I denne artikkelen forklarer jeg i detalj hvordan jeg styrer varme og varmtvann i huset.
Tidligere i år skrev jeg om hvordan jeg styrer varmen i huset. Siden den gang har jeg bygget logikken på nytt. Det føles litt som vår tids rydding i sokkeskuffen, men først og fremst ønsket jeg bedre automatisering av forbruket i en tid der strømprisen er svært volatil.
Foruten alle komponentene man trenger for å styre varme og varmtvannsbereder, trenger man en Homey med Advanced Flow og et strømabonnement fra Tibber og en Tibber Pulse. Du trenger også appen Power of the hour for Homey, som du kan lese mer om lenger ned.
Jeg har valgt å bygge logikken med mest mulig bruk av standardfunksjonalitet i Homey, selv om det finnes apper som enkelte steder kan forenkle logikken. Årsaken er at jeg ønsker å holde systembelastningen så lav som mulig ved å ha færrest mulig apper, at tredjepartsapper risikerer å ikke bli videreutviklet eller at de har sikkerhetsproblemer. Dette er ikke et stort poeng, men jeg har nå holdt meg til dette prinsippet.
Den observante leser vil også se at jeg benytter Slack gjennom Slack-appen for Homey. Jeg benytter Slack til mange ting hjemme, men i denne sammenheng gjør jeg en del logging til Slack, for eksempel hvis jeg vil se strømpriser, og jeg bruker Slack til debugging ved å legge til kort i flows. Da kan jeg se om en flow fungerer som tilsiktet. Slack har vært uvurderlig.
Der den gamle logikken var bygget opp rundt tider på døgnet og hvorvidt vi var hjemme eller borte, tar den nye logikken nå utgangspunkt i langt flere faktorer:
Det er mange faktorer man kan la være styrende for oppvarming. Skal strømprisen være styrende? Forbruket for å holde nettleien lav? Eller klokken?
Hos oss er klokken den styrende faktoren, men den kan overstyres av andre faktorer. Det vil si at det er klokkeslettet gjennom døgnet som er utgangspunktet for automatisk justering av temperaturen. Når vi sover kan temperaturen senkes. Når vi står opp vil vi ha det litt varmere. Vi har valgt å la klokken være førende, fordi det er dette som er den grunnleggende faktoren for komforten vi ønsker å ha i huset.
Samtidig kan andre faktorer overstyre klokken. Dersom vi reiser vekk på ferie eller i helgen, så overstyrer vi det gjennom en fraværsfunksjon. Dersom strømprisen er spesielt høy, kan huset settes automatisk i sparemodus. Bruker vi mye strøm i løpet av en time kan vi gjennomføre tiltak for å ta ned forbruket.
Vi går her igjennom den enkelte faktor.
Det aller første vi trenger å finne ut av, er hva den faktiske strømprisen er. Med strømstøtten som er innført, er det ikke lenger slik at spotprisen du ser nødvendigvis er den samme som du skal betale. Du får dekket 90 % av overskytende over 0,875 kroner (0,70 kroner + mva), og du får det basert på gjennomsnittlig strømpris først etter at måneden er avsluttet.
Jeg har skrevet en logikk som kommer i en egen artikkel, der jeg time for time beregner antatt reell pris. Det er selvfølgelig svært upresist i starten av måneden, men blir mer og mer presist jo nærmere månedsslutt man kommer.
Enkelt forklart har jeg en flow der jeg legger timeprisen inn i en database. Deretter finner jeg snittprisen så langt inneværende måned. Til slutt regner jeg ut faktisk timepris basert på nåværende snitt og lagrer prisen i en variabel jeg kaller NetPowerPrice.
Fint, nå har jeg et grovt anslag for hva faktisk timepris er etter strømstøtte. Den er som nevnt svært volatil i starten av måneden, men svært presis mot slutten.
Nå som jeg vet hva strømprisen er, vil jeg si noe om hva jeg tenker er billig og dyr strøm. Når er egentlig strømmen så billig at det bare er å bruke den ukritisk? Og når er den så dyr at jeg kan leve med at det er lunkent i badegulvene?
For å få til dette har jeg laget min egen klassifisering av hva jeg anser som dyrt og billig. Det er noe så banalt som en tabell som sier at dersom strømprisen er innenfor et intervall, så blir den klassifisert. Tabellen har jeg laget basert på hva jeg selv synes er dyr og billig strøm.
I Homey benytter jeg variabelen NetPowerPrice til å sette en ny variabel jeg kaller PowerPricing.PriceCategory. Denne holder på gjeldende priskategori. Hele tabellen ser ut som følger:
Variabelen PowerPricing.PriceCategory oppdateres hver gang NetPowerPrice er endret, det vil si hver time.
Til slutt setter jeg en variabel jeg kaller DailyPriceTreshold. Jeg har det slik at jeg kan sette huset i sparemodus dersom strømprisen passerer en gitt grense. For eksempel kan jeg si at dersom strømprisen inneværende time blir mer enn 10 % over dagens gjennomsnittspris, så kan jeg skru ned eller av lys eller varme. Denne grensen er altså relativ og styres etter tabellen ut i fra hvordan strømprisen er akkurat nå. Dersom denne grensen passeres setter jeg huset i sparemodus.
Med prisklassifiseringen i PowerPricing.PriceCategory kan jeg justere både varme og varmtvannsbereder. Når strømmen er billig går for eksempel varmtvannsberederen hele døgnet, men når strømmen er på sitt dyreste går den bare døgnets fire billigste timer. Styringen av varmtvannsberederen ser slik ut:
Nå har vi regnet ut estimert faktisk strømpris og vi har kategorisert strømmen på en skala mellom billig og dyr. Vi kommer straks til hvordan vi benytter dette videre.
1. juli ble det innført en sminket utgave av nettleien jeg skrev om før jul, kalt kapasitetsledd. Det var garantert ikke tilsiktet, men den nye modellen har noen ulemper og noen fordeler som jeg tenker å redegjøre for i en egen artikkel.
Med den nye nettleien innføres en trappetrinnsmodell der man betaler for maksimalt forbruk innenfor én time fordelt på tre forskjellige døgn i løpet av en måned. Forslaget så slik ut:
Min vurdering så langt er at jeg ikke orker å gå kirurgisk til verks for å holde forbruket så lavt som mulig. I stedet gjør jeg heller en innsats for å barbere vekk toppene. For å få til dette benytter jeg appen Power of the hour (POTH) for Homey. Der kan man angi en forbruksgrense og så innføre handlinger automatisk dersom man står i fare for å overskride grensen.
Hos oss gjør jeg det så enkelt som at dersom vi står i fare for å overskride forbruksgrensen, så endrer huset automatisk modus fra Komfort til Eco, ref. avsnittet du kan lese lenger ned i denne artikkelen. Når timen er over går vi tilbake til opprinnelig modus.
Videre har jeg også logikk for å endre forbruksgrensen gjennom året. Om sommeren går det fint å holde seg under 5 kilowattimer i en time, mens vi om vinteren har grensen til 10 kilowattimer. Dette endrer jeg automatisk med to flows.
Hjemme hos oss har vi en miks av termostater og regulatorer som styrer varmen i varmegulvene. En termostat justerer varmegulvet basert på temperaturen i rommet eller gulvet, mens en regulator kun har varmen på en gitt prosentandel av tiden, uavhengig av temperaturen i rommet.
Erfaringen med begge disse er at regulatorene naturlig nok holder gulvvarmen mer stabil enn en termostat, ettersom regulatoren går kontinuerlig i 20-minutterssykluser, mens termostaten svinger mer opp og ned. Jeg vurderer å endre dem som i dag har termostatstyring til regulator.
Men ulempen med en regulator er at den ikke tar hensyn til temperaturen i omgivelsene. Eksempelvis kjører varmegulvet på badet 35 % av tiden om sommeren, mens det i de kaldeste periodene om vinteren må opp i 65 % for å oppnå tilsvarende varme. Det vil si at jeg trenger en mekanisme for å endre prosenten når utetemperaturen endrer seg. Jeg kunne valgt å sette opp en temperatursensor som så styrte varmegulvet, men etter å ha lest andres erfaringer ser det ut til å gi samme store svingninger som jeg har med termostatene.
Ute har jeg en temperatursensor fra Netatmo. Denne oppdaterer en variabel jeg kaller Temperature.Outdoor i Homey hvert 10. minutt. På samme måte som med strømprisen, har jeg laget en tabell med temperaturintervaller. For hver gang temperaturen endrer seg blir den klassifisert som følger:
Basert på utetemperaturen kan jeg dermed si at et varmegulv for eksempel skal gå 35 % av tiden om sommeren og 65 % av tiden om vinteren. Mellom disse ytterpunktene har jeg flere trinn, slik det fremgår av følgende skjermbilde med et beist av en flow med omtrent 200 kort:
Resultatet av dette er at styringen av varmegulv med regulator er dynamisk og justerer seg selv gjennom året, i takt med utetemperaturen.
Livet vi lever styres dessverre av klokka. I hvert fall på hverdagene. Vi står opp til samme tid, går ut døra til samme tid, kommer hjem til samme tid og legger oss til samme tid.
Jeg har derfor laget en liste med klokkeslett der jeg ønsker å veksle automatisk mellom forskjellige modus i huset, basert på hva vi gjør og når vi er hjemme. Listen med klokkeslett er ganske kort. Det samme er listen med modus.
Når klokken blir ett av klokkeslettene til venstre på skjermbildet skjer det et sett handlinger. For hvert klokkeslett sjekker jeg videre om det er en ukedag eller helg og om vi er hjemme eller bortreist. Jeg sjekker også om strømmen er kategorisert som dyr.
Resten av flow-en kommer jeg tilbake til straks.
Homey har funksjonalitet for tilstedeværelse, men den forteller kun hvorvidt vi er tilstede der og da, og den vet ingenting om hvor lenge vi tenker å være bortreist.
Derfor har jeg tre flows som kjøres manuelt og som sier hvilken modus som skal gå inntil vi enten setter den tilbake manuelt eller den endres automatisk.
Jeg har en tilstand som heter «Ferie». Denne kjører vi manuelt og setter huset til Spar helt til vi manuelt endrer den tilbake til «Hjemme».
Videre har vi en tilstand som heter «Borte i helgen». Den kjører vi også manuelt og setter huset til Eco inntil søndag ettermiddag, da skrur den det til Komfort automatisk.
Felles for fravær er at de deaktiverer flow for tidsskjema, slik at huset står permanent i samme modus.
Nå som det er laget logikk for alt dette, skal det sys sammen til det min bedre halvdel kaller en kompleks målfunksjon. Det vil si at vi kan ikke lage en logikk som optimaliserer for alle faktorene samtidig.
Hvis strømmen er svært billig en time eller tre om natten ønsker vi å utnytte dette til å lade bilen, varme opp varmegulvene, kjøre varmtvannsberederen, men da blir det vanskelig å holde seg under et gitt kapasitetsledd med nettleien. Du kan balansere dem opp mot hverandre, men du får ikke utnyttet begge faktorene — altså lav strømpris og lavt kapasitetsledd — fullt ut.
Vår vurdering er at vi heller fokuserer på strømprisen og heller er litt raus med nettleien, siden trinnene er ganske romslige og prisforskjellen mellom dem er ganske liten. Om vinteren holder vi oss under 10 kWt per time, om sommeren 5 kWt. Jeg skal se om jeg får regnet litt på hvor lenge man må utnytte lav strømpris for at det skal lønne seg med et romslig effektledd.
Dette skjermbildet har du sett før, og med utgangspunkt i dette sjekker jeg at ikke strømmen er klassifisert som dyr, ref avsnittet om strømpris, og deretter setter jeg ønsket modus til Komfort, Eco eller Spar i en variabel jeg kaller Temperature.Modus:
Dersom strømmen faktisk er klassifisert som dyr, så har jeg en annen variabel jeg kaller Temperature.Modus.Placeholder. Denne benytter jeg til å lagre det som skulle vært gjeldende modus, mens huset står i Spar som følger av dyr strøm. Når strømmen så blir billig (nok) igjen, aktiverer jeg modus basert på hva som står i Temperature.Modus.Placeholder.
Når Temperature.Modus er endret så sjekker jeg klassifisering av utetemperatur og setter så temperaturen eller prosenten til varmegulvet i en variabel. Dette skjer i det digre beistet av en flow vi så tidligere.
Som det fremgår av skjermbildet benytter jeg en variabel til å holde tallet som skal til varmegulvet.
Til slutt har jeg nok en flow som sier at når variabelen til varmegulvet endres, så oppdateres varmegulvet.
Resultatet av det som står i denne artikkelen er at huset nå styrer seg selv gjennom hele døgnet, hele uken, året rundt, der det hensyntas antatt reell strømpris, utetemperatur og våre daglige rutiner.
I skrivende stund er det fortsatt under prøving og feiling, men det virker som at logikken er rimelig vanntett. Jeg tar uansett forbehold om feil i flows og logikk. Det er også en suppe av logikk for navngivning av variabler. Men, nå fungerer det sånn rimelig.
Var denne artikkelen nyttig for deg? Som leser må du gjerne gi et lite bidrag. Jeg bruker mye tid og penger på å lage gode artikler og bidrag hjelper meg med å skrive flere.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Mastodon ser ut til å bli arvtakeren etter Twitter. Uansett hvor hektet man er på Twitter er det nå på tide til å bytte til Mastodon. Jeg forklarer her hvorfor og hvordan du kommer i gang.
Etter at Elon Musk har ødelagt både sitt eget navn og alle merkevarer han tar i, flykter både annonsører og brukere fra Twitter. Selv om det er for tidlig å si, ser i skrivende stund Mastodon ut til å bli alternativet folk bytter til. Det er skrevet mye godt om hva som skjer nå, for eksempel hos Hans-Petter Nygård-Hansen og The Verge.
Jeg har ikke vært spesielt aktiv på Twitter de siste årene. Det er flere årsaker til det. Kanskje er overgangen til Mastodon en anledning til å gjenoppdage gleden med nye sosiale medier og friheten av desentraliserte, uregulerte tjenester.
Mastodon er ikke Twitter, og det er ikke laget for å være en tilsvarende løsning, selv om det er dit mange nå flytter. Mastodon er et sosialt nettverk av min smak, og konseptuelt minner det om en miks av en mikroblogg, Twitter, Usenet og IRC. Det er desentralisert, åpent, uregulert og fritt tilgjengelig, fire egenskaper jeg skrev om i artikkelen «Internett anno 2020», hvor jeg etterlyser noe av det vi hadde på 1990-tallet.
Disse egenskapene betyr at det ikke er én aktør som både regulerer tilgang, bestemmer hva som skal skrives og ikke minst hva du skal se i din nyhetsstrøm. Kritikken mot aktører som Facebook, Twitter og Google er at det er deres algoritmer som styrer hva du skal se i din nyhetsstrøm, basert på disse selskapenes preferanser og ikke dine preferanser.
For at Mastodon skal fungere, må det eksistere såkalte Mastodon-servere. Dette er servere der eierne etablerer Mastodon-samfunn som kan være alt fra generelle og åpne, til lukkede og saksrelaterte. Hvem som helst kan sette opp sin egen server, eller man kan registrere seg hos en av de mange eksisterende serverne. Jeg hadde en egen server gående, men å drifte en egen server er krevende og relativt kostbart, så jeg stengte den ned og registrerte meg på en åpen server.
Du finner meg på @mkb@c.im.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Etter at DNB kjøpte Sbanken 30. mars i år og Sbanken ble et heleid datterselskap av DNB, har vi sett oss om etter ny dagligbank. Jeg skrev tidligere en generell artikkel om vurderingene vi da la til grunn, og nå har vi flyttet bankdriften fra Sbanken til OBOS-banken.
Du har ingenting igjen for å være lojal mot banken din! Absolutt ingenting! Den eneste som tjener på at du er lojal er banken din. Dårligere vilkår for deg betyr at banken din tjener mer penger på å ha deg som kunde. Når du betaler bittelitt mer i rente på boliglånet ditt i banken du har i dag enn i en konkurrerende bank med lavere rente, betaler du bittelitt penger til banken din helt unødvendig. Når du får bittelitt lavere innskuddsrente i banken du har i dag enn i en konkurrerende bank med høyere rente, får du bittelitt mindre penger fra banken for at de får låne pengene dine.
Du tenker kanskje, «Åh, men jeg orker ikke. Er det så nøye da?» Du får spørre seg selv. Hvorfor skal du egentlig betale banken din mer penger enn nødvendig? Hvorfor skal noen av de største og mest lønnsomme selskapene i landet få pengene dine i stedet for at du skal beholde dem selv?
Alt du trenger er å bytte bank. Det er gratis. Det er enkelt. Jeg forklarer her hvordan du går frem, steg for steg.
Sbanken eies nå av DNB. Jeg liker ikke DNB. Jeg liker ikke forretningsmoralen deres. Jeg liker ikke kulturen deres. Jeg liker ikke etikken deres. Jeg liker ikke arrogansen deres. Jeg liker ikke prisene deres. Jeg synes ikke de tar det ansvaret som følger med rollen som Norges største bank.
Etter å ha sett DNB fra inn- og utsiden gjennom mange år, er det helt uaktuelt for meg at en eneste av mine kroner skal gå til denne banken, selv om det går til et datterselskap.
Videre har ikke lenger Sbanken de beste betingelsene. Ikke best innskuddsrente. Ikke best utlånsrente. Ikke de laveste gebyrene.
Jeg har vært kunde av Sbanken i over 22 år, siden de etablerte seg i Norge som Skandiabanken i år 2000. Jeg husker fortsatt hvor nytt konseptet med ren nettbank var, og det var en snakkis i lunsjen på jobb der mange var opptatt av finanser. Jeg synes det er trist at Sbanken er historie, men nostalgi er ikke nok til å holde på meg som kunde.
Jeg har som nevnt redegjort litt for hva vi så etter i ny bank.
Hos OBOS-banken får vi:
Hos OBOS-banken får vi ikke:
Alt dette fikser vi andre steder.
OBOS-banken har et helt ålreit brukergrensesnitt, med de funksjoner som forventes av en nettbank, som eFaktura, Avtalegiro, faste overføringer, faste betalinger, apper, med mer.
Det er ikke vanskelig å bytte bank, men det krever at man holder tunga rett i munnen og lager en liten liste over ting som trenger å gjøres og i hvilken rekkefølge. Kjekt å ha hvis du trenger å gjenta operasjonen senere.
Listen er sikkert ikke lik for deg, men kan hende får du noen tips.
Som leser kan du gi et bidrag til produksjonen, til driften og til å skaffe utstyr til testing for å sikre regelmessige, uavhengige artikler, tester og vurderinger av høy kvalitet.
Husk å abonnere på nyhetsbrevet, det er gratis og du får alle artikler rett i innboksen.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om forbrukerteknologi, teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin er innehaver av konsulentselskapet Nivlheim. Les mer...
© 1995-2023 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt • Personvern og informasjonskapsler
Gi et bidrag