Etter en del overveielser kjøpte jeg i fjor en Apple Watch. Det var ikke et åpenbart kjøp, rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg skulle med den. Et år senere er det på tide å oppsummere kjøpet.
Jeg er ikke tilhenger av å kjøpe ting jeg ikke trenger. Sånn sett kan man jo lure på hvorfor jeg bruker penger på en klokke jeg ikke så behovet for. En del av motivasjonen lå i noe så enkelt som at det har en verdi i seg selv å være oppdatert på utbredt teknologi og forstå hva den kan brukes til.
Den første versjonen anså jeg som ubrukelig for mitt bruk, først og fremst fordi den manglet innebygget GPS og var avhengig av iPhone for stedstjenester. Å trene med iPhone på kroppen er bare klønete. Da var min gamle Garmin Forerunner 305 fortsatt overlegen.
Men da Apple lanserte andre generasjon Apple Watch med innebygget GPS endret ting seg. Og da Strava annonserte en egen app for Apple Watch som fungerte uten at iPhone var tilkoblet, anså jeg Apple Watch som moden nok til å kjøpe en. Plutselig så jeg muligheten for å kunne erstatte min eksisterende Garmin pulsklokke, samt min Garmin GPSMAP 62s.
Med tiden har det også kommet tredje generasjon Apple Watch. Den er lik andre generasjon, med unntak av at den har innebygget internettilgang over mobilnettet. For mange vil nok dette være grunn til å oppgradere, for eksempel dem som trener med musikk på øret og således fortsatt har vært avhengige av iPhone under trening. Jeg hører ikke på musikk under trening, så for meg er det en unødvendig oppgradering.
Jeg kjøpte en av de billigste modellene på markedet. Det er ingen grunn til å svi av mange tusenlapper på en klokke man kanskje ender opp med å ikke bruke, spesielt med tanke på at jeg ikke brukte klokke før jeg kjøpte Apple Watch. Og heller ikke med tanke på at innmaten er lik, uavhengig av type glass eller materiale på huset.
Etter et år med Apple Watch innser jeg at jeg egentlig er veldig fornøyd med den. Den gjør egentlig veldig lite ut av seg, og for meg er det en viktig egenskap for noe så kroppsnært som en klokke. Man skal ikke tenke over at den er der, og den skal ikke trekke unødvendig oppmerksomhet med masse meldinger eller annen støy. Den ser litt klumpete ut både på bilder og i virkeligheten, men den lave vekten og passformen til reimen gjør den behagelig å ha på.
Jeg hadde få forventninger til selve brukeropplevelsen. En telefon er noe man både kan skrive og lese tekst og se bilder på. En klokke, derimot, anser jeg som ubrukelig alt dette. Imidlertid er brukeropplevelsen annerledes bygget opp i watchOS enn i iOS. Det er lagt opp til konsumering av langt mindre mengder informasjon, og mer til det jeg kaller mikroninteraksjoner, slik som det å starte og stoppe treningsøkter, sette på vekkerklokken, lese varsler og styre musikken. Disse mikrointeraksjonene er små og subtile, stjeler lite oppmerksomhet og innbyr ikke til frustrasjon fordi skjermen er liten.
Jeg nevnte tidligere hvor forstyrrende et varsel kan være. På telefonen vet vi at når det kommer et varsel, så sleper vi telefonen opp av lomma og ser hva det står. Det er upassende i møter og samtaler. Med Apple Watch fremstår det langt mer subtilt. Kommer det en melding er det bare å vri på håndleddet og titte på klokka. En fiffig detalj er at man kan få varsler på klokka fra apps som kun er installert på telefonen, slik som her med Arlo.
Mye på Apple Watch handler om helse. Hvor mye du har trent, stått oppreist og beveget deg gjennom dagen. Det er bra hvis teknologi kan forbedre helsen til folk. Helse-appen til Apple er svært omfattende og grunn nok til å skaffe seg en Apple Watch i seg selv. Uten å gå ned i detaljene, har den en omtrentlig oversikt over hvor mye du beveger deg og trener hver dag. Visse ting er det greit å få litt dårlig samvittighet for. Treningsaktiviteter fra Strava skrives til Helse-appen så man slipper å forholde seg til mange forskjellige apper for forskjellige formål.
Samtidig er jeg usikker på presisjonsnivået til pulsmålingene til Apple Watch. Til tross for at jeg strammer klokkereimen når jeg trener, har jeg inntrykk av at målingene er langt mindre presise enn referanseklokken min fra Garmin. Her et skjermbilde fra to forskjellige treningsøkter, og slik oppfører definitivt ikke pulsen min seg under trening. Jeg lever med upresise målinger, så seriøst tar jeg ikke treningen.
At Strava har egen app for Apple Watch og fungerer uavhengig av iPhone, var som nevnt avgjørende for å kjøpe en Apple Watch. Strava hadde sine snodigheter i de første utgavene av app-en på klokka, slik som at kun fikk velge «Run» eller «Ride» som aktivitet og deretter måtte endres på iPhone etter trening. Siden dette allikevel måtte endres, startet jeg alltid på «Run», noe som påvirket oppdateringsfrekvensen til GPS-en og igjen gjorde treningsturen unøyaktig. En skitur jeg målte til over 52 kilometer med Garmin, ble målt til 43 av Strava på Apple Watch. Det bedret seg da jeg fant ut at jeg måtte sette «Ride» for hyppigere oppdateringer. Nå er det til og med mulig å velge «Nordic ski» som aktivitet rett på klokka, og da er mine tre viktigste treningsformer dekket.
En interessant observasjon er at det ikke lenger er like åpenbart hvorfor man skal kjøpe seg en god gammeldags pulsklokke fra for eksempel Garmin eller Polar. Riktignok anser jeg fortsatt disse for mer presise hvis man bedriver konkurranseidrett, men under trening for vanlige folk er en Apple Watch tilstrekkelig. Sånn sett har det vært et riktig og viktig valg av Strava å sørge for tilstedeværelse på plattformer som watchOS.
Siden jeg tok i bruk Strava på Apple Watch har jeg ikke benyttet verken pulsklokken eller tur-GPS-en fra Garmin. Presisjonsnivået på Strava på Apple Watch er rett og slett godt nok for min bruk, enten det er løping, sykling eller langrenn som er det jeg bedriver mest. Resultatet er at jeg kan kvitte meg med dingser jeg kun tidvis hadde med eller på, og erstatte dem med en dings jeg alltid har på meg. Og enda bedre er at jeg ikke lenger trenger å knote med kabler for å hente ut data eller filer fra et filsystem, for så å overføre dem til maskinen og laste dem opp til Strava. Nå overføres alt trådløst og av seg selv i det man åpner Strava på telefonen.
Den faste leser har lagt merke til at jeg utforsker smarthus om dagen. Det er — mildt sagt — et uoversiktlig kråkereir å få oversikt over teknologier og løsninger, men jeg har et håp om å kunne bruke Siri på klokka, telefonen og på sikt HomePod til å styre huset og andre funksjoner. «Hei Siri, lås opp inngangsdøra!» «Hei Siri, god natt!» Slike ting. Jeg har ikke kommet så langt ennå, men det er et mål.
For oss som snakker norsk er det ingen støtte for Siri på Apple Watch ennå, så man må snakke engelsk. Litt kleint og jeg får visse flashbacks til 1990-tallet eller NSBs billettbestillingstelefon; «Trondheim!» «Mente du «Gjøvik»?» Mye moro, eventuelt frustrasjon, men ikke i daglig bruk helt ennå.
Jeg har fortsatt en gammel Philips Wake-up Light på nattbordet, men etter at jeg fikk en Apple Watch har den vært ute av bruk. I stedet setter jeg vekkerklokka på Apple Watch. Den er lydløs og vekker meg med vibrering hver morgen. Subtilt og stille og lite sjenerende for min bedre halvdel. Ulempen er at funksjonen Wake-up Light var satt til å gjøre ikke lenger brukes, noe som kan virke tungt om vinteren.
Noe av det jeg er mest imponert over, er hvor sømløst Apple har klart å gjøre den trådløse tilkoblingen mellom telefonen og klokka. Jeg har aldri blitt skikkelig venn med noen Bluetooth-produkter jeg har hatt, det har alltid vært noe som lugger. Apple Watch er det første produktet jeg eier hvor jeg aldri har forholdt meg til denne koblingen siden Apple Watch ble kjøpt, men kona har har hatt trøbbel én gang.
Når telefonen er trådløst tilkoblet, er det mulig å ta i mot telefonsamtaler på klokka. Det høres krøkkete ut, men det fungerer bra. Det er ikke alltid man har to ledige hender, for eksempel når man sykler eller lager mat eller mekker noe i garasjen.
Hvis du har koblet telefonen til en ekstern lydkilde kan du styre musikken og volumet med klokka. Jeg tipper det også er mulig med Siri, men det har jeg ikke prøvd.
Som tech-interessert småbarnsfar var det naturlig å se på alternativer til tradisjonelle baby calls. Hvorfor drasse med en ekstra dings, når alt man trenger er en telefon og en Apple Watch? App-en Baby Monitor har støtte for kommunikasjon over mobilnettet, trådløst nett eller Bluetooth. I sommer besøkte vi flere av Turistforeningens hytter utenfor all dekning, og da var det bare å sette opp telefonen og få varsler med bilder rett på klokka. Det krever rett nok at man er innenfor rekkevidden av Bluetooth, men det fungerte. Ellers satt vi opp en iPad der det var dekning med mobilnettet eller trådløst nett.
Apple Watch kommer med en god del apps installert når du kjøper den, og jeg har allerede omtalt en del av dem. For mitt vedkommende er det også mange uinteressante. Vær, aksjer, bilder og mail faller for min del i den kategorien.
Samtidig følger det noen smarte apps med. Som muligheten for å fjernstyre kameraet på telefonen eller Wallet for å vise frem billetter.
Av tredjepartsapps bruker jeg overraskende få, sammenliknet med hva jeg gjør på telefonen. Jeg har installert Strava, Baby Monitor og Pillow. Jeg hadde tidligere Vipps, men den nektet å fungere. Har du tips til andre apps, er det lov å komme med tips.
Jeg bruker klokka ute hele året i alt slags vær. Inntrykket mitt, uten at jeg har forsket detaljert på dette, er at batterilevetiden er rimelig upåvirket av andre omstendigheter enn selve bruken. Det vil si at batteriet fint lever en hel dag i kulda hvor man er i bevegelse. Jeg gikk Nordmarka på langs på ski en søndag og brukte nesten åtte timer, inkludert pauser, og batteriet holdt ca. 25 % da jeg kom hjem. Idet jeg gikk inn døra hjemme klaget min gamle Garmin-klokke, som jeg bruker som referanse, på batteriet. I hverdagen, derimot, er lading annenhver dag i hyppigste laget. Jeg har fått gode rutiner på lading.
Lading beveger seg i en retning vi ser stadig mer av hos Apple: trådløs. Apple Watch fikk det først, dernest AirPods, så iPhone og nå kan vi forvente å se det i stadig flere produkter med AirPower. På den positive siden er det fint å slippe en kabel som skal stikkes inn i en åpning, med den risikoen det medfører med tanke på slitasje og tilgang for fukt. På den negative siden trenger man enda en lader å forholde seg til, da denne laderen ikke brukes av noen andre Apple-produkter.
Selve laderen er også litt klønete, så jeg kjøpte en liten dock til lading av både Apple Watch og iPhone.
Det enkle kontrollspørsmålet for å måle hvorvidt jeg er fornøyd med et produkt eller ei, er å spørre meg selv om jeg ville kjøpt produktet igjen.
For Apple Watch er svaret ja, jeg ville kjøpt den igjen.
Det sier kanskje seg selv, men når du bygger et smarthus hvor produktene snakker trådløst sammen, er det viktig å ha god dekning for de protokollene du bruker i huset. Har du kontrolleren plassert på loftet, er det ikke sikkert du får dørlåsen i kjelleren til å fungere.
Dette er del 5 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1, del 2, del 3 og del 4
Det har den siste tiden vært snakket mye om såkalte mesh-nettverk. Det vil si at du plasserer en boks der fiberen (eller hva du nå har) kommer inn i huset, og så supplerer med flere bokser som fungerer som signalforsterkere. For wifi finnes det mange alternativer på markedet. Velg gjerne en nøytral leverandør.
Tilsvarende fungerer også de spesialiserte smarthusprotokollene som mesh-nettverk. Z-wave og Zigbee, for eksempel, fungerer på samme måte hvor utstyret fungerer som signalforsterkere for hverandre. Man får også kjøpt egne signalforsterkere til å plugge i stikkontakten.
Det er ikke sikkert du trenger å ta hensyn til dekningen når du setter opp en smarthusløsning, men hvis det er noe som fusker kan det være greit å ha i bakhodet.
Før du kjøper en eneste lyspære eller dørlås eller termostat, er det en del ting du bør vite om den underliggende teknologien. Kanskje ikke så spennende, men det kan spare deg for mye frustrasjon senere.
Dette er del 4 i en artikkelserie om smarthus, hvor Martin utforsker hva som skal til for å få et brukervennlig, sikkert og stabilt smarthus. Les også del 1, del 2 og del 3
Etter å ha lest artikkel etter artikkel og spesifikasjon på spesifikasjon, har jeg konkludert med at markedet er svært uoversiktlig. Det er forskjellige teknologier og forskjellige plattformer med forskjellig grad av åpenhet. For noen av teknologiene og plattformene finnes det overbyggende produkter som binder dem sammen, mens andre igjen enten er helt lukkede, eller lisensierte. Som forbruker risikerer man å kjøpe produkter som ikke snakker med hverandre.
I denne artikkelen forsøker jeg å bli klok på hva som fungerer med hva. Jeg håper jeg har forstått alt riktig, for det er søren ikke lett å komme fullstendig til bunns i alt som finnes i smarthusmarkedet.
Ideelt sett burde man finne én leverandør som fikser alt, for det finnes selvfølgelig. I hvert fall nesten. Det uheldige med dette er at du låser deg til én leverandør og gjør deg avhengig av leverandørens eksistens og vilje og kunnskap til å vedlikeholde sine løsninger over tid. For ikke å snakke om hva som skjer hvis de går konkurs. For det skjer før eller siden. Å fordele eggene i flere (men ikke for mange) kurver ser ut til å være en god strategi.
Samtidig som man prøver å ta ned risiko ved å velge flere teknologier og leverandører, er det fint å ta enkelte valg for å standardisere litt. Det er mulig å velge en teknologi eller to eller tre hvor man kan mikse utstyr fra forskjellige produsenter med godt resultat.
Når man leser om forskjellige teknologier, er det en del gjengangere i det man leser. Samtidig leser man om masse forskjellige løsninger i media. Hva er Z-wave? Hvorfor kan ikke alt bare snakke sammen over Wi-Fi? Hva er forskjellen på Bluetooth og Zigbee? Hvor passer Apple HomeKit og Google Home inn i puslespillet?
Hva er egentlig hva? Jeg har gjort et forsøk på å visualisere brikkene.
Forvirrende? Ja, litt, men jeg har gjort et forsøk på å visualisere lagene i denne figuren.
Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave, Zigbee og Thread er alle trådløse kommunikasjonsteknologier. Men de skiller seg vesentlig fra hverandre fordi de har forskjellige egenskaper.
Wi-Fi og Bluetooth er laget for høy båndbredde. Dette gjør dem også energikrevende og utstyret som benytter disse protokollene bør være tilkoblet strøm. Samtidig er Wi-Fi noe alle har hjemme allerede, så man trenger ikke en ny, dedikert kontroller for å styre utstyret.
Z-wave, Zigbee og Thread, derimot, har motsatte egenskaper. De er laget for lav båndbredde, noe som gjør dem godt egnet i batteridrevet utstyr. Slikt utstyr har typisk mange års batterilevetid. Å låse en dør eller se om et vindu er åpent eller lukket, krever ikke mye båndbredde. Innad i disse protokollene igjen, er det kun mindre nyanser i egenskapene som skiller dem fra hverandre, slik som antallet enheter i et nettverk, båndbredde, rekkevidde og så videre. Disse teknologiene er utviklet for industrien, som f.eks. helse, så de bør være stabile og ha god kvalitet.
Apple har med HomeKit valgt å benytte Wi-Fi som underliggende protokoll. På den ene siden er det et klokt valg, da man som nevnt ikke trenger en dedikert kontroller. Alle har Wi-Fi hjemme i dag. På den annen side begrenser det hva man kan koble til av utstyr, da Wi-Fi som nevnt er energikrevende. Apple har allerede bygget inn støtte for HomeKit i Apple TV og i den kommende HomePod, så da virker det merkelig at de samtidig ikke har tatt seg bryet med å støtte en protokoll med lavere energibehov slik Google har med Nest som, så vidt jeg forstår, benytter Thread. Thread bygger i sin tur på 6LoWPAN som både virker mer egnet for denne typen utstyr og er mer fremtidsrettet.
Som du sikkert har forstått, er det vanskelig å finne én løsning som fikser alt for deg. Du vil gjerne mikse utstyr fra forskjellige produsenter, enten de bruker Wi-Fi, Bluetooth, Z-wave eller Zigbee. Og du vil gjerne kunne styre dem med løsninger som Apple Home og Google Home. Legger du alle eggene i én kurv og bare velger utstyr som er kompetabilt med HomeKit eller Z-wave, velger du samtidig vekk noe annet.
Dermed må du finne én eller flere løsninger som kan bygge bro mellom teknologiene, slik som kontrollerne fra Vera. Imidlertid bygger de ikke bro mot verken Apple eller Google sine løsninger ennå, noe jeg ser som relativt viktig. Den som lykkes i å binde sammen flest mulig teknologier vil få pengene mine når jeg skal finne en kontroller eller to. Foreløpig har jeg ikke klart å finne den ultimate kontrolleren. Jeg setter stor pris på tips, dersom du har førstehåndserfaring med en god kontroller.
Når du kjøper fysisk utstyr som du sannsynligvis ikke verken kan eller vil bytte ut rett som det er, er det et poeng at du har tatt noen valg som gjør at du har forutsigbarhet og ivaretar sikkerhet og kompatibilitet over lang tid. Hva skjer hvis leverandøren går konkurs? Eller at leverandøren ikke retter feil i produktene, slik at du sitter med åpne sikkerhetshull?
Et stikkord er om teknologien er proprietær og lukket, eller åpen. Så vidt jeg forstår er de fleste teknologiene omtalt over proprietære i større eller mindre grad. Wi-Fi og Bluetooth er kanskje det nærmeste man kommer noe åpent.
Samtidig gjelder det å være pragmatisk. Så lenge poengene omtalt over er ivaretatt, og det ikke er hindre i hvordan du skal bygge og bruke løsningene du lager, er det for meg viktigere at alt fungerer smertefritt og har god brukervennlighet, enn at jeg skal forfølge poenget om åpenhet lenger enn det faktisk er behov for.
Som du nå sikkert har forstått er det vanskelig å finne én leverandør av alt. Spørsmålet koker nå ned til om det er mulig å finne produkter som gjør det mulig å binde sammen forskjellige teknologier på en brukervennlig og stabil måte. Det kommer jeg tilbake til i senere artikler.
Slik jeg ser det nå, gjør jeg lite galt i å velge noe basert på Z-wave og Zigbee, men som også kan styres med Apple Home, siden vi for det vesentligste har Apple-utstyr.
Jeg tenker å handle en HomePod når den blir lansert, fordi det ser ut til å være den enheten som har best personvern i tillegg til at vi allerede har mye utstyr fra Apple. (Personvern har for oss vært en grunn til å velge Apple i utgangspunktet.) Med en HomePod håper jeg å kunne styre en god del med Siri. «Lås inngangsdøra!» «Skru av lyset!» Slike ting.
Deretter starter jakten på en kontroller som kan binde disse teknologiene sammen. Kan jeg bruke HomePod til å styre utstyr som ikke er støttet av HomeKit? Kan hende finner jeg det, kan hende ikke. Føljetongen fortsetter, følg med. Og sitter du på kunnskap er du hjertelig velkommen til å sende den i min retning.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt