellige navn med forskjellig risiko og forskjellig pris, hva bør du tenke på?

En av de første tingene du bør se etter er pris. Det er ikke gratis å eie et fond. Stedet der du handler fondene, for eksempel banken din, skal gjerne ha en liten andel av det du har stående i fondet, kalt plattformavgift. Forvalteren av fondet, altså den som driver fondet fra dag til dag skal også ha det samme, kalt forvaltningshonorar. Så finnes det noe som heter returprovisjon, som faktisk er noe du får tilbake. Summen av alt dette ender opp i en totalpris, og det er denne du skal se etter på plattformen hvor du handler. Jeg har tidligere hatt fond med høye forvaltningshonorarer, men har nå gått over til å velge fond der totalkostnaden helst ikke overskrider mer enn 0,5 %. Det vil si at jeg betaler ikke mer enn 0,5 % av det jeg har stående i fondet i avgifter hvert år. Når pengene vokser vil du være sikker på at dette tallet er så lavt som mulig. La oss for eksempel si at du har 1 000 000,- kroner stående i et fond. For hver prosent betaler du 10 000,- kroner i avgifter hvert år. Da er det stor forskjell på om du betaler for eksempel 1000,- kroner ved 0,1 % eller 15 000,- kroner ved 1,5 %. Ganger du opp disse kostnadene med antall år du er investert i et fond, så blir det mye penger. (Glem heller ikke å sjekke om du har fripoliser i form av pensjonskapitalbevis (PKB) et sted hvor de koster grusomt mye!)

En av de andre tingene, som jeg mener er viktig, er å handle fond som representerer hvordan jeg er som menneske. Det høres kanskje rart ut, men jeg handler ikke fond som investerer pengene i for eksempel kull eller andre forurensende energiformer. Det finnes nemlig fond som investerer i energibransjen, uavhengig av hva selskapene de investerer i driver med. For meg er det viktig å handle fond som bidrar til reduserte klimautslipp, som bidrar med grønn teknologi og som har etisk omgang med sine ansatte og miljøet de er en del av. Jeg har som mål å investere i fond som forholder seg til SFDR artikkel 8 eller 9.

Typer fond

Det finnes mange forskjellige fond. Bransjefond. Regionale fond. Aksjefond. Indeksfond. Rentefond. Alt dette er nesten verdt en artikkel i seg selv. Enkelt forklart er aktivt forvaltede aksjefond noe som blir forvaltet av mennesker, noe som drar prisen på fondet opp. Indeksfond blir som oftest handlet av datamaskiner, som bidrar til å holde prisen lav. Så finnes det kombinasjonsfond som gjerne er en miks, noe du ofte ser i såkalte faktorfond. Rentefond handler rentepapirer som obligasjoner og sertifikater, det vil si at det egentlig investerer i lånepapirer. Dette har blitt veldig populært den siste tiden. Hvilken type fond du velger spiller egentlig ingen rolle, så lenge det reflekterer målet ditt om for eksempel lav pris, høy risiko og så videre.

Men jeg kan legge til at jeg har omtrent 60 % av min beholdning i høyrentefond og 8 % i globale indeksfond. Under 1 % er aksjer. Resten er fordelt på fond innen spesifikke bransjer, sektorer og regioner.

Bransjer og regioner

Et fond har alltid et mandat som sier noe om hvordan det opererer, om det skal operere innenfor en bestemt bransje, for eksempel energi, eller region, for eksempel Asia. Poenget med å vite dette er blant annet at du ikke bør handle mer enn ett fond innenfor en bransje eller region, slik at du unngår å kjøpe det samme produktet to ganger. La oss si at du kjøper et globalt indeksfond som skal investere på tvers av alle markeder i verden. Da er det ikke vits i å kjøpe et annet fond som gjør det samme.

Velg dine indekser med omhu

Akkurat som at fondet har et mandat som sier noe om i hvilken bransje eller region det skal operere, forteller også fondet hvilken indeks det forholder seg til, samt hvordan det forholder seg til den. En indeks er gjennomsnittet av aksjekursen til et representativt utvalg selskaper innenfor en definert bransje eller region. Det finnes ufattelig mange indekser. Indeksen til Oslo Børs heter OSEBX. Kjøper du et fond som skriver at den skal følge OSEBX så betyr det at avkastningen skal være lik denne indeksen og at det handles aksjer som er notert på Oslo Børs.

Det er flere grunner til at du bør vite litt om indekser. En viktig grunn er at du — akkurat som for bransjer og regioner — bør sikre at du ikke handler flere fond som forholder seg likt til den samme indeksen. En annen viktig grunn er at du kan kontrollere hvorvidt fondet faktisk lever opp til mandatet sitt, ved å måle fondet opp mot indeksen. Et fond kan ha som mandat å doble avkastningen i forhold til en indeks. Klarer den det? Hos Morningstar kan man sjekke nærmest ethvert fond både mot hverandre og opp mot forskjellige indekser.

Så, da jeg valgte fond sist, så valgte jeg fond som forholder seg til forskjellige indekser. Jeg valgte noen regionale fond, jeg valgte noen bransjefond, jeg valgte noen globale indeksfond, jeg valgte rentefond, faktorfond og aksjefond.

Kategoriser dine investeringer

Før du handler bør du som nevnt fordele risiko. Jeg har gjort dette ved å dele investeringene mine i tre kategorier. Grunnmur, risiko og spekulativt. Grunnmur er penger jeg ønsker forutsigbarhet for. Penger som ikke svinger mye i verdi og hvor risikoen er lav. Risiko er penger jeg tåler svingninger for, men som jeg for all del ikke vil skal forsvinne. Spekulativt er penger jeg kan ta høy risiko med, og som jeg i verste fall tåler å tape.

Poenget med slik kategorisering er å tvinge frem en prosentvis fordeling av sparingen din. Hvor mange prosent skal du ha i grunnmur, risiko og spekulativt? For meg handler det om hvor lenge det er til jeg trenger pengene, som forklart tidligere. Som ung kan man plassere flere penger i den spekulative kategorien og risiko, og så må det over tid sakte fordeles ned til grunnmuren.

Hvor mye skal du spare?

Du bør spare penger månedlig. Hver måned, når lønnen kommer på konto, skal du sette pengene i arbeid. Noe skal brukes, noe skal spares. Jeg har skrevet om budsjetteringsverktøyet YNAB som du bør bruke. Noen ønsker kanskje å gå av med pensjon tidlig.

Hvor mye du ønsker eller klarer å spare må du nesten vurdere selv. Noen ser stor verdi i å maksimere sparingen nå og ha større frihet senere, selv ser jeg mer balansert på det. Det viktigste er at du sparer et beløp hver måned, og at du aldri slurver med dette.

Det er viktig at du følger planen for sparing. Dette kan være svært langsiktig sparing, og da skal du aldri, aldri, aldri falle for fristelsen av å bruke av disse pengene.

Fordel pengene

Når du har kategorier og indekser og vet hvor lenge du skal spare, bør du sette opp en fordelingsnøkkel. Det vil si at du må bestemme deg for hvor mye av pengene du skal fordele til hver spareform. Sett opp et regneark med alle spareformene, fra sparekonto og lån, til aksjer og fond. Ved hver spareform setter du opp en andel, og til slutt i regnearket skal summen bli 100 %.

Nye investeringer fordeler jeg på 45 % sparing i grunnmur, 40 % i risiko og 15 % i spekulativt, men ser man på porteføljen slik den foreligger nå er jeg åpenbart overvektet i grunnmur, altså høyrentefond, men de har jeg jo en plan for. De skal kun kaste bedre av seg enn boliglånet.

Rebalansering

Vi må snakke litt om rebalansering. Det finnes noen klare definisjoner av hva rebalansering faktisk er, men i en utvidet forstand er det flere ting som passer under begrepet.

Den normale definisjonen av rebalansering er at du har en plan for hvordan du skal fordele pengene dine. En plan som har en prosentvis fordeling av pengene dine. Dersom for eksempel én enkeltinvestering skulle gå veldig bra, og utgjøre en større andel av porteføljen din enn det du har planlagt for, så skal du selge deg ut til denne enkeltinvesteringen ikke er overeksponert i porteføljen din. Da tar du ut gevinst og du tar ned risiko. Gevinsten investerer du i de resterende postene i porteføljen din, slik at den har omtrent den fordelingen du har planlagt med.

En annen form for rebalansering er at du over tid kanskje ønsker en annen risiko enn den du ønsket opprinnelig. Kanskje var du ekstra sulten på risiko med håp om høy avkastning i en periode av livet ditt da penger var lett tilgjengelig og forpliktelsene lave og enkle. Eller kanskje du nærmer deg pensjonsalder og trenger uttak av pengene om ikke mange år. Da trenger du å flytte penger fra risikable investeringer over til mer trygge og forutsigbare. For eksempel fra aksjefond til rentefond.

En tredje form er at du kanskje lærer mer om investeringene dine over tid, og dermed ønsker å gjøre endringer i dem. At prisen er for høy. At du ikke liker selskapene et fond er investert i. At fondet ikke lever opp til forventningene. Slike ting. Da selger du deg ut og kjøper det du heller vil ha.

Min portefølje

Porteføljen min er kanskje ikke like spekakulær som Sindre Finnes sin, men den er sånn rimelig gjennomtenkt. I hvert fall mesteparten av den, den delen som nå er aktiv og ikke skal avvikles. Jeg har aksjer. Jeg har aksjefond. Jeg har høyrentefond. Jeg har penger på konto. Mest penger har jeg i aksjefond, så i høyrentefond og dernest bittelitt i aksjer og på konto. Investeringene har jeg både privat og gjennom mitt heleide firma, men det er en teknikalitet. Har du ikke et eget firma er det ingen grunn til å stifte ett, med mindre du tenker å investere i en industriell skala.

Av fondene jeg kjøper aktivt nå har jeg følgende:

Fond Type Kostnad
Alfred Berg Nordic High Yield Høyrentefond 0,59 %
Arctic Nordic Corporate Bond Class A Høyrentefond 0,55 %
Fondsfinans High Yield Høyrentefond 0,60 %
KLP Aksje Fremvoksende Markeder Flerfaktor Aksjefond, sektor 0,53 %
KLP AksjeGlobal Indeks P Indeksnært aksjefond 0,28 %
Nordnet Global Indeks 125 Giret indeksfond 0,39 %
Nordnet Indeksfond Teknologi Bransjespesifikt indeksfond 0,29 %
Spiltan Aktiefond Investmentbolag Bransjespesifikt aksjefond 0,39 %

Fond jeg skal selge meg ut av på grunn av høye kostnader er følgende:

Fond Type Kostnad
BGF Next Generation Technology Bransjespesifikt aksjefond 1,36 %
DNB Norge A Regionalt aksjefond 1,16 %
JPM China A Regionalt aksjefond 1,27 %
Öhman Global Growth Aksjefond 1,23 %

Merk at dette er til informasjon og er på ingen måte investeringsanbefalinger fra meg. Vurderingene får du gjøre selv.

Noen avsluttende tips

Et viktig tips du alltid skal ha i bakhodet er at du skal være kritisk med informasjon du får servert, også fra meg. Det finnes massevis av mennesker som deler kunnskap og råd, og mange av dem tar alt for lett på kompleksiteten i det å forvalte egne penger. Lettvinne metoder skal du alltid være skeptisk til, sjekk flere kilder.

Jeg har hatt stor nytte av mange forskjellige kilder. Først og fremst har jeg en kone med to mastergrader i økonomi og som gir meg det meste og viktigste av kunnskapen jeg trenger. Utover dette finner jeg masse god informasjon hos Finansnerden og i podcastene Pengerådet fra Dine Penger og Pengepodden fra Nordnet.

Er det nyttig lese om hvordan du handler fond? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

I høst var vi på besøk på hytta til gode venner. Som seg hør og bør på en hytte, skal det skrives i hytteboken. En morsom detalj var at de hadde en liten printer hvor vi skulle velge to bilder fra helgen som ble printet i kredittkortstørrelse på stedet og så limt inn i hytteboken sammen med vår rapport.

I 11 år har vi selv ført hyttebok på vår egen hytte. Men vi har aldri hatt bilder i hytteboken. Derfor kom dette som en veldig god idé vi selv ville prøve ut.

Hva skal man velge?

Hyttebøker kommer i alle slags størrelser og varianter. Noen er små og har blanke ark for kreativiteten, andre er større og har forhåndstrykte felter man skal fylle ut. Hos oss har vi standardisert på Moleskine med blanke sider i A4-størrelse. Sånn sett hadde vi plass til noe større enn kredittkortstore bilder, spørsmålet var om det er noe poeng. Alternativet kunne vært postkortstørrelse, men det vil fort ta mye plass.

Dermed fant vi ut at kredittkortstørrelsen, eller 2 x 3″ som den markedsføres som, passet oss best. Helt eksakt får vi da utskrifter på 54 x 86 mm.

Når papirstørrelsen var bestemt, kommer en litt vanskeligere jobb, nemlig å bestemme seg for printer. Det finnes svært mange modeller på markedet, og de benytter forskjellige teknologier som alle har sine styrker og svakheter.

For eksempel finnes en teknologi som heter ZINK, som står for Zero ink, som tilbyr nettopp det som navnet antyder. Alt du trenger er papir, og du slipper å bytte blekkpatroner eller annet forbruksmateriell i printeren. Nedsiden med ZINK er at bildekvaliteten visstnok ikke når helt opp til alternativene.

For oss var det et poeng med god bildekvalitet når vi først skal ha små bilder i en bok vi kan bla tilbake i og finne gode minner. Dermed så vi på alt fra tradisjonelle blekkprintere til mer spesialiserte miniprintere. I denne kategorien finner man såkalte 4PASS-printere som betyr at printeren dytter arket frem og tilbake fire ganger for å påføre printet.

Polaroid Hi•Print

Etter å ha lest tester opp og tester ned, konkluderte vi til slutt med å gå for en Polaroid Hi•Print. Bakgrunnen for valget var utskriftskvaliteten og brukervennligheten.

Nedsiden med Polaroid Hi•Print er at forbuksmateriellet er ganske kostbart og det etterlater en del avfall. Det betyr at vi må sikre riktig resirkulering av brukte printkassetter. Polaroid Hi•Print benytter proprietære kassetter der både ark og «blekk» inngår i kassetten. En eske med to kassetter med til sammen 20 bilder koster 189,- kroner i skrivende stund, noe som gir en enhetskostnad på 9,45 kroner per bilde. Med tanke på antall gjestedøgn vi har på hytta, blir det nødvendig å begrense seg litt i bruken. Verdt å merke seg er det at arkene kan brukes som klistremerker, så vi slipper å kløne med å tape dem inn i hytteboken.

Polaroid Hi•Print-kassett

Størrelsen er også en fordel. Du får den omtrent i håndflaten som vist på bildet under. Ikke at vi planlegger å dra den med oss rundt omkring, men da kan den lett pakkes vekk.

Polaroid Hi•Print størrelse

I esken

Polaroid Hi•Print er et produkt av tiden vi lever i. Emballasjen var liten og inneholdt kun det mest nødvendige:

  • Printer med forhåndsinstallert kassett med 10 bilder
  • Brukermanual
  • Ladekabel USB-A til USB Mikro B

Oppsett

Brukermanualen er forbilledlig enkel. Last ned appen fra App Store eller Google Play. Koble telefonen til printeren med Bluetooth. Åpne appen og du er i gang.

Printeren kommer delvis oppladet, så det er bare å skru den på med én gang. Men den vil at du skal oppdatere firmware i printeren før du kan bruke den, og batteriet var ikke tilstrekkelig ladet på min printer, så da plugget jeg den til strøm, oppdaterte firmware og var i gang.

I bruk

Hvordan redigere bilder

Jeg synes at bilder som tas med telefonen ofte trenger litt justering for å se bra ut. Dette kan selvfølgelig gjøres på telefonen, men når de allikevel synkroniseres til iCloud så åpner jeg dem på Mac-en, redigerer dem der og de synkroniseres så tilbake til telefonen. Deretter er det bare å åpne Polaroid-appen og printe.

Utskriftshastighet

Det tar kanskje ett minutt å få printet et bilde, og i mellomtiden kan du se hvordan printeren påfører én og én farge på papiret, mens det dras inn og ut av printeren.

Bildekvalitet

Det er greit å styre forventningene med én gang: Det blir ikke like god kvalitet som med en tradisjonell blekkprinter. Men for hytteboken kommer det nært nok. Det blir litt større kontraster og mer fargemetning på utskriften enn originalen. Med tanke på den kompakte størrelsen på printeren er det egentlig imponerende kvalitet. Men kjøp ikke denne printeren og tro at du får en fotoprinter.

Her ser du et eksempel hvor du ser originalen til venstre og et bilde av utskriften til høyre.

Sammenlikning av Polaroid Hi•Print

Sammenlikning av Polaroid Hi•Print

Sammenlikning av Polaroid Hi•Print

Hvordan få bilder fra gjester – Med AirDrop

Når gjestene skal skrive i hytteboken, skal de også få velge to bilder fra helgen som de skal lime inn sammen med deres hilsen. Da må de overføres fra dem til meg som har Polaroid-appen installert. Det enkleste er AirDrop — når det fungerer — ellers er mail med full størrelse det beste alternativet.

Pris

Billigste pris på nett er i skrivende stund 989,- kroner for printeren og 189,- kroner for 20 ark. Sammenliknet med alternativene er printeren verken dyr eller billig, men kassettene som er forbruksmateriell er kostbare. Fordelen er at forbruksmateriellet er forutsigbart. Når du har printet 10 bilder er kassetten tom. Med en tradisjonell blekkprinter er det vanskelig å estimere antall sider.

Fordeler

  • Brukervennlig og enkel i bruk
  • God (nok) bildekvalitet
  • Liten

Ulemper

  • Dyrt forbruksmateriell
  • Forbruksmateriellet må resirkuleres forsvarlig

Konklusjon

Spørsmålet er som alltid: Ville jeg kjøpt Polaroid Hi•Print igjen? Ja, det ville jeg! Butikken der jeg handlet har 50 dager åpent kjøp, og printeren ble beholdt utover denne tiden.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

For den som aldri har startet et firma før, kan det fremstå som en uoverkommelig prosess. Men er det egentlig så vanskelig? Her får du mine erfaringer fra stiftelsen av Nivlheim.

Kort oppsummert tenker jeg at det å starte ditt eget firma er enkelt. Å få det til å gå bra er vanskelig. La oss derfor starte med det som er enkelt, så kan vi heller komme tilbake i en annen artikkel om det som er vanskelig.

Sånn umiddelbart tenker jeg det er greit at du som ønsker å starte ditt eget firma gjør så mye klart som mulig før du løper inn døren hos kunden. Dette strider egentlig litt mot hva jeg selv mener om det å selge skinnet først og så skyte bjørnen, men hvis du har gjort det viktigste i etableringen grundig først, så slipper du å komme bakpå fra start. Du slipper å sitte kvelder hvor du potensielt finner ut at du skulle gjort noe annerledes tidligere i etableringsfasen.

Er det nyttig lese om hvordan du starter eget firma? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Aksjeselskap eller enkeltpersonsforetak?

Det første du trenger å ta stilling til er selskapsform. Er du alene står valget som oftest mellom et aksjeselskap (AS) eller et enkeltpersonsforetak (ENK). Jeg går ikke inn på forskjellene, fordelene og ulempene her, da det er skrevet mange gode artikler om temaet.

Selv valgte jeg AS av flere årsaker. Først og fremst ville jeg lære meg prosessen med det å starte et AS, slik at jeg har kunnskapen som jeg potensielt sett kan bruke senere i jobben. Dessuten liker jeg å forstå alle detaljene i det å drive et firma. Et AS er også mer egnet hva gjelder personlig ansvar og fremtidig skalering. Og så skalerer det bedre dersom det skulle vise seg å gå så bra at du trenger å ansette folk. Da har du grunnmuren klar fra start.

Samtidig følger det noen krav med det å drive et AS. Du må blant annet holde generalforsamling, styremøter, du må føre regnskap etter bokføringsloven og bokføringsforskriften, du må utarbeide årsregnskap og du skal holde et aksjonærregister, for å nevne noe. Og alt dette skal innberettes til myndighetene. Du svetter kanskje litt ved tanken, men hvis du skriver din egen dokumentasjon så går det nærmest av seg selv hver gang. Vi kommer litt tilbake til dette.

Du må også utarbeide og sende stiftelsesdokumenter til myndighetene. Du skal skrive protokoll fra stiftelsesmøtet, du må ha en åpningsbalanse, du må skrive vedtekter og du må ha en aksjeeierbok.

Aksjekapital sier noe om hvilke verdier du putter inn i selskapet når du etablerer det. Typisk penger, men det kan også være verdien av utstyr du trenger for å gjøre jobben. For et AS trenger du minimum 30 000,- kroner, hvilket også er en fin mulighet til å bruke til oppstartskostnadene slik som etableringsgebyret til Brønnøysundregistrene på 5570,- kroner, et regnskapssystem og andre kostnader du trenger penger til fra start. Tenk samtidig på hvilke kostnader du tar på deg. Du trenger ikke skaffe bankkort, forsikring, pensjonsordning fra start. Tenk heller omvendt, hva er det du trenger for å gjøre jobben?

En annen fordel med et AS er at du får momsfradrag for dine utgifter. Bestiller du et regnskapssystem er det momsbelagt, men du kan trekke fra momsen når du regnskapsfører utgiften, slik at du får momsen refundert fra Skattetaten. Tilsvarende når du kjøper datamaskin, telefon og annet nødvendig utstyr.

Kort oppsummert mener jeg at dersom du mener alvor med ditt firma, så oppretter du et AS. Det er svært anvendelig over tid.

Skal du bruke en etableringstjeneste?

Det finnes flere tjenester som hjelper deg med å etablere et AS, for eksempel Folio og Conta. Dersom jeg ikke hadde et ønske om å lære meg detaljene i etableringsprosessen selv, hadde jeg helt klart vurdert en slik tjeneste. Da får du opprettet alt fra firma i Brønnøysundregistrene til regnskapssystem, bankonto og bankkort. Kjapt, enkelt og lav risiko.

Bank

Når du starter et firma trenger firmaet en bedriftsbank. Du trenger typisk en driftskonto, en sparekonto og helst også en plass hvor du kan plassere overskuddet i firmaet, typisk i fond eller aksjer. Du trenger også en skattetrekkskonto dersom du tenker å utbetale deg selv lønn. Dette fikser du enkelt i banken.

Det er — på godt og vondt — ikke like rett frem å opprette et kundeforhold i en bedriftsbank som det er i en privatbank. Det stilles en del flere krav til banken rundt det å forstå sine bedriftskunder og hvor penger kommer fra og hvor pengene skal videre. Selv om det gjør prosessen mer tidkrevende er det en bra ting.

Da jeg startet mitt firma opprettet jeg et kundeforhold hos Storebrand, ettersom førstegangsregistrering i en bedriftsbank har noen andre krav enn det å skulle bytte bank. Imidlertid flyttet jeg snart til Sbanken, da de hadde alt på ett sted, fra driftskonto og sparekonto til aksje- og fondshandel. Brukervennlig og enkelt. Men så var det dette med DNB, da. Jeg har i en egen artikkel skrevet om bytte av bedriftsbank og hvorfor det var nødvendig da DNB la ned hele Sbanken bedrift. I dag har jeg bedriftsbank hos BN Bank og aksje- og fondshandel hos Nordnet.

Et tips som også gjelder for privatpersoner, er å ha flere sparekonti. Som bedrift har du en driftskonto der alt av kortbruk skjer, der kunder betaler fakturaer og hvor du betaler regninger med mer. Denne har lav rente og er ikke et sted å spare penger. Til det har du gjerne en sparekonto med en helt grei rente, men sjekk også ut om du kan få en såkalt NIBOR-konto. Her får du sentralbankens styringsrente som rente, pluss eller minus noen prosent avhengig av innskuddet ditt. Du må varsle banken 31 dager før uttak. Slik konto finnes også for privatpersoner.

BN Bank for bedrifter

Regnskapssystem

Du trenger et regnskapssystem. Tro ingenting annet. Det er regnskapssystemet som hjelper deg med å holde kontroll på økonomien, slik at du kan gjøre rede for hver eneste krone og hvert eneste øre. Et godt regnskapssystem hjelper deg med bokføring og innrapportering til myndighetene.

Hva du trenger i et regnskapssystem må du selvfølgelig vurdere ut i fra hva du skal gjøre med firmaet ditt. Det finnes mange gode alternativer på markedet. Selv valgte jeg Conta da de hadde den mest attraktive prisen og de funksjonene jeg trenger. Det har jeg aldri angret på. De har gode hjelpesider hvor du finner svar på de fleste bokføringsspørsmål du måtte ha, de har gode nyhetsbrev med relevant innhold og de har gratis webinarer hvor de tar for seg de vanligste temaene rundt det å føre et regnskap som et lite firma.

Conta

Jeg driver mitt eget konsulentfirma. Derfor har jeg timeføring der jeg registrerer alle timer jeg bruker hos kundene. Conta tilbyr dette med Timerabbit, men jeg bruker ikke denne funksjonen da den koster 59,- kroner måneden. Ettersom jeg bare er meg selv, er det lett å holde oversikt over egen tidsbruk i et regneark jeg fører manuelt, og så føre dette manuelt inn i fakturaen og et separat bilag til kunden. Fordelen med å imidlertid bruke et timeføringssystem som er integrert med regnskapssystemet, er at timene hentes rett ut i faktureringsprosessen.

Videre reiser jeg i jobben. Jeg har et manuelt system der jeg kan registrere reiseregninger og utlegg, som jeg så kan føre i regnskapet og fakturere kunden.

Så er det den åpenbare funksjonen med å fakturere. Det er her pengene dine inndrives. Fakturering er selvfølgelig integrert i regnskapet så det blir ført mot riktig regnskapskonto. Det er flere måter å sende fra seg en faktura på. EHF er den vanligste måten å sende faktura mellom bedrifter på, og mange bedrifter krever det. Alternativt sender du dem selv på e-post.

Når timene er ført, reiseregninger og utlegg det samme, du har fakturert og fått penger, så skal du selvfølgelig ha lønn for strevet. Regnskapssystemet ditt trenger å kunne utbetale og bokføre lønn til ansatte, levere A-melding og alt annet det medfører i et system. Lønn er en integrert del av Conta og koster 49,- kroner per ansatt per måned.

Så, når året er omme og du skal gjøre årsavslutning, så skal årsavslutningen sendes Skatteetaten. Inntil i år så var dette, mildt sagt, en uoverkommelig oppgave å gjøre manuelt. Jeg brukte to dager på å prøve å fylle ut skjemaet i Altinn korrekt, uten å klare det. Dermed måtte jeg inn med en regnskapsfører som gjorde jobben. I år, derimot, kom det krav om at regnskapssystemer skal innlevere dette maskinelt, dermed kom det også støtte for det i mitt regnskapssystem. Uforståelig nok tar Conta 1249,- kroner for en funksjon som jeg som kunde er påkrevd å ha, men det er verdt pengene bare for å slippe smerten.

Regnskapsfører

Hvorvidt du trenger en regnskapsfører avhenger av flere forhold. Kompleksiteten i regnskapet ditt og hvor mye tid du selv har til å bruke på regnskapet. Har du et komplekst regnskap og bruker all din tid med kundene, kan det være hensiktsmessig med en regnskapsfører som også kjenner Conta. Selv har jeg brukt Noba Consulting.

Praktiske rutiner

Som du sikkert har tenkt, er det mye å holde styr på når man driver et lite firma. Det er en del oppgaver som fortsatt ikke er automatisert. Derfor lønner det seg å ha god kontroll på de praktiske rutinene i firmaet. Selv har jeg flere Trello-boards der jeg dokumenterer alt fra hvordan man rapporterer til aksjonærregisteret hvert år, til hvordan man innberetter MVA eller hvordan noe sært skal regnskapsføres. Alt sammen har jeg grundig dokumentert i sjekklister, så er det bare å puste med magen og følge sjekklisten så blir det gjort riktig. Skriv dokumentasjon for absolutt alle prosesser du gjør, også selv om du er alene i firmaet, så slipper du å svette og stresse neste gang du skal gjøre det!

Nivlheim i Trello

Jeg har også et eget board i Trello som jeg bruker som CRM-verktøy. Her holder jeg oversikt over alle prospekts og status på dem. Billig og enkelt.

Nivlheim salg i Trello

Og så må vi snakke litt om datoer. Det er mange frister et firma har å forholde seg til. Momsrapportering annenhver måned. Oppdatering av aksjonærregisteret årlig. Årsavslutning. Slike ting. Og, med mindre man har gode systemer for slikt, så får mange absolutt ingenting gratis fra myndighetene. Du har ansvar og plikt for å følge med selv, og du får ingen varsler. Går du glipp av noe risikerer du kostbare gebyrer. Jeg har heldigvis et greit nok system i Trello som hjelper meg med varsler for frister jeg må overholde. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har kronisk angst for Altinn. Hver gang det kommer en mail fra noreply@skatteetaten.no eller noreply@altinn.no så har jeg et halvt sekund med panikk hvor hjernens umiddelbare respons er «HJELP HVA FAEN HAR JEG GJORT GALT NÅ DA JEG LOVER AT JEG SKAL BETALE OG GJØRE ALT BRA IJGEN!!!». Skaffe deg oversikt over dine forpliktelser og tilhørende frister. Lag et godt system, så kommer ingenting som en overraskelse.

Panikk

Meg når jeg får mail fra Altinn.

Domene

Så til noe som strengt tatt ikke har noe med firmaet eller driften å gjøre, men som jeg synes er viktig. Du trenger et domene med nettsider og egen e-postadresse. Det er lite profesjonelt å bruke en Gmail-adresse, dessuten trenger du et utstillingsvindu for hva du driver med. Du treffer meg på nivlheim.no og martin@nivlheim.no. Du får alt sammen hos de dyktige og trivelige folkene hos Nordhost.

Nivlheim

Så trenger du kanskje et nyhetsbrev. Du kommer langt med en gratiskonto hos Mailchimp.

Dokumenter

Du får ganske umiddelbart behov for et sted du kan lagre filer, der du kan jobbe med dokumenter, regneark, presentasjoner og annet innhold. Det finnes mange alternativer, og hva du velger avhenger av hva du har behov for og hva som er viktig for deg. Jeg har selv brukt alle de største på markedet, altså SharePoint eller Microsoft 365, Google Workspace, Google Drive og iCloud. De to førstnevnte er for bedriftsmarkedet, mens de to siste er for privatmarkedet med allikevel brukes av mange mindre bedrifter.

Husk at du vil komme til å lagre og behandle kundedata og du skal gjøre dette i tråd med kundens retningslinjer.

Jeg synes SharePoint er helt forferdelig å jobbe med! Det er helt grusomt, og Microsoft 365 som tidligere het Office er så elendig laget at ingen kan velge dette ut i fra brukeropplevelsen. Den eneste grunnen til å bruke SharePoint er at ditt firma allerede har masse Microsoft-produkter i bruk, og det å bruke SharePoint sånn sett er rasjonelt på grunn av integrasjoner mellom systemene. Utover det er SharePoint grusomt dårlig. Det har et forferdelig brukergrensesnitt og det bærer med seg masse historikk over det å komme fra Office-produktene som ble installert lokalt, til det å forsøke å gjøre noe fornuftig med dem i nettleseren. Styr unna hvis du kan!

Google Workspace er det du velger hvis du vil ha noe lett og brukervennlig som kjører utelukkende i nettleseren, men ikke ønsker å bruke Google Drive for privatpersoner. Forskjellen er at for sistnevnte så betaler du ingenting annet enn med dine personopplysninger, altså at Google får lov til å lese dokumentene dine og bruke dem slik de selv ønsker, mens for Google Workspace betaler du penger for å holde dine data i fred. Det er et rasjonelt valg å velge Google Workspace forutsatt at du synes det er greit å betale penger til Google sin forretningsmodell.

iCloud er Apple sitt svar på Google Drive. I starten var det ganske dårlig, men de siste årene har det blitt ganske bra. Ulempen er at iCloud er sentrert rundt privatpersoner og ikke bedrifter. Personvernet er langt bedre enn hos Google, så hvis du vurderer Google Drive mot iCloud blir det fort et spørsmål om personvern og funksjonalitet. Selv har jeg noe i Google Drive, mens det meste ligger i iCloud.

iCloud

Kontraktsmal

For meg som leverer konsulenttjenester har jeg også laget en kontraktsmal. Igjen, i stedet for å komme opp med dette idet kunden ber om kontrakt, bør du ha en mal klar. En slik mal må reflektere hva som er viktig for deg med tanke på betalingsfekvens, betalingsfrister, dekning av utgifter, rettigheter, taushetsplikt og annet som er viktig. Det som er viktig for deg må du regulere i avtalen. Samtidig må du huske at en avtale skal være balansert så den også er en god avtale for kunden. Trenger du et utgangspunkt kan du jo titte på Tekna sin, selv om jeg mener den er litt upresis. Lag en mal og bruk om nødvendig en dyktig advokat til å kvalitetssikre den. Det kan være vel anvendte penger som potensielt sparer deg penger i fremtiden. Jeg kan anbefale Stian Sørensen Schilvold og Kristian Foss hos Bull & Co Advokatfirma, eller Gard Skogstrøm hos AGP Advokater. Mange tenker at advokater er noe man involverer først etter at man krangler med en annen part, men en advokat kan du med fordel involvere på dette stadiet nettopp for å slippe krangling i fremtiden. Send dem en mail, hils fra meg!

Elektronisk signering

Før eller siden — mest sannsynlig før — trenger du å signere dokumenter. Tiden da vi printet dokumenter på døde trær er forbi. I stedet for å printe, signere, skanne og sende rundt dokumenter, finnes det mange utmerkede løsninger på markedet for elektronisk signering av dokumenter. Last opp en PDF du vil ha signert, fortell hvem som skal signere og betal på stedet. Enkelt, raskt og brukervennlig. Jeg var selv med å starte tjenesten Posten signering som et lettbent alternativ med en enkel og uforpliktende forretningsmodell. Ingen abonnement eller kompliserte priser, kun betaling for det man bruker. Alternativt finnes også tjenester som Signident fra leverandøren av regnskapssystemet Conta.

Kontorlokale

Jeg vet ikke hva du driver med og hva du trenger av kontorlokale. Det vet du selvfølgelig best selv. Som klassisk kontorarbeider trenger du kanskje et kontor. Driver du alene er det billig å sitte hjemme, men det er også begrenset hvor stimulerende det er. Går driften bra bør du sitte sammen med andre mennesker, selv om dere driver med helt andre ting. Og hvem vet, kanskje det blir forretning ut av lunsjsamtalene også.

Det finnes mange gode alternativer for deg som trenger et sted å sitte. StartupLab er min favoritt.

StartupLab

Også Mesh, Rebel, 657, Share eller Regus har slikt, eller du kan bruke en av tjenestene som hjelper deg med å finne flere slike fellesskap.

Pensjon

Jeg vet ikke om pensjon er et tema i ditt hode? Hvis det ikke er det så må det bli det nå! Enten du driver eget firma eller ei! Dersom du driver ditt eget firma tenker du kanskje at du er pålagt å ha pensjonssparing i firmaet, slik du har fått fra tidligere arbeidsgivere. Det er ikke tilfelle! Er du alene i firmaet, og du eier firmaet, er det ikke et slikt krav. Det betyr at du kan spare til pensjon uten å bruke en leverandør av pensjonstjenester. Dermed sparer du forvaltningskostnader og ikke minst arbeidsgiveravgiften på 14 % på det du sparer. Sett opp din egen bedriftskonto hos Nordnet eller Kron og lag din egen pensjonsordning der du setter av en ønsket prosentsats hver måned. Dette blir din fremtidige pensjon! Sørg for at du sparer innenfor den såkalte fritaksmetoden. Start! Sparing! NÅ!

Forsikring

Trenger du forsikring? Tja, det avhenger litt av hva du driver med. Jeg vet om dem som driver eget firma uten forsikring, men selv har jeg samme forsikringer som jeg har hatt gjennom tidligere arbeidsforhold. Gjensidige og Storebrand tilbyr slikt til helt greie priser. Hvilke forsikringer du trenger må du nesten vurdere selv, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg synes forsikring er vanskelig. Det er nesten verdt en egen artikkel, kanskje jeg skriver en slik.

Dette var det jeg kom på nå. Jeg håper å kunne skrive en egen artikkel om den vanskelige delen av det å drive eget firma, altså det å få det til å gå bra.

Var det nyttig å lese om hvordan du starter ditt eget firma? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.

Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.

Gi et bidrag

Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.

 

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...

 

Mastodon Facebook LinkedIn Thingiverse GitHub Ko-Fi PayPal

© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontaktPersonvern og informasjonskapsler