Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

ID Lock 150

06.09.19

Intet smarthus er komplett uten en smartlås. Vi har en norskprodusert ID Lock 150 og her får du tips for montering og bruk.

Hva kan den gjøre?

Utover det åpenbare, at ID Lock 150 er en dørlås for ytterdører, har den flere nyttige funksjoner en tradisjonell dørlås ikke har. De to vi setter mest pris på er at vi kan kvitte oss med husnøkkelen og at vi kan låse og låse opp døren når vi ikke er hjemme.

PIN-kode

Hvis du ønsker å kvitte deg med nøkkelen er PIN-kode løsningen for deg. Du kan angi inntil ni PIN-koder, i tillegg kan du lage servicekoder som kun kan brukes et gitt antall ganger eller i 12 eller 24 timer. Veldig enkelt og greit.

RFID

Det følger fem RFID-brikker med døren. Dette er for deg som ikke ønsker å benytte PIN-kode, eller for eksempel har mindre barn som ikke mestrer betjening av døren med PIN-kode. Brikkene i seg selv er ganske små, men hvis du ønsker enda mindre er brikkene ID Lock kompatibel med MIFARE Plus 13,56 MHz så kan du handle og programmere dine egne.

Siri

Ved å knytte låsen til en hub med HomeKit-støtte kan man låse eller låse opp døren med Hjem-appen på iOS eller Mac, eller stemmestyring med Siri. Mer om det under avsnittet om bruk.

Fjernstyring

Du har handlet på nettet. Budet står på døren og har ringt på videoringeklokken, men du er ikke hjemme. Ved å koble ID Lock 150 til en hub kan du fjernåpne døren når du ikke er hjemme, så budet kan legge pakken i gangen.

Fjernstyring krever at du kjøper en tilleggsmodul med Z-Wave, slik at den kan kommunisere med omverdenen ved å koble den til en hub som for eksempel Homey. Hvis ikke du kjøper denne modulen, må døren betjenes med PIN eller RFID. Kjøper du denne modulen, trenger du i tillegg altså en hub å koble den til, da ID Lock 150 ikke har noen egen hub, app eller tjeneste for fjernstyring.

Automatisering

Automatisering er strengt tatt ikke noe som ivaretas av dørlåsen, men av programvaren til hubben som du bruker til å styre dørlåsen med.

Hjemme har vi en liten nattbryter. Når vi trykker på den, sjekker smarthuset at alle dører og vinduer er lukket. Hvis alt er lukket så låses inngangsdøren og alle lys skrus av. Dette oppleves nesten som trolldom, uansett hvor banalt det høres ut.

Vi kan også si at dersom vi beveger oss vekk hjemmefra, og ingen lenger er hjemme, så skal døren låses automatisk.

Utover dette er det opp til deg selv å være kreativ.

Litt om sikkerhet

Jeg har lenge vært skeptisk til smartlåser, uten at dette har vært begrunnet i konkret og rasjonell risiko. Tanken på at låsen har kommunikasjon med omverdenen vekker umiddelbart frykten for hacking og at noen skal ta seg inn i huset.

For en tid tilbake diskuterte jeg problemstillingen over en øl med tidligere kollega Erlend Oftedal, som arbeider nettopp med sikkerhet. Han var imidlertid langt roligere enn hva jeg var. Hans argument er at denne typen angrep er mindre attraktive, fordi de skalerer ekstremt dårlig for dem som utfører angrepet. Først skal angriperen finne ut hvilken hub man har, deretter finne ut at man benytter nettopp en bestemt type lås, så gjennomføre angrepet og til slutt ta seg inn i nettopp ditt hus. Sannsynligheten for å lykkes er lav og utbyttet vil ikke stå i stil til innsatsen. Da er det langt enklere å knuse en rute.

Alle som arbeider med informasjonssikkerhet har gjennomført risikovurdering. Risiko er produktet av faktorene sannsynlighet og konsekvens. Konsekvensen av at noen tar seg inn i ditt hjem er selvfølgelig høy, men sannsynligheten for at det faktisk skjer er svært lav. Når man arbeider med informasjonssikkerhet tallfester man gjerne sannsynlighet og konsekvens. Tror du noen vil ta seg inn i ditt hus i løpet av det neste året? De neste fem årene? Ti årene? Jeg tror ikke det. Men hva er konsekvensen hvis det skjer? Hvilke verdier får de med seg? Et par dyre solbriller, eller bilnøklene dine? Sånn sett er det nesten viktigere å tenke igjennom hva du har liggende lett tilgjengelig. Gjem bort bilnøkler, smykker, datamaskiner og nettbrett.

Konklusjonen er at det ikke er noen rasjonell grunn til å la være å skaffe seg en smartlås. Selv ikke en smartlås som er koblet til nettet, gitt at tilkoblingen er gjort forsvarlig.

Det du for øvrig trenger å vurdere, er hvordan du sikrer telefonen og smartklokken din, dersom du setter opp disse til å kunne styre smarthuset ditt. Dette har lite med selve låsen å gjøre, men handler om sikring generelt. I verste fall kan en som får tak i telefonen din også låse opp døren din, dersom man kan betjene Hjem-appen fra låst skjerm, noe som er standard på iOS.

I esken

I esken ligger alt du trenger for å bytte ut din eksisterende dørlås med en ny smartlås:

  • Innvendig og utvendig låseenhet
  • Låskasse som monteres inn i døren
  • Sluttstykke som monteres i karmen
  • Vriderpinner for dørhåndtak
  • 5 stykk RFID nøkkelbrikker
  • Skruer og adaptere for montering
  • Z-Wave-adapter kjøpes separat

Førsteinntrykket er meget godt. Innpakningen er stor og fin og oversiktlig. Alle delene er av solide materialer, og det er ingenting som fremstår som billig ved denne låsen. Selve låseenhetene som sitter innvendig og utvendig er av metall og virker svært robust. Det er også en skikkelig gummipakning for værtetting.

Montering

Elbileiere snakker om rekkeviddeangst. Smartlåseiere snakker om monteringsangst. Angsten for å gjøre noe feil under montering, som potensielt ødelegger både lås og inngangsdør. Med en splitter ny inngangsdør til alt for mange penger, skal jeg ikke legge skjul på at jeg var hardt rammet av monteringsangsten.

Opprinnelig var tanken å sette vekk monteringen til en låsesmed. 3000,- kroner ville det koste, sånn cirka. Men etter en prat med min gode venn Kjetil, som har samme lås og montert sin selv, bestemte jeg meg for å gjøre det samme. Som han sa, «du som klarer å støpe din egen vask, klarer å montere en lås».

Kort oppsummert vil jeg si at monteringen er enkel, gitt at man har tid, tålmodighet og litt verktøy og at man ikke minst er nøyaktig.

Produsenten har laget en monteringsfilm. I tillegg finnes det filmer på YouTube. I kombinasjon med monteringsanvisningen gir de all informasjon du trenger for å montere låsen selv. For mitt vedkommende var nok jobben såpass grei fordi vi har en ny dør, hvor alt er intakt og i lodd og i vater. Jeg innbiller meg derimot at det kan bli mer komplisert med en gammel dør hvor karm og dør kan ha gitt seg over tid, eller som ikke følger standardene for hvordan dører produseres i dag, uten at det nødvendigvis bør skremme noen fra å kjøpe en lås.

I følge produsenten skal det være tilstrekkelig med en skrutrekker PH2, en drill og et 10 mm bor. Min erfaring er at du i tillegg trenger flere forskjellige bits, en syl og et vater.

Sørg også for at dere enten er flere personer som til enhver tid befinner seg på hver sin side av døren, eller at du har en reserveinngang som for eksempel en terrassedør som du kan benytte. Du trenger å teste døren og låsen, og da er det viktig at du kommer deg inn hvis noe ikke fungerer.

Du starter selvfølgelig med å sjekke at den nye låsen er kompatibel med døren og karmen, noe du strengt tatt bør sjekke før du kjøper den. Den gamle låsen demonteres fullstendig, så du står igjen med bare dørbladet og karmen, uten noen innmat. Så sjekker du at låskassen passer i døren og sluttstykket i karmen.

Alt dette er helt trivielt. Så langt har man ikke gjort noe irreversibelt. Den gamle låsen er skrudd ut, og kan om nødvendig monteres igjen. Det kritiske punktet kommer når du må drille en centimeter bredt hull i døren, der en av skruene til den nye låsen skal sitte. Jeg skal ikke legge skjul på at det er en del inni meg som gråt da jeg drillet.

Jeg er vant til at det oppstår overraskelser underveis. Det er alltid et eller annet som ikke er slik som beskrevet i monteringsanvisningen, noe som går galt eller på annet vis gjør at man må improvisere. Overraskelsen denne gangen var at det ikke var noen overraskelser. Utrolig nok fikk jeg montert låsen nøyaktig som beskrevet. Det eneste jeg vil trekke litt for, er at gummipakningen ikke er fullstendig tett mot døren i underkant, slik det fremgår av følgende bilde, men det er så lite at jeg ikke tror det har praktisk betydning.

ID Lock 150

Til slutt sjekker man at døren og låsen glir uhindret og lar seg låse og låse opp uten motstand. Sluttstykket i karmen lar seg justere, så vi fikk en tett og fin dør uten slark.

ID Lock 150

Installasjon og oppsett

Straks låsen er montert er den klar til bruk. Du trenger først å sette inn hele åtte (!) AA-batterier, hvorav fire går til låsen og fire til Z-Wave-modulen. Det påvirker selvfølgelig størrelsen på låsen, i ID Lock 150 sitt tilfelle ved at den er ganske lang. Hvis man bruker oppladbare batterier vil man merke at det er svært trangt å få batteriene på plass. Hvis man ikke er svært forsiktig når man bytter batterier, vil man garantert kunne ødelegge enten batterier eller låsen.

ID Lock 150

Når batteriene er på plass er det noen innstillinger som må gjøres. Alle innnstillinger gjøres via tastepanelet på utsiden. Dette gjelder både innstillinger for låsen, og registrering av brukere, RFID-brikker, med mer.

Først må man angi hvilken hengsling døren har. Her har produsenten rotet i manualen, for til tross for at vi, sett fra utsiden, har innadslående, venstrehengslet dør, måtte vi angi innadslående høyrehengslet dør på låsen. Hvis dette ikke er korrekt satt opp vil den ikke låse seg. Det er uansett bare å prøve begge, så vil en av dem fungere.

Dernest bør man endre masterkoden, altså den fabrikkinnstilte koden på 1234 for å komme inn i innstillingene. Heldigvis kommer man ikke inn i innstillingene uten å også trykke på en knapp på innsiden av døren.

Legg inn de PIN-kodene du vil bruke, eventuelt RFID-brikker, og du er klar til å teste låsen. En person står på innsiden, du går ut, tar på panelet og døren låser seg. Bruk PIN eller RFID til å låse opp.

Det neste jeg gjorde var å endre noen standardinnstillinger. Den første er automatisk låsing, det vil si at låsen automatisk låser seg etter et gitt antall sekunder. Denne skrudde jeg av. Den andre er gjenlåsing av uåpnet dør, det vil si at låsen automatisk låser seg igjen dersom den blir låst opp men døren ikke åpnet. Dette er praktisk på bil, men ikke hjemme.

En liten detalj er at lyden som låsen gir fra seg når man trykker på betjeningspanelet er behagelig å høre på. En liten gjennomtenkt designdetalj som ikke irriterer.

Så skal Z-Wave-modulen på plass. Når dette er gjort benyttet jeg ID Lock sin app for oppdatering av programvaren i låsen. Dette fungerte ikke på første forsøk, men ved å følge produsenten sine nettsider tok jeg ut batteriene, lukket appen og startet på nytt. Da ble den oppdatert.

Resultatet ble en anonym og stilren lås som passer inn i resten av smarthuset.

ID Lock 150

ID Lock 150

ID Lock 150 og Homey

Når låsen er satt opp og fungerer selvstendig, kan den legges til din hub for smarthuset. Vi benytter en Homey, og som beskrevet i omtalen av Homey, fungerer Z-Wave særdeles dårlig på Homey.

Jeg forsøkte først å legge ID Lock 150 til Homey ved å la Homey stå der den vanligvis står. Jeg fikk lagt til låsen, men den fungerte ikke. Dermed fjernet jeg låsen fra Homey, og gjennomførte en Z-Wave exclude på dørlåsen. Jeg tok ut batteriene, flyttet Homey til entreen og prøvde på nytt. Denne gangen med Homey 10-15 centimeter fra låsen. Da fungerte det.

I Homey-appen for ID Lock 150 kan man låse og låse opp døren, se om døren er åpen eller lukket, se alarmer for innbruddsforsøk eller brann, se historikk for bruk og ikke minst batterinivå. Her opplever jeg at Homey-appen sjelden rapporterer korrekt status. Homey rapporterer døren som ulåst når den er låst, og omvendt. Jeg tilskriver dette problemet til Homey, ikke ID Lock 150. Jeg har også opplevd å skulle låse døren via appen når jeg har vært bortreist, at appen rapporterer om låst dør, men at døren allikevel var ulåst. Igjen, problemet tilskriver jeg Homey.

Det er foreløpig ikke mulig å administrere låsen via Homey, for eksempel legge til, fjerne eller endre PIN-koder, noe som hadde vært langt mer praktisk enn å gjøre det på panelet på låsen.

I bruk

Hva skal man egentlig skrive om bruken av en dørlås? Man kommer hjem, tar på panelet, taster PIN-kode og knappen for å låse opp, og døren låser seg opp. Når man går tar man bare på panelet og døren låser seg.

Hvis man kommer hjem og har hendene fulle, kan man også låse og låse opp døren med stemmestyring med Siri. «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» og døren låses opp. Mer kult enn det er praktisk, men det fungerer i hvert fall.

Vi har foreløpig kun hatt låsen i den varme årstiden, så vi har ingen erfaringer med snø og kulde ennå. Jeg tar det for gitt at det blir uproblematisk, men skulle erfaringen bli en annen vil jeg oppdatere saken. Batteriene har så langt vart i snart fem måneder.

Konklusjon

Pluss

  • Stilrent design
  • Robust utførelse
  • Laget i Norge for norske forhold
  • Stabil i bruk
  • Enkel å betjene

Minus

  • Utvendig låsenhet blir ikke fullstendig tett mot døren
  • Batterikassen er trang
  • Mange batterier
  • Ikke mulig å administrere via Homey

Syretesten er som alltid: ville jeg kjøpt ID Lock 150 igjen? Ja, det ville jeg absolutt! Terningkast fem.

Terningkast 5

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Her om dagen dro jeg en tur ned til byen, men glemte lommeboka hjemme. Hvor langt kommer man egentlig med mobiltelefonen som eneste betalingsmiddel?

Lommeboken har blitt stadig slankere med årene. Fra å være en plass hvor jeg tidligere hadde alt fra medlemskort og betalingskort til kontanter, har jeg nå kun med meg to debetkort, et kredittkort og førerkort.

Målet er selvfølgelig å kunne kvitte seg fullstendig med lommeboken. Forutsetningene og teknologien er tilstede, men viljen hos flere aktører man er avhengige av er fraværende.

Statens vegvesen har et prosjekt på trappene for digitalisering av førerkortet. Jeg forventer at de har et raskere og smidigere prosjekt enn det forfeilede nasjonal e-ID. De er forhåpentligvis i gang, men inntil videre må kortet med hver gang jeg setter meg bak rattet.

Betalingskort, derimot, er et kompleks så omfattende at selv et kråkereir er mer oversiktlig. Men jeg skal gjøre et forsøk på å forklare aktørene, deres interesser og incentiver for hvorfor kortløs betaling forblir et ønske i hvert fall en liten stund til.

Aktørene

  • Brukerstedene, altså butikker, nettbutikker og andre som skal ha betalt av deg.
  • Skjematilbyderne, altså Vipps (tidligere BankAxept), Visa, Mastercard, med flere.
  • Bankene.
  • Mobilprodusentene, Apple, Google, Samsung, med flere.

Brukerstedene er butikken du handler i, enten det er på nett eller i fysisk butikk. I en fysisk butikkk har butikken en betalingsterminal. For at denne skal støtte kortløs betaling er det noen kriterier som må være oppfylt. Først og fremst må den være utstyrt med NFC, altså den trådløse teknologien som også benyttes for kontaktløs kortbetaling. Man holder telefonen over terminalen og betalingen gjennomføres. I tillegg må butikken støtte et betalingsskjema som også tilbyr kortløs betaling. Et betalingsskjema er bedre kjent som selskaper som Vipps (tidligere BankAxept), Visa og Mastercard. Disse aktørene trenger å tilby sitt betalingsskjema til en mobilprodusent som styrer tilgangen til NFC-brikken i telefonen, typisk Apple, Google, Samsung, med flere. Hvis vi for eksempel ser på Apple Pay, vil du kunne benytte Visa og Mastercard. Men det forutsetter igjen at du har en bank som støtter det. Visa og Mastercard har stilt som krav at alle betalingsterminaler må støtte kontaktløs betaling i 2020, så det er et fremskritt på én front.

Skjematilbyderne har varierende incentiver for hvorvidt de ønsker å tilby sine betalingsskjema til kortløse betalingstjenester som Apple Pay eller Google Pay. Her i Norge er Vipps med sitt BankAxept det mest utbredte betalingsskjemaet, fordi det er billig for brukerstedene. Visa og Mastercard er langt dyrere for brukerstedene, derfor har de fleste dagligvarebutikker kun BankAxept og tar ikke imot betaling med Visa eller Mastercard. Det er derfor uvisst om det blir kontaktløs betaling i dagligvare også i 2020. Jeg tviler. Årsaken til at Vipps ikke tilbyr sitt betalingsskjema inn i Apple Pay og Google Pay, er at bankene, som eier Vipps, ikke ønsker å bli ansett som infrastrukturleverandører for Apple og Google. De forsøker å holde konkurransen på en armlengdes avstand med Vipps som sitt verktøy. Apple og Google, derimot, vil ikke gi Vipps tilgang til å bruke NFC-brikken i telefonen, så Vipps vil ikke kunne fungere som kortløs betaling i butikker. Apple og Google ønsker å beholde kontroll over brukeropplevelsen og ikke minst betalingsstrømmen som de tjener godt på. Det er derfor Vipps for tiden roter med QR-koder og andre midlertidige løsninger for betaling i butikk, noe som for meg fremstår som et lite brukervennlig blindspor.

Bankene eier Vipps og som kontrollerer både BankAxept og hvilke aktører som skal få tilgang til den norske betalingsinfrastrukturen. Riktignok er det EVRY som leverer banktjenestene til bankene, men de gir ingen tilgang uten at det er gjennom en bank. Det er for eksempel slik Apple Pay har fått tilgang gjennom blant annet Sbanken, hvor jeg er kunde. Det er også bankene som styrer prisene for BankAxept, som igjen benyttes som et disincentiv for brukerstedene til å tilby Visa og Mastercard. Dagligvarebutikkene, som skviser marginer overalt, ser ingen grunn til å tilby Visa og Mastercard fordi transaksjonsprisen til de to sistnevnte typisk ligger omkring 2,4 % av betalingsbeløpet, mens BankAxept gjerne har en lav fastpris.

Mobilprodusentene styrer som nevnt tilgangen til NFC-brikken i telefonen. NFC for betaling er typisk noe mobilprodusentene vil ha for seg selv, av tidligere nevnte årsaker. På den annen side er de avhengig av flere andre aktører som betalingsskjemaene, hvor de har med seg Visa og Mastercard. Men de trenger også bankene. Det er sannsynligvis derfor aktører som Apple vurderer muligheten for å bli sin egen bank, i første omgang med Mastercard og Goldman på laget.

Summen av dette kråkereiret er at det er kundene som blir skadelidende, i den grad man kan si at det er noen skade skjedd. Det er nok helst et I-landsproblem, men likefullt et problem når man som meg glemmer lommeboken hjemme. Teknologien er der, men den totale viljen er fraværende.

Resultatet av min bytur var for øvrig ganske bra. Med unntak av dagligvarebutikker tar alle butikker Visa og Mastercard, og de har terminaler med kontaktløs betaling. Jeg fikk alt jeg skulle. Også dagligvarer, takket være en serviceinnstilt fyr i kassen på Meny som betalte for meg etter at jeg hadde sendt ham penger via Vipps.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Athom Homey Pro

20.05.19

Jeg skrev nylig om at jeg bytter ut Home Assistant med Homey for å styre smarthuset. Nå er Homey på plass og smarthuset har vært oppe og kjøre igjen et par måneder. Da passer det med en oppsummering.

Hvorfor en Homey?

Jeg skrev nylig om hvorfor jeg går fra Home Assistant til Homey. Jeg valgte Homey fordi den har støtte for de teknologiene som er viktigst for meg, først og fremst Z-Wave og Zigbee, men også BTLE og Wi-Fi. I tillegg har Homey støtte for alle enhetene jeg bruker i smarthuset. Videre har Homey støtte for svært mange andre enheter, noe som ivaretas av apps, altså tredjepartsapplikasjoner akkurat som vi kjenner fra telefonen. Homey har også et svært aktivt community. Apps og community kan si noe om modenheten på et produkt, utbredelsen og anvendelsesområdet. Homey er også integrert med HomeKit, noe jeg kommer tilbake til i et eget avsnitt.

Hva kan Homey gjøre?

Homey skal, i teorien, kunne styre eller forholde seg til alle tenkelige enheter i et smarthus, innenfor de støttede teknologiene, selvfølgelig. Dørlås, lys, ventilasjon, varme, elbil, alarm og mye, mye mer.

For å få til dette er Homey utstyr med flere forskjellige teknologier. Jeg har tidligere skrevet en egen artikkel om noen av disse teknologiene, så jeg lister dem kun kort her.

  • Z-Wave
  • Zigbee
  • BTLE
  • Wi-Fi
  • RF
  • Infrarød

Ved å dekke de mest utbredte teknologiene for smarthus, skal Homey kunne kontrollere mer enn 50 000 forskjellige enheter.

I esken

Homey er på mange måter et produkt av samtiden. Pen innpakning, ingen brukermanual og kun en Athom Homey Pro og tilhørende strømforsyning i esken.

Athom Homey Pro

Athom Homey Pro

Athom Homey Pro

Inn med strømmen, last ned appen og følg instruksjonene. Forbilledlig enkelt. Selv om den første installasjonen var enkel, så var ikke oppsettet av enheten uten feilmeldinger og alt var ikke like intuitivt.

Selve enheten er en kule med en LED-ring rundt. Pen nok til å ha stående fremme, men heller ikke noe designsmykke. LED-ringen lyser opp med de merkeligste animerte farger, så jeg har skrudd den av. Ellers er selve kula av ganske billig plast og står på noen ustødige ben.

Homey har en høyttaler som snakker til deg litt etter at du starter opp. Denne kan du også bruke til ymse formål senere. Lyden i høyttaleren er like kjip som plastkula.

Brukervennlighet

Dersom alt går som det skal, og det gjør det sjelden, så skal appen på telefonen være alt du trenger å forholde deg til. Alt du trenger for å betjene og administrere smarthuset er tilgjengelig fra appen, men det er noen tjenester på nett som Athom har laget som jeg synes er verdifulle. Den ene er administrasjon av flows, mer om dem senere, og det andre er et utviklerverktøy for feilsøking, noe jeg var helt avhengig av.

Heldigvis er det ikke selve kula man skal bruke til daglig. Athom har gjort en meget god jobb med brukervennligheten. Brukergrensesnittet er pent å se på, intuitivt og lett og forstå, og konsistent i det grafiske uttrykket. Jeg liker spesielt godt ikonografien i appene som styrer de enkelte enhetene man har i huset. Det er så enkelt at det innbyr til bruk, men det forutsetter at du setter deg inn i hva de forskjellige begrepene til Homey betyr, for eksempel «Logic» og «Flows». Bruk litt tid på å sette deg inn i konsepter og begreper først, så sparer du deg for litt frustrasjon senere.

Homey på iOS

Tilkobling av enheter

Når installasjon og oppsett er ferdig, kommer man til det som er gøy: å legge til enhetene man har. Jeg har i skrivende stund omkring 50 forskjellige enheter som jeg kommer tilbake til.

Et viktig moment å ha i bakhodet når man vurderer kvaliteten på tilkobling og bruk av enheter med Homey, er at kvaliteten er avhengig både av kvaliteten på Homey, kvaliteten på tredjepartsapplikasjonen til enheten og kvaliteten på selve enheten. For eksempel har vi 14 dimmere fra ELKO som vi er svært fornøyd med. Men ELKO har ikke vært spesielt villige til å dele informasjon om hvordan de benytter Zigbee, som dimmerne kommuniserer over, så tredjepartutvikleren har slik jeg forstår det vært nødt til å gjette seg frem, noe som skaper litt bugs.

Å legge til enheter gjøres på samme måte, uavhengig av hvilken teknologi som benyttes. Om det er Z-Wave, Zigbee, BTLE eller 433 MHz er det samme.

Zigbee

Å legge til Zigbee-enheter har gått ganske greit. Man bruker appen til å legge til en enhet, setter enheten i koblingsmodus og den dukker deretter opp i appen. Noen unntak har forekommet for billige batteridrevne enheter fra Xiaomi, men jevnt over har det vært uproblematisk.

Selv om det for meg har vært helt uproblematisk med Zigbee, forstår jeg at det er andre brukere av Homey som opplever problemer av typen jeg selv opplever med Z-Wave, som beskrevet i påfølgende avsnitt.

Z-Wave

Å legge til Z-Wave-enheter, derimot, har vært svært trøblete. Mitt problem er at jeg har elleve Z-Wave-enheter av samme type, så jeg vet ikke om det er Homey eller tredjepartsapplikasjonen som lager problemer. De samme enhetene fungerte fint på Home Assistant, så det er neppe enhetene som er problemet, men det kan ikke utelukkes. Jeg forstår det også slik at det er mange som sliter med forskjellige Z-Wave-enheter på Homey, så det virker som om det er Homey som er problemet.

Hvis Z-Wave-enheten man forsøker å legge til er lenger unna enn et par meter fra Homey, er det nær sagt umulig å legge den til. Homey leverer et stort utvalg forskjellige feilmeldinger og det er lite konsistent hvorfor det feiler. Dette er oppskriften på hvordan man gjør folk frustrert og forbannet.

Både Zigbee og Z-Wave lager såkalte mesh-nettverk, det vil si at kommunikasjon mellom Homey og enheten kan hoppe mellom mange forskjellige enheter, før den når den endelige enheten. Siden det var så problematisk å få Z-Wave til å fungere stabilt fra Homey, måtte jeg bygge et robust mesh-nettverk slik at kommunikasjonen til enhetene langt fra Homey kunne gå via andre enheter.

En regnversdag i april gikk jeg systematisk til verks. Jeg fant frem en skjøteledning som jeg dro tett inntil Homey. Deretter fant jeg frem alle Z-Wave-enhetene mine og ga dem en tape-bit med et nummer. Deretter startet jeg med en lampe som står ved Homey. Jeg fikk lagt til enhet nummer 1 via skjøteledningen. Deretter koblet jeg den i en stikkontakt en halvmeter fra Homey. Node 1 er på plass. Deretter la jeg til enhet nummer 2 via skjøteledningen og flyttet den så til en annen stikkontakt ca. tre meter fra Homey. Slik fortsatte jeg til jeg hadde dekket hele etasjen og alle enhetene og gradvis utvidet nettverket. Slitsomt og tidkrevende, men det fungerte.

Vi har også en Z-Wave-kompatibel dørlås. Mer om den i en senere artikkel. Den kan av naturlige årsaker ikke plasseres ved Homey for inkludering, dermed flyttet jeg Homey til døren. Erfaringen er at Homey må være helt inntil. Ikke bare nær, men så nær som 10-15 centimeter. Jeg fikk inkludert dørlåsen på første forsøk, men av ukjent årsak fungerte den ikke. Dermed ble den ekskludert og lagt til på nytt, denne gangen med Homey altså 10-15 centimeter unna, så fungerte det.

Inntrykket mitt er at det tar tid å etablere et velfungerende Z-Wave-mesh. Hvis strømmen har vært borte, tar det gjerne 15-20 minutter før alt fungerer som det skal, og det inkluderer Zigbee. I skrivende stund har jeg et ganske stabilt Z-Wave-nettverk som jeg tror og håper det er mulig å bygge videre på.

Uansett er det under enhver kritikk å levere fra seg en så sentral funksjon med så elendig kvalitet. Det er rett og slett pinlig dårlig, og det påvirker også konklusjonen og terningkastet.

Hva er tilkoblet

Så til den morsomme delen. Hva er det jeg har koblet til Homey? Her er en liste.

Dør- og vindussensorer (kontaktsensorer)

Jeg har handlet en hel bunke kontaktsensorer fra Xiaomi. Dette er sensorer som registrerer om en dør eller vindu er åpent eller stengt. De er ikke like lekre som de usynlige sensorene til Sensative, men de er små nok til å være helt akseptable å se på, dessuten kostet de kun 70,- kroner stykket inkludert frakt og batterier.

Temperatur- og fuktsensorer

Jeg har også en hel bunke temperatur- og fuktsensorer fra Xiaomi. De er plassert i hvert rom i huset og kan benyttes blant annet til varmestyring, for eksempel ved å skru på en stikkontakt med en varmeovn hvis temperaturen synker under et gitt nivå. Også disse var billige, omlag 80,- kroner stykket inkludert frakt og batterier.

Værstasjon

Jeg har en værstasjon fra Netatmo som jeg har skrevet om tidligere. For eksempel er det fint å få en påminnelse om å lukke takvinduene dersom det begynner å regne. Claser’n har denne regelmessig på tilbud. Nå får du for eksempel med regnmåleren gratis hvis du kjøper hovedenheten.

Stikkontakter

Jeg har en regel om at utstyr jeg kjøper fra Kina skal være batteridrevet for ikke å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Unntaket fra denne regelen er stikkontakter fra NEO CoolCam, siden dette er et rimelig anerkjent merke og en kamerat av meg som er elektriker har de samme. Kostet ca. 180,- kroner stykket inkludert frakt.

Termostater for varmeovner

Jeg har fire stykk Mill WiFi Socket [sic]. I stedet for å bytte alle ovnene, benyttet vi i stedet de vi allerede har, men koblet en stikkontakt som også har temperaturmåler i seg, altså Mill WiFi Socket. I appen som brukes i Homey står de ikke listet opp som støttet, men de fungerer på samme måte som de ovnene som er støttet. Fordelen er at det, ironisk nok, er langt enklere å betjene disse via Homey enn via Mill sin egen app.

Robotstøvsuger

Jeg skrev for en tid siden om robotstøvsugeren Xiaomi RoboRock S50 som vi har blitt svært glade i. R2-D2 kaller vi den. Det er noe drit å få tak i tokenet som man trenger for å få den lagt til i Homey og andre smarthusløsninger, men det fungerer som beskrevet på denne nettsiden.

Nattbryter

Jeg har en nattbryter fra Xiaomi. Et trykk på den og alt lys skrus av, ytterdøren låses og det sjekkes at kun «godkjente» vinduer står åpne.

Termostater og dimmere

Rosinen i smarthuspølsa er produktene fra ELKO. Dette er, i motsetning til en del av de andre enhetene, premium-enheter som er kostbare og av høy kvalitet. I hvert fall hva gjelder det fysiske produktet. Vi har 14 dimmere og fire termostater for varmegulv. Etter hva jeg forstår på utvikleren av appen for Homey, har det vært litt utfordrende, spesielt med dimmeren, siden ELKO ikke har vært særlig imøtekommende for tredjepartsutviklere. Det synes jeg er sært av ELKO når de først velger en såpass åpen standard som Zigbee, som nettopp er laget for interoperabilitet. Uansett, utvikleren av Homey-appen har gjort en upåklagelig innsats. Termostaten for varmegulvene ble alle lagt inn i Homey på første forsøk fungerer helt stabilt. Dimmerne blir også lagt inn i Homey på første forsøk, og lager skikkelig disco-lys idet det skjer, ved å skru seg av og på noen ganger. Erfaringen fra bruk av dimmerne er at de kan skrus av og på med Homey, men dimming fungerer dårlig og bør gjøres på den fysiske dimmeren.

Dørlås

Vi har en norskprodusert dørlås, ID Lock 150. Denne har en Z-Wave-modul som kan kjøpes som ekstrautstyr og kobles til Homey. Det kommer en egen artikkel om denne låsen og noen erfaringer for å få den til å fungere i Homey, hvilket den selvfølgelig ikke gjorde på første forsøk.

Låsen kan styres med Siri, ved å si «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» til klokka, ved å bruke Hjem-appen på iPhone eller ved å taste PIN-kode på låsen.

Plantesensor

For moro skyld kjøpte jeg en Xiaomi Mi Flora Monitor, en sensor man stikker ned i plantejorda på stueplantene. Jeg hadde en del trøbbel med å legge den til, før den plutselig ble lagt til kanskje på femte forsøk. Deretter dukker det opp informasjon om hvor mye lys planten får, hvor fuktig jorda er, temperatur og ikke minst næringsinnhold i jorden. Hva vi tenker å bruke informasjonen til? Aner ikke, vi får se over tid.

Bevegelsessensor

Jeg har også en bevegelsessensor fra NEO CoolCam, samme produsent som stikkontaktene. Aner ikke hva jeg skal med den, kanskje overvåking når vi er bortreist.

Det er mulig å handle enheter som en full sjømann i smarthusmarkedet, men dersom det er noe du er spesielt fornøyd med, må du gjerne tipse meg med en e-post.

Homey og Tibber

Et smarthus trenger en smart strømleverandør. Jeg har tidligere skrevet om Tibber og hvordan deres løsninger kan hjelpe deg med å flytte strømforbruk til billige perioder. Homey kan integreres med Tibber og du får muligheten til å få data inn i Tibber-appen. Homey-tilknyttede termostater kan styres med smart varmestyring fra Tibber, som bruker værdata og strømpriser for å redusere strømregningen din.

Er du ikke kunde kan du registrere deg via denne lenken, så får vi begge 500,- kroner å handle for i nettbutikken deres.

Automatisering med flows

Jeg tenkte opprinnelig å vie et eget kapittel til noe som er helt sentralt i enhver smarthusløsning: automatisering av oppgaver, men jeg innså at det ble så omfattende at det blir en helt egen artikkel som kommer senere.

Automatisering hos Homey kalles dette flows, eller flyt på norsk. En flow startes med en hendelse som utløser en handling. Man kan også legge til betingelser. Hvis noe inntreffer, og følgende er (u)sant, så utfør dette.

For eksempel, hvis det begynner å regne, og et av takvinduene står åpent, send et varsel.

Automatisering ligger nær opptil trolldom. Det er en gammel floskel som heter at det kun er fantasien som setter grenser, og det stemmer ganske bra med tanke på hva som lar seg automatisere. Foreløpig føler jeg at vi kun har skrapt i overflaten av hva som er mulig og hva som vil være praktisk å automatisere. Detaljene kommer altså i en påfølgende artikkel, så er du interessert bør du abonnere på nyhetsbrevet.

Athom skal ha skryt for å ha gjort flows til en meget fleksibel løsning for automatisering. Det er brukervennlig og relativt lett å forstå, men krever at du er kreativ nok til å se mulighetene.

I bruk

I hverdagen er det ikke mye man skal merke til, eller trenge å forholde seg til, i et smarthus. Det skal bare fungere, og du skal ikke måtte mekke og skru.

Løsningen fungerer greit nok, men heller ikke mer. Inntrykket jeg sitter igjen med er at det å blande produkter fra forskjellige produsenter og forskjellige teknologier, fortsatt ikke er modent. Jeg stoler på den for enkel bruk som lys- og varmestyring, men for varsling av for eksempel brann så velger jeg tradisjonelle, seriekoblede røykvarslere. Jeg har aldri opplevd problemer med termostatene, men jeg opplever ofte at lysene ikke skrur seg av eller på som de skal. Det er mildt sagt frustrerende når teknologi fusker.

Ellers fungerer automatisk varmestyring akkurat som den skal. Helt umerkelig, slik at vi ikke trenger å forholde oss til den og ikke tenker over den. Feriemodus, som jeg har automatisert selv, fungerte også slik det skulle. Mer om dette i en senere artikkel.

HomeKit og Siri

Homey er integrert med Apple sin løsning for smarthus, HomeKit, noe som gir native-støtte på iOS for blant annet stemmestyring med Siri. Dette var et krav som var høyt prioritert, ettersom vi i husstanden har Mac-er, iPhones, iPad, HomePod og Apple TV. Eksempelvis kan vi si «Hei, Siri! Skru av alt lyset!» når vi legger oss, eller «Hei, Siri! Lås opp inngangsdøren!» når vi kommer hjem med hendene fulle fra barnehagen. Eller hva med «Hei, Siri! Start R2-D2!» for å støvsuge.

En forutsetning for å kunne styre enheter med Siri, er selvfølgelig at de dukker opp i Hjem-appen til Apple. Denne finnes både på iOS og macOS, så du kan administrere og bruke enhetene fra både iPhone, iPad og Mac. Man legger til en enhet i Homey, og den dukker umiddelbart opp i Hjem-appen. Ulempen er selvfølgelig at du må vedlikeholde enhetene både i Homey og Hjem, men det gjør native-støtten til smarthuset langt bedre, ettersom man som nevnt kan si «Hei, Siri! Skru på lyset på kjøkkenet!» og deretter skrus alle de forskjellige enhetene som styrer lys på lyset på kjøkkenet.

Jeg har i første omgang valgt å benytte Homey sin egen HomeKit-integrasjon, til tross for at Homey selv advarer mot at den er eksperimentell. Jeg har valgt dette for å redusere antall tredjepartsintegrasjoner, i tillegg til at standardfunksjonalitet forhåpentligvis blir vedlikeholdt av produsenten over tid.

Konklusjonen så langt er at det fungerer greit nok, men at noen av problemene vi opplever i smarthuset nok kan skyldes at Homey sin HomeKit-integrasjon er på det eksperimentelle stadiet. Til sammenlikning opplevde jeg Home Assistant sin HomeKit-integrasjon som velfungerende, så jeg håper det blir bedre over tid.

Hva med resten av familien?

Et smarthus er ikke et soloprosjekt. Resten av familien skal også bruke det. For barna sin del holder det å kunne trykke på lysbrytere og låse døra manuelt. Det samme også for barnevakter og besteforeldre. Da skal det fungere hver gang, uten apps og stemmestyring. Trykk på knappen og forventet handling skal skje. Slik er også smarthuset bygget.

Homey har en funksjon de kaller «Family Sharing», slik at min bedre halvdel kan få tilgang og bygge flows og administrere smarthuset. Interessant nok fikk vi ikke Family Sharing til å fungere til å begynne med, noe som er ganske symptomatisk for Homey. Det fungerte til slutt ved å registrere seg på web og ikke i appen.

Konklusjon og terningkast

La oss oppsummere fordeler og ulemper.

Pluss

  • Enkelt og billig å komme i gang
  • Brukervennlig installasjon, bruk og oppsett
  • Stort community, lett å finne god hjelp
  • Støtter mange enheter på tvers av forskjellige teknologier
  • Styre med Siri via HomeKit
  • God funksjonalitet for automatisering med flows

Minus

  • Mangler backup av Homey
  • Dårlig HomeKit-integrasjon
  • Dårlig Z-Wave-support
  • Relativt nytt produkt som fortsatt ikke er helt modent

Jeg opplever Homey som enkelt og brukervennlig, men at kvaliteten til produktet belastes av apps med varierende kvalitet. Hvis man er avhengig av at andre lager god kvalitet, så har man en svakhet som ødelegger for eget produkt. Operativsystemet til Homey foreligger i skrivende stund i versjon 2, som vitner om at det fortsatt er et ganske nytt produkt. Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden, men det forutsetter at produsenten videreutvikler løsningen.

Syretesten er følgende spørsmål: ville jeg kjøpt en Athom Homey Pro igjen? Ja, det ville jeg. Terningkast fire.

Terningkast 4

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub Thingiverse SlideShare Hold deg oppdatert

© 1995-2021 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt