Etter å ha hatt en billig ringeklokke fra Kina i flere år, fant jeg ut at det var på tide å oppgradere til noe bedre, en Eufy Video Doorbell 2K.
Bakgrunnen for oppgraderingen var som følger:
Med dette utgangspunktet brukte jeg noen måneder på å se etter et alternativ med bedre funksjonalitet og bedre personvern, og før Black Friday konkluderte jeg med et Eufy Video Doorbell 2K.
Jeg kunne knapt ha valgt et dårligere tidspunkt å handle på. Selv om jeg fikk det til 1299,- kroner på Black Friday, kom det et par dager senere en YouTube-video som hevdet at Eufy lagret bilder og video ukryptert i skyen, til tross for at de reklamerte med det motsatte. Det var også påstander om at videostrømmen var tilgjengelig for alle, uten brukernavn og passord. Saken fikk oppmerksomhet i både internasjonale og norske nettaviser.
Jeg vurderte nå om jeg skulle returnere produktet på angreretten, men flere elementer i påstandene fikk meg til å stille spørsmålstegn ved om det var riktig det som ble påstått.
Kortversjonen er at jeg leste samtlige vilkår fra Eufy og tilhørende personvernerklæringer, med mer. Selv om jeg ikke er jurist, klarer jeg ikke å se at Eufy gjør noe de ikke har dekning for i vilkårene. Det er en hel del andre elementer i vilkårene jeg synes er kritikkverdig, men påstanden om at Eufy lastet opp bilder og video uten samtykke klarte jeg ikke å finne dekning for. Jeg testet også tilkobling til videostrømmen, men fikk ikke tilgang uten brukernavn og passord.
Eufy kan kritiseres for overdreven markedsføring, men påstander om både ulovligheter, brudd på samtykker eller GDPR og andre sikkerhetshull klarer jeg ikke finne. Kan hende skriver jeg en egen artikkel om testene jeg gjennomførte, men siden jeg ikke klarte å komme til samme konklusjon som påstandene, så valgte jeg å beholde både ringeklokken og tre kamera fra Eufy som jeg kjøpte samtidig. Det kommer en egen omtale av kameraene.
Her er noen av argumentene som appellerte til meg:
Innpakningen er fin og forseggjort. I esken får du:
Installasjon og oppsett av Eufy Video Doorbell 2K var enkelt og uproblematisk. Man følger instruksjonene i brukerveiledningen, laster ned appen og gjør oppsettet der.
Basestasjonen kobles til nettverket med kabel og så kobles ringeklokken til basestasjonen.
Ideelt sett skulle jeg vist deg noen opptak fra mitt eget kamera, men jeg er glad i privatlivet, så jeg vil heller anbefale deg å søke opp noen på tuben eller din foretrukne videoplattform. Men sånn ser det ut på veggen.
Man merker umiddelbart at det er et gjennomarbeidet produkt. Alt for ofte opplever jeg at hardware-produsenter tar for lett på software og app, men Eufy har tatt seg flid med begge deler.
Appen er brukervennlig og har alle innstillinger jeg umiddelbart ønsker meg.
Ringeklokken er raskere enn den gamle, men når varsel skal sendes fra ringeklokken til telefonen over mobilnettet tar det fortsatt 13-15 sekunder fra det trykkes til varslet når meg. Etter dette flyter tale og video bra og uten for mye forsinkelse. Når telefonen er hjemme og tilkoblet samme nettverk, er varselet mottatt på under 3 sekunder.
Basestasjonen lagrer bilder og opptak og strømmer dem uten problemer. Jeg liker godt at det er her alt lagres, og ikke i en sky.
Er man flere i husstanden deler man enkelt tilgang til kontoen, og man kan velge om den man deler med skal ha administrative rettigheter, eller bare være bruker.
Det eneste jeg savner er ONVIF-støtte, slik at man kunne hentet stillbilder på forespørsel. Det er rett og slett skikkelig teit, og jeg håper produsenten tar innspillene de har fått om dette.
Jeg har som nevnt ikke hatt produktet lenge nok til å kunne gi et eksakt svar, men i skrivende stund har det holdt seg oppsiktsvekkende bra gjennom kuldeperioden i starten av desember. At det kan holde med de reklamerte 180 dagene er faktisk ikke helt utenkelig.
Det finnes som nevnt en app for Eufy for Homey. Perfekt for automatisering av handlinger, for eksempel å skru av og på bevegelsessensor avhengig av om man er hjemme eller bortreist.
For å koble Eufy til Homey, trenger du å opprette en egen bruker til dette formålet. I praksis trenger du en separat e-postadresse som ikke er den samme som du selv benyttet da du opprettet kontoen. Denne brukeren må ikke ha tofaktorautentisering (2FA) aktivert, og brukeren bør derfor ikke ha administrative rettigheter.
Eufy reklamerer med at de lagrer alt lokalt, og det ser ut til å stemme. De lagrer noen miniatyrbilder i skyen for å ha bedre ytelse på push-varsler enn om de skulle sendes fra basestasjonen, men utover det ser jeg ingen tegn til at noe havner utilsiktet i skyen.
Som et supplement tilbyr Eufy også skylagring til tre dollar i måneden, og her lønner det seg å lese vilkårene godt. Der står det at:
You grant to us a worldwide, irrevocable, non-exclusive, royalty-free license to use, reproduce, adapt, publish, translate and distribute your user content in any existing or future media. You also grant to us the right to sub-license these rights […]
Laster du opp bilder og video til skyen gir du dem vekk gratis til Eufy og gir dem fri anledning til å bruke det til hva de måtte ønske. Hvem vet, kanskje Eufy bruker et bilde av naboens barn i sin neste markedsføringskampanje? Tar du i bruk skyen deres gir du dem juridisk anledning til det, selv om det neppe kommer til å skje i praksis.
Hadde Eufy vært seriøse i sin markedsføring om personvern, ville de latt innholdet vært ditt, spesielt med tanke på at du betaler for et slikt abonnement.
Min vurdering er å holde seg unna skyen til Eufy.
Utover kritikken av skytjenesten til Eufy, som jeg ikke tenker å bruke, har jeg lite å sette fingeren på. Jeg er glad jeg beholdt produktet, for det er et kvalitetsprodukt.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Vi er godt på vei inn i den kaldeste årstiden. Hvordan kan teknologi øke komforten på tur og trening?
Du har sikkert hørt uttrykket før. Wearables. Teknologi du kler på deg. Nå tenker du kanskje umiddelbart på noe internettilkoblet fancy shit som loser deg som en uovervinnelig cyborg gjennom naturen. I så fall må jeg skuffe deg. Mitt bruksområde er langt mer praktisk enn som så.
Jeg er usikker på om vi har noen god oversettelse av wearable technology. Vi kunne kanskje kalt det bærbar teknologi, men siden det her er snakk om noe vi skal kle på oss er det ikke like presist. Jeg holder meg til engelske wearables inntil videre.
Strengt tatt har jeg brukt wearables i over 12 år allerede. Først pulsklokke fra Garmin, senere Apple Watch. Interessant nok har teknologi som blir tilgjengelig for alle det med å bli mindre interessant nettopp idet den blir tilgjengelig for alle. Wearables høres liksom så spektakulært ut, men en Apple Watch er ikke hva man tenker på som spektakulært. Men, som Arthur C. Clarke så velkjent har formulert som Clarkes tredje lov:
Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic.
Jeg har passert midten av 40-årene, og er det noe 40-årene har lært meg, er det at kroppen ikke lenger er den samme som da den var 20 år. En av konsekvensene av dette er at jeg lettere fryser på utsatte kroppsdeler. Ikke plagsomt mye, men merkbart.
Typisk har jeg merket det på skitur, ved at jeg kjapt blir iskald hvis jeg tar av meg på hendene, selv når det ikke er spesielt mange minusgrader. Eller, for å dele noe langt mer personlig, blir kald på nøttene, eller underlivet som det mer korrekt kalles.
Så, hvorfor fryse når man kan bruke lett tilgjengelig teknologi for å holde varmen? I fjor handlet jeg fire forskjellige produkter fra AliExpress:
Fellesnevneren er at alle henter varme via USB. I stedet for å kjøpe produkter med innebygget eller medfølgende batteri, valgte jeg produkter som henter varme via USB slik at jeg selv kan stå for batteribanken. Skulle batteriet bli ødelagt eller oppbrukt er det enklere med en separat batteribank. Selv har jeg mange forskjellige varianter, men de mest pålitelige er to stykker fra Andersson.
Varmesåler med strømforsyning har eksistert i hvert fall i 25 år, så det er ikke noe nytt. De er også lett tilgjengelig her hjemme, men da koster de typisk en formue og de har et medfølgende batteri som ikke kan byttes. Det jeg gikk for her var et par varmesåler med lange ledninger, slik at jeg kunne koble dem til en batteribank som ligger i ryggsekken. Hver såle kobles til en forgrenerledning, som i den andre enden kobles til strøm med USB.
Erfaringen er at varmesålene gir akkurat den lunken man trenger for å holde seg god og varm på tærne. De trekker en del strøm, typisk tømmer de en liten batteribank på halvannen time. Men det er ikke nødvendig å ha strømmen på hele tiden, man kan ha den på hvis man blir kald. De tidligere nevnte Andersson-bankene varer kanskje fem timer.
Jeg kjøpte en tynn varmepute på ca 10 x 20 centimeter med lang ledning. Ledningen trekkes opp til en batteribank i sekken. Varmeputen plasseres mellom undertøyet og utenpåliggende plagg, enten det er stillongs med bukse, eller tights på utsiden.
Erfaringen er at puten faktisk kan bli litt i varmeste laget, så det er viktig at den ikke ligger inntil huden. Videre gir den deg en flyktig følelse av å ha tisset i buksa, siden det blir unaturlig varmt. Men komforten er det ingenting å si på.
Dette er strengt tatt ikke hansker, for du skal ikke tre hånda inni noe. Men de er utformet som hansker, og intensjonen er at du skal tre dem inni en tynn ulliner, for eksempel, som du igjen har inni en vott eller annen hanske. Selv sverger jeg til votter, hansker har jeg aldri forstått poenget med. Også disse skal ha hver sin ledning, tredd gjennom ermene og opp i ryggsekken.
Erfaringen er at jeg sjelden blir kald på henda med mindre jeg tar av meg. Men da blir jeg til gjengjeld raskt kald. Med disse hanskene kan jeg velge en tynn ulliner og tynne skivotter. Jeg har begge deler fra Lillsport
Denne vesten er kanskje det mest eksperimentelle jeg har kjøpt. Størrelsen er ikke alt for presis, og den blir ikke alt for varm, men den er deilig å ha på, den har lomme til batteribank og man kan velge om den skal varme bak, foran eller begge deler. Den mangler strikk nederst, slik at man holder varmen inne, men det er detaljer. Poenget er å ha noe til å ha som mellomplagg eller utenpå ved korte pauser. Enten hvis jeg er på ski med barna, eller hvis jeg stopper på min egen skitur. Da drar jeg uansett som oftest på en tynn dunjakke.
Erfaringen er at den er mer eksperimentell enn funksjonell. Den gir ikke for mye varme, men det merkes. Passformen er litt romslig, et klassisk paradoks for meg som er høy og tynn.
Det viktigste tipset er at du aldri skal gjøre deg avhengig av teknologi av noen form når du er ute på tur. Ting kan gå tom for strøm eller bli ødelagt.
Et annet vesentlig tips er at du bør unngå å koble flere enheter til samme batteribank. Da blir batteribanken overbelastet og gir ikke strøm i det hele tatt. Hver enhet bør få sin batteribank. Litt uhensiktsmessig med tanke vekt og volum, men i en ryggsekk er det umerkelig.
Et annet spørsmål er også hvor batteriene bør ligge med tanke på at det går mange ledninger på forskjellige steder. Jeg prøver å ha dem oppi sekken, inntil ryggen, så de ikke blir iskalde.
Ledningene prøver jeg å samle så alle får utgang mellom buksa og jakka. Derfra kan de tres videre opp i sekken. En åpenbar utfordring er at det er klønete å passe på at ikke ledningne dras rundt når man tar sekken av og på, men med litt trening og bevissthet går det greit.
Noe jeg skal vurdere er å skaffe noen skjøteledninger som jeg kan koble av og på akkurat der de forlater kroppen, altså mellom jakka og buksa, og går over i sekken. Da kan jeg koble av alt på ett sted og frikoble sekken, uten at det strekkes ledninger rundt omkring.
I tråd med Arthur C. Clarkes tredje lov trenger det altså ikke være mer avansert for at teknologi skal utgjøre en vesentlig forskjell for dem som bruker den.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Det er mange år siden jeg skrev artikkelen om internett på hytta. En del har endret seg, men konseptet om mobilt bredbånd benytter jeg fortsatt, og jeg har vært innom flere tilbydere og rutere.
Det er to grunner til å ha en stabil nettforbindelse med god hastighet på hytta. Den første er at barna skal streame barne-tv og vi litt større vil holde oss oppdatert. Den andre grunnen er vel så viktig, nemlig at alle kameraene og værstasjonen skal kunne rapportere om forholdene når vi ikke er der. Jeg har åtte kamera på hytta. Det baller liksom litt på seg. Det viktigste når man ikke er på hytta, er å vite hvordan det er på hytta.
Denne høstet byttet jeg mobiloperatør igjen. Det er noen år siden sist, men dette er den fjerde mobiloperatøren vi har på ti år. Etter flere år med Ice mobilt bredbånd, går vi nå vekk fra Ice. Prisen på mobilt bredbånd fra Ice henger ikke sammen med antall gigabyte per krone, sammenliknet med hva man får av data fra andre mobiloperatører, og Ice har et proprietært nett for mobilt bredbånd, med tilhørende proprietær ruter som har gjort det mindre fleksibelt å bytte mellom mobiloperatører. Oppsigelsesprosessen hos Ice var alene grunn nok til å aldri velge dem igjen!
I en verden der stadig flere aktører forsøker å låse deg inne, enten med proprietære produkter eller abonnementstjenester, har jeg som mål å ha færrest mulig leverandøravhengigheter og eie mest mulig utstyr og data selv. Det får bli en egen artikkel.
Målet denne gangen var å finne en løsning der jeg kan bytte mobiloperatør uten å bytte utstyr. For å få til dette må man kjøpe en bredbåndsruter uavhengig av mobiloperatøren. Etter å ha trålet markedet etter både 4G- og 5G-rutere, endte jeg opp med en TP-Link Archer MR600. Det er en såkalt 4G+-ruter og er en fin avveiing mellom pris og ytelse. 5G-rutere kostet vesentlig mer, og siden vi foreløpig ikke har 5G-dekning på hytta ble det ikke vesentlig å finne en 5G-ruter. Spesielt ikke når båndbredden på 4G+ er mer enn vi har behov for.
Det er ikke noe stort poeng i å vite dette, så jeg skal ikke komplisere forskjellen mellom 4G og 4G+ (eller 4G++ for den saks skyld) mer enn nødvendig.
En ruter som støtter 4G+ kan benytte flere forskjellige radiofrekvenser i parallell og på den måten oppnå høyere hastighet. I teorien vil forskjellen være fra 150 mbit/s med 4G til 450 mbit/s med 4G++. Sannsynligvis vil begge deler være dekkende for det behovet man har på hytta. Dette blir igjen kategorisert i kategorier som Cat. 1, Cat. 2 og så videre, helt opp til Cat. 9 i skrivende stund. Ser du etter noe fra og med Cat. 6 så vil du være dekket med 4G+.
I tillegg til selve ruteren trenger du et dataabonnement fra en mobiloperatør og et data-SIM-kort. Hvilken mobiloperatør du trenger må du nesten finne ut av selv, basert på dine behov. Bruk en av prissammenlikningstjenestene. Når du sammenlikner, må du sikre at du finner en mobiloperatør som tilbyr data-SIM, fortrinnsvis med lav eller ingen månedspris for et slikt SIM-kort.
Når du har fått abonnement og data-SIM er det bare å sette i gang med videre installasjon og oppsett.
I esken finner du:
Installasjon av utstyret er beint frem enkelt. Man skrur på antenner, kobler til strøm og setter inn data-SIM. Så er det bare å skru på og vente.
Når ruteren har startet opp, følger du manualen for videre oppsettsveiviser som tar deg igjennom oppsettet av ruteren.
Det eneste TP-Link Archer MR600 virkelig mangler er bridge mode, det vil si at ruteren ikke tar seg av nettverksoppsettet men delegerer dette videre til en annen ruter i nettverket. Jeg har gjort dette frem til nå med en Ubiquiti EdgeRouter X for å være uavhengig av tilbyderens ruter, men nå som jeg selv skal stå for ruteren tok jeg den ut av nettverket og lar TP-Link Archer MR600 ta seg av rutingen.
Selv har jeg skrudd av Wi-Fi i TP-Link Archer MR600, da jeg har et eget mesh-nettverk på hytta. Utover dette gjør TP-Link Archer MR600 all ruting, mens Firewalla gjør brannmur og VPN.
Erfaringen er at det tar litt tid før nytt nettverk bygger seg selv. Både ruter og brannmur skal finne alle enhetene i nettverket, og vi må være sikre på at alt kommer online igjen automatisk når vi er bortreist. Det ser ut til å fungere fint i skrivende stund, etter å ha hatt TP-Link Archer MR600 i drift i et par måneder.
Den aller første testen ga meg 160 mbit/s. Vesentlig mer enn jeg trenger, så det er godkjent.
Før ruteren ble installert på hytta, tok jeg den med på norgesferie. Kjekt når man bor på steder uten Wi-Fi og trenger å sette opp et lokalt nettverk. Vi har gjort dette med stor suksess flere ganger ettersom vi trenger dekning for å bruke en iPad som baby call. På denne måten kunne vi for eksempel sette oss i peisestua på Sota Sæter og ta en kald øl når barna var lagt på rommet i nabohytta. Du kan gjøre tilsvarende utenfor mobildekning, men da innenfor dekningen til Wi-Fi. Har du ditt eget 12 V-adapter så kan du til og med bruke det i bilen, gitt at det leverer minst 1,5 A.
Jeg har som nevnt skrudd av Wi-Fi, så i praksis er utskriftingen av Ice-ruteren med TP-Link Archer MR600 umerkelig. Det var også poenget. Klienter kobler seg til og får brukt nettverket som normalt.
I motsetning til Ice-ruteren, som hadde behov for manuell omstart en gang eller to i måneden, har TP-Link Archer MR600 foreløpig ikke hatt behov for omstart. Det kommer nok. All forbrukerelektronikk har det med å fuske, så jeg beholder det intrikate systemet med SMS-styrt stikkontakt for å ta strømmen inntil videre.
Den eneste virkelige ulempen, som neppe kan tilskrives ruteren alene, er at jeg ikke har klart å finne noen mobiloperatører som tilbyr offentlig IP-adresse. På hytta har jeg en Raspberry Pi som fungerer som server og brannmuren tilbyr VPN inn, men såvidt jeg forstår avhenger dette av en offentlig IP-adresse, så i skrivende stund når jeg ikke infrastrukturen hjemmefra. Vet du om en løsning må du gjerne sende meg et tips.
TP-Link Archer MR600 koster i skrivende stund 1347,- kroner. Den har gått litt opp og ned i pris, men det ligger i dette prisleiet. Jeg synes det er billig.
Fordeler
Ulemper
I bruk merker vi liten forskjell på byttet av ruter. Det vi merker er at hastigheten er høyere og ikke minst slipper vi å betale for mye for datamengden.
Så er det selve syretesten, da: Ville jeg kjøpt produktet igjen? Du vet, den følelsen nederst i magen hvor du enten tenker «Pokker, jeg angrer litt!» eller «Dette var akkurat som jeg håpet!» Ville jeg kjøpt TP-Link Archer MR600 igjen? Ja, det ville jeg!
Og husk, at når du er på hytta så er du på hytta og ikke på internett.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2023 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag