DNS er en del av infrastrukturen på internett. Det er sannsynligvis ikke noe du har et forhold til, men jeg mener du bør ha det og her forklarer jeg hvorfor og hva du kan gjøre.
DNS står for Domain Name System og er, som navnet antyder, teknologien som oversetter en IP-adresse, som er en datamaskin sin unike adresse, til en menneskelesbar adresse. Det du nå leser er skrevet på bekkelund.net. IP-adressen til bekkelund.net er 80.65.63.150 og er ikke en tallkombinasjon man går rundt og husker. DNS er teknologien som kobler bekkelund.net med 80.65.63.150.
For å få til dette eksisterer det massevis av DNS-servere. Internettilbyderen din har sannsynligvis en, og det er den man som oftest benytter uten å være klar over det. Når du sitter hjemme og skrur på maskinen din, er det DNS-serveren til internettilbyderen din som kobler bekkelund.net med 80.65.63.150.
Problemet er at internettilbydere sjelden har noe godt incentiv for å tilby en god DNS-tjeneste. Det må til for å få internettforbindelsen din til å fungere, men hastighet, sikkerhet og personvern trenger ikke være mer enn greit nok for å gi deg en tilfredsstillende tjeneste.
En virkelig god DNS-server, derimot, har god hastighet, er skikkelig sikret og sletter logger snarest mulig for å ivareta personvernet ditt. Når du taster inn bekkelund.net lagres dette på DNS-serveren så lenge som tilbyderen ønsker.
Det finnes mange åpne DNS-servere du kan benytte. Selv benytter jeg Cloudflare sin, med den enkle adressen 1.1.1.1. Jeg benytter Cloudflare fordi det er en tjeneste fra en uavhengig leverandør som er opptatt av personvern og ikke selger informasjon til tredjeparter om hvilke nettsteder du besøker.
Det er flere steder det er mulig å endre DNS-innstillinger for å bytte DNS-server. Dersom du, som meg, velger Cloudflare, har de god dokumentasjon for hvordan du bytter DNS.
Du kan bytte i bredbåndsruteren din. Det vil si at all trafikk via denne ruteren benytter den oppgitte DNS-serveren, med mindre den overstyres hos utstyret som er tilkoblet.
Du kan bytte på datamaskinen, telefonen eller nettbrettet. Da overstyrer du ruterens innstillinger, noe som kan være en fordel når du er ute og reiser.
Etter å ha rotet rundt på nettet og lest artikkel opp og artikkel ned, var det på tide å få litt førstehåndserfaring med forskjellige teknologier.
Vi har denne våren pusset opp huset. Siden deler av det elektriske anlegget i denne anledning skulle byttes ut, var det naturlig å benytte anledningen til å erstatte gammelt utstyr med nytt som også kan inngå i et smarthus.
Vår tilnærming da vi skulle velge utstyr, var at utstyret skulle betjenes akkurat som før. Er internett nede? Har hub-en hengt seg opp? Er telefonen tom for strøm så vi ikke får brukt en app? Målet var utstyr som fungerer mest mulig selvstendig, men som også kan fjernstyres. Dette prinsippet fungerer for de viktigste tingene som lys og varme, men ikke fullt ut for stikkontakter og sensorer.
Teknologien skal være usynlig og fungere i bakgrunnen, uten at vi trenger å forholde oss til massevis av apper i hverdagen. Hvis ikke bruker man bare mer tid på å administrere teknologien.
Gamle dimmere og termostater for varmegulv skulle byttes med nye. Begge deler egner seg godt som komponenter i et smarthus. Dimmere er såkalte single-state-brytere, det vil si at de ikke har noen av- eller på-modus. Trykk én gang og lyset skrur seg på. Trykk en gang til og lyset skrur seg av. Dermed er man ikke avhengig av at bryteren står i en bestemt posisjon for å la seg fjernstyre.
Etter å ha lest opp og ned om forskjellige alterantiver, valgte vi norskproduserte dimmere og termostater fra ELKO. Det var flere årsaker til det.
ELKO har en serie kalt ELKO Smart Home (ESH) som er basert på Zigbee. I teorien er dette en åpen protokoll, slik at man kan fjernstyre og automatisere dimmere og termostater med utstyr fra andre produsenter. Dette i motsetning til andre produsenter, for eksempel xComfort fra Eaton, som leverer proprietært utstyr som ikke fungerer med utstyr fra andre produsenter. Det var uaktuelt for oss. Med Zigbee har man i hvert fall en teoretisk mulighet til å fjernstyre utstyret fra ELKO med en hub fra en annen produsent, så får vi se hva som er mulig i praksis. ELKO har hub selv, men den er dyr og det er usikkert hvordan den fungerer med annet utstyr som ikke er fra ELKO. Jeg er heller ikke spesielt sugen på app-en til ELKO, både den og hub-en virker som venstrehåndsarbeid. Vi tester nå med en billig hub fra Xiaomi til 200,- kroner, som du kan lese om under.
Videre er det ikke slik at en dimmer er en dimmer. Vi vet av tidligere erfaring at en billig dimmer ikke nødvendigvis klarer å dimme en dimbar pære. ELKO, derimot, klarer å dimme det som dimmes kan.
Til slutt har vi gode erfaringer med ELKO fra før. Alt utstyr på hytta er fra ELKO og det fremstår elegant og solid.
Det fine med denne løsningen er at den erstatter de gamle bryterne og benytter det eksisterende ledningsnettet i huset, og derfor fungerer akkurat som de gamle bryterne, helt uavhengig av internett og gateway. Men nå lar de seg altså fjernstyre i tillegg.
Jeg har satt opp en Raspberry Pi til å fungere som kontroller for smarthuset. Dette er for øyeblikket litt eksperimentelt, bare for å se hva som er mulig. Denne kjører Home Assistant, noe jeg kommer tilbake til i et eget innlegg. Til denne har jeg koblet en Z-wave-kontroller fra Aeon Labs.
I tillegg har jeg kjøpt en Zigbee-gateway fra Xiaomi som jeg tenker å bruke til alt som kommuniserer over Zigbee, som termostater og dimmere, samt dør- og vindussensorer. Så vidt jeg kan lese på nett skal denne fungere med Home Assistant, noe som er en ubetinget fordel med tanke på at appen som hører til gatewayen er på kinesisk.
Stikkontakter som lar seg fjernstyre finnes i mange forskjellige varianter. Men de trenger ikke være dyre. Jeg handlet en håndfull Z-wave-baserte stikkontakter fra AliExpress, som er den samme kontakten som blant annet Fibaro benytter. Disse har jeg allerede testet, og ved hjelp av Home Assistant og Apple HomeKit lar de seg skru av og på ved stemmestyring med Siri, men det har ikke vært helt stabilt ennå.
Jeg har kjøpt en håndfull dør- og vindussensorer fra Xiaomi. Små og diskrete og ikke minst billige.
Akkurat nå har vi et hus med en del utstyr som vi betjener manuelt, akkurat som før, men som også lar seg fjernstyre og automatisere. Dimmere, termostater og stikkontakter har vi, nå gjelder det å lage noe smart. I påfølgende artikler i denne serien kan du lese om hvordan det går.
Hvis jeg så skal forsøke å dra noen konklusjon av det jeg har lært, har jeg foreløpig konkludert med at:
Som et resultat av dette prøver jeg nå å standardisere på utstyr basert på Z-wave Plus eller Zigbee for LoRa, Wi-Fi og BLE, samt HomeKit-kompatibelt utstyr. Dette må igjen kunne styres Apple Home, slik at det blant annet kan stemmestyres med Siri. Personvern har vært medvirkende faktor til at vi har mye utstyr fra Apple (Mac, iPhone, Watch, iPad, Apple TV).
Dette er en artikkelserie hvor Martin skriver om erfaringene med å lage et smarthus. Tidligere i denne serien:
GDPR har vært på alles lepper det siste året. I hvert fall for oss som arbeider med teknologi. Strengt tatt er det ikke mye nytt i norsk sammenheng. Retten til innsyn, korrigering, sletting og nå også flytting av data er rettigheter man som forbruker har, slik at man kan forstå hvordan opplysninger om oss selv blir benyttet.
GDPR har utvilsomt skapt bevissthet rundt hvilken informasjon bedrifter sitter på om deg og hvordan de bruker dem. Når folk blir mer bevisste på hvordan informasjon om dem selv blir kjøpt og solgt, blir det på sikt også enklere å kontrollere informasjonen og utvekslingen av den.
Konsekvensen på lang sikt er at personlig informasjon går fra å være informasjon som bedriftene tidligere har hatt kontroll over, til å være noe du selv kontrollerer og hvor du potensielt også kan ta del av forretningsmodellen. Hvis en bedrift ønsker å selge opplysninger om deg til en tredjepart, kan du for eksempel nekte eller du kan kreve en andel av salget.
Jeg håper og tror at personopplysninger blir å anse som din eiendom på sikt. For det er tross alt deg det angår.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...
© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
Opphavsrett • RSS og abonnement • Kontakt