I en tidligere artikkel skrev jeg om hvordan du bruker stemmestyring til å utføre handlinger i smarthuset og mot bilen. I denne artikkelen ser vi på et alternativ hvor jeg bruker NFC-klistremerker.
NFC står for Near-Field Communication og er en teknologi du garantert har stiftet bekjentskap med før. Har du brukt kontaktløs betaling, med et bankkort eller telefonen, så er det NFC. Det er en trådløs teknologi hvor to parter som skal kommunisere ikke kan være lenger unna hverandre enn ti centimeter. Det kan for eksempel være kontaktløs betaling, men det kan også være adgangskortet ditt til jobben eller en ladebrikke til elbilen.
Har du en nyere telefon har den støtte for NFC og det er NFC vi benytter oss av i denne artikkelen.
Et NFC-klistremerke er en NFC-brikke, eller en NFC tag på engelsk, utformet som et klistremerke. En slik brikke holder en liten mengde passive data som kan leses og, litt avhengig av brikken, skrives til. Denne brikken kan leses av nyere mobiltelefoner som deretter kan tolke dataene og bruke dem slik telefonen anviser at de skal brukes. Siden de er utformet som klistremerker kan de festes overalt hvor du måtte ønske det og i praksis er de så godt som usynlige og tar ingen plass.
Her ser du en stripe NFC-klistremerker jeg har kjøpt fra Kina.
Holder man det opp mot lyset ser man at de har et lite minne, en radio-chip og en antenne. Den får strøm ved hjelp av magnetisk induksjon når du fører telefonen eller en annen leser over brikken, og er dermed det man kaller en passiv brikke siden den ikke har egen strømforsyning i form av et batteri.
I mitt tilfelle er telefonen NFC-leseren, altså den som leser av NFC-klistremerkene. Det er på telefonen man lager handlinger som skal utføres etter at en bestemt brikke er avlest. På iOS bruker man iOS Shortcuts for å utføre slike handlinger straks et klistremerke blir lest. Her er bruksområdene nærmest ubegrenset, så lenge det du tenker å gjøre lar seg gjennomføre med iOS Shortcuts. Det er utfattelig mye som lar seg utføre.
I tidligere nevnte artikkel bruker jeg stemmestyring til å varme opp bilen om morgenen. «Hey, Siri! Heat up the car!» og bilen blir varm. Jeg tenker å bruke samme eksempel i denne artikkelen, altså å varme opp bilen, men startet ved å holde telefonen over et slikt klistremerke.
Du trenger to ting:
På telefonen åpner du appen Snarveier. Her velger du Automatisering nederst og trykker på + øverst til høyre for å lage en ny. Velg Opprett en personlig automatisering.
I påfølgende liste blar du ned og velger NFC.
Deretter finner du frem klistremerket, skanner det og gir det et navn.
Så velger du hvilken handling som skal utføres når klistremerket skannes. Her har jeg hentet frem en handling fra bilen.
Til slutt har jeg valgt at handlingen kan utføres uten en bekreftelse fra meg.
Og slik ser den ut til slutt.
For å starte handlingen må telefonen av sikkerhetsmessige årsaker være låst opp. På iPhone med FaceID holder det at du vekker skjermen og ser at hengelåsen åpner seg. Deretter holder du den over NFC-klistremerket.
Slike klistremerker kan du bruke til alt du klarer å forestille deg. Nattbryter når du legger deg om kvelden. Feriebryter. Skru lys av eller på. Starte musikk.
En fantastisk morsom oppside er at disse klistremerkene har høy verdi for deg, fordi det er du som har laget handlingene på telefonen din, men de har ingen verdi for fremmede dersom de kommer på avveie. De inneholder ingen sensitiv informasjon, for handlingen ligger på telefonen din.
Har du noen bra tips til automatiserte handlinger må du gjerne tipse meg!
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne bidra til bloggen. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Et vanlig spørsmål i mange smarthusgrupper og fora jeg er med i, er om man trenger husalarm. Mitt korte svar er at det må du avgjøre for deg selv, der du tar pris, tjenestenivå fra leverandør og faktisk risiko i betraktning.
Normalt vil et alarmselskap hjelpe deg varsling og utrykning med minst én av følgende hendelser:
Utover dette tilbyr noen også muligheten for å ta hånd om hendelsen, dersom du selv ikke er til stede.
Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens
Risiko er altså sannsynligheten for at noe skal skje, sett opp mot konsekvensen av at det skjer. Hva er sannsynligheten for at det brenner? Hva er konsekvensen av at det skjer?
Som du sikkert raskt ser, ser du at konsekvensen av at det brenner er langt høyere enn hvis noen bryter seg inn. Ved brann kommer sannsynligvis huset til å brenne ned, mens ved et innbrudd risikerer du «bare» hærverk, rot og stjålje gjenstander.
Risiko er ikke lik for alle, fordi både sannsynlighet og konsekvens er forskjellig fra familie til familie, eller fra person til person. Man kan for eksempel tenke seg at sannsynligheten for innbrudd i en leilighet er lavere enn en enebolig, eller at sannsynligheten er forskjellige avhengig av hvor man bor. Konsekvensen vil også være forskjellig, da man har forskjellige ting med forskjellig verdi som kan bli borte eller ødelagt.
Du trenger ikke gjøre en systematisk risikovurdering, men du bør tenke rasjonelt igjennom følgende:
Jeg har allerede listet opp en del eksempler på ting du selv kan gjøre for å ta ned risiko. Den viktigste jobben gjør du tross alt selv.
Jeg har skrevet mange artikler om røykvarslere, vannlekkasjesensorer og kamera. Dette er kun verktøy og gir ingen absolutt sikkerhet, men det gir deg potensielt rask varsling slik at du selv kan iverksette tiltak muligens kjappere enn hva et alarmselskap kan.
Jeg har også laget en branninstruks, slik at familien vet hva vi skal gjøre dersom det brenner. Lag din egen og tilpass den ditt behov.
Utover dette bør du alliere deg med en nabo eller tre. Avtal at dersom alarmen går, enten for brann, innbrudd eller vannlekkasje, så ringer du, når som helst på døgnet. Sørg for at naboen har tilgang til huset ditt, men gi samtidig beskjed om at du ikke forventer at naboen selv tar på seg risiko for eksempel ved brann eller innbrudd. Alt du trenger er noen som kan observere og potensielt bistå brannvesen, politi eller rørlegger på stedet, dersom du selv er langt vekk.
Så må du forsøke å gjøre en vurdering av hva du faktisk får ved å betale et alarmselskap. Du betaler masse penger i bytte mot opplevd sikkerhet. Du gir potensielt avkall på eget personvern, dersom du lar alarmselskapet plassere kamera i huset ditt. Hvor lang utrykningstid har selskapet faktisk og ikke bare på papiret? Får du reell reduksjon av risiko eller bare opplevd reduksjon?
Så, tilbake til overskriften. Etter å ha lest denne artikkelen. Føler du innerst inne at du trenger en husalarm? Svaret får du ikke av meg, det må du kjenne på selv.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Hjemme i bokhylla har jeg slitt og godt brukt 30 år gammel utgave av boken Tømrerteori. Dette er boken jeg tyr til hver gang jeg har noen litt mer omfattende byggeprosjekter på gang. Boken er pensum for tømrerfaget og går således mer i dybden enn hva bøker for hobbymarkedet gjør. Mestrer du det som står i boken så har du det teoretiske grunnlaget for å bygge et helt hus.
Ettersom flere jeg kjenner har spurt meg om hvilken bok det alltid er jeg slår opp i, tenkte jeg det kunne være interessant for flere. Det er flere grunner til å skaffe seg denne boken, dersom du — som meg — liker å jobbe med dine egne prosjekter.
Først og fremst er det en fagbok, og som nevnt ikke en hobbybok. Du får dermed terminologi og detaljer du ikke alltid får med hobbybøker. Detaljnivået er langt dypere, og sammen med dette øker også kompleksiteten, uten at dette bør skremme deg.
Boken skal dekke alt en tømrer skal kunne i sitt fag. Det gjør den omfattende nok til at du selv kan bruke den til alt fra å bygge din egen terrasse, legge takstein og bygge en trapp, til å skifte et vindu, sette inn en dør og så videre. Du lærer om bærekonstruksjoner i huset ditt, slik at du forstår muligheter hvis du skal pusse opp eller gjøre endringer, noe jeg selv hadde stor nytte av da vi flyttet inn i nytt hus for tre år siden.
Tømrerteori er som fagbøker flest dyr og koster i skrivende stund 1249,- kroner hos forlaget.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2024 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag