Martin Koksrud Bekkelund

Etter at vi bestilte vår første elbil, har jeg blitt medlem av flere elbilfora på nettet. Dette er alt fra modellspesifikke grupper for bilen vi skal ha, til generelle fora som omhandler alt fra eierskap og politikk til ruteplanlegging og lading. Jeg tenker det er lurt å ta del i andres kunnskap for å lære.

Etter å ha frekventert i disse foraene i noen måneder, er det et sært fenomen jeg har lagt merke til. De frekventeres ikke bare av folk som eier elbil, men også av folk som absolutt ikke skal ha elbil. Vi snakker om mennesker som bruker hver eneste anledning til å dele med verden hvorfor de selv mener elbil er idiotisk.

Elbiler har, som med all annen teknologi, fordeler og ulemper. Når vi nå går fra en fossil dieselbil til en elbil, så er ikke det fordi vi forventer at absolutt alt skal bli bedre med en elbil.

Men for elbilhaterne er det annerledes: ingenting er bra med elbil. Alt er perfekt med fossilbil. Og de bruker enhver anledning til å fortelle hva de synes. I et elbilfora. De kunne solgt sand i Sahara med større suksess, for folk i et elbilfora har enten allerede en elbil eller de er åpne for å vurdere en. Da virker trollingen fra elbilhaterne mot sin hensikt.

Interessant nok peker mange av elbilhaterne på tiden det tar å lade en elbil, mens de selv bruker vesentlig mer tid på å spre elbilhatet sitt på internett enn hva det tar å lade en elbil. At en elbil for øvrig står ferdig fulladet i garasjen hver morgen overser de lett, fordi det ikke passer med virkelighetsbildet deres. Tilsvarende ignoranse gjelder også for andre argumenter.

Fellesnevneren for elbilhaterne er, så vidt jeg har observert, at de mangler kunnskap, men selv mener å være eksperter på området, kjent som Dunning-Kruger-effekten. Modus operandi er gjerne latterliggjøring og nedsettende kommentarer, som igjen kan forklares med at de trenger å avlede oppmerksomheten vekk fra egen inkompetanse eller hva de selv faktisk mener. Ofte, men ikke alltid, anonymt, som om de ikke tør å stå for egne meninger. Dårlig språk er også en gjenganger.

Det er sikkert mange årsaker til at noen mennesker hater elbiler. Det kan være politiske, sosiale, kulturelle eller økonomiske årsaker. Men jeg finner det meget spesielt at elbilhaterne går så intenst mot noe de selv ikke skal ha, og som berører dem i svært liten grad.

Alle teknologiskifter er omstridt, så jeg tar også dette teknologiskiftet med knusende ro. Da bilen kom var ikke den heller nevneverdig populær hos hestehandlerne. Internett har ikke vært populært for musikk- og filmbransjen. Eller nettavisene.

Det finnes alltid noen som lengter etter gamle dager og som synes alt var bedre før, eller er bedre slik det er. Kan hende tanker elbilhaterne diesel, har kassettspiller i bilen og VHS-spiller i stua som blinker «12:00» i displayet, men fremtiden tar dem før eller siden igjen, som beskrevet i Technology adoption life cycle.

Man kan stritte imot eller være førstemann til å utforske nye ting og se nye muligheter. Om ikke jeg var førstemann til å skaffe meg en elbil, så er jeg i hvert fall ikke i tvil om hvilken gruppe jeg ønsker å tilhøre. Fortiden kommer aldri tilbake.

I serien om smarthus har jeg skrevet om hvordan jeg har bygget løsningen på Home Assistant. Som jeg skrev om i introduksjonen til Home Assistant er fordelen svært stor fleksibilitet og stor støtte for alle tenkelige dingser og teknologier.

Nedsiden, derimot, fikk jeg erfare for noen uker siden. Home Assistant kjører på en Raspberry Pi 3 Model B som bruker et Micro SD-kort som «harddisk». Slike kort er ikke egnet for kontinuerlig lesing og skriving, hvilket øker risikoen for korrupt minnekort. Og det var akkurat det som skjedde. Plutselig en dag gikk alt ned.

Å få den samme løsningen på beina igjen føltes lite aktuelt. Det ville igjen bli et spørsmål om tid før det samme gjentok seg. Umiddelbart var det to alternativer som var aktuelle: å fortsette med Raspberry Pi men med ekstern harddisk som primærlagring, eller å bytte maskinvare til en NUC.

Det var bare det at begge alternativene ville by på mye jobb. Jeg har brukt mye tid på Home Assistant, og så at det ikke ville bli noe mindre med disse alternativene. Derfor så jeg meg om etter et tredje alternativ.

Etter å ha orientert meg i markedet for gode ferdigløsninger, konkluderte jeg med å gå for en Athom Homey Pro. Jeg gir avkall på noe av fleksibiliteten i Home Assistant, men sparer tid og sover litt bedre om natten. Begge deler er verdifult i en småbarnsfamilie.

Homey har, i likhet med Home Assistant, et godt community som har mye kompetanse og bred støtte for dingser og teknologier. I tillegg lagres data lokalt, som er bra for personvernet.

Oppfølger kommer straks de første erfaringene er gjort.

Jeg har i et års tid benyttet appen Pillow på telefonen og på klokka. Pillow monitorerer søvnen din og gir deg hver morgen et bilde over hvordan natten har forløpt. Du får et hypongram som viser tid du er våken, lett søvn, dyp søvn og REM. Oppå dette kan du se hvordan pulsen varierer gjennom natten og du kan få Pillow til å registrere snakking i søvne.

Spørsmålet er hva man skal med denne informasjonen. Man sover jo den søvnen man gjør, uten mulighet til å påvirke den nevneverdig.

For min del synes jeg det er spennende å prøve å forstå hva som skiller en god natts søvn fra en dårlig. Forhold som nattens lengde, lys, temperatur, alkohol, trening og våkne barn påvirker søvnen. Kan det være at jeg vil få en bedre natts søvn ved å legge meg senere enn hva jeg tror vil være optimalt? Om ikke Pillow gir meg tydelige svar, håper jeg å kunne se noen mønstre over tid.

Pillow registrerer søvn automagisk, ved hjelp av klokka. Når jeg går til sengs registrerer den at jeg legger meg, og når jeg står opp får en en rapport over natten. Egentlig ganske utrolig, og jeg føler at det fungerer presist.

Det er funksjonalitet for å vekke deg på riktig tidspunkt, når du er i en lett søvnfase, men akkurat nå fungerer ikke denne i kombinasjon med automagisk registrering av søvn. Tipper det er et spørsmål om tid før det fikses.

I tillegg er det et poeng at Pillow har en god personvernpolitikk. Dine søvndata er dine egne og de selges ikke til andre aktører. Dataene lagres på telefonen og du kan velge å lagre dem i iCloud.

Innsikten jeg har fått via Pillow er egentlig svært åpenbar. I disse dager er jeg hjemme i pappapermisjon. Junior sover på eget rom, og hvis han våkner er det opp om natten. Kvaliteten på en natts søvn avhenger, åpenbart, av antall ganger jeg er oppe og hvor lenge.

Det er greit nok å våkne mellom 01.00 og 02.00, men hvis jeg er oppe i dette tidsrommet er det nærmest umulig å våkne igjen omkring 04.00. Hvis han derimot sover til 04.00 er det greit nok å våkne. Enda bedre er det i disse dager hvor han sover en hel natt — hurra — uten å våkne. Alt dette gjenspeiles i hypnogrammet, så med litt refleksjon over en natts søvn og en titt på hypnogrammet, så får man som nevnt ganske åpenbare svar.

Mer interessant er det å eksperimentere med lengden på en natt, dersom man har mulighet til det. Hvis man står opp på samme tid hver dag, kan man variere når man legger seg. Umiddelbart skulle man tro at jo tidligere jo bedre, men det er ikke helt tilfelle. En ideel natt for meg ligger mellom 8 og 8,5 timer søvn. Mer enn dette blir jeg bare groggy og det gir heller ikke noe bedre kvalitet i Pillow.

Pillow gir strengt tatt ingen store overraskelser, men det er moro å se hvordan kvaliteten varierer ut i fra hva som skjer om natten og hvor lenge man sover, og ikke minst er det moro å ha statistikk over tid.