Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Google, Facebook, Apple, Amazon. Det snakkes ofte om de store teknologigigantene og deres betydning i samfunnet. Og i samme åndedrag snakker man gjerne om disse selskapene som om de var ganske like. Det er de ikke, da det er store og vesentlige forskjeller i deres forretningsmodeller.

For meg går det et tydelig skille mellom to grupper: dem som lever av å selge opplysninger om deg og dem som lever av å selge egne (eller andres) varer og tjenester. Jeg har forsøkt å illustrere det som følger.

Teknologigigantenes forretningsmodeller

Når du som bruker benytter en eller flere av leverandørens varer eller tjenester, etterlater du deg en sti av opplysninger. Dette er opplysninger om deg og dine preferanser, og du gjør dem tilgjengelig for leverandøren fordi du har samtykket til dette for å bruke disse tjenestene.

Forskjellen ligger i hva leverandøren gjør videre med disse opplysningene. Noen har som sin primære forretningsmodell å selge videre disse opplysningene, eller gjøre dem tilgjengelige for tredjeparter, slik at disse tredjepartene kan skreddersy annonser tilpasset deg. Google og Facebook havner, svært forenklet, i denne kategorien. Apple og Amazon gjør det ikke (selv om jeg for å være ærlig er litt usikker med Amazon).

Mitt poeng med denne artikkelen er ikke å ta stilling til hva som er rett eller galt, selv om det sikkert skinner igjennom hva jeg selv foretrekker. Det får du som leser avgjøre basert på hva som er riktig for deg. Mitt poeng er å påpeke at det er forskjell på om du bruker en dings fra Google eller en dings fra Apple, utover selve brukeropplevelsen.

Enkle sjeler sier ofte at dersom du ikke betaler for en tjeneste, så er det du som blir solgt. Det er slett ingen automatikk i dette, men noen må alltid betale. Dersom du selv ikke betaler med penger så kan det være greit å vite hvordan den bakenforliggende forretningsmodellen fungerer.

Du får tenke på det, neste gang du skal ha en smarthøyttaler som lytter til alt du sier.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Finn fargen

01.11.18

Rett som det er lurer jeg på hvilken farge en fysisk gjenstand har. Det kan være fargen på huset, inngangsdøra, og vinduskarmer, eller forskjellige gjenstander som for eksempel fargen på et teppe fordi vi skulle ha noen liknende puter.

Datacolor er et firma kjent for alle som har et snev av seriøsitet over bildebehandling. De leverer verktøy for skjermkalibrering og printerprofiler. Jeg har selv en Spyder5Express.

Nå har Datacolor kommet med ColorReader, et lite verktøy som hjelper deg med å finne fargen på en fysisk gjenstand. Color Reader ser ut som en kort, feit sigar. Du tar av dekselet, setter den på det du vil finne fargen på og bruker en app på telefonen. Latterlig enkelt.

Men hvordan vet man egentlig at den måler riktig? Hvordan kan jeg kontrollere resultatet? I sommer kjøpte vi ny inngangsdør og den ble levert med fargekoden NCS S 7020-B70G. Jeg puttet ColorReader på døra og den målte fargekoden var nøyaktig den samme.

Appen hjelper deg med å finne riktig farge på tvers av forskjellige fargesystemer. Har du CMYK så finner du HEX, og så videre, noe som er veldig greit hvis du har behov for å konvertere mellom fysiske og digitale systemer.

ColorReader

Jeg har fått mitt eksemplar av ColorReader av produsenten, uten betaling eller forpliktelser. Denne omtalen er min egen, subjektive vurdering.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Revolut

30.10.18

Til tross for at bransjen selv liker å tro noe annet, er bank en bransje som skriker etter forandring. Og det kommer flere utfordrere. Revolut er en av dem.

Når en så banal funksjon som vennebetaling får folk til å gå av hengslene, og selskapet bak så seg best tjent med å skille ut vennebetaling som en egen app, sier det alt om hvor sementert bransjen er og hvor sulteforet kundene er på radikalt nye tjenester.

Det er akkurat dette to briter har sett seg lei på. Dermed startet de Revolut. For oss nordmenn, som allerede lever i et ganske digitalisert bankmarked, vil det være en overdrivelse å si at de har revolusjonert tjenestene innen bank, men de har løst noe av det de tradisjonelle bankene løser dårlig for sine kunder i dag.

Tradisjonelle banker lever i nasjonale siloer. Du kan riktignok bruke kortet ditt utenlands, og det er mulig å overføre penger til og fra banker i utlandet, men det er verken enkelt eller billig. Slik jeg ser det er Revoluts viktigste verdiforslag å fjerne de nasjonale grensene og være en ekte nettbank og ikke bare en nasjonal bank som også er tilgjengelig på internett.

Her er noen av det Revolut tilbyr som jeg synes er bra.

  • Fysiske og virtuelle kort. Du kan både bestille et fysisk Visa-kort og du kan opprette virtuelle kort. Det sistnevnte fungerer akkurat som et fysisk kort, men hvor du da ikke får selve kortet. Jeg bruker dette til netthandel. Det finnes også virtuelle engangskort som bare kan brukes én gang.
  • Valutatransaksjoner uten påslag. Når du bruker Visa-kortet i utlandet, veksler Revolut mellom den lokale valutaen i landet og din valuta uten påslag. Eller når du bruker det virtuelle kortet og handler i utenlandske nettbutikker.
  • Budsjettere. Noe vi i vår husstand ellers bruker YNAB til.
  • Vennebetaling. Også mellom personer som ikke bruker Revolut, og det fungerer på tvers av banker og landegrenser.
  • Sikkerhet ved kortbetaling. Du kan bestemme at det ikke skal være mulig å bruke Visa-kortet uten at du selv er i nærheten. Hvis kortet forsøkes brukt i Asia og du selv er i Norge, gjennomføres ikke transaksjonen. Tilsvarende kan du skru av muligheten for å bruke kortets magnetstripe, slik at det ikke er mulig å belaste kontoen hvis kortet er kopiert. Du kan stenge for uttak i minibank eller bruk på internett.
  • Kryptovaluta. Har du slike preferanser kan du kjøpe og selge kryptovaluta med Revolut.
  • Revolut er beskyttet av Financial Conduct Authority (FCA), omtrent det samme som Bankenes sikringsfond.
  • Overføring av penger til Revolut er latterlig enkelt, selv bruker jeg Apple Pay på telefonen.

Hos Shifter kan du lese litt om historien bak Revolut og det er også en podcast.

Skulle du ha lyst til å teste Revolut, må du gjerne registrere deg via denne lenken, så får vi begge 100,- kroner.

Martin skriver regelmessig om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om teknologiledelse og hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i Posten Norge AS. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal Send Martin penger via PayPal

© 1995-2019 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt